The Europeans, answered Imlac, are less unhappy than we, but they are not happy. Human life is everywhere a state in which much is to be endured, and little to be enjoyed.
Det som trigget min leseinteresse er rett og slett "gleden over livet i seg selv". Dette høres veldig sentimentalt ut, men, jeg har alltid vært så utrolig takknemlig over det å kunne leve i et så godt land - med så mange muligheter! På grunn av disse mulighetene jeg har hatt og har, har jeg alltid tenkt på de som ikke har så mye - hvordan de lever, hvorfor de lever slik, hvordan de tenker og føler, årsak og virkning... m.m. Man kan altså si at tilstedeværelsen av en brennende samfunnsinteresse har forårsaket en lidenskapelig interesse for å lese om "alt" og "alle" i ulike samfunn til ulike tider. Hadde selv ikke foreldre som leste, men til tross for dette, eller på grunn av dette - hvem vet, oppstod denne trangen til å gå inn i andres verden - i dybden, det være seg i samfunn eller i menneskeskikkelser.
Tidligere leste jeg aldri krim, men har i den senere tid utvidet reportoaret til å også innebefatte krim - vel, noen ganger må man "slappe litt av".
Til slutt - det å være så heldig å være en bokelsker - det er toppen - en glede! Det må være trist å ikke kunne glede seg over en bok. Mitt største ønske er å kunne få lov til å lese bestandig...
Fikk lyst til å svare på dette innlegget selv om det er lenge siden det kom på trykk... Grunnen er vel at boken - denne historien om religion -tro og tvil, om innvandring og om følelsen av å ikke høre til, om "Vest versus East" og om slutten på sannhetsgehalten i de store fortellingene, er høyaktuell også i dag!
Boken er spesiell. Den er riktignok ganske fantastisk når det gjelder teknikk - her har vi postmodernitet og magisk realisme som både forskjønner og forvirrer. Men, du har helt rett, boken er forvirrende og vanskelig å følge. Dette er særlig fordi man befinner seg i/følger en drøm, som igjen er en del av en annen drøm osv.
Rushdie skrev smart, men "farlig" - i hvert fall hvis man tenker på islam, litteratur og sensur. Fra et vestlig perspektiv kan man forsvare bokens innhold ved å henvise til ytringsfriheten, men sett fra et muslimsk perspektiv, kan historien helt klart betraktes som et angrep på islam (mange er nok uenige med meg her...).
Boken er kontroversiell, og som med karikaturtegningene, Rushdie latterliggjør til tider Muhammad - hans gjøren og laden, fra han mottar åpenbaringene som ble nedfelt i Koranen og utover. Muhammad blir plassert i lite flatterende situasjoner, samt anklaget for lureri. Boken er uten tvil blasfemisk. Dette føles uten tvil dypt sårende for store deler av det muslimske samfunnet, og er IKKE ok for de grupperingene som ser opp til profeten og daglig prøver å leve etter hans eksempler. Rushdie setter spørsmålstegn ved det meste.
Når det er sagt, boken kan i tillegg betraktes som et fantastisk motstandsskrift - mot vestlig imperialisme,mot grådighet og rasisme. Den forsvarer innvandrernes rettigheter, og setter spørsmålstegn ved Vestens behandling av innvandrere. I tillegg er historien ment å fungere som en "oppskrift" - hvordan innrette seg i samfunnet man kommer til? Hvordan integreres uten å assimileres? Hva bør man forkaste og hvilke verdier bør man holde på for å bevare sin identitet men samtidig "gli inn i" det nye samfunnet? Skal man bli en hybrid?
I boken, som beveger seg på flere plan, spiller Rushdie på deler av profeten Muhammeds liv. I første fase av historien, kastes bokens hovedpersoner ut av et eksploderende fly over den engelske kanal. Dette er metaforisk - poenget er at de samtidig "kastes" ut av sin egen historie - de "mister" sin muslimske identitet. Fremmedgjøring versus integrering - spørsmål som stadig er like aktuelle. Mange føler seg "in between"...
Noe mer bør man vel ikke røpe, men interessant hvis de som har lest boka uttrykker seg.. Har sjelden sett noen diskusjoner om denne.
Takk! Ja, helt klart en viktig bok som får en til å tenke! Noen bøker kan man på en måte "bruke" - som en analyse langt utover det innlysende!
Helt enig! Tenker kanskje at tittelen kunne være "Redningsmannen i rugen" i stedet for redderen (tenker hele tiden at dette er en dansk måte å snakke på), men ellers er det en tittel som sier mye - i hvert fall når man har lest boken. På mange måter handler boken om det å fange uskylden, og ingenting fortoner seg vel mer rent og uskyldig enn barn som løper begeistret rundt i kornåkeren - for mange selve symbolet på barndommens miljø. Nå tenkte nok ikke Salinger slik som jeg gjør (har en tendens til å dra det helt ut...hehe...), men som barna kan "løpe ut for stupet, vippe over kanten", og dermed gå fra uskyld/tapt barndom til skyld/overflatisk og "falsk" voksenverden, kan rugen, og særlig dette kornslaget, knekkes, forgiftes av ytre påvirkning. Som sagt... man kan dra det ganske langt ut, men det er vel mulig, og i hvert fall ganske interessant... jeg tenker Reader Response Theory.
Når det gjelder bokens aktualitet, er jeg også fullstendig enig med deg! Kanskje har den aldri vært mer aktuell? Fremmedgjøring som en form for beskyttelse, frykt, materialisme, trangen til å bevare ungdommen, overfladiskhet - er ikke nevnte ord stikkord egnet til å belyse elementer i samfunnet av i dag?
Boken er uten tvil en advarsel til voksne ja, å forstå ungdommen i det stadig endrede multikulturelle overflodssamfunnet er viktigere enn noen gang. Og selv om Salinger skrev for et helt annet publikum enn dagens, er vi mennesker opptatt av de samme universelle temaene.
I gjennom hele boken føler Holden seg fremmedgjort. Han føler ikke at han passer inn noen steder, og nettopp på grunn av dette, blir han urolig, til tider aggressiv - dette for å beskytte seg selv. I samfunnet vårt i dag, er det store grupperinger som føler seg fremmedgjort. De stiller seg derfor - akkurat som Holden - utenfor samfunnet som en form for beskyttelse. Å føle seg fremmedgjort kan forårsake smerte og legge grunnlag for irrasjonell oppførsel.
Det kan være farlig når noen begynner å operere utenfor det etablerte samfunnet for å beskytte seg selv - sin identitet og sin kultur.Som Holden, er det mange som frykter forandring, og om de ikke nødvendigvis frykter det å bli voksne, ser de kanskje med skepsis på voksenlivet - et liv som for noen sikkert også innebærer konkurranse, materialisme, hykleri, uforutsigbarhet, oppløste familier, følelsen av å ikke være bra nok m.m.
Igjen, det var nok ikke dette Salinger snakket om. Jeg bare nevner dette for å understreke bokens aktualitet - om enn på en annen måte. Temaene i boken er universelle. Jeg føler at mange - i enda sterkere grad enn tidligere - er engstelige, alene, samt mer utsatt for press m.m.
Mon tro om ikke flere av oss derfor må ut i rugen - ikke bare for å fange uskylden, men for å virkelig sette oss inn i situasjonen til de som vokser opp i dag.
Leser for tiden "Mornings in Jenin" - en historie som øyeblikkelig griper meg - som fanger meg i en atmosfære av glede og smerte samtidig. Jeg smiler sorgtungt med familien Abulheja der de, i fred og fordragelighet, vandrer mellom olivenlundene mens de jevnlig takker Allah for markens bugnende grøde.
Vi befinner oss i den tidligere Palestinske landsbyen Ein Hod (nå i Israel). Året er 1941. Solen steker og bader landsbyen i et strålende lys. Livet går sin sakte gang mellom olivenlundene, og for familien Abulheja er det godt å være til. I denne tiden, rett før katastrofen, El Nakba (1948),smiler livet til dem. Det er godt å leve, og det tar lang tid. Utfordringene handler om hvem som er raskest med innhøstningen av fiken og oliven, og hvordan arrangere det beste ekteskapet. Men til tross for idyll, det er truende skyer på himmelen. Luften sitrer, som om den vet at det er like før stormen.Snart skal krigen feie over landsbyen og legge den i ruiner.
I 1948 jages Abulheja-slekten fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin.David starter sin kamp mot Goliat, og heretter skal brødre stå mot brødre i en av de lengste konfliktene verden har vært vitne til.
Når jeg leser denne romanen, føler jeg ekstra sterkt dikotomien "good-evil". Jeg merker at jeg nok en gang blir opprørt over urettferdigheten og ondskapen i verden,spesielt i Midt-Østen, og jeg tenker at denne historien kjenner jeg utfallet av - jeg vet ikke om jeg orker å lese mer.
Likevel, romanen har sine tragikomiske øyeblikk,og den har masse varme. Og som Stein Slettebak Wangen i Adresseavisen så korrekt sier, "'Morgen i Jenin' forklarer Palestina-konflikten bedre enn noen annen bok. Og det gjør Susan Abulhawas roman først og fremst fordi debutanten lykkes i å veve Palestina og Israels historier sammen med skjebnen til enkeltmennesker på begge sider i konflikten."
Boken anbefales på det sterkeste!
Hva vil dere at vi skal gjøre? (Til Vesten) (utdrag)
Vi ble kalt Asias syke mann, vi ble kalt den gule fare. Når vi spås å bli den neste supermakten, kalles vi Kina-trusselen.
Da våre dører var stengte, smuglet dere inn opium for å åpne markeder. Når vi omfavner frihandel, beskylder dere oss for å ta jobbene deres.
Da vi prøvde kommunisme, hatet dere oss fordi vi var kommunister. Når vi omfavner kapitalismen, hater dere oss fordi vi er kapitalister.
Da vi ble en milliard mennesker, sa dere at vi ødela planeten. Da vi prøvde å begrense antallet mennesker her, beskyldte dere oss for å bryte menneskerettighetene.
Når vi bygger vår industri, beskylder dere oss for forurensning. Når vi lager forbruksvarer til dere, beskylder dere oss for global oppvarming.
Nok er nok. Nok dobbeltmoral for denne ene verden.
Har dere sett filmen? Faktisk ganske god...
Ja, ikke sant? Ble helt satt ut selv... Etter at jeg hadde lest Tapte Døtre, ville jeg derfor lese mer om Kina - fakta om samfunnet pr. i dag. Det råder jeg alle til å gjøre! Ingen ting av det som det fortelles om i Tapte Døtre kan forsvares, det er rett og slett grusomt hvordan man ser/så på menneskeliv, særlig jenters, i Kina. Nettopp derfor mener jeg det er viktig å forstå bakgrunnen - hvordan og hvorfor har det blitt slik? Hvordan har en slik type mentalitet oppstått? Jeg hadde lest mye om Kinas tidligere historie (særlig fra Mao-tiden) før jeg tok fatt på Tapte Døtre, men jeg følte behov for å få mer kunnskap om samfunnet pr. i dag, om for eksempel ett-barns politikken m.m. Derfor,til dere som er interessert i mer bakgrunnstoff etter å ha lest Tapte Døtre,anbefales Kina (Marte Kjær Galtung), eller Det Nye Kina (Henning Kristoffersen. Dette er bøker som setter ting i sammenheng, og selv om ingen ting kan forsvares, kanskje noe kan forstås?
Har snart lest alle bøkene. I tilfeldig rekkefølge. Går helt fint. Spennende bøker med - noen ganger - en litt over the top tvist..
Boka er et must ja! Det er bra det er mer fokus på det nå. Jeg underviser i samfunnsfag selv, og jeg kan i hvert fall si at jeg har snakket mye om dette. Men, selvfølgelig er det her som med alle andre ting, fokus skifter etter som tiden går. Det virker uforståelig at vi kunne oppføre oss slik i Norge - å behandle disse kvinnene på denne måten uten å tenke noe særlig mer over det. Men, hvordan ville vi ha tenkt og følt hvis vi levde på denne tiden - en tid med mangler, redsel og utrygghet, og med tyskerne hengende over oss som "djevler og okkupanter"? Vi er preget av vår tid, ingen tvil om det. Men fryktelig var det, og mange av disse jentene gjorde jo ikke annet enn å hilse på en tysker e.l. De fleste var ikke politisk engasjert. Igjen, viktig å fokusere på temaet - vi står overfor vanskelig ting, rasisme m.m. i dag også.
Helt enig! En bok jeg ikke ønsket å "bli ferdig" med... I ettertid har jeg vært på stadig utkikk etter dens like... Finnes den? Det skal visst også komme en oppfølger, men det skal vel godt gjøres å skrive like godt og innholdsrikt igjen.
Dette er en meget sterk bok om det å, ikke bare overleve, tross alle odds, men samtidig glede seg over livet, selv når man opplever ondskap på sitt verste. Alle burde lese denne sterke skildringen direkte fra konsentrasjonsleiren - om Viktor Frankl, som omgitt av ondskap,smiler og finner glede i de små ting. Hvis man noensinne har klaget over bagateller...
Enig med dere alle! En fantastisk side/klubb... Jeg har nettopp blitt medlem, og har brukt mange timer på å prøve å oppdatere siden... Så mange gode tips! Jeg har alltid tenkt på Umberto Echo som en mulighet, men kanskje at han var litt vel sær? Men skjønner at jeg bare MÅ lese noe av ham nå! Ellers har jeg sjekket ut om noen andre deler leseinteresse med meg, og som alltid ser jeg at det er få..? Er det få som leser om politikk og samfunn - ren fakta?
Godt å høre at andre også fant "Himmelblomsttreets muligheter" litt merkelig og tung til tider.. Men, som sagt, Mengele Zoo var utrolig god, og hvis bøkene henger sammen, er det bare å trå til... Takk igjen, denne "klubben" er virkelig god å ha..
Takk til dere begge! Skjønner at jeg må lese disse!
Jeg begynte så vidt på Himmelblomsttreets muligheter, men syntes den virket litt merkelig... Er dette egentlig en triologi? Vel, skjønner at jeg må gi bøkene en ny sjans... Kanskje det har noe å gjøre med at jeg leste flere bøker på en gang, og det går nok ikke an med denne type bok..
Nei, har ikke lest "Frost", men det får jeg veldig lyst til å gjøre nå! Skal legge den til... Takk for tipset! Gleder meg til å ta fatt...
Vanskelig å si... Kanskje rundt 120, litt ettersom... Jeg har ikke hatt tid eller ork til å liste opp alle de bøkene jeg har lest tidligere om årene, bare de jeg husker sånn på sparket, men skal begynne nå.
En meget viktig bok! Fascinerende og skremmende, men meget informativ om hvordan verden fortoner seg for urbefolkning og andre i Sør-Amerikas regnskoger m.m. En bok om hvordan multinasjonale selskaper ødelegger regnskogen og utnytter/knuser den fattige befolkningen ved å ta fra dem deres livsgrunnlag.