Bokelskere.no

Hislop har satt seg inn i borgerkrigen, og jeg vil derfor anbefale den til folk som ikke har noe kjennskap til den og til spanskelever. Men rammefortellingen er kjedelig og unødvendig. Hun gir en inngående beskrivelse av flamencoens intense uttrykk, man får lyst til å sette på soleá, bulería og alegría mens man leser, her har Hislop tydeligvis gått på danseskole selv. Etter å ha satt oss godt inn i Andalucías hete og eksotiske sommernetter kommer en beskrivelse av den spanske borgerkrigen. Hun dikter opp en familie med en homse, en tyrefekter som tar høyresiden i konflikten, en lærer som går i krigen for venstresiden og ei flamencodansende søster som går over hele Spania på leting etter sin gitarspillende kjære. Det er store motsetninger internt i familien, og de blir alle preget av det som skjer ellers i landet. Splitting av familier var mer regelen enn unntaket. 500.000 døde i borgerkrigen eller av polititske grunner i løpet av diktaturet og 500.000 flyktet i eksil. Jeg leste den på engelsk, og hun har så enkelt språk at det ikke er noe problem, men det sier også noe om språkføringen hennes - dette er ikke stor litteratur. For en mer gripende framstilling av den spanske borgerkrigen, anbefaler jeg "la voz dormida" av Dulce Chacón. Den er ikke oversatt til norsk, men den finnes på engelsk: "The silent voice" - her gråt jeg mye mens jeg leste, i motsetning til "Hjemkomsten".

Den spanske borgerkrig var et ukjent tema for meg. Jeg liker godt å bli kjent med historien gjennom slike romaner.

Jeg synes nok "Hjemkomsten" var litt kjedelig... Hvis man ønsker å lese noe om borgerkrigen i Spania, anbefales "Vinter i Madrid", enkel, men god.