Bokelskere.no

Nydelige fortellinger skrevet i Du-formen vi ikke ser så altfor ofte.Jeg synes dette er en kjempefin debut. Noen av tekstene kan til tider føles litt korte (mest fordi man vil ha mer), men på den annen side gir dette en slags større betydning og en form for dramatikk over det hele. Det holder absolutt mål. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren i fremtiden. Anbefales så absolutt! :)

Eg er også veldig einig.

Eg brukte lang tid på å lese denne korte boka. Sjølv om tekstane er korte, er dei så fulle av liv og historie, at ein må fordøye dei. Du er ei bok eg kjem til å kjøpe. Det var litt vemodig å levere ho tilbake på biblioteket, då tida var ute.

Jeg er enig med deg. Har akkurat lest ferdig boka. Jeg synes hans skriver så fint. Det er mye varme i tekstene, det er mye humor (det liker jeg), det er mye menneskekunnskap og god timing. Det er ikke språklig jåleri og luftige floskler, men historier fortalt direkte og likefrem. Det er så fine slutter i de fleste av fortellingene. De henger i lufta som små bobler som flyter avgårde.

Han skriver tett og med kraft. Det er nært, veldig nært. Det å skrive en hel bok i ‘du’ form synes jeg er interessant. I stedet for å skrive “Jeg står bøyd over noen utstilte gressklippere i kjelleren på kjøpesenteret” eller “Karl-Ove står bøyd over noen utstilte gressklippere i kjelleren på kjøpesenteret”, så blir det “Du står bøyd over noen utstilte gressklippere i kjelleren på kjøpesenteret, Karl Ove, og jeg ser at du begynner å miste håret.” (s. 139). Det gjør noe med grepet på teksten og nærheten til innholdet. Noen ganger, eller ganske ofte egentlig, blir det ubehagelig. Det blir litt stalker nært. Hvordan kan man vite så mye om et annet menneske? Du er sånn og sånn, du gjør sånn og sånn. Jeg tenker noen ganger at fortelleren er gal. Han dikter opp andres liv. Lager fantasier som er ubehagelige for den andre. Men samtidig så er det jo mulig å være en allvitende forteller som forteller i du-form.

Dette var en virkelig god novellesamling. Jeg har lest et par om dagen og sittet og tenkt og fordøyd dem. Det er så enkelt, så vart og så følsomt, sikkert mye pga du-formen som er brukt. Her var det mange mennesketyper man kjente igjen.

Takk, Knirk! Igjen!