Bokelskere.no

Hei. Er det flere enn meg som irriterer seg over skrivefeil etc. i bøker? Språket blir viktigere og viktigere for meg, og et feil komma eller ord kan øddelegge leseopplevelsen.

Ja, stavefeil som fint kunne vært luket ut av korrekturen irriterer meg. Samme gjør tilsvarende feil i f.eks. stillingsannonser, og ikke minst særskrivingsfeil, orddeling der det ikke skal deles osv. :)

Fant en håpløs orddeling i "Hulemannen" av Horst, men har ikke boka for hånden. Oppdaget også at Elizabeth Georges siste bok "Denne dødens kropp" står som oversatt fra tittel "Believing the Lie". Det er bare tull.

for ikke å snakke om på film....fra norsk til engelsk kan være ille nok, men det er eks på at omvendt er enda værre for norsk oversettere...

Enig. Hører ofte at klokkeslett og andre tall er feil i oversettelsen.

Både dårlig oversettelse og skrivefeil irriterer meg, men ikke nok til å ødelegge selve leseopplevelsen. Jeg ser etter et bra og unikt plott. At boka fenger meg og har dybde er noe jeg setter større pris på. Men leser for det meste på engelsk enn norsk. Det har jeg nesten alltid gjort, i hvert fall i det siste. Det har bare blitt sånn.

Jeg leser også engelsk, men da er det verre å sjekke feil.

Det er sant. Jeg leser både engelsk og norsk, men i de siste årene har jeg lest veldig mye engelsk. Selv om jeg ikke ser mye skrivefeil der så syns jeg at jeg får med meg fortellerstemmen til forfatteren bedre enn bøkene som er oversatt. For mange forfattere, spesielt de jeg leser mye av, mister "stemmen sin" i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Ja, er enig med deg. Det blir slik med norske bøker som oversettes også. Mange liker originalspråket best.

Jeg har faktisk lest mange bøker der jeg kunne ha oversettet bedre selv, og jeg er bare 13 =_=

Kanskje du blir oversetter? Det er et viktig yrke for vi blir påvirket av alt vi ser, leser og hører.

Neppe, men jeg kan godt tenke meg å bli lege, metrolog eller forskning (^O^)

Det heter oversatt..ikke oversettet.

Jeg blander dialekt og bokmål av og til, desverre. Det skjer ikke alt for ofte, til fordel for meg på norsktentamen :P

Helt greit det. Ingen av oss er ufeilbare...heldigvis.

Takk for at du rettet, hvis jeg hadde gjort DEN feilen ville det ha vært grusom på tentamen... Nå vel, et skritt nærmere feilfritt språk!

Det er flere enn deg ja! Mange feil ødelegger hele leseopplevelsen min, og da nytter det ikke om handlingen er aldri så god. "Mange" er et relativt begrep, og for meg skal det ikke så veldig mange feilene til heller... En bok som ikke har kommategn FØR "men", f eks. gjør at jeg faller helt av og lurer på hvor korrekturleseren er.

Jeg leste "Lavendelhagen" da jeg ville spørre noen andre om de la merke til eller ble irritert over skrivefeil/dårlige oversettelser. Jeg husker ikke hvor i boka ordet "Grr" forekom, men etter en liten rundspørring ble det enighet om at ingen snakker slik. Det har dessverre blitt flere bøker som må legges vekk pga dårlig språk. Har forsøkt meg på "Øya" av Hislop et par ganger, men må gi opp pga fortellerstil, uten dermed å kritisere forfatter eller oversetter. Men språk er viktig, likedan rettskriving og tegnsetting.

Eg er einig med deg angåande Hislop si bok "Øya". Eg fullførte boka, men sat igjen med ei kjensle av å ha lese ei ok historie, fortalt på ein lite god måte. I tillegg syns eg språket verka kunstig og banalt.

Min lærer på barneskolen drillet meg og mine klassekamerater i rettskriving og tegnsetting. Der og da syntes vi hun var unødvendig streng. Men nå i dag er jeg glad for at hun satte krav til oss.

Det er vel derfor vi er opptatt av tegnsetting og rettskriving. Pugging er et skjellsord i norsk skole i dag, men det er jo kunnskap som sitter.

Det er absolutt kunnskap som sitter. Vår lærer på barneskolen var av den typen at det vanket kjeft for åpen scene dersom noen av oss elevene ikke hadde pugget leksene godt nok. Vi syntes det var kjedelig å pugge dengang, men jeg tror vi har fått betalt for det senere i livet. I dag er vel pugging så og si fraværende, så vidt jeg har fått med meg.

Eller før "men"?
Men, men.... :)

Er det mulig??? Her skjer ting litt vel fort av og til, men forhåpentligvis sjekker forfatterne skriveriene sine, i motsetning til undertegnede... :-)

:)

Kommer mye an på om det bare en skrivefeil i ny og ne, eller om hele boka er gjennomsyret av det. Dersom det sistnevnte er tilfelle, kan det irritere meg en god del. Men det vil neppe få meg til å avbryte. Handlingen vil uansett være det viktigste for meg.

Jeg greier ikke ta handlingen på alvor hvis det blir for mange feil. Det "vaskes" vel nesten ingen bøker mer.

Jo da, oversettelser går gjennom både språkvask, førstekorrektur og annenkorrektur. I noen tilfeller kan det sikkert hende at noe glipper, ingen er ufeilbarlige, men det er ikke slik at ingen bøker blir språkvasket.

Morten,
oversetter

Hvordan kan originaltittel bli feil? Jeg snakker om Elizabeth George's siste bok som på norsk heter "Denne dødens kropp"; på engelsk "This body of death". I den norske oversettelsen er "Believing the Lie" oppgitt som originaltittel.

Jeg kjenner ikke til disse bøkene, men ser at andre har svart her. Hvis det står gal originaltittel på kolofonsiden, skyldes det antakelig bare en glipp. Du kan jo kontakte forlaget og gjøre dem oppmerksom på det.

Ellers er det verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er oversetteren som bestemmer tittelen på en bok. Oversetteren kan komme med forslag, som selvfølgelig blir tatt til følge noen ganger, men slett ikke alltid. På dette punktet er det forlaget, og da særlig markedsavdelingen, som har det siste ordet, og det betyr at den norske tittelen iblant kan bli noe helt annet enn en mer eller mindre direkte oversettelse av originaltittelen. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid forstår valget av tittel på norsk, men markedsavdelingene handler vel noen ganger ut fra en oppfatning av at originaltittelen ikke passer i det norske markedet, at vi har en annen smak her i landet, at det er en referanse i originaltittelen som kanskje ikke vil bli oppfattet på norsk osv.

Jobber du i forlagsbransjen? Det mest forvirrende er når en bok blir gitt ut på nytt med annen tittel; Jeg er Freya og Måkelatter er en og samme bok, førstnevnte pocket. Forfatter er Kristin Marja Baldursdottir. Hva er hensikten med slikt?

Jeg er oversetter.

Nei, det spørsmålet kan jeg ikke svare på, dessverre. Det er pussig. Kanskje boka ikke slo an med den første tittelen, og så har forlaget håp om at den nye tittelen kan skape mer oppmerksomhet og dermed større salg? Jeg bare gjetter. Du kan jo prøve å kontakte forlaget og spørre, rett og slett. :)

To muligheter.
- forlaget har bommet
- du blander bøkene.

"This Body of Death" er bok nummer 16 i serien om Inspector Lynley.
"Believing the Lie" er bok nummer 17

Er ikke så opptatt av rekkefølgen på disse bøkene, men pleier å sjekke originaltittel på oversatte bøker. I den utgaven vi kjøpte fra Haugenbok var originaltittel "Believing the Lie" oppgitt i "Denne dødens kropp".

Ikke uventet, egentlig.
Selv om dette, inkludert oversettelsen av tittelen, neppe er oversetterens feil, men forlagets, så sier det noe om hvilken status oversatte krimbøker egentlig har.

"Beliving the lie" heter "En løgn å tro på" på norsk, "This body of death" (sitat fra Paulus, "Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!") heter ganske riktig "Dette dødens legeme" på norsk.

Ser ut til at du og danskene er bedre på bibelsitater enn det det norske forlaget er.
"Dette dødens legeme" høres mer ut som en tittel enn "Denne dødens kropp" i den forstand at det høres ut som et sitat...
Så kan det jo henne at Paulus er oversatt annerledes i den nye bibelen... UTEN at det betyr at "Denne dødens kropp" høres mer sitatverdig ut.

Det het legeme i Bibelen av 1930 og 1978/85, men endret til kropp i 2011-oversettelsen.

Hmmm... jeg er kanskje gammeldags... nei, jeg ER gammeldags.
Men jeg foretrekker den litt meg gammeldagse stilen. Jeg skjønner at man ønsker å gjøre kristendommen mer "spiselig" for moderne mennesker, men jeg tror ikke at man oppnår det ved å modernisere SPRÅKET.

Gi meg i dag de som jeg har krav på, lissom, for atte jeg er en sånn som tror, asså.

Jeg er veldig tilhenger av overgangen fra latin til noe folk kunne forstå... men jeg er nok litt gammeldags.

Endringen fra legeme til kropp, handler jo slett ikke om å gjøre Bibelen mer "spiselig", det er snarere en pragmatisk eller semantisk endring.

Se bare her:

«Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».

Jeg synes dessuten at denne argumentasjonen er god:

Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.

Jeg er enig i grunntanken om at bibelen skal være levende.
Men akkurat når det gjelder overgangen fra "legeme" til "kropp", så føler jeg personlig at det er lettere å følge symbolikken i "legeme" enn i ordet "kropp".
Men som sagt, jeg er nok litt gammeldags.
(Og så skal jeg ikke ta opp om moderniseringen og populariseringen er noe av grunnen til at kristendommen mister støtte i Norge, for dette er ikke en religionsdiskusjon men en språkdiskusjon)

Jeg liker virkelig denne tråden!

Jeg skulle til å trykke "like"! Lurer på om dansken kan ha bevart en del mer av det vakre bibelske språket? Som kan bli litt profant og lite poetisk i nyere oversettelser. Men jeg er sikker på at Elizabeth selv er bevandret i Paulus. Er det "Denne dødens kropp" på norsk? Det låter ikke helt bra..

Dersom det fortsatt "vaskes" bøker, kan man i en del tilfeller stille spørsmål m.h.t. hvor grundig vasken er.

Sier meg enig i denne, så slapp jeg skrive så mye. :)

Det Bente (rett under her) skriver er i grunn akkurat det samme som jeg tenker!
Irriterer meg som regel mye mer over håpløst dårlig oversatte bøker, enn skrivefeil.

Dårleg språk kan gjere at eg i verste all legg frå meg boka. Eg har og opplevd at det til dømes er brukt feil namn på karakterane i ei bok. Dette er irriterande, og til tider forstyrrande, for leseflyten. Feil namnebruk kjem vel truleg av litt slett arbeid frå oversetjar, men irriterande er det like fullt.

Er det en god historie lar jeg meg ikke forstyrre av et par skrivefeil :)

Det irriterer meg, men noen feil må man kunne overse. Hvor mange ord inneholder en bok, hvor mange ledd er ordene innom fra forfatter til utgivelse? Oversettelse og re-utgivelse? Nye opplag? Tenker med gru på hva som ville skje dersom alle (veldig ikke-litterære) rapporter jeg produserer i jobben skulle stå og falle på en eller to språklige blemmer. Slik enkelte anmeldere later til å behandle litterære forfattere.

Øddelegge? ;)

Heldigvis henger jeg meg ikke opp i det. Det finnes andre og viktigere ting å ergre seg over. For meg er historien i boka det viktigste.