Bokelskere.no

Hmm, skal tru om eg er i ferd med å ta mentalt skade av å gå som grasenkemann i fleire veker, når eg ser på kva eg har lest i det siste så er det foruroligande mange bøker om einsame godt vaksne menn; Vinter i Maine, The Old Man and the Sea, Homo Faber og no altså Stoner som eg starta på i går. Dvs i Stoner så startar jo historia med studietida til hovudpersonen, men innleiinga peiker mot at det kjem til å ende med alderdom i einsemd.

Får satse på noko meir lysteleg etter denne boka.

Kva med Trygve Gulbrandsen sin romantrilogi om Bjørndals-folket? Stort meir bygdete kan ein vel ikkje få det?

Fantastisk historie om kvinnene som danner klosteret som skildres i Maresi. Denne forfatterens evne til å bygge opp samfunn og kulturer er helt utrolig!

Liker henvisningene til andre bøker hvor handlingen foregår unger jorda, Sølvstolen av C.S. Lewis, Alice av Louis Carrol og Tolkiens Hobbiten, favoritter alle sammen!

Halvårsoppdatering kan vere ei artig øving.
Sjølv så satte eg opp nokre nyttårsforsett ved årsskiftet, det kan vere nyttig å sjå korleis ein ligg an;

• lese minst ei bok frå kvar verdsdel:
  Status: manglar Sør-Amerika, Oseania og Afrika
• lese minst 2 bøker som er utgitt før 1800:
  Status: 0
• lese minst 2 bøker som er nye av året:
  Status: 0
• lese minst 6 bøker på engelsk:
  Status: 2
• lese minst 3 bøker på portugisisk:
  Status: 0
• lese bøker frå minst 2 nobelprisvinnarar som eg ikkje har lest noko av frå før:
  Status: 0
• ha færre enn 75 uleste bøker i bokhylla ved slutten av året (97 pr 1. januar 2019):
  Status: 102, har altså kjøpt 5 fleire bøker enn eg har lest hittil i år

Dette betyr at eg godt kan vere litt meir medviten på målsetjingane for året dei komande månadane.

Beste boka eg har lest hittil i år, eller i det minste den som gjorde sterkast inntrykk på meg, var nok Vinter i Maine av Gerard Donovan.

For tida så kosentrerer eg meg med Kjærlighets veier, avslutninga på Falkberget sitt storverk om An-Magritt. Har kome godt over halvvegs no.

God helg!

Stolpejakt var ukjent for meg, men no fann eg ut kva det er. Trur eg. Er det rett å seie at det er ein slags stikkut-tur med anstrøk av O-løp? For min del blir det for langt til nærmaste stolpe, det ser ut for å vere først og fremst ein austlandsaktivitet.

Når eg endeleg kom meg heim frå arbeid starta styrtregnet. Det ser ikkje ut for at det har tenkt å stoppe på ei stund. Då passar det bra å ha ei bok for handa. Eg held framleis på med Kjærlighets Veier av Johan Falkberget. Det tek meg nok minst ei veke til å kosentrere meg igjennom denne.

Veum som jeg liker ham. Godt lest lydbok også, selv om det var rart å høre Svend Foyn med bergensdialekt...

"kosentrasjon" var sikkert ein skrivefeil, men det kom veldig heldig ut, for ordet passar perfekt til denne boka.

Takk for at du fiksa helgetråd.

Helga har vært supertravel, men eg fekk tid til å fullføre lesesirkelboka The Old Man and the Sea. Etter 6 veker med uvanleg mykje jobbreiser så ser det ut for å roe seg litt no. Derfor har eg tatt fatt på ei bok som krev litt konsentrasjon og kanskje også litt tid, nemleg Kjærlighets veier, siste bindet i Nattens Brød av Johan Falkberget.

Uff da. Dette er historien om pollenkornene Pollus og Astmatikus OG om Pia som er allergiker. De to historiene flyter i hverandre når gutta skal ut og finne jentepollen, men havner i Pias tårer og snørr. Så er Pia hos legen og får råd om astma og allergi og pollenet henger seg fast i et par humlebein. Og så slutter det. Inimellom er det noen små dikt med nødrim og merkelig ordstilling om å klø i nesa eller å fly på vinden. Nei. Bare nei.

Kom til å måtte høre denne på lydbok. Elsker den fortsatt! Den er så klok og rik og morsom og skarp og tragisk og levende. Kanskje jeg skal prøve den om igjen om nye 25 år?

Genial vri på fantasygenren. Er det en sci fi? Historisk roman? Klassisk fantasy? Om legender og fabeldyr? Medisinske eksperimenter? Overvåkningssamfunn? Ridderroman? Om vennskap? Kjærlighet? Lojalitet og svik? Ingen av delene! Og alt sammen på en gang...

Morsom og samfunnsrefsende skrekk. Ja, det går an!

I pinsa er eg i Frankrike. Kom nettopp til hotellet etter å ha sett fotballdamene vinne 3-0 over Nigeria. Herlig stemning på stadion. Og medan eg venta på kamp så fekk eg lest ein god del av Eksil og kongerike, ei novellesamling av fotballspelaren Albert Camus. Endeleg, på fjerde forsøk, ei Camus-bok som eg liker godt. Så dagen har vært ein opptur på alle frontar.

Når denne er unnagjort så bli det meir fransk på leselista, då gjeng eg i gang med krimboka Camille av Pierre Lemaitre. Og innimellom så blir det å bla litt i lesesirkelboka The Old Man and the Sea også.

Eg har denne engelske utgåva. Nydelege illustrajonar. Det er interessant å lese i forordet om at ideen til boka kan sporast attende til ein artikkel Hemingway skreiv for Esquire i 1936. Historia har altså mogna i nokre år før den kom ut som bok.

Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.

For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.

Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.

God og grundig fagbok om å dyrke på liten plass. Litt for grundig, kanskje? Hadde jeg bladd i denne da jeg var nybegynner, hadde jeg tenkt at dette er aaaalt for mye for meg og gitt opp. Men nå som jeg har vært i gang en stund, tar jeg til meg det jeg har bruk for. Deilig fokus på at ikke bare er lov, men helt nødvendig å prøve og feile. Nå har jeg fått inspirasjon til noen nye prosjekter jeg kan teste ut. Det går sikkert galt!

Denne var nok ikke for meg. Ideen er god og jeg ser elementer som burde fange meg inn, de gjør det bare ikke. Jeg bryr meg ikke nok om personene til å bry meg om hvordan det går med dem. Og det er jo synd.