Bokelskere.no

Vel, her ser jeg at du er litt mer konkret. Mitt tips til deg er at du tar en samtalerunde med de enkelte for å høre hvilke interesser de har og hvilke type bøker de liker. Så kan du velge ut bøker ut i fra det. Du vil nok kanskje ikke "treffe" alle med en og samme bok, men det er vel heller ikke meninger i en lesering. Bøker som slår an hos alle er ikke alltid grunnlag for en god diskusjon, og det er vel det du ønsker skal skje i leseringen?

Et annet tips er at biblioteket på stedet du bor inviteres til leseringen for å presentere ulike bøker, eller at dere samlet tar dere en tur til biblioteket.

Jeg har netttopp hatt med meg en skoleklasse på biblioteket og blant 28 elever ble det valgt 28 ulike bøker i mange ulike sjangre. Det er et ganske godt bevis for at selv blant personer i samme alder er det stor spredning i interesser og bokønsker.

Jeg har ikke tenkt å la meg "erte opp" av spørsmålet ditt, men dersom du tror at man kan finne en fellesnevner for kvinnelige lesere mellom 50 og 75 år så tar du nok fullstendig feil. Kvinnelige boklesere er vel like ulike som kvinner generelt. Og jeg må innrømme at jeg lurer på om du, - på denne fredagskvelden, - egentlig er mer ute for å provosere enn å forvente seriøse svar?

Andre legger kanskje inn spørsmål om bokforslag til sin mor, far eller lignende, men da med litt tilleggsopplysninger om interessene til personen som skal motta gaven. Så om spørsmålet ditt er seriøst så kan du jo bare spesifisere litt mer.

Foreldrene mine hadde lite bøker hjemme, men de kjøpte bøker til meg fra jeg var ganske liten, oppmuntret meg i lesinga og leste for meg før jeg kunne lese selv. Jeg var fast gjest på biblioteket fra jeg kunne lese og var jeg hos venner gikk jeg rett i bokhyllene deres. Ikke alltid like populært å få meg på besøk, for jeg kunne fort gjemme meg bort i en krok med ei bok om jeg fant noe av interesse. Det beste med julafta i barndommen var å pakke opp den harde lille bokpakken, da hadde jeg mange koselige timer for meg selv utover natta.

Vi har alltid lest for ungene våre og de leste mye selv også da de var yngre. Nå er de i en "travel" fase i livet og leser nok mindre, men jeg tror nok de vil ta opp lesinga igjen.

Fagbøkene mine har skriblerier fra ende til annen. Det er også grunnen til at jeg aldri selger fagbøker, selv om en student sa hun godt kunne tenkte seg å kjøpe "ferdig skribla" bøker, så slapp hun å finne fram til det viktige selv...

I skjønnlitterære bøker skriver jeg sjelden noe, er det noe spesielt jeg vil huske eller se tilbake på bruker jeg gule lapper. Jeg har også ei lita bok der jeg noterer gode sitater eller andre ting jeg ønsker å kunne finne tilbake til.

Ja, det mener jeg bestemt at jeg kunne. Nå er jeg i et forhold der begge leser, men det er likevel ikke så ofte vi diskuterer bøker. Jeg har også gode venner som ikke leser, - da diskuterer og prater vi om mange andre ting.

Joda, selvfølgelig hadde det vært fint å kunne ligge henslengt i hver sin ende av sofaen, med rødvinsglasset på halvskakke, og begi oss inn i de dype og gode samtalene om bøkene, - men det går faktisk an å gjøre det samme med andre emner :-)

Herlig, nå er du tilbake! Jengeno på sitt beste! Takk for en flott start på helga :-)

Er det mulig??? Her skjer ting litt vel fort av og til, men forhåpentligvis sjekker forfatterne skriveriene sine, i motsetning til undertegnede... :-)

Det er flere enn deg ja! Mange feil ødelegger hele leseopplevelsen min, og da nytter det ikke om handlingen er aldri så god. "Mange" er et relativt begrep, og for meg skal det ikke så veldig mange feilene til heller... En bok som ikke har kommategn FØR "men", f eks. gjør at jeg faller helt av og lurer på hvor korrekturleseren er.

Denne boka skal jeg lese! Jeg har alltid likt Rod Stewart og de siste årene har jeg også fått øynene opp for The Small Faces/Faces. Det er ikke bare musikken, men hele mannen som fenger, selv om han nok er en mannsjåvinist som det holder... (ikke hatefull, ikke nedlatende, men litt fordomsfull i forhold til kvinner, - kanskje).

Etter å ha opplevd Rod Stewart "live" fikk vi litt "dilla" på nytt igjen her i huset. For en herlig mann!! Som du sier: selvironisk og med godt humør. Han fikk med seg publikum fra første stund! Jeg overtalte en venninne til å være med, selv om hun i utgangspunktet ikke "likte" Rod Stewart, - hun ble omvendt etter konserten.

Er boka like morsom og underholdende som mannen selv, ja, da har jeg noe å se fram til. Takk for påminnelsen, jeg fyller snart år og da står den på ønskelista!

Ja, dette spørsmålet har opptatt meg ganske mye, i mange år! Det er også noe jeg har diskutert med flere. Jeg har fått mange ulike svar, blant annet at man ikke trenger å lese Bibelen for å vite at man er en kristen. Det forstår jeg ikke, like lite som jeg forstår de som stemmer på ulike partier uten noengang å ha undersøkt hva partiet mener utenom hva de se i VG eller på fjernsynet.

Jeg trenger ingen unnskyldning, jeg bare må ha den... :-)

Ok, da er vi uenige Tao. Jeg mener ikke at dette er et angrep, men en undring. Jeg har mange venner og bekjente på "begge sider". Noen er sterkt troende, noen er det vi kaller "tradisjonelle kristne", hverdagskristne, noen få muslimer og noen har ingen religion. Det er veldig få av dem som har lest Bibelen, og enda færre av dem som har lest skrifter fra andre religioner. Dette er fakta, ikke angrep. Det er dette jeg undrer meg over! Hvordan kan man være overbevist om at noe er rett når man ikke undersøker hva skriftene sier?

Dette skriver du Tao: Hilde S kommentar er et angrep på troen/de per se.

Jeg klarer ikke å se at jeg angriper de troende Tao og det hadde vært greit om du legger inn den/de setningene du viser til og forklarer hva det er i min kommentar som er et angrep. Ikke lett å verken "forsvare" eller kommentere beskyldningen din da jeg ikke forstår hva du mener.

Slik du beskriver dette problemet så virker det som at javascriptfunksjonene som styrer lenkene ikke virker. Jeg klarer ikke gjenskape problemet selv.

Ikke oppdatert noe nylig, så jeg har ingen umiddelbare teorier her. Prøv en oppfrisking av sida :-)

Du beskriver det så godt: Som Leikvoll skildrer det onde så brutalt, like vakkert skildrer han det fine, det vare, sarte.

Men jeg orket ikke å lese boka ferdig. Har lest "Fiolinane" og det var rett og slett nok. Jeg lånte boka på biblioteket nå i sommer, men klarte ikke å finne "roen" til å absorbere innholdet. Kanskje ville jeg lest den ferdig om boka stod i min egen hylla slik at jeg kunne tatt den fram innimellom, men nå ble den levvert tilbake uten forlengelse.

Jeg har, som deg, også lurt litt på hva det er i/hos forfatteren som gjør at han kan skrive bøker som dette. Det kan man jo bare spekulere i, men bokprogrammet (NrK), hadde i 2012 et intervju med Leikvoll der man fikk en liten anelse i alle fall. Programmet er ikke tilgjengelig, men her kan en lese hva Leikvoll selv sier om forfatterskapet sitt.

Er jo litt "morsomt" da, å se hvordan ulike tråder avspores og det "egentlige" temaet renner ut i sand. Og jeg henger meg litt på avsporinga. Jeg er ikke så veldig redd for disse "nye" ordene, hadde vi ikke hatt dem så ville vi heller aldri fått noen utvikling av språket vårt. Da ville vi fremdeles gått rundt og snakket urnordisk med bruk av lange ord. Den gang brukte de f.eks. ende-/stammevokaler.

Fra urnordisk gikk vi over til norrøn, en lang periode som igjen er inndelt i små perioder med ulik utvikling av språket. På den tida skjedde det blant annet en vokalreduksjon: vokaler endret seg, fikk mindre trykk eller forsvant helt. Noen steder i landet forsvant også diftongene: der de fleste før sa "høyra", gikk noen steder over til å si "høre", både i tale og skrift.

Nye ord kommer til, noen blir værende i mange år, andre forsvinner etter kort tid. Og noen ganger kommer eldre ord tilbake. Noen av de ordene (eller uttrykkene), vi bruker i dag, vakte nok ikke like stor begeistring hos verken språkfolk eller andre da de kom, i dag er mange slike ord en naturlig del av språket vårt.

En annen liten avsporing: det jeg er litt bekymret for er en ukritisk adopsjon av utenlandske ord og uttrykk. En "fornorsking" av disse mener jeg hadde vært et bedre valg. Islendingene er mye flinkere enn oss til å "gjøre om" utenlandske ord til sine egne. Verstingene i så måte må vel være danskene? Jo, det er morsomt å se danske filmer og høre det danske språket, men jeg kjenner det vrir seg litt i meg når de engelske ordene nærmest overtar en dansk setning. Slike tilstander håper jeg ikke vi får.

Ei bok til ettertanke! Boka tar opp mange spørsmål rundt straff og forsoning. Hvorfor straffer vi? Hva er hensikten med straff? Hvorfor er det så viktig med forsoning og hva betyr begrepet? Ei viktig bok som tar opp forholdet mellom offer og gjerningsperson, intervjuer med mennesker på begge sider av loven. Innføring av ungdomsstraff har vært viktig for Storberget. Denne straffen skal være en alternativ straffereaksjon overfor barn i stedet for fengsel og boka til Storberget er et godt "bidrag" for informasjon om denne. Anbefales til alle som interesserer seg for det norske rettssystem og ønsker å vite litt mer.

Etter ferdig eksamen ble det mye krim på meg. Men så startet jeg på Knut Storbergets "Det er dine øyne jeg ser". Ei flott bok som tar for seg straff og forsoning. Hva er hensikten med straff og hvordan hindre tilbakefall. Anbefales til alle som interesserer seg for hvordan rettssystemet vårt fungerer! Nå blir det litt krim igjen: Jørn Lier Horsts "Jakthundene". I denne boka må etterforskeren Wisting stå til rette for ei etterforsking 17 år tidligere. Jeg har nettopp begynt på boka, men den ser ut til å være like god som de andre bøkene jeg har lest av Horst.

Helt ukjent for meg, men her jeg bor hører jeg mange si "hjelpes" ("hjelpe-det-meg", som eg ville sagt). Er vel kanskje noe i samme gate?