Bokelskere.no

Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.

Ei herleg humoristisk forteljing om Jesus si oppvekst, fortalt av bestekompisen Biff. Bør lesast, både av truande og ateistar :)

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Eg har ikkje fått sett stykket, har berre lese det. Men eg synst det var veldig artig, og vil definitivt få prøvd å sett det ein gong

Eit herleg lite stykke, eg humra heile vegen heim.

Lettlest, fin og fornøyeleg. Ei skikkeleg gladbok der ein kan lese utan frykt for at ting ikkje ordnar seg. Det blir ordnings på alt og alt er så kjekt

Takk for svar, her er det tydelegvis mykje godt å ta tak i. Var i The Tenement House Project då eg var i NY for eit par år sidan, veldig interessant tur! Heilt einig i at det var ein bra ting å gjere.

Har litt betre tid denne gongen, så håpar å få sett litt meir enn berre Manhattan, som Brooklyn, Harlem og Queens.

Hei, Eg skal til New York til hausten og kunne godt tenkt meg å lese noko der eg kunne lært om historia til New York, gjerne pakka inn i fiksjon. Er det nokon som har nokre tips?

Ei lettlest og særs lærerik som tar for seg Iran i tida før, under og etter revolusjonen. Her var det mykje upløgd mark for min del, og det ein sit att med etterpå er tanken om at kanskje vi ikkje er så forskjellige alikevel. I bunn og grunn så trur eg alle berre ønskjer å leve i ro og mak.

Ei lettlest og særs lærerik som tar for seg Iran i tida før, under og etter revolusjonen. Her var det mykje upløgd mark for min del, og det ein sit att med etterpå er tanken om at kanskje vi ikkje er så forskjellige alikevel. I bunn og grunn så trur eg alle berre ønskjer å leve i ro og mak.

Herleg underhaldande!

Ei fantastisk bok om kåra til svarte hushjelper i Jackson, Mississippi i 60-åra. Historia blir fortalt sett frå 3 forskjellige personar. Dette er ei særs engasjerande bok og heng høgt der oppe saman med To kill a mockingbird.

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Ah, faen, der så jeg den, ja. Tror jeg. Det er noe med tiden, er det ikke?

Og jeg er selvfølgelig helt enig med deg - det er hva boka gjør som er viktig, ikke hva den handler om. Det er jo i og for seg fullstendig og totalt likegyldig. Alt som betyr noe er hvordan.

Tør jeg forresten spørre deg om hvilke fortellinger du fikk som favoritter?

Jøss, Bye, det var mange hyggelige ord om boka! Jeg synes det er så kult å se hvordan boka blir lest, og hvilke mønstre som finnes i den som jeg ikke var klar over da jeg skrev den. Så tusen hjertelig takk skal du ha!

Men du tar feil på et punkt: Jeg har skrevet vaskeseddelen selv! Men det betyr vel bare, antar jeg, at heretter vet jeg at den som er minst egnet til å si noe om det jeg skriver, er meg selv. (Det er også et nesten umulig spørsmål, det, synes jeg, å skulle fortelle hva boka handler om. Om folk spør meg, blir jeg nesten svar skyldig og får bare mumlet noe om at den består av 34 fortellinger om 34 forskjellige mennesker. Den som spør ser tomt på meg og sier: Ja, og så da, hva skjer? Ja, hva faen er det egentlig som skjer!) Og feilen du har funnet - er det dét at ett ord står to ganger etter hverandre?

Konklusjonen her må vel være at du er mye bedre enn jeg er selv til å si noe om hva boka tar for seg. Og det er jeg deg stor takk skyldig! =)

Takk, Knirk! Igjen!

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".