Verdt tiden det tar å komme inn i den.
Berit R som svar til Norah :
23:08, 5. januar 2016 Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Eg sa i mitt innlegg at eg uttalte meg på grunnlag av tidlegare kjende utspel frå Storhaug og ikkje på grunnlag av boka Islam - den 11. landeplage. At eg siterte baksideteksten var for å syna at eg veit kva det handlar om.
Ja, eg har lest Rolness sitt forvirrande og noko kvalmande forsvar for Storhaug som du lenkar til. Eg har også lest bokomtalen i Morgenbladet – og der blir boka slakta.
Og ærleg talt, Norah: Når du forsvarar Hege Storhaug sine synspunkt og strør om deg her på Bokelskere.no med utvalde sitat frå innvandrings- og islamfientlege bøker og nettstader er du med på å spre frykt, sinne, intoleranse og fordommar. Då må du finne deg i at nokon tek til motmæle, også frå oss som ikkje kan tenkja oss å lesa denne boka.
Du (og Storhaug) formidlar eit skrekkbilete som består av at skjeggete unge sinte menn veltar inn over Europa, klare til å terrorisere ”oss” ved å innføre sharialover, slik at dei kan ta til å terrorisere, halshogge og voldta kvinner og barn.
Bøkene fra nettkurset Kreativ skriving, som kan brukes til å bli en bedre skribent.
Eg les framleis i Kaldere mot natten - som forrige helg, som lydbok har eg krimnoveller av Unni Lindell; Min mor har en saks i ryggen og i tillegg les eg sakprosa; Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Strøksnes.
Desse bøkene har fått toppkarakter av meg dette året:
Mors og fars historie og
Bror din på prærien av Edvard Hoem
Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug
Slik treet faller av Britt Karin Larsen
Stormenes tid av Ken Follett
Berit R som svar til Norah :
09:35, 23. desember 2015* Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Eg prøvde lenge å ikkje blanda meg borti denne diskusjonen, men eg klarar ikkje å halda meg unna lenger. Her kjem det nemleg fram skremmande haldningar - pakka inn i ulne og liksom-velformulerte vendingar. Eg føler trang til å seia frå om at dette er haldningar eg tek sterk avstand frå.
Baksideteksten på boka lyder slik:
"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.
Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner.
Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.
I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.
Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."
For meg er dette meir enn nok. Eg skjønnar utruleg godt kva Storhaug meiner, utan å lesa heile denne boka. Eg har følgd såpass med og lest mykje anna av det ho har skrive - så eg eg veit kva ho står for - og ja, det er i høgste grad negativt. Ho blir meir og meir ekstrem. Ho fyrer stadig opp under den skepsisisen og uroa som alt finst i det norske samfunnet - og dermed; meir frykt, meir splitting, meir framandfrykt, meir rasisme, meir intoleranse.
Storhaug og HRS hevdar at dei kjempar mot "godhetsfeberen", faktum er at ho/dei sprer hat og frykt med konspirasjonsteoriane sine.
I eit kommentarfelt der denne boka vert omtalt finn ein følgjande:
"Jeg håper at alle opplag blir utsolgt og at det ligger minst ett eksemplar under hvert eneste juletre i Norge i år. Europa går til grunne nå. 968 000 har så langt søkt asyl i Tyskland i år. Kanskje like mange til sammen i resten av Europa? Lovverket i Norge tilpasses Islam hele tiden. Merkel er kommunist. Hun har ingen nasjonal respekt eller ære. Hege er til de grader klarsynt realist. Politikerne i Norge er naive fjotter."
Slike tilhengarar er det Storhaug har. Feige rasistar som sprer oppgulp og løgner rundt omkring på nettet.
Sjølvsagt skal det drivast religionskritikk. Sjølvsagt finst det negative sider ved islam. Sjølvsagt veit eg at fundamentalisme er farleg - men det gjeld alle religionar, også kristendom. Sjølvsagt tek eg avstand frå terror og IS. Sjølvsagt er det ein mengde utfordringar med den auka asyl- og flyktningestraumen i dagens Europa.
Men eg nektar å vera med på å hylla Storhaug som ei "modig stemme" og ein "framsynt realist". Ho spelar på dei fordommane veldig mange har. Sjølv er eg meir redd for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam.
Anniken Bjørnes siterer Evna av Siri Pettersen (side 478)
06:50, 22. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Rettferdighet var som stein. Alle trodde den var solid. Evig og konstant. Men hun hadde sett noe annet. Den var mer en tilfeldig samling med sandkorn som hang sammen på nåde. Flyktig og foranderlig under de rette omstendighetene.
Anniken Bjørnes siterer Evna av Siri Pettersen (side 130)
06:48, 22. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Hirka kjente seg tappet for krefter. Hun hadde aldri vært noen av betydning. Hun hadde vært odinsbarn. Råta. Menskr. Levd i ei rød vogn langs veiene. I ei koie i Elveroa. Hun eide ingenting annet enn det hun fikk plass til i en sekk. Hun hadde aldri hatt røtter eller rikdom. Nå var det noen andre som var på bunnen. Nå var hun som Rime. Av mektig ætt, og med alt hun kunne ønske seg. Hun var den heldige, og det kjentes som gift i årene.
Anniken Bjørnes siterer Evna av Siri Pettersen (side 129)
06:44, 22. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Det finnes ikke noe dem. Det finnes bare folk, og folk er forskjellige.
Så fint! Eg trur du får mange fine lesestunder med desse bøkene.
Eg les - så sakte eg kan, for eg vil gjerne at leseopplevinga skal vare lenge - Britt Karin Larsens siste bok i Finnskogserien; Kaldere mot natten.
Som lydbok har eg krimromanen Kistemakeren av Frode Granhus. Når den eg "ferdighøyrt" har eg neste lydbok klar: Dickens' En julefortelling.
Eg set pris på variasjon.
Eg elska også denne boka, og anbefalar sterkt andre bøker av Hoem, om du ikkje har lest dei: Slåttekar i himmelen, Jordmor på jorda, Mors og fars historie.
Kan elles anbefala Finnskog-serien og Tater-trilogien til Britt Karin Larsen. Ho skriv, i likskap med Hoem, gode, lærerike og gripande romanar.
Litt ymse lesing denne helga: Det går i britisk krim; Blåmandag av forfattarparet som kallar seg Nicci French, ny norsk krim; Englefjær av Frode Eie Larsen - og dessutan ei anna Larsen; De som ser etter tegn, den fyrste i Tatertrilogien til Britt Karin Larsen.
Elin Lurås siterer Spyflue av Patricia Daniels Cornwell (side 182)
23:54, 27. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Hat ødelegger den som bærer det. Å hate er å miste sinnets og synets klarhet.
Eg driv med parallell-lesing som vanleg. Akkurat no les eg i tre ulike heilt nye bøker: Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus; reiseskildring, dokumentar og sterke forteljingar - ei strålande bok!
Offline av Anne Holt, eit gledeleg gjensyn med Hanne Wilhelmsen.
Eg let meg også underhalda av Dumdum Boys - En vill en, Sindre Kartvedt sin biografi om bandet.
God helg!
Berit R som svar til [ Slettet bruker ] :
17:56, 13. november 2015 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Helvete åpent av Gard Sveen av Gard Sveen
Ei glimrande bok, etter mi meining - heilt til avslutninga.
Alt for mange lause trådar på slutten førte til at leseopplevinga dalte frå ein muleg 6'ar på terningen til ein grei 4'ar.
Bøkene jeg leste i 2015
I går kveld hadde eg besøk av mange utkledde ungar. Alle var velkomne og alle fekk godteri!
Eg har nettopp lest ut Vidar Sundstøls nyaste krimroman, Djevelens giftering. Den vart eg skuffa over. Eg hadde forventa noko meir og betre frå den kanten.
Ellers går det i ny nordisk seriekrim:
Jernblod, den avsluttande boka i Annika Bengtzon-serien til Liza Marklund og
Rekviem, svartmetall/opera-krim av Øystein Wiik. Sistnemnde som lydbok, opplest av forfattaren. Stor underhaldning!
Det er vanskelig å skrive altfor stygt om denne boka, siden jeg tross alt orka å lese gjennom hele serien. Denne var kanskje bedre enn den forrige - litt mer action og handling. Likevel - altfor mange sider og ord.
Det går veldig langt tid mellom hver jeg gang jeg leser så slitsomme bøker som denne. Boka er full av gjentakelser, og det er sikkert en mening bak det, men for meg ble det utrolig irriterende. Og det er egentlig litt dumt, for hvis du tar vekk de 400 sidene med gjentakelser er det ei ganske interessant historie på de resterende 250.
Sist sett
