Den første som faller ned i hodet mitt da er "Odysseen". Begynte på den for at jeg synes jeg burde prøve i det minste men hadde vel egentlig ikke noe tro på at jeg ville fullføre den. Men til min overraskelse var det en fantastisk og annerleders leseopplevelse.
Om disse er verdensklasselitteratur vet jeg ikke men de er under 200 sider og jeg likte alle veldig godt :)
Dag Solstad - Genanse og verdighet
John Steinbeck - Om mus og menn
John Boyne - Gutten i den stripete pyjamasen
Marguerite Duras - Elskeren
Rosamunde Pilcher - Skjellsankerne
hehe sorry
Hanne-Vibeke Holst - Kongemordet og Dronningeofferet er gode politiske thrillere
Det må være at jeg ennå ikke har lest den eneste boken jeg har kjøpt i år "Aldebaran". Av en eller annen grunn gjør den meg litt nervøs :-) men skal plukken den ut av bokhylla en gang i løpet av høsten.
"Nobelprisen tross alt ment for bøker som er viktige for det voksne mennesket"
Er helt enig med Solstad der. Men hans konklusjon om at Lindgren dermed ikke kunne få Nobelprisen blir feil synes jeg. Etter min mening er det få forfattere som har påvirket oss som voksne slik som Lindgren. Hennes moral og etikk ligger der som mursteiner i vår grunnmur sammens med f.eks Egners - Kardemomme by.
Helt enig med deg.
Men at den er satt under sjangeren Krim/Thriller hos bokhandlerne er litt vanskelig å skjønne synes jeg
Det må være Karl Ove Knausgård – ”Ute av verden”.
Grunnen til den lille skamfølelsen er at jeg lot meg påvirke i den grad av lovtaler her på bokelskere.no til å lese boken. Det er selvsagt ”Min kamp” som har blitt lovtalt og jeg startet med den, likte den ikke og avbrøt. Men Knausgård måtte jeg jo lese siden nesten alle mener at han skriver godt. Så da ble det ”Ute av verden” og den fullførte jeg selv om jeg fortsatt ikke likte historien som ble fortalt.
(et lite sidespor :-))
For å vise hvor forskjellig man reagerer på litt sånne selvbiografiske bøker så vil jeg nevne Hilde S H litt flaue opplevelse. Ari Behn’s "Entusiasme og raseri" . Den likte jeg faktisk veldig godt. Før jeg leste den hadde jeg en litt ambivalent forhold til Ari Behn og synes han virket litt overlegen og bleiete i de intervjuer jeg hadde sett. Men etter å ha lest boka forandret jeg mening. Mannen er jo full av selvironi, ja en sikkelig morroklump er han :) mens det motsatte følelsen har jeg etter å ha lest Knausgård, pluss at jeg får følelsen av at han egentlig mener det er alle andres feil at ting er som de er.
Er akkurat ferdig med å lese boka og overfladisk er vel det siste ordet jeg ville ha brukt her.
Den havner ikke blant favorittene men det kommer vel mest av at den var for dyp til å kunne fordøyes helt etter kun en lesing
Får dere kun inntekt hvis vi trykker på annonsene?
Det er mange bøker som er godt skrevet og har en god historie å fortelle, så når jeg velger ut noen som favoritt er det fordi bøkene overrasket meg også.
Det kan være at språket er annerledes (Tonni Morrison - Beloved), eller sammenblanding av sjangre som er gjort bra (Maria Ernestam - Alltid hos dig) eller de har fantastiske avslutninger (Jostein Gaarder - Sirkusdirektørens datter)
Hva med et venteværelse full av bøker fra Nobelprisvinnere!!! (var bare nødt hehe)
Heller ikke Undset og Morrison :)
Innlegget ditt fikk meg til å tenke på 'Odysseen'. Den boken er vel både sentimental, full av klisjer, har et meget dekorativt språk og har definitivt det "mer" :)
Michael Moore - Hjelp, hvor er landet mitt?
Mikael Niemi - Mannen som døde som en laks og Populærmusikk fra Vittula
Humret meg igjennom disse bøkene :)
Ser at du har lest en del Stephen King men ikke "Det mørke tårn" bøkene. De er etter min mening et must hvis man liker King for det er King på sitt beste.
Da vil jeg anbefale den beste Agatha Christie boken jeg har lest - Ti små negerbarn.
Nå er jo ikke alle bøkene til Mankell med Wallander like gode alle sammen men de er nå stort sett bra og jeg for min del liker Wallander veldig godt.
Jeg har også lest et par bøker uten om den serien som jeg kan anbefale og det er Italienske sko og Danselærerens tilbakekomst. Disse to bøkene er Mankell på sitt beste synes jeg
Siden jeg aldri skriver eller markerer ting i bøkene så tar det ikke lange tiden før jeg ikke husker hvilke bok et godt sitat kom fra. Så for meg er bokhyllen hjemme mer abstrakt enn bokhyllen her på bokelskere.
Grunnen til dette er vel at jeg titt og ofte ’plukker’ fram en bok fra bokhyllen her for å se hvilke terningskast jeg har gitt den eller for å sjekke bokomtale for å lettere huske hva boken handlet om når det er diskusjoner om en bok jeg har lest.
Hvor vanskelig det er vet jeg ikke. Men jeg har ikke store sjansen til å komme fram til rett morder i alle fall. Men regner med at det er en av grunnene til at Agatha Christie fortsatt er så populær - altså at hun utfordrer detektiven i oss :D