Ei lettlest og særs lærerik som tar for seg Iran i tida før, under og etter revolusjonen. Her var det mykje upløgd mark for min del, og det ein sit att med etterpå er tanken om at kanskje vi ikkje er så forskjellige alikevel. I bunn og grunn så trur eg alle berre ønskjer å leve i ro og mak.
Viser 3 svar.
Denne boken irriterte meg. Temaet er jo så spennende! Men det hjelper lite når boken er så dårlig skrevet. Den siste halvdelen av boken (da det egentlig begynner å bli interessant) var bare en oppramsing av hendelser. Hadde forfatteren dårlig tid?
Jeg likte at boka gir et godt innsyn i politikken og samfunnet slik det var før revolusjonen da Muhammed Reza Pahlavi måtte forlate Iran, og slik det ble da Ruhollah Khomeini tok over makta i landet i 1979.
Slik menneskene i boka opplever omveltningene i tilværelsen, er sikkert realistisk nok. Men vinklingen fokuseres hele tida nokså ensidig fra mennenes side, og i denne boka er jo moskeen og livet i tilknytning til den i sentrum. Når livet består av så mange bønner og gudsdyrkelse som her, så lurer jeg på hvordan folk i det hele tatt får tid til noe særlig annet.
Men her er jo både ekteskapelige forvirringer og sidesprang, både blant imamer og vanlige folk.
Ja, du kan ha rett i at de fleste mennesker bare ønsker å leve i ro og mak, ta vare på seg og sitt og sin egen familie på beste måte. Men jeg har inntrykk av at overdreven gudsdyrkelse sjelden er av det gode...
Jeg likte boka godt, men kunne nok ønsket meg at livet også ble sett fra et kvinneperspektiv.
Sist sett
