Tirsdag 26. november 2019
Ny tråd: Forslag til En9
Kategori:
Eldre nordisk litteratur (utgitt før 1976).
Hver deltager kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok (ny valgtråd kommer senere).
Begrunn gjerne forslaget og helst med lenke til boka.
Forslagsfrist for En9:
Torsdag 5. desember, kl. 21.00
Jeg lager en egen tråd.
Hva med å foreslå og velge En9 i løpet av de neste to ukene?
Forslagsfrist: 5. desember.
Valgfrist: 12. desember.
Så er vi klar til felleslesing i begynnelsen av januar 2020.
Det går sikkert an.
Hva mener dere andre?
Søndag 24. november 2019
Lesesirkelen tar pause fram til første helga (5/1) i januar 2020.
Neste bok blir i kategorien Eldre nordisk (En9).
Takk for mange fine fellesleseopplevelser og diskusjoner i år.
Har lest ut boka.
Falt ikke i smak hos meg.
Det er nok en rød tråd i romanen. Forflytning. Reise. Transport o.l. og det er vel det tittelen indikerer.
Fragmentarisk (vi leste en fragmentarroman av Tor Åge Bringsværd for ikke lenge siden) og rotete komposisjon, og et ganske ugjennomtrengelig (manglende?) handlingsforløp.
Tokarczuks språk og stil liker jeg, og ellers er det originaliteten som hever leseopplevelsen noe.
Bra å ha lest noe av en ny nobelprisvinner.
Senere skal jeg forsøke å lese noe av årets (2019) vinner, Peter Handke. Han er visstnok like kontroversiell som Knut Hamsun. Og det tiltaler meg.
God førjulstid :-))
Akkurat som jeg gjør det.
Jeg ble ferdig med en bok av Jens M. Johansson i går kveld, så da er jeg klar for Lars Saabye Christensen og "Byens spor". Den jeg leste ut i går het "Lavterskeltilbud" og var ganske fornøyelig. Byens spor-trilogien virker også fin. Jeg skal også lese en stortingsmelding som heter "Tett på" og sier noe om min arbeidshverdag fremover, i helga. Det vil nok ta en del tid. Så har jeg tenkt å lytte til Middlemarch, når det faller seg slik. For eks når jeg lufter hunden, og det skal jeg gjøre akkurat i overgangen fra natt til dag, for det må være den beste starten på en ny dag. Alt i alt en fin helg.
Jeg leste Moby Dick for noen år siden. En roman med svært mange digresjoner og "hval-opplysninger" etter hvert som handlingen skrider fram.
Jeg har ca. hundre sider igjen av Løperne, men ser i grunnen ikke så mange likheter mellom denne romanen og Melvilles klassiker. Begge bøkene foregår i alle fall på flere plan, og vil nok fortsette å fremstå som original og stor(?) litteratur.
Nok en uke uten særlig mye tid til lesing. Jeg leser fortsatt "To søstre" av Åsne Seierstad, og må si at selv om den har bedre partier, og historien er spennende, så er jeg fortsatt ikke glad i hennes skriveform, fordi det er (for meg) krenkende overfor dem hun skriver om. Jeg ser verdifulle eksempler og innspill til samfunnsdebatten, og det er bra. Hvorfor er det nødvendig å blande fiksjon og virkelighet? Bidrar det til økt forståelse å tillegge andre som velger annerledes, motiver og tanker de kanskje ikke har. Disse som ligger underforstått og ikke kan angripes rettslig. Jeg synes denne formen, er det dokudrama det kalles, er skummel. "Lavterskeltilbud" av Jens M. Johansson er neste bok ut.
Den skal jeg lese, har hørt ham snakke for en stund siden, og så glemte jeg bort boka hans i alt mylderet.
Nei, det er flere gode sider ved boka, men jeg synes ikke Åsne Seierstad forstår mennesker i krise. Siden Hisham er nevnt akkurat der jeg holder på, kan han være eksempel. Han kommer fra krig når han er 13 år og lever et liv uten retning, som det står. Hun får frem alle de ytre betingelsene, og hva han liker å holde på med, men følelsen av utenforskap kommer dårlig frem. At han dropper ut av høyskolen i Volda er ikke rart. At han søker mening i Koranen er heller ikke rarr. Jeg savner den innsikten hos Seierstad. Hun er nøytral, og politisk korrekt. PK er ikke et skjellsord for meg heller, men det er noe i den beskrivelsen av grunn forståelse som treffer henne også. Det virker som om han burde tatt imot og sagt tusen takk, men så lett er det faktisk ikke.
Jeg har betalt med Vipps, så det er lett. Jeg har ikke solgt noen bøker der, fordi jeg ser mørkt på å løpe frem og tilbake til postkontoret. Latskap altså.
Jeg leser Åsne Seierstad sin bok "To søstre", som er litt kjedelig, selv om historien er dramatisk nok. Så det beror på hva som ellers dukker opp, om jeg leser ferdig eller ikke. Så venter Lars Saabye Christensen. Fint vær i Trøndelag, men pliktene er innendørs denne helga. Med langhåret hund og andre rotekopper blir det mye uorden, særlig om høsten. Så god helg til alle som leser og alle som må rydde.
Har lest ca. 100 sider (av nærmere 400), og mitt inntrykk er også at teksten er svært fragmentarisk. Når jeg ser på bokens tittel, regner jeg med at den røde tråden du har funnet handler om reising og forflytning. Stemmer det? Eller er det andre ting som jeg ikke har oppdaget?
Tirsdag 29. oktober 2019
Ny diskusjonstråd:
Felleslesing av Nv9, "Løperne".
Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Løperne av Olga Tokarczuk.
Leseperiode: November 2019.
Start gjerne innlegget med å angi hvor langt du er kommet i boka (bl.a. for å unngå spoilere).
Lenke til lesesirkelens hovedtråd
Jeg har også lest litt i Løperne. Virker litt ugjennomtrengelig.
Skal lage diskusjonstråd en av de nærmeste dagene.
I skyggen av stråleglansen er hittil en ukjent bok som ikke har fått mye oppmerksomhet, og det er en krim blandet med en dose thriller, som er verdt å sjekke ut.
Mystisk forfølgelse og forsvinning
Det meste av handlingen foregår både i Norge og Irland, og det er om Tommy som bor hos besteforeldrene sine, siden han mistet foreldrene sine i en stygg ulykke da han var liten. Besteforeldrene hans virker å ha sine hemmeligheter, og Tommy forsvinner. Når Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos drar til Irland for å finne ham, ser ting mørkt ut. Samtidig har en jente prøvd å komme i kontakt med Tommy. Hvem er de som følger etter henne, og hvorfor? ...
Jan-Erik James Knudsen har vært en ukjent forfatter for meg inntil nå, men han gjør et godt førsteinntrykk med boka: I skyggen av stråleglansen som er en svært mørk bok som tar opp et skremmende og dystert tema, som man ofte har sett om på nyhetene i de siste årene, nemlig om pedofile nettverk. Pedofile nettverk som består av profilerte skikkelser som gjør alt for å beskytte seg selv. Boka tar opp dette mørke og forferdelige temaet på en troverdig måte.
Til tross for at dette er en stor bok på nesten 600 sider, samt at den inneholder et mørkt og ubehagelig tema, er den veldig lettlest, og lesingen går nesten av seg selv fordi handlingen har stort sett et fint tempo, nesten hele veien. Man blir godt kjent med persongalleriet både på godt og vondt, og man blir nysgjerrig på all hemmelighetsskremmeriet. Hvem er jenta og hva vil hun? Hvor er det blitt av Tommy? Er det noe fra fortiden han bør kjenne til? Mange spørsmål oppstår underveis, og det føles ut som om alt sammen spinner sammen rundt i et eneste stort spindelvev.
For mye bakgrunnsstoff dreper litt av spenningen
I skyggen av stråleglansen er en uvanlig krim siden den tar opp et så dystert tema som det ikke skrives mye om, og det er ubehagelig å lese om. Det er viktig å ta opp mørke temaer i krimverdenen også, men synes mye av boka kunne ha vært noe forkortet, fordi det kan bli vel mye faktaopplysninger om ting som grenser til det kjedelige, spesielt enkelte bakgrunnshistorier. Da uteblir spenningen og flyten i lesingen. Det er noen partier i boka som er litt tørre av den grunn. Bortsett fra det, er dette en svært mørk krim som setter lys på et tema det snakkes lite om.
Fra min blogg: I Bokhylla