Bokelskere.no

Thomas Erikson presisere selv sterkt at dette ikke er en fagbok. Kategoriseringen hans er ikke personlighetspsykologi, men et praktisk verktøy for å jobbe med folk. Tommelfingerregler. Og som det er boken god. Jeg ville selv ikke trodd at det fantes mennesker som er så "røde" som Erikson beskriver inntil jeg jobbet med en person høsten 2018 som var slik. Om boken er nyttig? Kommer an på hvordan den leses. Den er en fin, praktisk bok i forhold til kommunikasjon og ledelse. Den finnes ikke jordet i noe som helst som minner om fakta og forskning. Er det personlighetspsykologi som er interessant bør man se seg om etter en annen bok.

Ble avbrutt i lesingen av denne på grunn av skolearbeid - livet er fullt av interessante ting som stadig stoppes av arbeid av ett eller annet slag. Fikk i alle fall tatt den opp igjen. Historie - og kanskje speseilt krigshistorie er spennende, og her forklarer Tim Marshall mye av bakgrunnen for konflikter verden over. Krig er mer enn blodige oppgjør, krig er logistikk, matforsyninger, kommunikasjon og mot. I denne boken er fokuset hvor en hær kan komme seg inn i et land, hvilke forsvarslinjer det er mulig å holde, hvor viktig isfrie havner er. Ingen mat, ingen hær. Maten må komme inn i landet på en eller annen måte. Utrolig spennende. Han er også inne på det som står mye om i "Sapiens" - land som er "kunstig delt" gir konflikter, feks Afrika etter imperalismen. Det er også spennende for meg at Marshall har mye av samme synspunktene på Palestina/Israel konflikten som meg.

Litt vanskelig å kategorisere, men endte opp på historie. Det er en utrolig fasinerende bok, den kan vanskelig oppsummeres da den selv er "en kort historie om menneskeheten" - og det er den 396 sider blir lite til å oppsummere 6 millioner år (gikk heldigvis sakte i starten, da!), og det å skrive noe om innholdet i boken blir vanskelig. Men jeg kan sitere Financial Rimes som sier: "Denne er fascinerende og mytedrepende boken kan ikke sammenfattes; du må rett og slett lese den"

Det er iallfall kommet bøker helt opp til serie 6.

Denne likte jeg! Antagelig fordi jeg kjente meg så veldig igjen i dette mamma-raseriet..Og den dårlige samvittigheten over å ikke klare å være mild og forståelsesfull ovenfor sine urimelige, masete, sutrende barn. Den er både alvorlig, trist, humoristisk, og glitrende skrevet.

Hovedpersonen vert uventa gravid og går gjennom endringar både fysisk og mentalt. Me følger ho gjennom heile svangerskapet og dei første månadane med baby. Brått vert det viktig med fast jobb for å få foreldrepengar. Ho tenker på barndommen sin, og ser mor si med nye auge. Ho tenker på korleis samfunnet ser på morsrolla. Ho leiter etter dei heilt subjektive erfaringane om korleis fødselen er. Ho vil førebu seg, men som alle nye mødre blir verda snudd opp ned når ein blir mor. Eg kunne kjenne meg att i mange av tankane hennar, og hugsar sjølv at eg las alt eg kom over for å lære om det nye tilværet med barn. (Eg har ei liste med svangerskapslitteratur her på bokelskere, og ei med foreldrelitteratur!) Eg hugsar eg likte veldig godt Vinterbarn av Dea Trier Mørch, men denne kjem endå tettare på korleis det er å få barn no i 2019. Vinterbarn hadde mange flotte skildringar, men ber likevel preg av å vera frå 1977. Eg har nok meir til felles med hovudpersonen i Dyret. Perfekt bok for ventande mødre!

Kjempefin diktsamling om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia. Mest av alt handler det om å være ung. Her er minner fra oppveksten, drømmer om fremtiden, hverdagen på godt og vondt. Jeg kunne egentlig tenke meg å lese en hel roman om Sarah fra Holmlia, for jeg følte stemningen og karakterene var så levende og interessante! Men diktformen er knallgod. Med få ord fanger hun stemninger, følelser, lager fargerike bilder og får frem interessante originale formuleringer som jeg får lyst å sitere. Sarah Zahid føyer seg i rekken av en fin gjeng unge kvinnelige poeter som klarer å treffe meg med lyrikk. Kanskje det er at de klarer å fange essensen av å leve i 2019?! Andre jeg har liker godt er Ida Lorien Ringdal, Ingvild Lothe og Kjersti Wøien Håland for å nevne noen. Gleder meg til neste diktbok fra Zahid!

Kjempesøt bok om å tørre å prøve nye ting. Fungerte kjempebra som høytlesing for barnehager i biblioteket!

Man blir nesten andpusten av å lese første kapittel i denne boka! Vi hopper rett inn i en travel hverdag med henting og levering i barnehage og skole, stressende jobb med telefoner og eposter og logistikk og tidsklemma. Neste kapittel endres skrivestilen totalt. Hovedpersonen segner om og klarer ikke gjøre noen ting. Det korte og få setninger på hver side. Skrivestilen gjenspeiler hvordan hun føler seg. Hun klarer nesten ikke å tenke. Det står at når hun leser en halv side i en bok får hun melkesyre i øynene. Men som tittelen sier; hun vet ikke helt hva det er. Er det ME, utmattelse, har hun gått på veggen? Hvordan skal hun bli frisk? Eller hvordan skal hun leve med dette? Hvordan får man hverdagen til å gå rundt? Boken er både lettlest, morsom, alvorlig, trist, menneskelig og lærerik. Og lettlest (noe som passer godt for en småbarnsmor som har lite tid til lesing). Jeg ble utrolig engasjert av å lese denne boken, og jeg kan anbefale den på det varmeste.

Ordet "javel" gir god mening i denne teksten, bortsett fra det siste tilfellet.

Endelsen "-vel" i denne måten å bruke ordet på er en konstantering/stadfestelse eller oppsummering. "vel" har norrønt opphav og sannsynligvis beslektet med ordet "vilje".

Så du kan kalle det en slags bekreftende måte å si ja på.
Og det er fortsatt slik det brukes, selv om man kanskje er mer vant til å høre det med lang e, "javeeel..." som svar på mas fra en eller annen.

Svensklesing. Jeg liker å lese litt på andre språk - det blir selvsagt ikke så ofte som man tenker eller ønsker, det er det jo aldri noe som blir. Tiden er alltid den mest kritiske faktoren.

Boken har fått en del kritikk på grunn av den ikke er vitenskapelig, men den er underholdende nok. Nå er det jo slik at det å observere menneskelig adferd og kunne beskrive den er en form for empiri som - for å gi et tilsvar på kritikken om at det minner om astrologi - som mennesker alltid har gjort. Jeg kjente både meg selv og andre igjen, men er generelt skeptisk til personlighetstester. Mye skyldes nok at jeg selv har endret personlighet på MBTI skalen, har feks endret meg fra I til E. Jeg tror nok mennesker er formbare og slik sett er personlighet en kombinasjon av ytre og indre påvirkning. Vet at Big-5 er bedre rent vitenskapelig.

Men boken, ja. Den er god, underholdende, praktisk og kan fint benyttes.

Familiekrønike

Poesi fra unge kvinnelige stemmer.

Bøker til hjelp og trøst for foreldre.

Traff meg midt i hjertet. Fikk klump i halsen og tårer i øynene på halvparten av diktene. Andre halvparten fikk meg til å smile. Er man midt i småbarnstilværelsen kan denne diktboka anbefales på det varmeste! Dikt er jo også et praktisk format for småbarnsforeldre i tidsklemma :-)

Bra bøker på nynorsk for unge voksne.

Bra bok. Klarte ikke å vente, så jeg ble ferdig med den i forrige uke. Fikk vibber til både filmen The Island og boka Min søsters vokter, som behandler noen av de samme temaene om enn med litt annen vinkling.

Leter alltid etter gode sakprosabøker og bortsett fra biografier er det meste av interesse, så det blir som oftest litt flere bøker enn planlagt hvert år.

Dette er en ekte dystopi - veldig skremmende. En av de tingene som høyner den som dystopi er tredelingen. Bienes historie beskriver deres fortid, ved en som jobbet med å utvikle bikuben. Bienes nåtid, ved bønder i USA, med CCD og bienes fremtid som utryddet. Jeg ser at i omtalen er det menneskene i bienes fortid, nåtid og fremtid som omtales, men jeg opplever helt klart dystopien med at biene dør ut som hovedmotivet. Og menneskene rundt er statister - gode statister, men alikevel ikke hovedpersonene.

Synes også det var vittig at der biene kanskje kunne reddes kom fra en kultur hvor alle samarbeidet - hvor gruppen er viktigere enn individet.

Og for en pageturner! Jeg endte opp med å lese den ut i løpet av natten. Lenge siden jeg var oppe om natten for å lese ferdig en bok.

Var litt usikker på hva jeg skulle klassifisere boken som? Jeg endte opp med biografi, men det er jo ikke det. Boken handler om Else Kåss Furuseth, for all del, men den er også mer. Den viser frem terapirommet og terapi - selv om vi som lesere selvsagt ikke kan vite hvor redigert den er. Dette er en utfordring: Hva leser jeg? Fikk samme følelsen av Anita Krohn Traaseth sin bok, begge disse bøkene er - i likehet med feks Knausgaard - representasjoner for nye sjangre, ikke bare nye bøker. Det gjør de - for meg - vanskeligere tilgjengelig fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke det som står i dem. Dette kan selvsagt være en utfordring med gammel litteratur også - jeg leste eksmpelvis Moby Dick med fotnoter, hvis ikke hadde alle referansene til Bibelen gått meg hus forbi.

Hva synes jeg da? Jo, sett utenifra og inn er det helt tydelig at Else er fanget i en barndom hvor hun måtte ta ansvaret for stemningen, og at familien har opphøyet den drittsekken som broren var. Noe som er forvirrende. Minner meg om den klassiske historien om jenta som blir hos han som banker henne og bare forakter de virkelige ok guttene. Men det er utenifra og inn - Else blir bedre av å gå i terapi, men blir hun bra?

Jeg likte den, men jeg hadde ikke greid å sette terningkast på den.