Bokelskere.no

Mitt forslag er Madame Bovary, fra livet i provinsen av Gustave Flaubert (utgitt første gang i 1857). Dette er en klassiker som mange av dere har lest, og ut fra omtalene åpenbart med stor glede og interesse.
Jeg oppfatter at boken nærmest er et must for bokelskere – og vil svært gjerne lese og diskutere den sammen med dere.

Ellers synes jeg de forslagene som har kommet, er gode.

Om du er interessert, hadde vi en felleslesing av og diskusjon om "Powwow" i Kjells lesesirkel i mai i år. Denne lenken fører til alle innleggene.

Boken er utlest, og jeg er dessverre enig med meg selv. Dette ble for mye av alt. Boken er ikke uten interesse, flere gode referanser til andre forfattere og gjengivelser av deres dikt. Men forfatterens egen stemme og intensjon klarer jeg ikke å følge.

Lagt til ønskelisten. Takk!

Her er Johan Falkbergets bibliografi. Femti ser ikke ut til å være et dårlig anslag, uten at jeg har fintelt.
Kilde: Falkberget-ringen.

«Litterære tjukkaser», ha, ha, nei jeg er heller ikke så glad i dem. Men nå har jeg likevel gitt meg i kast med Pariseren av Isabella Hammad. Den virker lovende! For meg går det tregt på lesefronten for tiden, så jeg får bare se når jeg kommer til «Unntaket». God sommer!

Tusen takk for en interessevekkende og fin omtale! Jeg har god erfaring med dine anbefalinger, Bjørg - "Unntaket" er lagt til ønskelisten.

Det støtter jeg!
Jeg bestilte i optimisme "Barndommens gate" da den en kort stund ledet.
Må innrømme at jeg ikke er så motivert for Hamsun. Har "Markens grøde", har lest den og sett en oppsetning på Nationaltheateret. Ser an litt hva jeg gjør. Fint at du har lagt leseperioden litt frem i tid.

Ja, jeg leste det jeg også. Fikk nesten lyst til å si til kritikerne: Velkommen etter!
Synd når slike utsøkte bøker går i glemmeboken - og flott når de løftes frem igjen
Den tåler sikkert gjenlesning, men litt for tidlig for meg.

Enig! Tove Janssons bøker om mummifamilien er ikke bare rørende vakre; de har dybde, humor og alvor. Her kan noen og enhver kjenne seg igjen. Den siste jeg leste, var Sent i november - terningkast 6 og rett inn på min eksklusive favorittliste. Anbefales på det varmeste.

Har du sett at vi har lest Powwow i Kjells lesesirkel? Alle innleggende finner du her. Jeg er enig med deg, en meget god bok. Og mange interessante synspunkter i lesesirkelen.

Regnet skal vi prise oss lykkelige for! Det gir oss vår frodige og rike natur.

Morsom ide og takk for nye tips til min leseliste! Men jeg savner Tove Janssons Sommerboken på listen din. En nydelig bok!

Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.

Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

Mulig jeg husker feil, men jeg trodde vi var blitt enige om ha litt tid (en uke?) mellom hver "runde" i lesesirkelen. Vi vil jo gjerne lese andre bøker også.

Edderkoppen er et dyr det knyttet mye symbolikk til. Her er mine tanker om edderkoppbena Orvil finner i sitt eget ben (før jeg så intervjuet med forfatteren, tusen takk til Ava).

Orvils bestemor, Jacquie Red Feather minnes en historie hun har hørt av sin mor. Den handler om den utspekulerte edderkoppen Veho, som pleide å stjele øyne for å kunne se bedre. «Veho var den hvite mannen som kom og tvang den gamle verden til å se gjennom hans øyne. Se. Se her, det er slik det kommer til å bli – først gir dere meg alt landet deres, så oppmerksomheten deres, helt til dere glemmer hvordan det er å være oppmerksom. Til øynene deres er tomme og det ikke er noe å se frem til, og nålen, flasken eller pipen er det eneste som gir mening.» (side 125).

Orvil Red Feather (14 år) er sterkt opptatt av sin indianske identitet. Han maser på Opal, «bestemoren», for å få henne til å fortelle. Men Opal holder på sitt: «Hør her vil venn, jeg er glad for å høre at du vil vite mer, men å lære om arven sin er et privilegium. Et privilegium vi ikke har. Og dessuten, uansett hva jeg forteller deg om arven din, gjør det deg hverken mer eller mindre indiansk. Mer eller mindre til en ekte indianer.» (side 140).

Henger edderkoppbena sammen med legenden som den utspekulerte Veho, han som i sin tur symboliserer den hvite mann? Kan edderkoppbena symbolisere en frykt for å ha «hvitt» blod i årene, for ikke å være en «ekte» nok indianer?

Da Opal får beskjeden om at Orvil har funnet edderkoppben i sitt ben, tekster hun straks til sin halvsøster Jacquie og forteller at hun selv, for lenge siden, har funnet edderkoppben i sitt eget ben. «Og jeg har aldri sagt det til noen før nå. Jeg må vite om det har skjedd med deg. Jeg føler at det har noe med mamma å gjøre.» (side 180)

Edderkoppbena har åpenbart en viktig symbolsk (og tabubelagt?) betydning.

Det innledende sitatet av Bertolt Brecht viser seg å ha en interessant historie. På originalspråket lyder det:

In den finsteren Zeiten
wird da auch gesungen werden?
Da wird auch gesungen werden.
Von den finsteren Zeiten.

I årene 1933-39 levde Brecht i eksil i byen Svendborg på Fyn, Danmark, på flukt fra nazistene. Der skrev han diktsyklusen «Svendborger Gedichten» (1938-39). Ovenfornevnte sitat sto opprinnelig som et motto for den delen av syklusen der diktet «Schlechte zeit für lyrik» inngår. De dårlige tidene for lyrikk henspiller på Nazi-Tyskland, og sitatet I de mørke tider osv. skulle trolig gi en kontekst for dette diktet.

Men strofene In den finsteren Zeiten osv. kom aldri på trykk i Svendborg-diktene. Brecht strøk dem selv i korrekturen. Hvilke tanker gjorde han seg da han fjernet disse strofene like før diktsamlingen gikk i trykken?

Brechts tekster er flertydige og intrikate og ikke likefrem å tolke. Når han skriver at det vil synges også i de mørke tidene, i de dårlige tidene for lyrikk, sier det noe om at mennesket er mer enn «bare» menneske, opptatt av det materielle. Strofene forteller om håp, samhold og verdighet.
Hvorfor Brecht strøk dem fra sine eksil-dikt finnes det neppe et entydig svar på.

Vi har hatt en felleslesing av Powwow og interessante diskusjoner omkring boken og forfatteren. Denne lenken fører til alle innleggene. Mai 2020.

Jeg ser annerledes på det. Selv om vi relativt tidlig skjønner at dette ender i katastrofe, holder forfatteren «trykket» oppe hele veien.

Det at indianere dreper indianere (for småpenger) tilfører boken enda en dimensjon. En dobbelt tragedie. Gjennom de første delene av lærer vi personene å kjenne; hvordan historien, den fortsatte diskrimineringen og deres egen usikkerhet knyttet til tilhørighet og identitet har formet dem. Noen klarer seg ganske bra, andre blir totalt skakkjørte. For Octavio, Carlos, Charles og den ødelagte Tony går det helt galt. De går løs på «sine egne», på powwowen, det som skulle være en forening og feiring av et fellesskap, det indianske. Vi får en forståelse for disse gutta, uten at det unnskylder deres handlinger.

Splittelse og splid innad ser vi også i andre marginaliserte grupper. Mennesker som ikke klarer å rette sin fortvilelse, sitt sinne og opprør dit det hører hjemme.

Håpet ligger i den åpne slutten, hos menneskene som møtes på sykehuset.

Nå har jeg stemt! Skjønt helt "rettferdig" ble det vel ikke, siden jeg bare har lest åtte av disse bøkene.
Når og hvordan får vi vite resultatet?

Siden en stjerne for Godt sagt ikke holder, gjentar jeg det her: Godt sagt!
Du har viktige og interessante synspunkter. Veldig artig når vi sammen kan komme videre.