Bokelskere.no

For det første er "Redderen i rugen" en veldig bra og riktig oversettelse. Hvis man mener at det er merkelig å kalle seg for en redder i rugen er det fair, men det er like merkelig på engelsk som på norsk. Jeg føler meg rimelig sikker på at Salinger gjorde dette "merkelige" valget med fullt overlegg. Hovedpersonen sammenligner barnas verden med å spille ball i en rugåker. Altså et sted hvor barn, vertikalt utfordrede som de er, ikke ser sine omgivelser klart. Holden er litt eldre enn de andre og har kommet til stedet der åkeren slutter i et stup. Altså: Han er på vei inn i de voksnes verden. En verden av korrupsjon og dårlig moral. Holden føler at han må være redderen som står i rugen, ved stupets kant, for å redde alle de barna som kommer løpende i blinde gjennom rugen og vil komme til å styrte utfor. Altså: Redderen i rugen. Det er fint med velformulerte og oppfinsome oversettelser av totalt uoversettelige orginaltitler, men når den direkte oversettelsen er perfekt, nøyaktig i trå med historien og dessuten essensiell i forhold til forståelsen av verket, vil det hele stille seg ganske annerledes. Jeg mener ikke å være ufin, men må inrømme at jeg er overrasket hvis det forholder seg slik at dere er misfornøyd med en tittel bare fordi den er såpass merkelig at man må tenke litt for å finne mening i den? For meg, som ivrig leser, er det i hvertfall ofte slike grep som skiller det geniale fra det banale innen litteraturen.

For det andre er det min mening at de som tror "Redderen i rugen" er en bok som skal hjelpe ungdom til å forstå seg selv bommer fullstendig. Den er derimot en advarsel til de voksne. Barn faller utfor stupet til sist uansett. Når man blir voksen glemmer man derimot alt for raskt at det er essensielt at vi prøver å forstå de som er barn og ungdom.

P.S Å mene at denne boken har mistet sin aktualitet er forøvrig, etter mitt syn, et varsel om at man kan være en del av den voksenmentaliteten forfatteren advarer mot.

P.S Å mene at denne boken har mistet sin aktualitet er forøvrig, etter mitt syn, et varsel om at man kan være en del av den voksenmentaliteten forfatteren advarer mot.

Javel? Jeg leste boken på videregående, som en del av undervisningen, og jeg er klar over budskapet boken har, det fikk vi hamret inn med teskje hvis vi ikke allerede hadde skjønt det selv. Men, jeg synes den gangen, som nå, at den som var mest "phony" var Holden selv. Jeg kan forstå at boken hadde en betydelig virkning på ungdommen i det konservative USA på begynnelsen av 50-tallet, men som et barn av 80-tallet er jeg nok litt mer kynisk/mindre naiv (stryk det du ikke synes passer) og har aldri oppfattet Holden som mer ekte enn de han selv anklager for ikke å være det.

Ja, det har du helt rett i, og det endrer ingen ting, det understreker

Ser ikke helt hvorfor Holdens eventuelle falskhet skulle ha betydning for det standpunktet du siterer Lars Magnus på. Som en fyr sier til Holden i boka: "Among other things, you'll find that you're not the first person who was ever confused and frightened and even sickened by human behavior. You're by no means alone on that score, you'll be excited and stimulated to know.". Holden er i aller høyeste grad allerede på vei inn i voksenverdenen. Det frarøver ikke påminnelsen man står igjen med noen betydning.

Og nå er jeg helt overbevist om at det haster for meg å få lest denne boka, som ble anskaffet for et par uker siden! ;-)

Ja nå haster det hehe. Denne rare lille boka synest jeg er så flott. Jeg tror ikke det er en ulempe å lese den som voksen, en kan tenke tilbake og kanskje gjenkjenne mange av de ting som skjer i boka, på seg selv eller andre, i allefall gjorde jeg det. Boka blir nok ikke umoderne med det første til det er ungdom, ungdom.
Er glad jeg er eier av en slik bok, fant den i et antikvariat i dag

Heldige du! Jeg måtte "nøye meg med" en pocketbok. Riktignok ny og fin, men jeg foretrekker innbundne bøker! Selv om de er brukte ... ;-)

Helt enig! Tenker kanskje at tittelen kunne være "Redningsmannen i rugen" i stedet for redderen (tenker hele tiden at dette er en dansk måte å snakke på), men ellers er det en tittel som sier mye - i hvert fall når man har lest boken. På mange måter handler boken om det å fange uskylden, og ingenting fortoner seg vel mer rent og uskyldig enn barn som løper begeistret rundt i kornåkeren - for mange selve symbolet på barndommens miljø. Nå tenkte nok ikke Salinger slik som jeg gjør (har en tendens til å dra det helt ut...hehe...), men som barna kan "løpe ut for stupet, vippe over kanten", og dermed gå fra uskyld/tapt barndom til skyld/overflatisk og "falsk" voksenverden, kan rugen, og særlig dette kornslaget, knekkes, forgiftes av ytre påvirkning. Som sagt... man kan dra det ganske langt ut, men det er vel mulig, og i hvert fall ganske interessant... jeg tenker Reader Response Theory.

Når det gjelder bokens aktualitet, er jeg også fullstendig enig med deg! Kanskje har den aldri vært mer aktuell? Fremmedgjøring som en form for beskyttelse, frykt, materialisme, trangen til å bevare ungdommen, overfladiskhet - er ikke nevnte ord stikkord egnet til å belyse elementer i samfunnet av i dag?

Boken er uten tvil en advarsel til voksne ja, å forstå ungdommen i det stadig endrede multikulturelle overflodssamfunnet er viktigere enn noen gang. Og selv om Salinger skrev for et helt annet publikum enn dagens, er vi mennesker opptatt av de samme universelle temaene.

I gjennom hele boken føler Holden seg fremmedgjort. Han føler ikke at han passer inn noen steder, og nettopp på grunn av dette, blir han urolig, til tider aggressiv - dette for å beskytte seg selv. I samfunnet vårt i dag, er det store grupperinger som føler seg fremmedgjort. De stiller seg derfor - akkurat som Holden - utenfor samfunnet som en form for beskyttelse. Å føle seg fremmedgjort kan forårsake smerte og legge grunnlag for irrasjonell oppførsel.

Det kan være farlig når noen begynner å operere utenfor det etablerte samfunnet for å beskytte seg selv - sin identitet og sin kultur.Som Holden, er det mange som frykter forandring, og om de ikke nødvendigvis frykter det å bli voksne, ser de kanskje med skepsis på voksenlivet - et liv som for noen sikkert også innebærer konkurranse, materialisme, hykleri, uforutsigbarhet, oppløste familier, følelsen av å ikke være bra nok m.m.

Igjen, det var nok ikke dette Salinger snakket om. Jeg bare nevner dette for å understreke bokens aktualitet - om enn på en annen måte. Temaene i boken er universelle. Jeg føler at mange - i enda sterkere grad enn tidligere - er engstelige, alene, samt mer utsatt for press m.m.

Mon tro om ikke flere av oss derfor må ut i rugen - ikke bare for å fange uskylden, men for å virkelig sette oss inn i situasjonen til de som vokser opp i dag.

Enig med både Lars Magnus og Hilde! Boka er fremdeles aktuell! Jeg ser Holden som en slags "rebel without a cause" og boka som en slags bildungsroman. Holden er ute i voksensamfunnet og utdanner seg i voksenlivet, dvs voksenlivets skyggesider. De voksne er "phonies" (jeg leste denne på engelsk :)), og selv om ikke Holden er moden nok til å forstå alt han opplever, er dannelsesreisen hans en del av det å bli voksen og vil sette ham i stand til å bli en deltager i voksensamfunnet på godt og vondt etterhvert.

Holdens amerikanske etterkrigsamfunn var relativt konformt og materialistisk og det å betrakte ting rundt seg med skepsis slik Holden gjør er da ganske sunt for unge mennesker (sjøl om Holden trekker det litt langt)? Jeg har tenkt at dette er noe av det som gjør at boka har vært og fortsatt er bannlyst fra enkelte amerikanske skolebiblioteker. Den oppfordrer fortsatt unge lesere til å stille kritiske spørsmål til samfunnet rundt seg, det blir i enkelte miljøer i USA betraktet som "unamerican". For oss voksne lesere blir den en påminnelse om hvordan det er å være ung, i opposisjon, fremmedgjort og ensom, slik Hilde skriver. Den minner oss også på at det faktisk er bra at ungdom opponerer (selv om irrasjonaliteten til Holden går langt og nok kan plasseres innenfor en diagnose i psykiatrien) og at dette faktisk er ungdommers oppgave! Takk og pris for kritisk ungdom!

Takk for et gnistrende godt innlegg, som jeg også ser ble gårsdagens beste (med flest stjerner)! Jeg har pga. Bokelskere kjøpt denne boka, men innlegget fra deg får meg faktisk til å vudere om jeg bør la den rykke frem på leseplanen: ;-)

Takk! Ja, helt klart en viktig bok som får en til å tenke! Noen bøker kan man på en måte "bruke" - som en analyse langt utover det innlysende!

Jeg er godt i gang med boka, og nå begynner jeg å skjønne hvorfor den er så omstridt. Hovedpersonen er en fyr "alle" misliker - inkludert de som leser om ham - og han gir jo fullstendig f... i absolutt alt. Men så er det like fullt en kjerne av noe sårt i ham ... Fascinerende bok!

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver, untatt forsvaret ditt av tittelen. "A catcher" er et langt mer normalt substantiv på amerikansk engelsk, enn " en redder" er på norsk. Uansett hvordan jeg vrir og vender på den, får jeg ikke den norske tittelen til å bli god. Skal jeg i det hele tatt si noe godt om den, så må det være at den ikke er verre enn den andre norske oversettelsen (Hver tar sin, så får vi andre ingen.)

Jeg oppfatter deg overhodet ikke som ufin, du har en veloverveid og velformulert mening om en bok som fortsatt er del av litteratur- og engelskstudiet på universiteter og høgskoler. Dette innebærer at den er gjenstand for mange ulike fortolkninger og debatt, særlig i forhold til bla. de ulike tema du nevner og ikke minst i hvilken grad den er aktuell også i dag. Jeg har selv hatt den "under lupen" som del av am.lit.studier og er fortsatt ikke fortolig med oversettelsen av tittelen. Jeg må innrømme at jeg aldri har sett den oversatt til norsk før jeg lette den opp her inne, så jeg har forsåvidt ikke rukket å gjøre meg de refleksjoner du gjør om den. Jeg vet utmerket godt hva den henspeiler på, det er bare det umiddelbare inntrykket en tittel kan gi, som for meg i dette tilfellet virket noe mot sin hensikt. Det er faktisk en grunn til det engelske uttrykket "Don't judge a book by its cover" - det er en menneskelig svakhet. Den har forøvrig også vært utgitt under annen tittel "Hver tar sin - så får vi andre ingen" , den vant også en pris. Så det er forsåvidt flere som ikke har vært helt fortrolig med tittelen, inkludert den første norske oversetteren. Synes egentlig ikke noen av de er særlig gode. Men det er vel vanskelig å finne noe som gir samme referanse på norsk. A propos voksenmentalitet så vil jeg avslutningsvis sitere Knut Nærum: "Denne romanen bør man lese før man blir gammel, helst før man fyller atten, og så kan man lese den igjen senere og oppdage helt andre ting. " Kanskje jeg skal gi den en sjanse på norsk, og se hva jeg oppdager... Det er nettopp denne typen meningsutveksling som gjør Bokelskere så spennende!

Er så enig med deg, og veldig bra resonert og veldig bra skrevet. Leste boka for en stund siden og har en kommentar her i denne tråden.

Mange er veldig irritert over oversettelsen av tittelen, ord for ord oversatt blir det slik som du påpeker her, jeg synest du forklarer det på en fortreffelig måte hvorfor tittelen på boka er som den er, den er jo like "rar" på engelsk.

Klart jeg også synest tittelen var rar og uforstålig men boka er jo bare helt utrolig bra og tidløs. Det ser ut til at det er mange som tolker boka ulikt og selvfølgelig mange som ikke liker den, det er jo det som gjør boka spesiell synest jeg, for den engasjerer den dag i dag. For meg er den en "snedig" og tankevekkende fortelling.