Synes denne er hypet opp. Blir bedre utover fortellingen. Men veldig dårlig oversatt, originalspråket skinner igjennom med begrep og vendinger som ikke er vanlig å bruke på norsk. F.eks er ordet «fottur» brukt. Mest sannsynlig en oversettelse av «hiking». Men å si fottur er ikke vanlig tale for min del.
Og så synes jeg beskrivelse av kvinnens reaksjon på fangenskapen urealistisk. Å ligge lenket uten å få gå på do ville nok påvirket noen mer.
Bøker lest i 2024
Hei!
Jeg er i nød! Trenger sårt hjelp til å finne GODE bøker som er ganske handlingsdrevne men ikke krim og kiosklitteratur. Se boksamlingen min for idèer om hva jeg liker. Takker på forhånd for tips! Har lyst til å lese mer, men vet ikke hvor jeg skal starte
Nå har antallet bøker lest dalt siden 2018. I år er det på tide å lese mer. Det man vil får man til!
Forhåpentligvis mer en i 2021
Alt jeg har lest i 2021
Leseliste
Miguel and Alicia fall quietly in love as teenagers, walking back from school together. When Lucas - enigmatic, charismatic - arrives, everything changes, and Miguel is certain he has lost Alicia. Yet, against the odds, she marries him. Now, eleven years later, their marriage has begun to fray, and Alicia sets out to see Lucas again.
As each member of this strange love triangle tells their side of what happened, an unforgettable story of desire, deception and tragic misunderstanding unfolds.
Hva er det folk ser i denne boka? Den var simpel og dårlig skrevet. På linje med "et helt halvt år". Kjempepopulær, men med lite av substans.
Dette er en liste over alt jeg har lest i 2019
Anbefaler "et lite liv" - Veldig sterk, men fin!
"på flukt av Liza Marklund er også bra
Jeg har mål om 30 bøker i 2018
Hei
Jeg tenker å utfordre meg selv til å lese 18 bøker i 2018.
Derfor ønsker jeg å lage meg en liste over 18 bøker som er verdt å lese.
Har noen forslag? Hvilke bøker ville du valgt? Kanskje noen er med på utfordringen?
:D
Sandra siterer The heart's invisible furies av John Boyne (side 555)
01:25, 10. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
You choose to live or you choose to die. But then there are moments, things that you see, something funny on the street or a good joke that you hear, a television program that you want to share, and it makes you miss the person who's gone so terribly and then it's not grief at all, it's more a sort of bitterness at the world for taking them away from you.
Hvis internett var et land, så ville nasjonalsangen vært "There is a light that never goes out".
Why am I made the way I am? Why do I care about all the wrong things, and nothing at all for the right ones?
Linn Strømsborg siterer Mamma, kone, slave av Linda Klakken (side 33)
14:00, 18. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
jeg var ei sånn jente
som var seint ute om kveldene
og aldri kom hjem igjen
jeg sykla utfor bakker
med lukkede øyne
og slåss med jenter
som tilhørte en annen gjeng
døden var bare ei blåklokke i hjertet
og det som betydde noe i livet
var det som kom
og det som virkelig betydde noe
var det som aldri kom
lurte på å dra
men visste ikke hvor
lurte på hva som venta meg
lurte på hvorfor jeg var aleine
om jeg gjorde noe feil
Sandra siterer On the road av Jack Kerouac (side 154)
01:51, 21. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Everybody looked like a broken-down movie extra, a whitered starlet; disenchanted stunt-men, midget auto-racers, poignant California characters with their end-of-the-continent sadness, handsome, decadent, Casanova-ish men, puffy-eyed motel blondes, hustlers, pimps, whores, masseurs, bellhops - a lemon lot, and how’s a man going to make a living with a gang like that?
(...)women are known for sabotaging themselves because they don’t feel they deserve what they have
Linn Strømsborg siterer Et rikt liv av Mirjam Kristensen (side 102)
11:25, 27. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun hadde kjent frykten hver kveld, i lang tid, over å legge seg alene, bli liggende i mørket og plutselig skulle kjenne at det var noe galt. Hun var redd for å plutselig ikke kunne røre seg, for å miste hukommelsen, få blodpropp, ha kreft uten å vite om det, få hjerteinfarkt. Hun var redd for klumper som kunne vokse inni henne og forderve henne og at hun ikke skulle skjønne det før det var for seint. Hun var redd for å dø i senga og våknet hver morgen, like overrasket, jeg lever! Så ble hun redd for å bli gal, for at all redselen og frykten for å bli syk skulle tippe over og forvrenge hjernen hennes.
Men vanene hadde innhentet henne. Hun ble vant til å legge seg alene, vant til å høre sin egen pust, kjenne på hjerteslagene. Når pulsen banket i øret, la hun seg bare på ryggen. Når hjertet dunket ekstra fort, skrudde hun på radioen. Og så gikk det over. Hun levde videre, hun ble ikke syk.
Sist sett
