Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Løperne av Olga Tokarczuk.

Leseperiode: November 2019.

Start gjerne innlegget med å angi hvor langt du er kommet i boka (bl.a. for å unngå spoilere).

Lenke til lesesirkelens hovedtråd

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 24 svar.

"Tok meg på tak" som vi seier i vår del av verda- så eg har kome nokre fleire sider inn i den ustrukturerte verda hos "Løperne".
Har bestemt for å lese med litt andre briller- sidan det er ei av dei mest spesielle bøkene eg har lese i mi tid.
Det endrar seg heile tida både sjangermessig, og i tid og rom. No er eg plutselig saman med ein funksjonshemma kunstnar i Nederland på 1600- talet.
(Men, sidan det er farsdag må eg ta meg litt av husbonden...)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Passert side 100; Mange artige fakta (eller fleip?)
"Ordet "legolotikk" beskriver tilstanden der man ikke klarer å komme på det ordet man trenger" Det er i hvert fall en kjent tilstand.
"Arachibutirophobi er frykten for at peanøttsmør skal klistre seg til ganen" Kjent følelse, om ikke akkurat fobi.
Har en følelse av at begrep er funnet opp for anledningen. Morer meg fortsatt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Er polske Olga Tokarczuk inspirert av norske Kjell Askildsen?

Jeg leste følgende avsnitt i Løperne:
«Da tok han frem en tynn, sliten bok fra ryggsekken og åpnet den tilfeldig, og så lyste ansiktet hans opp.
«I stedet for å se på ansiktene til de forbipasserende, tittet jeg på føttene, og jeg reduserte alle disse travle menneskene til skrittene deres, hastig på vei til et sted – men hvor? Og det ble tydelig for meg at oppgaven vår er å la støvet virvle bort, på leting etter en ubetydelig hemmelighet», leste han med fornøyelse.
» (s. 27)

Og jeg kom straks i tanker om Kjell Askildsens novelle En plutselig frigjørende tanke fra 1987.
«Jeg bor i en kjeller; det er i enhver forstand et resultat av at det har gått nedover med meg.
Rommet har bare ett vindu, og bare øverste del av det ligger på fortauet; det gjør at jeg ser verden utenfra nedenfra.
Det er ikke store verdenen, men den føles ofte stor nok..
Jeg ser bare bena og underkroppen på de som går forbi på fortauet på min side av gata, men etter å ha bodd der i fire år, vet jeg i de fleste tilfeller hvem de tilhører. Det skyldes at det er lite trafikk; jeg bor nesten innerst i en blindgate.
»

Ord for ord er ikke sitatene like. Men det er noe med meningsinnholdet, rytmen og melankolien som binder dem sammen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg likte starten veldig godt, men når jeg kommer videre så varierer det veldig fra kapittel til kapittel. Flyplass-delene har jeg ikke helt hatt sansen for, kanskje er den politiske korrektheten og flyskammen tatt helt knekken på min forståelse for flyplassromantikk?

Romanen glir ut i en slags essayistisk form, med innskutte historier. Jeg er kommet til side 90 og lurer veldig på hva som skjer med mannen på den kroatiske øya og når jeg møter igjen jeg-personen som jeg har fått veldig sansen for (unntatt på flyplassene)!

Jeg er ikke like slått over ende av begeistring som jeg var i starten, men jeg gleder meg likevel til videre lesing.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

20 sider inn i boken, og jeg er blitt fortalt om hovedpersonens (er det forfatterens?) spesielle syndrom. Dette kan bli en interessant fortelling som nok bør leses sakte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ingen sakteleser - boka ble lest ut på noen dager. Men jeg satt igjen med så mange løse tråder og spørsmål at jeg måtte lese den en gang til, denne gangen for å notere, markere, google og prøve å finne en rød tråd. (I forlagets omtale kalles boka en roman, og siden jeg er ganske konvensjonell når det gjelder litterære "båser", forventer jeg sammenhenger som jeg ennå ikke har funnet.)

Denne utforskingen kommer til å ta tid. Tråder finner jeg saktens, men foreløpig bare som fragmenter. Jeg har konstatert at man skal være ganske belest og kunnskapsrik for å få med seg alle referansene til litteratur, film, europeisk historie og politikk. Tokarchuk briljerer på de forskjelligste fagområder!

Boka mi er en heftet utgave fra Gyldendal, utgitt i 2018, og har allerede fått et litt slitent preg. Innen jeg er ferdig med å bla fram og tilbake, ser den sannsynlig ut som ei lefse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det slo også meg, at her er det mange referanser. Jeg sluttførte kapittelet om Eryk i går (Askeonsdagsmåltidet s 81-96), der Moby Dick, som jeg ikke har lest, har en viktig rolle. Uten å sjekket opp noe, ser jeg for meg at øyen han bor på er Fårø og Regissøren er Ingmar Bergman (som for meg først og fremst er en litterær figur...).

Det hadde vært morsomt å høre både fra dere som har lest Moby Dick om det gir noe mer til historien, enn for meg som bare har lest om den. Og også andre litterære referanser hadde vært fint å få frem.

Hvem var for eksempel Cioran som skulle erstatte Bibelen til å spå i? (S 26) Et kjapt søk på nettet ga svaret en pessimistisk filosof med fokus på selvmord og fremmedgjøring (Cioran på Wikipedia .) Hva sier det?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg leser sakte, slår opp mye og har kommet til s. 27 «Kunicki. Vann 1».

Har som deg, Randi og Marit merket meg Tokarczuks hyppige bruk av referanser. Spørsmålet er hva hun vil med dem, om det er en rød tråd i bruken av dem. En samfunnskritikk, religionskritikk?

Hun spør spissfindig hva en reisende skal med følgende bibelsitat: «Alle redskaper som skal brukes til tjenesten i helligdommen, og alle pluggene, både til teltet og forgården, skal være av bronse (2. Mos 27.19)» (s. 26). Hun lar en av sine personer foreslå den for meg ukjente Emil Cioran 1911-95) istedenfor Bibelen. Hva sier det, som du spør, Randi.

Fra Wikipedia:
«Ciorans filosofi markeres av en sterk pessimisme og en filosofisk interesse i selvmord og radikal skeptisisme. Cioran stiller spørsmål med all mening og hans verk utgjør en sterk skepsis til objektiv sannhet. Verkene hans er poetiske beskrivelser av smerten av livet, lidelsen og umuligheten.
(…)
Cioran var opptatt av død og lidelse og var sterk tiltrukket ideen om selvmord; han så selvmord som et konsept som hjalp mennesket å fortsette å leve, å fortsette å holde ut fordi han/hun vet at han/hun når som helst kan avslutte livet.
»

Så kan man lure på hvordan Ciorans skrifter skal hjelpe en reisende som trenger et oppbyggelig ord for dagen på et hotellrom i en fremmed by. Men sant nok, forfatteren åpner for at en hvilken som helst bok kan gjøre nytten. Jeg oppfatter både humor, ironi og et kritisk blikk i dette lille kapitlet.

I Raritetskabinettet og Å se er å vite (s. 21-2) skriver forfatteren om utstillinger av patologiske preparater: «Noen har visst tenkt at disse vanskapningene har rett til å bli udødeliggjort, at det bare er det som er annerledes som kommer til å bestå. Det er nettopp dette jeg beveger meg tålmodig mot i alle mine reiser, mens jeg jakter på skaperverkets feiltrinn og uhell

Besnærende å gi disse groteske preparatene en egenverdi (ikke bare en verdi i forskningsøyemed), og hun beskriver dem utrolig vakkert. Jeg så selv en slik utstilling i Wien tidligere i høst, i Narrenturm (Narrenes tårn, et tidligere sinnssykeasyl). Bakerst i boken har Tokarczuk en oversikt over steder hun har besøk, og der står sannelig Narrentum Patologisch-anatomiches Bundesmuseum oppført. Wien lå i front i utviklingen av den moderne medisinen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Endelig, så vidt i gang!

Dette «Syndromet for perseverativ detoksifisering» volder meg hodebry.
Ifølge Store norske leksikon henspiller perseverativ på tvangstanker og tvangshandlinger. Å detoksifisere betyr å fjerne giftstoffer fra kroppen.
Innebærer syndromet en form for tvangsmessig renselse?

Jeg opplever teksten som suggererende, det er et eget driv over den - selv om den, som flere av dere er inne på, springer i tid og rom.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

60 sider og liker boken svært godt. Her er det mange fine funderinger og perspektiv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har sjekket litt mer og finner ikke at «syndromet for persereverativ detoksifisering» er en reell diagnose. Er det noen som har en engelsk (helst polsk!) utgave og kan sjekke hva det engelske uttrykket er. Eller noen som vet noe mer om dette?

Er dette et syndrom forfatteren har funnet på, og hva innebærer det ev. å lide av det? Som tidligere skrevet, antar jeg at det har med en tvangspreget form for renselse – fysisk og mentalt.

Forfatteren skriver videre at syndromet er en variant av The Mean World Syndrom, et syndrom der en oppfatter verden som farligere og ondere enn den er. Syndromet kan oppstå etter langvarig, voldelige påvirkning fra ulike medier.
Da kan jo renselse føles tvingende nødvendig.

Dette er bare løse tanker fra min side. Jeg vet ikke om de er riktige og hører gjerne andre synspunkter.

Jeg oppfatter videre at forfatteren mellom linjene harselerer over / stiller seg kritisk til selve syndrombegrepet. Se her:

«Finnes det noen andre (oppslagsverk over kliniske syndromer) i dag som hadde våget å beskrive det hele menneske, på et generelt og objektivt vis? Benytte seg av personlighetsbegrepet med full overbevisning? Tatt sikte på en overbevisende typologi? Jeg tror ikke det." (s. 19)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Min første innskytelse da dette syndromet dukket opp, var at det måtte være forfatterens egen oppfinnelse - litt ironisk, kanskje. Jeg tolket det som en årsak til "løpingen": Blir man for lenge på ett sted, blir man forgiftet av tvangstanker (=rutiner) og må reise et annet sted for å bli kvitt giften.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Spennende tanker og undersøkelser. Jeg har stort sett lest på senga, og dermed ikke fått sjekket opp disse syndromene (men jeg lurte på det samme). Spennende å ta med seg renselses-teorien i den videre lesningen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg vet jo ikke om denne renselsesteorien er riktig. Dette er antakelser fra min side. Det hadde vært interessant om noen fant diagnosen "Syndrom for perseverativ detoksifisering" eller om boken ga et svar på hva som egentlig ligger i dette begrepet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er i alle fall en god og plausibel teori, så får vi se om boka gir svar eller om vi det gir mening å tolke jeg-personen i den retning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da kom min bok av "Løperne" i posten i dag, og jeg klar for å gå i gang på nytt, denne gangen i norsk utgave. Det passer fint, for jeg ble nettopp ferdig med "Før plogen din over de dødes knokler" :) Så får vi se om jeg er enig it at "Løperne" er et ekte mesterverk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da har jeg så vidt kommet i gang med lesingen, og jeg har allerede kommet til at man (eller i alle fall jeg) ikke bør bruke tittelen som leseanvisning. Dette er nok en bok som fortjener å leses sakte. Jeg synes starten er fantastisk, en fysisk opprulling av landskapet og av jeg’et. «Bare omrisset av mitt eget nærvær blir tydeligere, det dirrer, bølger seg opp; og det gjør vondt. På et blunk oppdager jeg sannheten: Ingenting kan gjøres med det - jeg finnes.» Dette er vakkert og tankevekkende, vi kan alle ha øyeblikk der vi føler at det å være kan gjøre vondt.

En fin måte å etablere et jeg, som jeg ut fra omtalene er usikker på hvor nærværende vil være gjennom boka, men som i alle fall de første kapitlene presenteres: familien, kroppen, studietiden. Uortodokst beskrevet, med de indre organene og familiens matvaner, men det skaper et bilde. Og en fantastisk oversikt over verdens elver i min pocketbok.

Som dere skjønner er undertegnede meget fornøyd med de første sidene!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Siden jeg sto langt nede på ventelisten på biblioteket, gjorde jeg som Ingar og bestilte et eksemplar fra Haugen bok. Det vil fortsatt ta en liten uke før jeg kan komme i gang med lesingen. Derfor venter jeg med å lese, og kommentere, innleggene her (liker å skaffe meg et inntrykk selv før jeg hører andres synspunkter). Skal bli spennende å møte denne forfatteren.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eg må tilstå: Eg har tjuvstarta...Bokmerket ligg på s 64.
Då eg begynte å lese for eit par veker sidan lurte eg på kva i alle dagar er dette? Så la eg den vekk, tenkte eg måtte vente til felleslesinga starta.
Har lese litt i dag, og opplever at innhaldet tiltaler meg på eit merkeleg vis. Teksten er fragmentarisk, men likevel er der ein raud tråd. Litt humor har eg også fått med meg, enten det var tilsikta eller ei.
I dag har eg lese: Overalt og ingensteds , Flyplasser, Å reise til røttene, Reisekosmetikk, La Mano di Giovanni Battista, Originalen og kopien og Reddharetoget.

Ser fram til å sjå korleis boka blir opplevd av andre lesarar. :-)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Boka tiltaler meg også. Svært springende og mye forskjellig, men det meste handler om reiser og bevegelse. Da jeg var rundt s. 64 var jeg spent på å få vite mer om Kunicki. Er nå ca. halvvegs i boka, og ikke noe nytt foreløpig! Men er ikke skuffa likevel. Etter mange omveger er jeg akkurat nå på 1600-tallet i Flandern.

Når det gjelder reiser, den engelske oversettelsen heter "Flights". Den kom forøvrig mange år etter norsk oversettelse, norske forlag er kanskje ikke så verst? På min utgave står det noe om en gammeltroende russisk sekt på baksida, boka har fått tittelen fra dem? Inne i boka er det ikke noe om denne sekten så langt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har lest ca. 100 sider (av nærmere 400), og mitt inntrykk er også at teksten er svært fragmentarisk. Når jeg ser på bokens tittel, regner jeg med at den røde tråden du har funnet handler om reising og forflytning. Stemmer det? Eller er det andre ting som jeg ikke har oppdaget?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Stemmer- ser ut for meg som at innhaldet er om å vere undervegs, alltid undervegs mot noko anna.
Har ikkje lese lenger, må finne litt tid og ro seinare i dag....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har samme opplevelse, Hilda. Tjuvstarta litt jeg også ;)
Jeg hadde den som ebok på engelsk, men gav opp. Jeg ble "frustrert" over at den var så fragmentarisk, ble litt vanskelig. Jeg leste en del sider uten å vite hva jeg hadde lest, uten å ane hva den handler om. Jeg la den derfor vekk, og begynte på den andre boken (Før plogen din over de dødes knokler). Valgte så å kjøpe "Løperne" på norsk, er ikke kommet enda, men satser på jeg skal finne den røde tråden etter hvert - og gjerne litt humor :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Boka kom nettopp i hus, så jeg starter nok i løpet av et par dager.

Ser fram til å lese ei bok av denne ferske nobelprisvinneren, som jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om før hun fikk prisen. Boka var ikke tilgjengelig på det lokale biblioteket, og det så ikke ut til å ha kommet ut e-bok? Bestilte en pocket fra Haugenbok (allerede markert på coveret at hun har fått nobelprisen), som lå i postkassa i dag.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Lisbeth Kingsrud KvistenReadninggirl20Tine SundalritaolineSimen "Boktimmy" IngemundsenBokavhengigAnitaJenny Dahl BakkenLene AndresenHarald KHeleneMarianne KesselReidun SvensliBabynemiRandiAAjiniakraLibraritas vVigdis VoldIdaJulie StensethannelinguaArne SjønnesenIngvild SSynnøve H Hoeltove NessJoakimDolly DuckBeathe SolbergThomas KihlmanMarte OnarheimHarald AndersenSusan StensrudFrode KinserdalHeidi LMarit HåverstadHeidi Nicoline ErtnæsGro-Anita RoenLesevimsaPilarisKjerstiAtman