DumDum Boys - en vill en

av (forfatter).

Aschehoug 2015 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.73 (11 terningkast.)

32 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Berit Rs eksemplar av DumDum Boys - en vill en

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Bio/memo/dok./fakta

Lesedato

2015

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

For første gang: Den usensurerte historien til Norges største og mest populære rockeband. Litt sex, en del dop og masse rock
roll. Om fire lidenskapelige trøndere som ender med å bli rockebandet alle i Norge elsker. Hvor mange har ikke skreket i kor til Splitter pine eller felt en tåre til Tyven, tyven.

Frontfiguren Prepple er den alle gutter vil ha som kompis og alle jenter som kjæreste, men hvem Prepple egentlig er, vet de færreste av oss.

DumDum Boys har solgt over 600 000 plater og vunnet fire Spellemannpriser. Bandet ble i 2011 tildelt Alf Prøysens Ærespris.

En vill en er skrevet av Sindre Kartvedt, forfatter og kompis av DumDum Boys. Boken inneholder mange upubliserte fotografier fra hele bandets karriere.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2015

Format E-bok

ISBN13 9788203295676

EAN 9788203295676

Omtalt tid 1980-1989 1970-1979 1990-1999 2000-2009 2010-2019

Omtalt sted Trondheim

Omtalt person DumDum Boys

Språk Bokmål

Sider 330

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 6 4 0 0 0

Bokomtaler

Bokens klare styrke og svakhet er intervjuformatet og forfatterens nærhet til gruppa.
Sindre Kartvedt viser seg bare i teksten i forord og etterord, hvor han legger sin begeistring og sitt vennskap med bandet på bordet. Resten av historien om landets viktigste rockeband forteller de selv. Slike bøker har en tendens til å bli som å kile seg selv - ikke like virkningsfullt som når andre gjør det.

Underveis i lesningen tok jeg meg i å savne en forteller som grep inn og trakk noen linjer. Sindre Kartvedt har fulgt bandet siden starten for mer enn 30 år siden (da de kalte seg Wannskrækk), men har selv bodd i USA siden midten av 80-tallet. Han er dessuten en mann som kan bruke store ord og samtidig lande på beina. Hans ambisiøse Amerika-portrett i Vest for Eden kommer jeg stadig tilbake til, men den kloen bruker han ikke i DumDum-biografien.

(Les hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette er historia om DumDumBoys fortalt av medlemmane sjølve, apparatet rundt og utvalgte ektefeller, venner og andre sentrale personar i krinsen rundt Trondheimsbandet som starta som ein gjeng opprørske punkarar og enda som eit folkekjært rockeband.
Ein får eit relativt intimt innsyn i livet som ein del av eit av landets største band, og det er slett ikkje berre lykke og luksus - tvert imot.

Innleiingsvis er detaljane temmelig uklare og fokuset skifter veldig hastig mellom dei forskjellige personane og dei forskjellige anekdotene. Det er og mange perifære personer som såvidt er innom før dei forsvinn utor historia. Dette er kanskje ikkje så rart, det er nok mykje her som ikkje sit så friskt i minnet til dei involverte lenger. Og spesielt i denne delen av boka savna eg veldig ei forteljarrøyst som kunne teke seg av faktaopplysningane, og heller lete bandet og kretsen rundt mimre om forfrosne bussturar og fester på Samfundet.
Lenger ut i boka, har dei aller fleste langt meir å sei så etterkvart flyt lesinga veldig greit, men her og hadde boka framleis tent på å hatt nokon som sto utanfor og såg inn i DumDum-bobla, og ikkje berre perspektivet til dei som sit inni den og ser ut.

Alt i alt er dette eit fint portrett, men utan dei heilt store avsløringane og overraskelsane.
Pluss for ein del veldig bra bilder!

Karakter: 4.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

PREPPLE: Jeg tålte ikke all oppmerksomheten. Ble vel litt høy på meg sjøl en stund. Crewet ble drittlei av meg. Etter en jobb i Trøndelag eller Mosjøen tok Steinar Hansen, sjåføren vår, og Frode Røe, grep, og bare la meg i bakken. De reiv opp en pose potetgull, åpnet kjeften min, og stappet nedi til jeg nesten døde. "Skjønne' u' e' no, eiller?!" Det var en fin måte å jekke ned noen på - det virka.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

SOLA: Jeg leser ikke alltid tekstene før vi spiller låtene, så de kommer som oftest inn når Prepple synger dem og jeg synger med. Setningen fra «En Vill En» som går «småfuglene i hekken synger sangen min» - der han går hjem på natta om sommeren og er forelsket – jeg trodde lenge at han sang «Jeg er småfull i hekken, synger sangen min»! Jeg fortalte det til Kjartan, som syntes det var jævlig bra. «Det kunne godt vært sånn!» Prepple hang seg opp i det og kom i skade for å synge «småfull i hekk... - faen!» på noen konserter. Ikke så rart – alle har vel vært småfulle i hekken?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kjartan: Jeg har aldri forholdt meg til dette som en karriere. Men la oss si at vi hadde vært sportsfolk, da hadde vi hatt kommentatorjobb nå. Hadde vi vært skiløpere, hadde vi sittet og pratet om andre som hadde gått på ski. Isteden går vi fortsatt på ski. Vi gikk kanskje fortere før, men vi går bedre nå. Vi går jævlig bra på ski nå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi var i Mosjøen eller noe sånt med Tin Drum: Dag Ingebrigtsen, Diesel Dahl og de gutta. Vi endte på nachspiel på et lite enmannsrom, elleve mann, med en femlitersdunk heimert og en svær kassettspiller. Etter hvert begynte det å banke i veggen. Det brydde ikke vi oss om. Så ringte telefonen. Vi skrudde av musikken, hysjet på alle og lot som de hadde vekket oss. «Nei, det e itj her det bråke...» Så fortsatte vi. Han ved siden av dunket mer. Dette pågikk i en halvtime eller tre kvarter, før vi plutselig hørte en nøkkelkortlyd i døra. Opp gikk den, og inn kommer nattevakten. Der står en rasende Martin Schanke, i oransje underbukse, og skjeller oss ut etter noter. Det er han som har banket i veggen! Nygift, med spedbarn på rommet, det var ikke måte på. Han var ordentlig sint! Alle vi rockerne gikk ned på kne og hyllet Martin den store. Han ble målløs ganske fort. Dag Ingebrigtsen hadde turnet i senga og smelt hue inn i et bilde på veggen, som knuste,så han hadde skåret seg i panna bare noen sekunder før døra gikk opp. Nå var plutselig han den som skulle roe ned Martin, mens han blødde som en gris. Martin Schanke rygget bare langsomt ut: «Ro dere ned nå...»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De spilte i det nest største teltet på Roskilde. Folk står som sild i tønne i seksti meters omkrets utafor teltet også. Mens jeg har fått én oppgave av Prepple: Han vil ha seg en cognac, for heimerten er igjen hjemme. Jeg styrter backstage, og det eneste som er igjen, er en Gammel Dansk. Jeg tenker, faen, i nødens stund spiser vel fanden fluer? Så tømmer jeg gammeldansken i et colaglass, og på tredje låta ser jeg trynet på fyren...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.


Godt sagt! (2) Varsle Svar