Like fint å jobbe som å danse

om Klaus Hagerup

av (forfatter).

Aschehoug 2021 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.88 (8 terningkast.)

16 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Da forfatteren, skuespilleren og regissøren Klaus Hagerup døde i 2018, tok et allsidig forfatterskap slutt. Nå har datteren, Hilde Hagerup, skrevet et varmt portrett om faren sin. Ikke ulik boken Klaus Hagerup skrev om moren, Inger Hagerup, Alt er så nær meg (1988). Klaus Hagerup var en svært folkekjær forfatter. Han skrev bøker for både voksne og barn, og han skrev i mange sjangre. Ungdomsromanene hans om den engstelige gutten Markus Simonsen er elsket og lest av mange, og for Markus og Diana (1994) fikk Klaus Hagerup både Brageprisen og Bokhandlerprisen. Klaus Hagerup var en utålmodig sjel som skrev og jobbet hele tiden. Hilde er selv forfatter, og hun hadde et nært forhold til faren sin. Like fint å jobbe som å danse er skrevet i et forsøk på å holde ham fast. Boken er full av Klaus Hagerups humor, iver og sjarme, i tillegg til å være et personlig forfatterportrett og en bok om en sorgprosess. Tittelen er lånt fra Klaus Hagerups berømte «Ellinors vise». «Sterkt og befriende. Hilde Hagerups biografi om faren Klaus gjør deg blank i blikket og glad til sinns.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet (Terningkast 5) «Hilde Hagerup levendegjør faren Klaus i et varmt, nært og minnerikt portrett. Det er sjangerforfriskende og gir samtidig innsikt i hennes egen sorgprosess. Biografien gir oss innsikt i og overblikk over Klaus Hagerups betydelige forfatterskap.» Astrid Fosvold, Vårt Land «... lett å like. Det er en hyggelig fortelling om familiebånd, forfattere og en datters farssavn.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Hilde Hagerup flytter fortellerstemmen lettfotet og lavrøstet rundt i det kunstnermiljøet hun vokste opp i ... Hun beveger seg ubesværet mellom pappaens virke som skuespiller, forfatter, dramatiker og regissør, og et nåtidsplan der hun gjør rede for arbeidet med boken, selve skriveprosessen.» Christen Hvam, Fredriksstad Blad (Terningkast 5) «... eit levande og kjærleg portrett av ein far som ikkje var som alle andre.»Jorunn Hareide, Dag og Tid «Valget av et enkelt, inviterende språk, de fine vekslingene mellom nåtid og fortid og de imaginer samtalene med den døde faren er kvaliteter som hever denne biografien. Det er inntrykket av et lekende og raust menneske som sitter skarpest i erindringen etter at boka lukkes.» Turid Larsen, Dagsavisen

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2021

Format Innbundet

ISBN13 9788203369278

EAN 9788203369278

Omtalt tid 1945-1999

Omtalt person Klaus Hagerup

Språk Bokmål

Sider 194

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 5 2 0 0 0

Bokomtaler

«— Det er en ting jeg har tenkt på, sier han. — Hvis du er snekker og barnet ditt også blir snekker, så skaper det et spesielt bånd dere imellom. For barnet ditt forstår håndverket, prosessene bak og verdien i det du arbeider med. Hun vet hvor lang tid det tar å pusse et bord, hun ser forskjellen på grundig og lettvint arbeid, dere snakker samme språk. Og når du dør, har ikke barnet bare de fysiske tingene du har laget, men også et yrkesmessig bånd til det som er borte, en grunnleggende innsikt i det du brukte livet på. Sånn har du det med faren din. Det er kanskje ikke så vanlig. Det er litt fint, er det ikke det? — Jo, sier jeg. — Det er litt fint.»

Utdraget over er fra boken Like fint å jobbe som å danse av Hilde Hagerup som ble utgitt i 2021. Det er fra en samtale mellom Hilde Hagerup og ektefellen, om båndet hun har til faren Klaus Hagerup som boken handler om. Jeg har gledet meg til å lese den fordi en av mine favorittbøker er boken som Klaus Hagerup skrev om sin mor Inger Hagerup og som jeg har skrevet om i innlegget:

Alt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup

Hilde Hagerup skriver blant annet dette om boken faren skrev:

«Når han snakket om boken, sa han selv at det gikk et skille der. Forfatterskapet ble aldri det samme etter boken om Inger, som fikk tittelen Alt er så nær meg, og kom i 1988.
Han hadde mistet begge foreldrene sine, sto midt i livet, og hadde på alle vis rykket et skritt fram i køen. Jo eldre han ble, jo nærmere kom også barndommen. Men det var mer enn det. For gjennom arbeidet med boken om farmor hadde han fått åpne kanaler nettopp dit — til barndommen. Da han skrev om moren fram til 1952 eller -53, skrev han om et menneske han ikke kjente. Men fra 53 og utover skrev han om sin egen mor. Det ble som når du hører igjen musikk du ikke har hørt på mange år. Plutselig husker du helt andre ting enn musikken. Den spesielle grønnfargen på en kjole hun pleide å gå i. Lukten av julerype som sprer seg gjennom leiligheten. — Moren min ble musikken som åpnet erindringen av min egen barndom, sa pappa. — Jeg fikk behov for å skrive om det. Han mente at han som ung hadde vært opptatt av å gripe tak i det som skulle komme. Han hadde skrevet framover med en utålmodighet etter det. Etter hvert som han ble eldre, ble han reddere for å miste det som hadde vært. Han skrev for å holde det fast.
På denne måten ble arbeidet med boken om farmor springbrettet inn i andre halvdel av pappas forfatterskap; barne- og ungdomsbøkene.»

Klaus Hagerup døde i 2018. Det er en ærlig og varm bok Hilde Hagerup har skrevet om faren:

«Faren min lekte gjennom språk. Og han tok Hanne og meg inn i leken, som forfatter tok han leserne inn i leken, leken hans var intuitiv, forankret i det umiddelbare, i humor og nonsens og begeistring. Han kunne være ufattelig morsom. Av og til lo jeg så mye at jeg måtte gå ut av rommet. Men han var også rastløs og nervøs. Engstelig for alt som kunne gå galt.
— Den som ikke er redd for døden har ikke fantasi, sa pappa.
Jeg kjente meg sånn igjen i engstelsen hans. Jeg ble så oppgitt over ham. Jeg syntes han ringte så ofte. Det var et mas. Jeg tok ikke alltid telefonen. Jeg syntes han tok så stor plass. Jeg var så stolt av ham. Jeg syntes han var så klok. Jeg var så glad i ham. Han laget det fundamentet jeg har bygget livet på.»

Det er mye som hun ikke fikk snakket med faren sin om, herunder om at hans politiske ståsted. Her fra en reise til Berlin sommeren 2013, der de besøkte et museum om hvordan livet hadde vært å leve i Øst-Tyskland:

«Ikke minst gjorde den dokumenterte overvåkningen av vanlige folk inntrykk. Jeg var rystet over ufriheten i det gamle DDR. Pappa var knust.
De neste timene var det som om han gikk under sin helt egen, mørke sky. Han klarte ikke å riste den bort, og det var uvanlig til ham å være. Når han ikke var ekstremt sliten, var han stort sett i godt humør, i hvert fall overfor søsteren min og meg. Men utstillingen på museet i Berlin gjorde noe med ham. Var det dette han hadde gitt sin støtte til? Var dette et av forbildene for en bevegelse han selv hadde trukket folk til, «etter neseringen»? Besøket på museet i Berlin er en av de tingene jeg aldri fikk snakket med pappa om. Vi snakket i det hele tatt lite om hva det var som gjorde at han til slutt meldte seg ut av AKP. Vi snakket ikke om at partiet og kretsen foreldrene mine hadde vært en del av, i en periode forsvarte både Stalins Sovjet og Maos Kina. Vi snakket aldri om debatten rundt «Forslag til fråsegn om homofili» fra 1974, der sentralkomiteen hadde uttalt at homofili var et seksuelt «avvik». Vi diskuterte ikke ufriheten i partiet. Han fortalte ikke at han og mamma måtte søke om lov til å flytte fra Tromsø. Det ble ingen samtale om noe av dette den dagen i Berlin, og ikke seinere heller.»

Omtalen er fra dette blogginnlegget

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Jeg leste det jeg fant i bokhylla, mine foreldres bøker, som stod i en tradisjon som jeg ikke var klar over at jeg leste meg inn i. Det finnes litterære strukturer, strukturer for lesing. Man kan lese seg nærmere hverandre, man kan lese seg sammen eller i ulik retning. Hva leser du, er et ladet spørsmål, det er ikke tilfeldig hva du velger, eller - det du velger gjør noe med deg. Særlig gjelder det de bøkene du lese som ung.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Olgas bok - et stille liv i arbeiderklassen" av Leif Ekle
  • "Johannas åpenbaringer - roman" av Aasne Linnestå
  • "Mellom dem" av Richard Ford
  • "Dement diamant - roman" av Toril Brekke
  • "Jeg lyver når jeg må - noveller" av Line Baugstø
  • "Jon Michelet - en folkets helt" av Mímir Kristjánsson
  • "Plikt - roman" av Marianne Clementine Håheim
  • "Se en siste gang på alt vakkert - noveller" av Kristin Vego
  • "Erik Bye" av Asbjørn Bakke
  • "Axel - fra smokken til ovnen - storyen om Axel Jensen" av Torgrim Eggen
  • "Du er bonde - roman" av Kristin Auestad Danielsen
  • "Hun skrev for å kunne leve - min mor, Marie Takvam" av Magnus Takvam
Alle bokanbefalinger for dette verket