[ Slettet av bruker ]

Viser 20 svar.

Er det lov å være kvam og ekkel, og skryte av egne barn i denne tråden og eller? På skolen har de nå leselekser ut fra hvordan de leser, og min andreklassing har den avanserte utgaven. Hun leser et kvarter for meg hver kveld, og så vet jeg at hun leser på senga. I sommer var hun og med på lesekonklurranse på biblioteket, og jo mer du leser, desto flinkere blir man og. Og merker også at det styrker skriveferdighetene hennes betraktelig og.

Sånn, nok Myrsnipe.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Klart du har lov å skryte! Gratulerer med leseglade barn :-) Måtte dere få mange gode lesestunder sammen :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er ingen bokelsker, jeg er glad i å lese.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ok...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I følge mamma så var jeg hekta på historier helt fra jeg var liten baby. Når de fortalte meg så historier så var jeg helt stille og fulgte med. Jeg var tidlig ute språkmessig, så fra jeg var litt over et år gammel, så ba jeg om å bli lest for. Da jeg var 3 lærte jeg meg å lese selv, og min første bok var faktisk en kjempestor barnebibel. Siden har det bare fortsatt. Jeg lar meg ikke blende like mye av historier lenger som før, og det er nesten litt synd. Men enda så elsker jeg å synke ned i en bok, i en annen verden. Oppleve ting jeg aldri får oppleve i virkeligheten og la meg beta av beskrivelser, steder og personer

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg lærte og lese da jeg var 4-5 år, og det var den herlige tyske serien Den vesle vampyren som virkelig fikk meg igang. Fantasygenren har fulgt meg videre siden dette!
Jeg husker at bibliotekaren litt sånn i hemmelighet gav meg lånekort selv om jeg var et par-tre år for ung :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lærte å lese før skolestart. Ble lest for som barn. Brukte bibl mye, men fikk ikke tilgang på voksenavd. før fylte 12 år, og da åpnet det seg en stor verden. Må alltid ha noe å lese på. Mine aller første bøker var "Eventyr for barn" av Asbjørnsen og Moe og en bok som het "Hvem er jeg?" , den handlet om et ekorn som hoppa rundt i skogen og traff andre dyr.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fordi jeg liker å lese bøker :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tror jeg alltid har likt å lese. Husker ikke noe annet. Leste Vaino Linnea som 12 åring, da var alle barnebøkene lest ut. Og de store norske klassikerene:)
Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig når jeg sitter med bok, og jeg savner det hvis jeg ikke får lest på noen dager.
Men hvorfor jeg er bokelsker: opplevelsen? At jeg kan komme meg bort, oppleve ting jeg aldri egentlig kommer til å oppleve, leve et helt annet liv, eventyr og utfordring, lærdom og berikelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mamma som leste Ole Brum blader for meg på sengekanten og senere pappa som dro meg med på biblioteket hver uke. Da jeg ble meldt inn i Penny klubben leste jeg alle bøkene der, og siden har det balla seg på. Kjempe glad for at mamma og pappa viste meg den verden. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Foreldrene mine hadde lite bøker hjemme, men de kjøpte bøker til meg fra jeg var ganske liten, oppmuntret meg i lesinga og leste for meg før jeg kunne lese selv. Jeg var fast gjest på biblioteket fra jeg kunne lese og var jeg hos venner gikk jeg rett i bokhyllene deres. Ikke alltid like populært å få meg på besøk, for jeg kunne fort gjemme meg bort i en krok med ei bok om jeg fant noe av interesse. Det beste med julafta i barndommen var å pakke opp den harde lille bokpakken, da hadde jeg mange koselige timer for meg selv utover natta.

Vi har alltid lest for ungene våre og de leste mye selv også da de var yngre. Nå er de i en "travel" fase i livet og leser nok mindre, men jeg tror nok de vil ta opp lesinga igjen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lesegleden kommer fra min mor og min mormor. Min mormor hadde mange velfylte bokhyller (i hvert fall slik jeg husker det - jeg var ganske liten når jeg så dette) og jeg syntes det var et vakkert syn med alle disse bøkene. Men min mor er nok største pådriver her. Hun leste alltid for min bror og meg når vi var små. Hver kveld leste hun forskjellige barnebøker for oss. Og hun behandlet bøkene med en så stor respekt. Med sine vakre hender bladde hun om med elegante bevegelser. Det var magi og vakkert på samme tid. Når jeg begynte å lese selv, så brukte jeg fort mye tid på biblioteket. Både på skolen og det lokale og leste alle hestebøkene som var skrevet tror jeg. Og vi hadde også masse spennende bøker hjemme. Blant annet noen dyreleksikon jeg elsket over alt på denne jord. Kunne bla i disse i timesvis og lese og lære om alt fra katter og hester, til krypdyr og insekter. Selv den dag i dag elsker jeg å bla i disse bøkene. For meg er bøker mer enn en historie. De er fysisk vakre å se på og gir en god følelse av å holde i hånden og å bla i sidene. Kanskje jeg har en bokfetisjme?? Selv om jeg hata regnskapsboka mi og rev denne i fillebiter etter endt videregående :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Å,det var nok bare foreldrene mine som har lært meg opp til det. Jeg ble opplært i å lese da jeg var et og et halvt år gammel, og jeg kunne lese hva som helst da jeg var fire, og det var selvsagt på kinesisk. Da jeg kom til Norge ville jeg fortsette å lese, selv om det var norsk og jeg ikke forsto mye, og etter MAAANGE år fant jeg fram til bokelskere.no og ble hekta.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har vel vært en bokelsker siden jeg lærte meg å lese. Brukte biblioteket veldig mye som barn og, og det var jo "ukult" på den tiden, men for noen flotte leseopplevelser jeg har hatt!

Og for å svare på neste spørsmål, så er det viktig for meg å iallefall gi barna mine mulighet til å være glad i bøker. Vi har kjøpt en hel del barnebøker og faktabøker, og jeg og ungene er på biblioteket ca en gang i uka og låner/leverer. Datteren min på 6.5 leser selv, så hun låner hestebøker og typiske lyserosa bøker, mens sønnen min på 5 leser KUN faktabøker om vulkaner, naturkatastrofer, dinosaurer, motoriserte kjøretøy ol. Han er i ferd med å knekke lesekoden, og det er jo stas! For meg er det ikke viktig hva de leser, bare de har interesse for å lese noe, det gjør jo ting betraktelig mye enklere på skolen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg slet veldig med dysleksi når jeg var mindre og var redd for at andre skulle finne ut av hvor stort problem jeg hadde. Det var ikke føre lenge etter jeg var ferdig på skolen jeg leste min første bok i 20 års alderen. Jeg har alltid elsket å se film og leve meg inn i en helt egen verden. Jeg startet å lese noen små bøker som jeg syntes virket spennende og etter bare 2 år leste jeg en hel bok på 600 sider på under en uke. det har åpnet en stor dør i livet mitt.. Men når jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på engelske bøker det var først da døren åpnet seg for fult. Jeg startet å lese en bokserie (som nå i ettertid har kommet på film) fra forfatteren Rick Riordan som har skrevet bokserien Percy Jackson. jeg leste de første 2 bøkene på norsk og klarte ikke vente på at de skulle bli oversatt så jeg startet å lese de på engelsk. Det har vært en helt ny opplevelse for meg. Det er en glede det er svært vanskelig å sammenligne men noe annet jeg har klart å prestert i mitt liv..

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er imponerende av deg å ha nær sagt overvunnet dysleksien. Jeg har noen venner som sliter med det samme, noe som har gitt de vansker både på skole, arbeidsmarkedet og sosialt.
Virker dessverre som at mange forbinder dysleksi med å være lat eller dum. Noe som selvfølgelig er langt fra sannheten.

Som sagt tidligere leste jeg ikke min første skikkelige bok før jeg var 30, tidligere var jeg nok mere interessert i min indre neandertaler(Styrketrening og jenter). Men etter å ha lest Forbrytelse og straff var det som om men bryter ble slått på i mitt hode, da var det gjort. Dog, interessen for jenter er der fremdeles. Å lese på engelsk har jeg prøvd, men det gir meg egentlig ikke noe ekstra. Vurdere å lære meg russisk og latin etter hvert.

Kos deg videre:)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg tror også det at de som sliter med dysleksi blir sett litt ned på, folk vet ikke bestandig hvordan de skal hjelpe de og jeg ble bare stemplet som sjenert når jeg gikk på skolen. og når vi hadde fått lese oppgaver sånn som på videregående måtte vi alltid lese bøker som var veldig uinspirerende. Og jeg tror det er viktig at man finner seg en bok som man virkelig føler er spennende og noe du selv har lyst til å lese. for meg var det vel egentlig at jeg likte fantasy verdenen veldig godt og leste noen små historier på nettet som senere utviklet seg til små bøker som ble større og større..
Latin er utrolig vanskelig men veldig spennende. jeg har lært meg noe latin..

Lykke til med latinen og russisken =)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har alltid likt å lese siden jeg lærte å lese, syntes dog skolebøkene var litt kjedelige å lese, men det var da skolebibliotek og senere fikk jeg lånekort på bibliotekets barneavdeling den gang voksenavdelingen og barneavdelingen var i forskjellige lokaler. På åpningsdagen for nytt bibliotek hvor alt var samlet under ett tak var jeg forholdsvis tidlig i køen for å få nytt lånekort :) Spesielle forfattere er jeg usikker på, jeg har som barn pløyd gjennom ymse Hardygutter, div. Enid Blyton, Bobseybarna, men begynte tidlig med å snuse opp sci-fi og lese det :)

Skal vel forsøke å lære fremtidige barn lesegleden, men må forsøke å ikke tvinge dem til å lese. Merker det på eldste nevøen at han forbinder lesing mer med lekser enn gøy og vil heller spille :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Foreldrene mine har helt klart bidratt til å vise meg gleden ved bøker, men jeg tror også det har kommet ganske naturlig for min del. Det at foreldrene mine hadde en velfylt bokhylle ga meg selvfølgelig lett tilgang, i tillegg hadde jeg en lærer på ungdomsskolen som var flink og hjalp meg å finne bøker. Jeg har stort sett alltid lest bøker, med unntak av 1.5-2 år som jeg ikke hadde mulighet, så jeg tror ikke jeg kan si at det er en person eller forfatter som har bidratt mer enn andre. Helt fra jeg lærte å lese har jeg vært opptatt av språk, det viste seg spesielt da vi dro på ferie og jeg leste opp alle skilt og reklameplakater på veien. Siden jeg ble hyper av reisesyketablettene kan jeg tenke meg at det var noen slitsomme timer i bilen :-)

Det får bli mine fiktive barn, men om jeg skulle hatt barn hadde jeg nok håpet at de fant gleden ved å lese.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er nok typen som alltid har likt å lese - helt fra jeg leste mine første barnebøker som 5-6 åring i 1978/79. Fikk tidlig lånekort på barneavdelingen på mitt lokale bibliotek (det samme dengang som nå), og har vært flittig kunde ved biblioteket i alle år siden. Noe av årsaken til min leseglede er muligens arv ( begge mine foreldre er lesehester). Dessuten er de fleste av mine venner leseglade. I tillegg har jeg alltid vært vitebegjærlig som person, pluss at det å lese gode bøker kan være fantastisk avkopling. Dersom jeg får egne barn vil jeg legge stor vekt på å inspirere dem til å lese, slik mine foreldre gjorde i forhold til meg og mine to søsken. Av forfattere som har stimulert min leseglede, kan jeg nevne Astrid Lindgren, Ingvar Ambjørnsen, Karin Fossum og Anne Karin Elstad. Blant mange flere.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Julie StensethNinaEgil StangelandAnne Lise JohannessenMangosaft45Bjørg Marit TinholtØystein LHarald KKaren PatriciaLena512SiljeNeda AlaeiLeseaaseTanteMamieMetteElin HuglenBerit REllen E. MartolKathrine HaaheimTorill Elisabeth RevheimIngeborg GsomniferumPiippokattaToveIngunn SBritt ElinRita KathrineIdaMonica CarlsenToneKristin F. JørgensenKarin BergVigdis VoldRufsetufsaTone HStine_JBerit B LieWenche VargasFlettietteJan Erik Olsen