Bokelskere.no

No har eg lese tre bøker av Sarah Jio. Pleier å lese "slike" (lettlest. koselege, "chick-lit") bøker etter å ha lese mykje krim eller lengre og krevande romanar - rett og slett for å gje hjernen litt fri, berre kose meg og drøyme meg bort i kliss-klass, regnbuar og rosa skyar. Og som regel fungerer dette godt, for innen eg er ferdig med ei slik sukkersøt bok er eg alltid tørst etter noko meir innhaldsrikt. Og slik fortsetter det...! Så - eg valgte denne boka etter å ha lese ut to Harry Hole-romanar, og eg fekk vel det eg ba om.

Men ... det trekker ned at forfattaren følgjer "oppskrifta" som så mange andre gjer for tida (Tenkjer mellom anna på Lisa Jewell, Lucinda Riley og ei rekke til forfattare som skriver litt i same stil...)Nemlig ei slags "fast" oppskrift kor:

1) Person i no tid opplever noko ille - dødfall, samlivsbrot, mister jobben, o.l
2) Ein person i fortida (gjerne tilknytta andre verdens krig!) forteller si historie
3) Historien til 2) påverker karakteren i punkt 1) til å gjere noko med si eiga situasjon
4) Det meste løyser seg og blir bra til slutt ...

Og slik er det også her.
Houvedpersonen - Ada, ei sympatisk og likandes kvinne i trettiåra - seier frå seg jobben og flyttar (midlertidig) til ein husbåt for å få avstand frå livet sitt i storbyen. Ho sørger over tapet av ektemannen og dottera og forsøker å legge fortida bak seg. I denne båten finner ho ei kiste med ein rekke objekter som vekker interessa for dei som budde i båten før ho. Og når ho spør seg om i nabolaget (dei andre husbåtane som har vore der i mange år) er det klart at temaet er tabu - noko det ikkje skal snakkast om. Det blir tydeleg at noko hendte denne gongen. Ingen veit kor ho som budde der - Penny - blei av. Ada vert nyfiken på denne historia og graver etter svar. Vi følger både Adas og Pennys fortelling vekselsvis.

Boka er heilt ok. Av dei bøkene av "denne typen" er den blant dei betre eg har lese. Den er likvel litt for sukkersøt, litt for forutsigbar og klisjérik til at eg blir veldig begeistra. Dette er ei lettlest kosebok, rett og slett. Ofte med "slike" bøker merker eg at eg byrjar skumlese etter kvart - fordi det står så mykje unødige detaljar ol og eg vil liksom berre bli ferdig. Akkurat det skjedde ikkje med denne boka, så det i seg sjøl er vel eit teikn på at noko her berørte meg :-)

Aktuelle tema tenkjer eg er - sorg, aksept, kjærleik, tillit, svik. Livet ... og døden.

Fortsettelse av forrige liste som ble full ...

Jeg slet mye med å finne gleden i å lese da jeg var på den alderen. Det var TO ting som hjalp - 1) Finne én forfatter, én serie eller ett tema som virkelig fenget (for min del ble det de egentlig mindre gode bøkene "Grøsserne"...) og 2) Bøker som er filmatisert - syntes da, og fremdeles den dag i dag - at det er uhyre spennende å se en bok man har lest bli levende på skjermen i ettertid - rett og slett fordi det er interessant for meg å se hvordan filmskaperne har tolket/opplevd boka sammenliknet med min egen tolkning og forståelse.

Dette var jo ikke noen konkrete tips da ... men tenkte at kanskje dette med å finne noe som frister - prøve å snakke om hvilke temaer som evt fenger ham (krim, mysterier, grøssere, vampyrer, pirater, krig, historie ... osv?) - kunne være et godt sted å starte og deretter søke etter bøker utifra de kriteriene?

Lykke til :)

Her starta helga med trist dødsfall i familien så sommerferien blir avlyst og vi vender nesa hjem for å dra i begravelse. Lesing blir neppe en prioritet... Men forhåpentligvis en kjærkommen avkopling jeg kan få skrudd av tankene litt med, håper jeg! Har omtrent 100 sider igjen av Jo Nesbøs Marekors... Og etter den skal jeg lese en lett feel good bok (håper jeg?!) for det trenger jeg nå. Har kjøpt med med boka Her, nå, alltid og håper den er passe sukkersøt og klissete.

Ellers, heia Kroatia...!

Har nyleg lese ferdig Mellom oss sagt av Marit Eikemo. Solid, morosam og høgst tilfredsstillande, som alltid! Og no er eg rett over halvvegs i Nesbøs Sorgenfri. Fjerde boka i serien om Harry Hole. Storkoser meg! Artig å lese heile serien på nytt, særleg i riktig rekkefølge!
Elles har eg forsøkt meg på litt bokblogging... Så om nokon skulle ha interesse for ei gobbylesar sine boktankar - - - http://spraakraadblaagg.wordpress.com

Jeg startet på tredje bok om Harry Hole i går - Rødstrupe, og regner med å lese den ut i løpet av søndag-mandag.

Har ellers lest veldig mye denne uka - og ukas høydepunkt var helt uventet boka "papirpiken" av G. G. Musso. Ukjent forfatter, ukjent bok. Leste den helt tilfeldig - den sto ikke på den evig lange lista overalt jeg vil lese... Men den fenget og begeistret meg. Kanskje trengte jeg den boka akkurat da? Den passet iallfall humøret perfekt.

Lydbok-messig lytter jeg til "The Dead Ex" av Jane Correy. Er kommet omtrent halvvegs i den. Beste lydbok den siste tida er forresten "The Elephant Vanishes" av Haruki Murakami - og det fra en som generelt sett ikke er så glad i noveller. Disse likte jeg likvel veldig godt så nå tenker jeg å gi denne sjangeren litt mer plass fremover

Har du lest "Samtaler med katten"
av Eduardo Jáuregui? =)

Denne fenga meg frå første side, og hadde det ikkje vore for dei siste tretti-førti sidene så ville boka fått full score. Eg likte med andre ord ikkje slutten ... men vegen fram til slutten, den elska eg! Slukte boka på to leseøkter ... og det er det sjeldent eg gjer (blir så trøyt i augene når eg leser lenge av gongen..).

Tom, ein populær og bestselgende forfattar, har gått på ein skikkeleg smell etter brudd med kjærasten. Han stenger seg sjølv inne, ignorerer alt og alle, og klarar heller ikkje å skrive. Den tredje og siste boka i trilogien kjem ikkje som avtalt og både forlag og fans er misnøgde. Skrivesperra er eit faktum og livet smiler rett og slett ikkje. Då hjelper det ikkje at agenten - og hans beste venn - roter det til for han reint økonomisk ... Så dukker ei jente opp heime hos Tom. Ei jente som viser seg å være ei av karakterane frå roman-serien hans... Og ho insisterer på at han må skrive ferdig boka. Ellers kjem ho ikkje til å overleve ...

Dette er ein absurd og sprø bok, samstundes som den inneheld nok kjensler og innhold til å engasjere meg. Den er både vittig og spennande. Ein slags komi-thriller! Nei, denne digga eg altså! Berre ikkje sluten ... Einaste negative eg har å seie er dette med slutten (eg ville ha ei anna slut...). Ellers er denne vellykka både mtp plott, karakterar, innhold, humor og spenning. Språket er også godt formulert og lettleselig.

Så ... les les les! Dette er ein skikkeleg "page turner".

Enig i det du skriver! I tillegg må det sies at denne historien ikke inneholdt noe som helst "nytt" - følte dette var en suppe med elementer fra en rekke andre bøker om pikebarn som forsvinner og jakten på den skuldige

Men den om Bob er vel ikke skjønnlitterær? :-) den er jo en sann historie, en dokumentarisk bok, så og si

Utrolig gøy med norske tegneserier! Ble spesielt begeistret for å se Røros kirke, den er utrolig fin. Dette er så vidt jeg forstår første utgivelsen til Malin Falch, jeg ser hun er tydelig inspirert av min bror Bjørnen, i måten hun tegner bjørnen på og historien i seg selv har mange likhetstrekk med Peter Pan. Blir veldig spennende å følge med på henne, krysser fingrene for at hun fortsetter som forfatter.

Alle årbøkene til DNT er like - de består av flere historier av flere forfattere og innen forskjellige sjangre, mens tematikken er lik. I denne boken er det Jotunheimen som er temaet. Måten bøkene er skrevet på gjør de nødvendigvis til "blanda drops". Jeg synes det er interessant å få vite at frem til 1842 var vi faktisk ikke sikker på om det var Galdhøpiggen eller Glittertind som var det høyeste fjellet i Norge. Jeg synes også det er rart å tenke på hvor ung fjellsporten er, man tenker kanskje at folk var mer ute før, men de var jo ute å arbeidet og drev ikke opp mot fjellene for morro skyld. Slingsby hadde førstebestigningen på Stønostinden i 1877. Og morsomt å lese hvordan Grieg ble inspirer av Gjendine sin sang i Jotunheimen.

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om boka - mye på grunn av den litt (for) åpne slutten som gjør at jeg ikke helt blir fornøyd. På ett vis er vel det en styrke i seg selv - for jeg blir gående å tenke på Georg, bokas hovedperson, nå en god stund etter å ha lest ut boka. Samtidig irriterer det meg at det sluttet så brått ...

EDIT: I ETTERTID HAR JEG MÅTTET GÅ TILBAKE HER OG ENDRE TERNINGKASTET FRA FIRE TIL FEM... FOR DENNE BOKA ER FAKTISK SÅPASS BRA! HAR TENKT EN GOD DEL PÅ DEN I ETTERTID OG DETTE ER EN AV FÅ BØKER JEG KOMMER TIL Å LESE PÅ NYTT. SOLEKLAR FEMMER!

Språklig er boka helt fantastisk! Nynorsken er vakker, rett og slett. Og Agnes Ravatn har en utrolig formidlingsevne. Samtidig er hun helt genial mtp å produsere vittige formuleringer uten at det går for langt og fremstår som forsøk på å være morsom. Hun ER morsom.

Innholdmessig er det også imponerende. Nesten ikke til å tro at en tjuefireåring har skrevet noe såpass overbevisende om en middelaldrende mann... Stående applaus! Det lille som trekker ned - for min del - er at det til tider "sklir litt ut" - ting går litt for langt til at jeg helt tror på det (flasketuten peker på...) og tidvis blir det mye som skjer uten at noe egentlig skjer... Klarer ikke formulere meg bedre (det er ikke jeg som er forfatteren her...), men NOE gjorde iallfall at jeg ikke "elsker" boka. Liker liker liker .... liker den svært godt! Men ikke i nærheten av så godt som jeg likte Fugletribunalet, av samme forfatterinne.

Et veldig kjekt gjensyn med Harry Hole etter at jeg stiftet mitt bekjentskap med ham for rundt tolv år siden. Den gang leste jeg bøkene i vilkårlig rekkefølge etterhvert som jeg fant dem i ulike hyller i barndomshjemmet. Nå, etter så lang tid, har jeg glemt det meste av handlingen - husker enkelte scener og karakterer, men husker ikke hvordan de ulike sakene henger sammen osv. Så nå leser jeg hele serien igjen - fra start til slutt. Foruten å få oppleve alt i "riktig" rekkefølge, og som en langt mer erfaren leser nå enn den gang, synes jeg også det er spennende å nå se hvordan selveste herr Jo Nesbø har utviklet seg som forfatter!

Dette er da den første boka om Harry Hole.

HANDLING
Et mord på en norsk pike - som på drapstidspunktet oppholdte seg i Australia - fører til at Harry Hole blir sendt av sted av norske myndigheter for å bistå i etterforskningen. Der nede blir han satt til å samarbeide med politimannen Andrew (etter Andrews eget forslag/ønske) og de to jobber tett sammen. Etterhvert får denne situasjonen - samarbeidet med Andrew, og det at Andrew selv foreslo dette - at Harry danner seg en idé om at denne Andrew vet mer om saken enn han sier, og at han forsøker å hjelpe Harry ved å gi vage hint knyttet til etterforskningen. Er han innbilsk eller vet Andrew noe? Hvorfor kan ikke Andrew i såfall bare si hva han vet? Harry selv kommer opp med den ene teorien etter den andre, før han omsider med den tredje eller fjerde teorien sin treffer ganske godt... Saken blir oppklart, men til en dyr pris.

Foruten drapssaken får vi også en god del innblikk i Harrys fortid - tidligere relasjoner/forhold, familiesituasjon og spesielt én konkret hendelse (ulykke) med betydning for karrieren hans og hans nåværende posisjon innen politet.

PLUSSER:
+ Spennende!
+ språket; fargerikt, kreativt, uten klisjéer
+ humoristisk til tross for alvoret; her kan en oppleve både genuin latter og spenning

MINUSER:
- enkelte overganger mellom scener er svært dårlig markert i boka og jeg trodde et par ganger at jeg hadde bladd over en side eller noe... en smule rotete innimellom, rett og slett.
- Synes også at enkelte scener (slosse-scener, særlig) ble noe lengre enn nødvendig; greit med action, men trenger ikke så mange detaljer om absolutt alle fintene som blir utført... MEN; dette er nok smak og behag - for mange er nok dette "høydepunkter", men for meg ble det bare bitte-litt for mye og en litt strengere redigering ville hevet nivået heller enn å redusere det, mener i alle fall jeg.

Har det på samme måte...! Men.... Jeg har ikke for mange bøker, vi har et for lite hus, pleier jeg å si :-)

Ja, den var litt vrien i starten - tror det henger sammen med språket, for det er ikke som den mer "moderne" engelsken jeg er vandt til. Liker den bedre og bedre, særlig etterhvert som jeg "oppdager" humoren som finnes der. Leser den nok ut ganske snart, kun tretti sider igjen nå. Gleder meg til å se filmen senere, selv om jeg neppe ser for meg at alt i denne boka lett lar seg formidle på skjermen

Jeg leser The Great Gatsby. Ganske tynn bok, men synes språket er litt tungt så det går tregere enn det pleier. Regner dog med å bli ferdig ila lørdag og neste bok er Rødstrupe av Nesbø. Har lyst å lese hele Harry Hole - serien fra start til slutt da det er over 10 år siden sist jeg leste.. Og den gang leste jeg dem i ganske vilkårlig rekkefølge

Åltså fullstendig urelatert til både sommer og fotball...

Hørt på lydbok.

Hadde ingen forventninger til denne og ut i fra coveret ... (ja,ja ...never judge a book osv.....) tenkte jeg at dette kanskje var en klisje-rik kioskroman. Jeg var på jakt etter en koselig og underholdnde, lettlest bok etter å ha lest mye krim den siste tiden. Jeg fikk det jeg ba om! Dette var strålende opplest på lydbok, og både plott og språk er BRA! Lettlest, koselig, engasjerende. Noen klisjeer, jada, og noe forutsigbart, jepp - dette til tross har jeg kost meg med denne perlen av en bok, en perfekt sommerbok!

Vi følger Sandy og Max. Sandy, en hjemløs tjuefemåring. Max, en overarbeidet PR-mann. De to kjenner til hverandre fordi Max daglig gir Sandy en kopp take-away kaffe når han passerer henne. Helt til han en dag ikke dukker opp, og Sandy bestemmer seg for å finne ut av hva som har hendt. Vi følger begge disse to i nåtid og ser hvordan livene deres vikles inn i hverandre samtidig som vi får tilbakeblikk til begge to sin fortid. Synes dette ble gjort på en god måte, for det er mye frem og tilbake uten at det blir forvirrende. Liker også hvordan mange såre temaer tas opp her uten at hovedpersonene fremstår som svake og stakkarslige offer.

Ja jøss! Tenk at eg klarte å gløyme å legge ved linken... Ikkje rart at det var så lite respons på innlegget mitt då! Takk ☺

Bok nr 2 er mye enklere å lese og forstå enn den første. Likte bok nr 2, the year of the food best av de tre bøkene. Håper du fullfører og får noe godt ut av det til slutt. Jeg slet med første halvdel av første bok jeg også, det gikk trått og jeg slet med å skjønne. Tror jeg tenkte litt for mye for etterhvert som jeg bare godtok armt ikke alt gav mening dess bedre ble leseflyten og mye blir forklart i bok 2 =) så mitt råd er vel å lese mer og tenke mindre..