Bokelskere.no

Høyst leseverdig om hvordan folkestyret kan rakne. Forfatterne er mest opptatt av president Trumps brudd med demokratiske normer, men de gjør en briljant jobb i å vise at disse bruddene passer inn et mønster som også andre autoritære ledere benytter seg av. Dette gjelder for eksempel Orbán i Ungarn og Maduro i Venezuela, folkevalgte ledere som har gjennomført en rekke tiltak for å kneble opposisjonen og styrke sin egen makt.

Forfatterne er gode på historier og illustrerende eksempler. Som statsvitere bidrar de også med klare kriterier for autoritær atferd på tvers av regimene som beskrives. Dessverre er ikke alle demokrater like flinke til å gjenkjenne og motarbeide en leder som undergraver pressefriheten, selvstendige domstoler og rettferdige valg.

Litt mindre klare er forfatterne når det gjelder forutsetninger for å opprettholde demokratiet. De to viktigste er toleranse og overbærenhet. Støynivået i den politiske debatten i flere land er nå høyt at det i seg selv bidrar til undergrave respekten for demokratiske institusjoner og prosesser. Forfatterne påpeker at den politiske intoleransen og mistenksomheten paradoksalt nok økte i USA etter at borgerrettslovgivningen utvidet svarte amerikaneres mulighet for å stemme. Vi kan kanskje si det samme om den politiske tonen i Norge etter innføringen av allmenn stemmerett i 1913. Risikoen for at norsk politikk skal gå i autoritær retning er vel i dag så godt som lik null.

Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...

En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.

Jeg fikk lest meg igjennom en god del fine krimbøker i påsken:) Men særlig
Førti dager uten skygge av Truc- gjorde veldig godt inntrykk på meg.

Godt spørsmål. Jeg oppfattes som sykelig opptatt av bøker i deler av min familie. Selv føler jeg at jeg ikke kan leve uten bøker. Etter jeg begynte å jobbe i byens bibliotek har jeg dog redusert min andel av kjøpte bøker- da jeg ønsker å støtte mitt bibliotek. Men bøker som er av verdi for meg, og ikke fås tak i i landets bibliotek(sær hobby) kjøpes inn. Bare i april har jeg ervervet meg hele 22 bøker. Akkurat nå har jeg en del som ikke har blitt lest, men jeg kommer igjennom det etterhvert. Men av og til er gleden over å få tak i boken større en lysten til å lese den akkurat der og da:)
Så for meg finnes det ingen grense, og enhver bok har verdi.

Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.

Som jeg har skrevet om et par ganger før, tilbragte jeg mye av oppveksten med å lese. Jeg vokste jo opp i tiden før kommersielle tv-kanaler og selv om VHS ble et alternativ etter hvert, var videoutleie kostbart. Så det var ikke mange alternativer for å underholde seg hjemme på kveldstid. (Kanskje skal jeg prise meg lykkelig for det også, for IQ-en på norske menn har visstnok falt i tett sammenheng med den hjernedrepende underholdningstvens inntog.)

Jeg leste selvsagt mye tegneserier, men også typiske barnebokserier som Hardy-guttene osv. Når jeg hadde vokst fra disse barnebøkene, og lette en del etter andre former for lesestoff, primært på skole- og folkebiblioteket. Å søke etter ting jeg aldri hadde hørt om før var litt risikabelt, og de moderne "ungdomsromanene" som ble forsøkt solgt inn framstod heller ikke attraktive. Dermed ble det mye klassikere: Alexandre Dumas, Daniel Defoe, H. Rider Haggard, men særlig Jules Verne. Det beste var jo å finne gamle skolebibliotekutgaver fra femtitallet, og ikke de sterkt forkortede nyutgitte "ungdomsutgavene" fra da jeg var liten. Jeg var jo kjent med de mest kjente av Vernes historier som En verdensomseiling under havet og Den hemmelighetsfulle øya. Men etter hvert måtte jeg også lete opp en del for meg mindre kjente utgivelser. En som festet seg særlig var en historie med tittelen "To års ferie".

Det er en slags fattigmannsvariant av Den hemmelighetsulle øya. En gruppe kostskolegutter fra New Zealand strander på en øde øy, og klarer seg etter forholdene bra i et par år i nok en variasjon over det klassiske Robinson Crusoe-temaet. Om Fluenes herre er dystopien, må nok dette kalles utopien, på tross av noe interne gnisninger.

Likevel gjorde den et såpass inntrykk at når jeg kom over boka i et antikvariat o 2007 kjøpte jeg den sporenstreks, og leste den litt etter. Skuffelsen var derimot stor da jeg nærmet meg slutten av boka, men langt på nær historien, og oppdaget at dette bare var bind en av to. Så ble den stående i bokhylla. Halvlest. I hvert fall siden 80-tallet en gang.

Helt til jeg nylig på en slump gikk innom Fretex for noen uker siden, og like på slump bare plukka opp ei bok som lå innunder ei hylle, og tror du ikke det var Del 2. Så da kjøpte jeg jo også den for 19 kroner. Og leste den ferdig.

Når jeg nå leser den hhv. 20 og 30 år etter jeg leste den første gang, fremstår den betydelig mer formularistisk enn første gang. Men den fremstår veldig koselig for å si det på erkenorsk, men det er nok nostalgien som løper av med meg. Det skal nok også bemerkes at den utgaven jeg leste nå sist på tross av at den er i to bind, nok er en forkortet utgave. Det er godt mulig at den fullstendige norske oversettelsen Vidarforlaget gav ut i 2017 gir mer kjøtt på beina og dermed oppleves som bedre litteratur for en voksen leser som vil ha litt mer beskrivelse av kontekst og ikke bare handling.

Uansett et hyggelig gjensyn. Kanskje jeg skal plukke opp litt gamle guttebøker igjen? Jeg er jo gammel nok til å gå i tidlig ungdom.

Jeg leser som regel alltid en eller flere av Doyle i løpet av året, elsker hans bøker. Jeg skal også innrømme at bøker som er blitt lest flere ganger er Sandemo sine, og Morgan Kane. Barnebøker og Evi Bøgenæs er også lest gjentatte ganger.)
Av store klassikere så er det vel Bibelen, Ingstad m.m

Hei
Serien er enorm, tror vi er kommet til serie 6 bok 3. Det er også kommet tegneseriebøker i kattekrigerene- som er blitt populære hos oss. Det er også kommet en ny serie av samme forfatter, og flere tilleggsbøker til serien.

Kapuscinkis bøker dekker det meste av verden utenom Vest-Europa og Nord-Amerka, så hvor det er smart å begynne avhenger jo litt av hva man selv er mest interessert i. Den første boka som ble utgitt på engelsk og norsk, (The Emperor / Keisaren) er en kort, intens skildring av keiser Haile Selassies fall. En strålende leseopplevelse, selv om enkelte påstår at den egentlig handler om Polen, ikke Etiopia. Mange av reportasjebøkene hans som finnes på norsk handler om krig og politiske omveltninger, men den siste boka jeg har lest av ham, Reise med Herodot virker mer mediterende. Også en svært god bok. Valgets kval med andre ord.

Jeg har lest 61 av de, det var ikke bra. Men det var flere der jeg bevisst ikke har lest, da de absolutt ikke har appellert til meg i det hele tatt. Synes det var et merkelig utvalg.