Bokelskere.no

Tusen takk! Det skal jeg gjøre. Jeg har en følelse av at jeg kan komme til å mene det samme etter hvert. Liker når det er mange lag i historien, og har jo også selv levd mer enn halve livet..

NB! Hurra for deg i det selskapet! Hehe...

Det er meget konstruktivt å følge dine interessante og kunnskapsrike dialoger. Takk! Enig med deg i at det for mange ikke er "kult" å følge strømmen. Slik har det nok alltid vært. Selv er jeg jo en av dem som ikke har begynt på Knausgård (og tilhører kanskje derfor en sær kategori?)men føler vel egentlig at det har med andre ting å gjøre... Jeg bare er ikke "der" akkurat nå, i tråd med hva du sier. Vi leser, oppfatter og føler forskjellig - til ulike tider. Ingen tvil om det. Det å bare skulle måtte lese tunge, akademisk korrekte bøker, er slitsomt. Ulike bøker bidrar på forskjellige måter til utvikling og vekst. Noen ganger trenger jeg "bare" en spennende historie, andre ganger bare MÅ jeg ha noe om politikk og samfunn (veldig ofte egentlig). Alle bøker beveger og skal bevege - om det er mot gråt, latter, frykt eller alvor. For noen er det sånn, og for andre er det slik... Selv må jeg si at jeg sliter litt med "Markens grøde". Har vel lest den sånn halvveis - i min ungdom - men klarer ikke helt å fatte dens brillians. "Alle" sier at den er en av de beste - noensinne - uff, jeg må vel til pers igjen.

Jeg skjønner det ikke heller, men det må visst være noe galt med meg... Det er som om halve Norges bokelskere - hvis ikke flere - befinner seg i et helt annet univers enn meg, som om de har funnet NOE som jeg ikke er i stand til. Jeg skjønner at jeg må åpne boken en gang til. Jeg må bare prøve - jeg har ikke gitt historien en sjanse. Kanskje finner også jeg til slutt et Eldorado med gullkorn?

Oppdager stadig vekk skrivefeil i aviser, annonser m.m., overalt hvor det skrevne ord kan ses i samfunnet, men har sjelden oppdaget det i bøker, selv om det sikkert finnes der også. Men, det kan da ikke være mulig at noen "tillater" det for å tilpasse estetikken? Håper inderlig ikke det. I så fall er det nok et eksempel på utskliding... Hvilke bøker, sjangre gjelder dette?

Hadde tenkt å foreslå Kerouac, "On the Road", men ser at du har lest den. Hva med Catch 22? Den er rett og slett hilarious...Liker du litt historie, samt litt politikk og samfunn, kan du kanskje ta for deg en litt annerledes reiseskildring? Synes Morten Strøksnes' "Hellig Grunn" er kjempegod! Morsom og lærerik. Ellers er jo bøkene til Carsten Jensen et must! Synes nå jeg... For ikke å glemme Salman Rushdie, som nå er høyaktuell igjen. Lykke til!

Å, for en klubb du er! Skal jeg bli avhengig av deg? Men, det er jeg jo allerede blitt... Skal ikke dette forholdet roe seg ned? Som en forelskelse har det tatt helt av - jeg glemmer jo alt rundt meg... Vel, ikke bøkene da. Heldigvis er jeg lærer og kan lese døgnet rundt - i hele min lange ferie, men, likevel... Er det ikke slik at "ordet" kom først? Altså, boken? Jeg må innrømme at facebook er helt ute. Bokelskere.no er blitt min startside - bøkenes "hjem", mitt "sjekkested". Her har jeg funnet igjen mine gamle sitater, samt oppdaget nye jeg kan samle på - ta fram for å lese og humre litt, komme i stemning. Her på denne siden kan jeg ta del i gode diskusjoner - om litteraturens finesser - med særs oppegående mennesker - endelig! Her kan jeg reise til fjerne steder jeg aldri hadde tenkt meg, gå inn i nye verdener og utvide horisonten betraktelig. Alt takket være gode og kontruktive diskusjoner med interessante mennesker. Er det rart man blir avhengig? Men igjen, ordet kom først - jeg må ha bedre tid til å lese. Ikke bare selvalgt litteratur, men bøker andre "velger" for meg. Selv om jeg nå befinner meg i det som skal bli et livslangt forhold - med bokelskere.no - føler jeg at jeg må roe ned litt. Noen som føler det samme? Jeg sier igjen - la ordet komme til meg - først boken, deretter nettstedet...

Jeg synes nok "Hjemkomsten" var litt kjedelig... Hvis man ønsker å lese noe om borgerkrigen i Spania, anbefales "Vinter i Madrid", enkel, men god.

Helt enig! Denne boken evnet å dra deg inn i stemningen og atmosfæren. For meg ble den veldig politisk også. Det å lese om hvordan det ble lagt til rette for utlendinger - med luksushotell og inngjerding av hotellområder og strender, samt hvordan Cubas egne innbyggere ble utestengt fra nevnte områder, vel, det synes jeg var sterkt. Kommunisme og kapitalisme, teori og praksis - vel... Boken er varm og nydelig, med gode person- og miljøskildringer, samtidig som den får deg til å tenke videre og stille spørsmål, noe jeg synes er et pluss. Jeg synes nok at dette er forfatterens beste.

Akkurat nå leser jeg "Svart i Hitler-Tyskland" - en biografi om den afrikansk-tyske Hans-Jurgen Massaquois oppvekst i Tyskland på 1930-tallet. Boken er sår og gripende, men også varm og munter. Den gir et godt innblikk i hvordan tyskere så på Hitler - hvorfor de omfavnet nazismen, samt hvordan det var å vokse opp som eneste "neger" i gata - i en tid hvor frykt og glede gikk hånd i hånd. En meget god og viktig skildring om en spesiell skjebne.

Ja, jeg synes også at den er fantastisk, og slik jeg ser det, er historien til stede hele tiden - hovedpersonens livshistorie, hans søken etter ny mening og identitet, hans interaksjon med ulike kulturers samhandling og uttrykk - stemning, latter og lukt... Men, selvfølgelig, vi leser og opplever forskjellig...

Jeg befinner meg i Hamburgs arbeiderklassestrøk på 1930-tallet. Her følger jeg unggutten Hans-Jurgen Massaquoi i hans streben på å bli godtatt som den han er - halvt afrikansk, halvt tysk - dvs. svart i Hitler-Tyskland. Man blir glad i Hans-Jurgen, men man ler med en sorgtung snert da han gråter seg til å få et hakekorsmerke sydd på vesten, men likevel blir nektet medlemskap i Hitlerjugend. Den lille gutten Hans-Jurgen, som grøsser i avsky ved tanken på å komme i fysisk kontakt med jøder - mennesker han er blitt indoktrinert til å se på som moralsk fordervede, feige, uærlige, sleipe og fysisk frastøtende - er totalt blind for tanken om at rasehetsen skal komme til å gjelde han selv også. I gjennom sine barneøyne ser han på mørk hudfarge og krusete hår som tegn på overlegenhet. I hans begrensede univers, er verden vidunderlig og Føreren selv, en elsket gud og Tysklands redningsmann. Lite aner han om hva som skal komme - av redsel, frykt, trakassering og diskriminering.

Enig! Den er sterk! Tror ellers at lidelseshistoriene former en som menneske på en positiv måte (selv om vi trenger latter også). Og noen ganger kan man smile - midt i lidelsen. Hvis du ikke har lest "Man's search for meaning", anbefales denne. Grusom lidelse, men smil og håp i dens midte...

Jeg må innrømme at jeg "bruker" dem godt! Dvs. jeg lager eselører og jeg streker under gode sitater - i hvert fall i paperback-bøkene. Prøver selvfølgelig å være mer forsiktig med innbundne bøker, men noen ganger klarer jeg simpelthen ikke å la være.. Vet det er ille, men føler at når boka mi er "brukt" på denne måten - når den på en måte inneholder "mine egne refleksjoner" i en gitt periode i tillegg til forfatterens,blir den mer verdifull for meg... Som et lite skattekammer av tanker...

Enig! Føler også en moralsk forpliktelse på å sette meg inn i historier - uansett grad av grusomhet - bøker hvis mål er å få oss til å tenke og handle. Kanskje kan vi ikke handle direkte, men hvis vi bare kan forstå brøkdelen av hva disse menneskene gjennomgår, vil vi kanskje reflektere annerledes over situasjonen i verden - innvandring, flyktningers vilkår m.m. Når det er sagt, jeg forstår veldig godt at noen bøker simpelthen virker for vonde å lese. Må innrømme at etter å ha fordypet meg i "Tapte Døtre", "Mornings in Jenin", "Mengele Zoo", og nå "Svart i Hitler-Tyskland", føler jeg at jeg trenger noe å le av... Men hva? Jeg blir stadig vekk dratt inn i lidelseshistoriene.Etter din flotte bokomtale, ønsker jeg nå bare å løpe ut og kjøpe "Kuntas skygge". Så da så....