Litt av poenget til Anyuru er jo hvor fort slikt går. Det VIRKER så overdrevet og ekstremt - det ville sikkert også naziregimet i for eksempel 1942 gjort for noen som levde på 20- og 30-tallet (tross harde tider).
Jeg mener ikke det er så utrolig å se for seg - vi er allerede på vei mot stadig mer illiberal integreringspolitikk der det stilles helt andre krav til innvandrere og spesielt ikke-vestlige innvandrere enn alle andre borgere. Slik som samfunnskontrakt, et helt seriøst forslag flere politikere, også i Norge, har kommet med. At det får noen sanksjoner å svare "feil" på denne kontrakten er ikke så vanskelig å se for seg.
Ytrings- og tankefrihet gjelder kun for den hvite befolkninga... en autoritær og konservativ muslim er visst langt verre enn en Fjordman eller andre fundamentalistiske, men etnisk norske "tenkere".
Libraritas er nok bare å gi opp - mest opptatt av å vise fram sin sin egen "briljanse" med disse uforståelige tolkningene og diktene. Lite konstruktiv å diskutere med eller i det hele tatt lese kommentarene til. Umulig å få et klart svar, da må det være bevisst og da er eneste forklaring at vedkommende tror det gjør hen smartere.
Det er jo en slik bok der man er usikker på om hun faktisk ER sinnssyk og innbiller seg alt eller om det hun forteller stemmer. Svært fascinerende. Og skremmende, jeg syns dessverre ikke vi er så langt unna enkelte av tiltakene i det fascistiske Sverige i boka (f. eks. samfunnskontrakter med mer).
Utrolig spennende!
Nåja - denne er jo en dystopi. Men til tider skremmende lik virkeligheten
Troverdig og velskrevet, men det blir ikke nok spenning for meg. Når jeg leser underholdningslitteratur vil jeg ha det mer spennende!
Jeg har nå begynt på boka (var ledig på biblioteket) og for en start! Kanskje den mest intense begynnelsen på en bok jeg har lest noensinne, i hvert fall på mange år.
Ah, denne har jeg utrolig lyst til å lese! Også skremmende aktuell mtp. framveksten av høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet i Europa.
Jeg har ikke fulgt ukene slavisk, putter bare inn bøker der de passer. Har nå lest 15 bøker i Popsugar-challenge og henger vel derfor noe etter. Disse listene motiverer man samtidig blir man litt irritert om man ønsker å lese andre bøker som ikke passer inn. Foreløpig har jeg klart å få "alle" til å passe inn på Goodreads-leseutfordringa men ikke alle her (har 20 bøker på GR-lista, 15 på Popsugar).
Utrolig spennende og velskrevet. En bok som overrasket meg gang på gang.
Troverdig og god fremstilling av en ung kvinne på søking.
Fine personkarakteristikker, noenlunde troverdig handling, men jeg skulle ønsket meg mer spenning.
Usigelig spenningsløs og forutsigbar bok.
Det er vanskelig å gi denne noe annet enn en sekser. Dette er en skikkelig røverhistorie, samtidig en fortelling om seks individer som prøver å klare seg i en by og en verden som er både brutal og urettferdig.
Denne boka skal bli en del av en TV-serie om Bardugos univers, og det overrasker meg ikke. Den kan nok egne seg godt som serie. Noe av det beste med denne boka er verdensbyggingen - du lukter stanken fra gatene i Ketterdam, du ser for deg Ice Court-komplekset og det golde landskapet. Karakterene er også gode og sammensatt. Enkelte ville nok påstå at noen av bihistoriene faller over i klisjeer - som den "ulovlige" forelskelsen mellom Nina og Matthias - men det gjør ingenting. Den er likevel god.
Denne boka er så spennende, så altoppslukende at du sniker deg til å lese den i lunsjpausen på jobb eller på bussen. Den er like avhengighetsskapende som jurda parem, når den er ferdiglest vil du bare gå rett over på bok to - og fortviler allerede over at den tredje kun er i planleggingsfasen.
Bardugo skriver svært fengende og det er umulig å ikke bli revet med i historien. Enkelte nesten komiske øyeblikk midt i alvoret og spenningen bidrar til å gi små, positive avbrekk.
Jeg vil også trekke fram noe annet jeg liker med denne boka. Slike serier har en tendens til å glorifisere eller i hvert fall bagatellisere prostitusjon. I fantasyserier og lignende skrevet av menn er det mer normalen enn unntaket at bordeller er et vanlig syn i byene hovedpersonene befinner seg i, og ofte at hovedpersonen frekventerer disse selv uten noen etiske viderverdigheter. Det er mulig det at Bardugo er kvinne har noe å si, men hun utfordrer den glamorøse overflaten til horehusene og går rett til kjernen: menneskelig lidelse og utnyttelse av kvinner til seksuell trafficking. En av hovedpersonene ble selv solgt som slave til et såkalt "pleasure house" og hvordan hun jobber med å komme seg gjennom disse traumene er en viktig del av historien.
Misforstå meg rett, den er på ingen måte moraliserende. Men den tar for seg denne tematikken på en svært god måte, syns jeg.
Alt i alt, en svært sterk og god bok som sikkert stemples som en "ungdomsbok", men som voksne også kan lese med stor glede og innlevelse. (Det eneste som irriterer meg er faktisk dette med at alle hovedpersonene er tenåringer - jeg håper forfattere kan slutte med det snart. Det er urealistisk.)
Her er det mye spenning som løser seg helt på slutten. Skulle ønsket at handlingen var mer fordelt.
Ah, glad for at jeg oppdaget nå at denne var lesesirkel! Jeg har begynt på boka for egen kjøl, men lagt den litt bort fordi jeg falt inn i sci-fi- og fantasylitteraturens verden. Lesesirkelen er jo en god grunn til å gjenoppta denne boka. :)
Særdeles langdrøy. Klarte å komme meg igjennom ved å hoppe over alle kapitlene som var tilbakeblikk. Da gikk det an å lese med et minimum av spenning.
Litt usikker på hva jeg egentlig syns om denne. Først og fremst er det en bok om å være tilstede i livet, selv når det kan være smertefullt. Og om å vokse opp. Boka har vunnet diverse fantasypriser, men egentlig vil jeg ikke si den passer i den kategorien. Hvorvidt magien og feene faktisk finnes eller er en slags overlevelsesmekanisme kommer ikke helt fram og er åpent for tolkning. Boka er lettlest, men helt ærlig har jeg lest langt bedre bøker med samme tematikk. Man blir aldri ordentlig følelsesmessig engasjert i hovedpersonen og hennes liv.
Denne boka gikk rett i hjertet.
Jeg ser noen mener den er for "eventyraktig". Det er akkurat dét jeg elsker med den. Boka tar deg tilbake til barndommens fantasirikdom, samtidig som den forteller en grunnleggende viktig og tidløs historie. En historie om å stå opp for det som er rett, selv når du da må stå opp mot dine egne. En historie om rettferdighet, og om å velge det gode. Og ikke minst, dypest sett en historie om kjærlighet.
I boka møter vi et dystopisk samfunn der en liten elite styrer med jernhånd. Deres effektive metode er frykt og sorg: hvert år må landsbyens yngste ofres til den onde heksa i skogen. Myten om heksa gjør at befolkninga ikke tør å forlate landsbyen, samtidig som ofringsritualet holder dem i sjakk og ikke minst i evig mismot.
Den styrende elite tror ikke heksa faktisk eksisterer. Men det gjør hun, og hun redder barna som ofres, og tar dem med til andre siden av skogen. På veien blir de fôret med stjernestøv. Én dag fôrer hun ved en feiltagelse et av barna med månestøv i stedet, og fyller jenta med magi. Dermed må hun ta jenta til seg.
Stort mer kan jeg ikke si uten å røpe alt om boka. Men det er en både rørende, varm, nostalgisk og trist historie som utspiller seg. Det handler om å gjenta fortidens feil, om valget mellom å motsette seg eller omfavne forandring, og ikke minst om hvor sårt det er at barn vokser opp. Grunnleggende sett handler det også om hvor viktig kjærlighet og tillit er for å utvikle menneskeheten og lokalsamfunnene våre.
Anbefales på det sterkeste!
Spennede nok, men noe uttværende. Noe sviktende troverdighet, men grei nok underholdningsmessig.