Dette er en krimroman uten mord. Den er skrevet på samme måte og har samme persongalleri. Det er også slengt inn en masse virkelige personer, noe som øker realismen i fortellingen. Et eksempel på dette er feks: "Det er jo helt Donald Trump på vei til Ivanas skilsmisseadvokat!"
Boken er også full av kvasi(?) økonimiske monologer ala denne: "Se for eksempel på gjeldsbeta-estimeringer. La oss for enkelhets skyld benytte en yield-spread tilnærming, og deretter estimere selskapets gjeldsbeta <> men la oss i stedet se på diskoneringsrenten for egenkapitalen. For å eskimerer en selskaps aksjebeta kan vi, men utgangspunkt i egenkapitalistmetoden benytte av oss en enkel regreasjonsanalyse, der aksjens historiske avkasting er en funksjon av historiske aksjebeta mulitipisert med realisert avkasting på totalindeksen i perioden, pluss et kontantledd". Det er sikkert ment å være en morsom parafrering på økonomilingo, men jeg synes bare det er kjempekjedelig å lese det ...
Jeg har også forstått det slik at det er mange virkelig menneske som parodierers i boken, men jeg leser ikke en gang Dagens næringliv så jeg ville jo ikke ha kjent igjen noen.
Jeg drikker en del vin, men synes heller ikke parafreringen over vinkjenner var så morsom, heller: "Nei, det er helt forferdelig, men jeg er faktisk ikke i stand til å avgjøre det. Touchen av sjøgress og hyllebær i Fallettoen er vanvittig bra, men det er også det ramsalte preget av våt labrador i Sandronen også".
Randi Borgen siterer Himmelstormeren av Cecilie Enger (side 195)
15:30, 20. september 2017 Ingen har det som favoritt.
I et brev fra ordføreren til amtmannen, gir ordføreren denne begrunnelsen for at den sultende befolkningen ikke bør få offentlighetens hjelp:...men uagtet tilstanden blandt befolkningen for øieblikket kanskje er dårligere enn den sedvanlig bruger at være om våren, jeg tror dog man bør være forsiktig med at fordre offentlig understøttelse, thi frygter jeg for, og det desverre vist seg at jo mer gratis hjælp der ydes, jo mere tiltar dovenskaben og ligegyldigheden blandt denne mindre driftige befolkning. Alt for meget gratis understøttelse lammer selvoppholdesesdriften.
Melnøden må vel nærmest tilskrives befolkningens egen dovenskab og uforetagsomhed, thi man havde i Varangerfjorden forrige sommer et rigt seifiske, men det nytter ikke, når fiskerne ligger og venter, at fisken skal komme ind stuedøren.
Folket må oppdrages til at hjælpe sig selv!
Ingunn Øvrebø som svar til Lisbeth Larsen :
12:55, 18. september 2017 Diskusjon: Filosofiske romaner
Takk for tips! Den hørtes veldig interessant ut, så den må med på lista.
Vil du lese romaner som får deg til å tenke over de store spørsmålene i livet? Her har jeg samlet lesetips som både er lærerike, tankevekkende og underholdende.
Randi Borgen siterer Den lengste reisen av Nicholas Sparks (side 77)
08:29, 11. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Far pleide bestandig å spørre hva du hadde sagt som syntes var så morsomt, og jeg svarte gjerne at det ikke dreide seg så mye om hva du sa, men måten du sa det på. Som grimasene dine når du beskrev kokekunstene til din mor. Mor kunne svi vann, og lærte seg aldri å koke et egg.
Randi Borgen siterer Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke (side 296)
14:42, 9. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Men det handler om å gå inn i en rolle. Jeg må spille en indre dialog for meg selv igjen og igjen, sånn at jeg nesten tror det, en selvpåført psykose, men en kontrollert en. Er jeg heldig trenger jeg bare å spille rollen i noen uker. Når de slipper meg fri, vil jeg kunne gå tilbake til å være den kyniske, kalkulerende heksa jeg alltid har vært.
Randi Borgen siterer Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke (side 257)
14:35, 9. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Da han så hytta, med røyk fra pipa i det skarpe dagslyset, visste han at tante Marie var der. Takk gud for Facebook, tenkte han og irriterte seg igjen over at Vera av alle hadde likt statusoppdateringen som tante hadde lagt ut om at hun skulle oppholde seg to dager alene her ute, fra onsdag til fredag, med bare snøfnugg, bøker og virvlende tanker som selskap. Trettitre tullinger likte det, en av dem var Vera.
Randi Borgen siterer Innsirkling av Carl Frode Tiller (side 105)
20:40, 6. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Eg løftar det eine augebrynet litt opp på panna, og prøver å sjå konsentrert ut, stirar ned i boka og er liksom opptatt med å lese, men Eilert tar ikke signalet denne gongen heller, eg hører korleis han kremtar og reinskar halsen, korleis han førebur seg på å seie noko igjen, han er av den typen som rett og slett ikkje kan fatte at nokon kan velje å lese framfor å snakke, og han trur nok at han gjer meg ei teneste kvar bidige gong han forstyrrar meg, han trur eg les fordi eg kjeder meg og ikkje har noko anna å gjere, og så skal han liksom redde meg ved å vere sosial, han sitt der og snakkar om stort og smått frå sitt eiga liv,...
Ingunn Øvrebø som svar til Readninggirl30 :
17:35, 6. september 2017 Diskusjon: Er du fascinert av Downton Abbey?
Hei :-) Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av dem! Men jeg jobber som bibliotekar og øver meg på å formidle alle slags bøker. Skjønnlitteratur, krim, ungdomsbøker, barnebøker osv. Jeg rekker ikke lese så mye som jeg skulle ønske. Men det er mange som synes det er nyttig med denne type lister. Håper du liker bøkene!
En rebound. Har lest den før, men det er lenge siden. Skårderud skriver godt og jeg liker godt måten han referere til kunst og litteratur. Det er interessant å lese hvordan han beskriver det moderne samfunnet. De "hvite" problemene. Jeg tror han treffer godt. Allerede på side 33 i boken oppsummerer han den med: Kanskje skam i dag er et vel så relevant begrep som den freudanske skyld. Skam er i dag ikke som skyld knyttet til å gjort noe galt, men at det er noe galt med meg. Jeg er ikke god nok. Moderne psykopatologi i sevrealiseringens kultur handler i det hele tatt svært mye om bristende regulering av selvfølelse. <....> Et begrep som ofte brukes for å diagnostisere slike fenomener og adferden knyttet til dem er narsissisme"
Bøker for deg som liker Jojo Moyes.
En annen tid, herskapelige hus og drama. Her er boktipsene for deg.
Dette er favorittboken til min datter på snart 2 år. Man kan høre en musikksnutt av forskjellige instrument på hver side. Hun kan navnet på alle instrumentene, og vi har lest boka minst 100 ganger. Håper det betyr at hun vil begynne i korps når hun blir stor nok!
Randi Borgen siterer Brudd av Karin Fossum (side 197)
16:45, 20. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Nå kjenner jeg hvert eneste slag. Han legger en hånd på brystet. - Det er fint, sier jeg oppmuntrende, - det er fint at du kjenner hjertet ditt. Jeg synes vi skal kjenne livet, jeg synes vi skal utsette oss for smerte. Men i vårt samfunn finnes det ingen aksept for det. Menneske har til alle tider brukt sin kløkt og sin fantasi på å avskaffe ubehag. Alt skal være lett, og det skal ikke ta tid. Jeg hater engangsbestikk, bekjenner jeg,- og ferdigmat. Hurtigris. Expresso Kakao og pulverkaffe. Halvstekt brød. Sånne ting. Livet tar jo tid. Vi må gi hverandre tid.
Randi Borgen siterer Brudd av Karin Fossum (side 195)
16:34, 20. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg trenger en storm med mye regn og ganske kjølig luft. Jeg trenger råttent løv og sølete veier, dette hutrende som
november er så fullt av. Det grå, nakne landskapet, ribbet for alt som gror og stråler, men ikke velsignet med hvit, florlett snø. På mange måter en trøstesløs tid, en brutal tid. Det er som om alt slukner i november, og vi kryper sammen i krokene og tenner lys. Jeg elsker november.
him siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 93)
18:14, 16. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Merkelig nok var det den mest sjenerte av alle, smånurket Salome, som var virkelig glad i Hemulen. Hun håpet hele tiden at hun skulle få høre mer hornmusikk. Dessverre var Hemulen så stor og hadde alltid så liten tid at han aldri la merke til henne.
Hvor mye hun enn skyndte seg, så gikk han alltid fra henne, og når hun en og annen gang rakk frem tidsnok til å høre musikken, hadde Hemulen holdt opp å spille og var opptatt med noe annet.
Et par ganger prøvde nurket Salome å forklare hvor høyt hun beundret ham. Men hun var altfor sjenert og omstendelig, og Hemulen hadde aldri vært noe flink til å lytte til det andre sa.
Så det ble ikke sagt noe av betydning.
Ganske svakt hørte de ulvene hyle. Ynk nikket dystert og tok på seg luen igjen.
- "Det er de store, sterke brødrene mine," hvisket ham. "Hvis du ante som jeg legntet etter dem."
- "Er du ikke redd dem?" spurte mummietrollet.
- "Jo," sa Ynk "det er det som er så sørgelig"
....
Da svarte ulvene.
De var så like ved at Ynk ble redd. Han gjorde et klosset forsøk på å grave seg ned i snøen. Det gnistret i øyne på alle kanter rundt ham.
Nå var ulvene helt tause. De stod i en ring rundt ham, og ringen kom nærmere.
Ynk logret med halen og pep, men ingen svarte. Han tok ulluen sin og kastet den opp i luften for å vise at han gjerne ville leke, og han i grunnen var nokså ufarlig.
Men ulvene så ikke på luen engang. Plutselig visste Ynk at han hadde tatt feil. De var ikke brødrene hans, og han kunne ikke ha det morsomt sammen med dem.
Han kunne bare bli spist opp og muligens få tid til å angre at han hadde oppførst seg som en idiot. Han holdt opp å logre med halen og tenkte: Så synd. Jeg kunne jo ha sovet hver eneste natt i stedet for å sitte her i snøen og lengte meg fordervet ...
him siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 76)
18:06, 16. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Det ble sagt at en hemul av ren fortvilelse hadde spist opp sin egen billesamling, men det var nok bare et rykte. Da hadde han nok snarere spist opp naboens samling.
Mumietrollet våker om vinteren og opplever en helt annen verden. Historiens verdi ligger ikke i selve fortellingen - selv om den er både underholdende og morsom, man vet aldri hva som skjer, men om vesnene som befolker historiene.
Sist sett
