Bokelskere.no

Enda flere bøker.

The 52 Book Club 2025 Challenge

1. A Pun In The Title

2. A Character With Red Hair

3. Title Starts With Letter "M"

4. Title Starts With Letter "N"

5. Plot Includes A Heist

6. Genre 1: Set In Spring

7. Genre 2: Set In Summer

8. Genre 3: Set In Autumn

9. Genre 4: Set In Winter

10. Author's Last Name Is Also A First Name

11. A Prequel

12. Has A Moon On The Cover

13. Title Is Ten Letters Or Less

14. Climate Fiction

15. Includes Latin American History

16. Author Has Won An Edgar Award

17. Told In Verse

18. A Character Who Can Fly

19. Has Short Chapters

20. A Fairy Tale Retelling

21. Character's Name In The Title

22. Found Family Trope

23. A Sprayed Edge

24. Title Is A Spoiler

25. Breaks The Fourth Wall

26. More Than A Million Copies Sold

27. Features A Magician

28. A Crossover (Set In A Shared Universe)

29. Shares A Universe With Prompt 28

30. In The Public Domain

31. Audiobook Has Multiple Narrators

32. Includes A Diary Entry

33. A Standalone Novel

34. Direction In The Title

35. Written In Third Person

36. Final Sentence Is Less Than 6 Words Long

37. Genre Chosen For You By Someone Else

38. An Adventure Story

39. Has An Epigraph

40. Stream Of Consciousness Narrative

41. Cover Font Is In A Primary Color

42. Non-Human Antagonist

43. Explores Social Class

44. A Celebrity On The Cover

45. Author Releases More Than One Book A Year

46. Read In A "-Ber" Month

47. "I Think It Was Blue"

48. Related To The Word Puzzle

49. Set In A Country With An Active Volcano

50. Set In The 1940's - Includes WWII
    Set In The 1940's - Not Including WWII

51. A Book With 300-400 Pages

52. Published in 2025

Joseph Heller sin oppfølger til 'Catch-22' er også en naturlig kandidat til listen:
'Closing Time' - norsk oversettelse, 'Sluttstrek'
...er etter min ringe oppfattelse, boken som burde stå som hele verdens ledestjerne for trumpisme - eller som jeg pleier å hviske til meg selv; "trum-piss-me-in-my-ears".
Burde trykkes og deles ut worldwide før USA-valget...
PS...Joseph Heller er en 'heller' vanskelig forfatter å lese for noen da...wink

Flere bøker jeg skal lese iår

Dette er en leseutfording med Olympisk tema for Juni, Juli og August, med 24 prompts med sportstema knyttet til OL i Paris iår (2024)

Lest 2/24

The Summer 2024 Prompts are:

OPENING CEREMONIES
1) Set in Paris
2) Flame on the cover
3) Going for Gold

ATHLETICS:
4) 100M SPRINT: A short story collection
5) LONG JUMP: Audiobook is 15+ hours
6) STEEPLECHASE: Character is a spiritual leader

INDIVIDUAL SPORTS:
7) BOXING: A strong opening hook
8) WRESTLING: A heavy read
9) FENCING: Dialogue with witty banter! Touche!

GYMNASTICS:
10) BALANCE BEAM: About finding balance in life
11) UNEVEN BARS: Series with uneven number of books
12) RINGS: Jewelry on cover

WATER SPORTS
13) SYNCHRONIZED DIVING: A sports romance novel
14) WATER POLO: A book that made a splash
15) BUTTERFLY: Plot featuring “butterfly effect”

CYCLING:
16) ROAD CYCLING: Time period without modern transportation - LEST
17) TEAM PURSUIT: Featuring a group of friends
18) CROSS-COUNTRY: Related to word “endurance”

TEAM SPORTS:
19) HANDBALL: Author shares same last name as an Olympian
20) VOLLEYBALL: Set in a country that wins a 2024 Olympic gold in Volleyball
21) FOOTBALL/SOCCER: Double letter word in title - LEST

CLOSING CEREMONIES:
22) At least four Olympic ring colors on cover - LEST
23) An author who hasn’t released a book in the past four years
24) Memoir / Biography about an Olympian

Her er bøkene jeg leser for årets leseutfordring hos Sarpsborg bibliotek.

Dette er forfatterens første bok om etterforskeren førstebetjent Jack Caffert. I Greenwich i London ble det funnet på en byggeplass fem nedgravde lik. De er alle ille tilredt. Det viser seg at kvinnene er prostituerte. Noen av dem har ennå ikke rukket å bli savnet. Det dreier seg om seksualdrap. Det påfallende er at samleiene må ha foregått etter
at døden hadde inntruffet. Kvinnene hadde fått operert inn en levende liten fugl i brystet sitt. Når den slo ut med vingene, fikk overgriperen inntrykk av a tklvinnen levde.

Caffery forstår tidlig at overgripsmannen må inneha spesielle kunnskaper. Trolig har han studert medisin. Kanskje er han ansatt ved et av byens sykehus. Ett sykehus i London peker seg ut som spesielt mistenkelig. Politiet tror at de har funnet den skyldige. Men så skjer det at denne mannen tar livet sitt ved å hoppe på sjøen. Likevel fortsetter drapene etter hans død. Kan det også dreie seg
om en annen drapsmann?

Mens etterforskningen pågår, må Jack Caffrery også slite med sine egne demoner. Hans yngre bror forsvant sporløst mens de to guttene var opptatt med å bygge en hytte oppe i en tretopp. Dette har i alle år siden tynget førstebetjenten. Hva må han gjøre for å komme videre, for å forsvare seg?

En tvers gjennom grotesk historie (helt urealistisk). Likevel den er fortalt på en så fascinerende måte at man kn ikke la være å like den.

Planen er at lensmann Ole Vik skal på ferie i Hellas med kjæresten sin Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg. Her blir de vitne til e bankran. Raneren tvinger med seg Hilde bort i en bil. Ole prøver å ta opp forfølgelsen, men kolliderer selv. Begge to – både Ole og Hilde – ender opp på sykehus. Hilde med alvorlige skader, særlig traumatiske, men litt etter litt kommer hun seg.

En ransbølge skyller over distriktet. Det kommer etter hvert fram at bak det hele ligger det en storslått narkotikahandel. Brukerne må ty til ran for å finansiere forbruket sit. Politiet jakter på bakmennene.

På grunn av skade er Ole sykemeldt fra jobben sin. Likevel tar han ikke fri. Det er politimesteren i Borg som nå har hovedansvaret fo etterforskningen, en person Ole har vansker med å tilpasse seg etter. Dette skaper morsomme passager i et ellers seriøst og litt tungt innhold.

Dette er en tykk, vidtfavnende bok, mye er konsentrert omkring to handlingselementer. En liten jente (Suzanne) blir en dag kidnappet fra banehagen. Den snedige kidnapperen forsyner barna i nærheten med godterier, og de grådige barna glemmer helt å legge merke til det som forgår framfor øynene deres.

På et sted i den samme byen (Hønefoss) bor hasjdyrkeren Hugo sammen med Hanna. Kvinnen Linda flytter inn. En dag blir hun funnet drept. Samtidig er Hanna forsvunnet.

Etter å ha satt seg inn i historiens mange forgreininger oppdager leseren at det er en sammenheng mellom disse to historiene. Suzanne er et adoptibarn. Hanna (som egentlig heter Turid) er moren hennes. Nå har den biologiske mora fått dattera ulovlig tilbake. Over det hele står Turds far som tilsynelatende har jagd bort sin datter for flere år siden. Men det er bare tilsynelatende.

Boka har en broket gruppe etterforskere med Wilhelm Gran i spissen. Han er en mann som ser ut til å ha gått lei av både jobben og ekteskapet sitt. Og når kona så er blitt gravid..... Hvem kan være faren? Wilhelm er sterk knyttet til hunden sin «Satan». Og så er det kollegaen Mia som har en skarp intuisjon, men er mindre god til å takle fryktsomme situasjoner.

Boka blir litt fo omfattende og kjedelig på slutten. Den gir et detaljert bilde (kanskje for detaljert) bilde av politiarbeidet.

Begjær og besvær

«Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».

Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.

De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.

Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedrev tiden med, og hvor hun har vært før hun kom tilbake til Smalånger. Når Jana kommer hjem er det for å redde tvillingbroren som heter Bror, og som holder på å drikke seg i hjel. Teksteksemplet er fra de første sidene der Jana har kastet ut enorme mengder søppel og skrot og nå er det tid for å vaske:
«Det sies at alle mennesker er gode til noe. Jeg nøt å se det åremønstrede såpegulvet tre fram og limfargen på brystpanelet lyse igjen. Nøt at kokende vann løste opp mat fett oppkast og andre substanser som hadde fått ligge igjen som en hard skorpe på fliser og benker i kjøleskap og i det store spiskammerset. Jeg nøt til og med å se den snurrende vaskemaskinen løse opp måneder kanskje år av skitt på sengetøy gardiner tepper og klær og til slutt å få henge dem opp i tørkeskapet. Jeg skulle vaske bort angsten til broren min akkurat slik jeg vasker bort min egen. Det var som å spille tetris. Bitene falt på plass og skubbet bort alle tilløp til andre tanker.

Bror satt i kjøkkensofaen og så likegyldig på. Av og til tok han en slurk øl. Da flaska var tom gikk han til spiskammerset og hentet én til. Kanskje jeg hadde kommet for seint»

Grusom barndom

Jana prøvde å drepe faren med en høygaffel da hun var tretten år. Hun lyktes ikke, og hver gang hun tenker på faren er det med «må du hvile i ufred.» Faren var et monster, en brutal og hjerteløs mann, og moren var så underkuet at hun ikke kunne stoppe ham, verken for egen del eller når han gikk løs på tvillingene. Det er grove overgrep som gradvis blir avdekket uten at jeg skal avsløre for mye nå.

Hjemmetjenesten i Smalånger trenger vikarer, og Jana får seg jobb der. Hun blir kjørende rundt i den ligge bygda for å stelle syke og døende mennesker som stadig vekk minner henne på hvem hun var, og hvem faren var. Hun blir kjent med John, naboen som bor alene i et hus uten strøm, og som har mange indre demoner å kjempe med. John er den harde, hårete, ruglete mannen som er blitt beskylt for å drepe Maria, en kvinne Jana aldri hadde hørt om før hun kom tilbake til Smalånger, men som viser seg å være hennes halvsøster. Jana prøver å holde seg borte fra John, men hun trekkes likevel stadig mot han og det han kan tilby henne.

Oversetter Monica Aasprong har gjort en utmerket jobb selv om Karin Smirnoff ikke har gjort det lett for henne. Smirnoff har tatt noen uvanlige litterære grep som fungerer godt, men som må ha vært en stor utfordring for Aasprong. Det finnes ikke et eneste komma i teksten, og de fleste egennavnene blir skrevet med liten forbokstav og med både for og etternavn sammen; janakippo og brorkippo. Dialogene er ganske ofte på dialekt, og her har oversetteren blandet dialekter fra Troms og Finnmark og skapt noe helt nytt.

Jeg dro ned til bror er en av disse bøkene som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper mange får øynene opp for Karin Smirnoff og hennes forfatterskap. Jana Kippo fremstår som en blanding av Lisbeth Salander og Shuggie Bain. Knallhard, sårbar og skadeskutt, men likevel full av livslyst og begjær. Romanen ble nominert til August-prisen i Sverige, og bøkene om Jana Kippo har nå solgt over 500 000 eksemplarer i Sverige. Karin Smirnoff (f.1964) har tidligere jobbet som fotograf, journalist, karateinstruktør og i restaurantbransjen. Smirnoff er bosatt i Piteå

Handlingen foregår i sin helhet i den oppdiktede kikke byen Fjellberghavn. Sentralt står Lensmannsgården (som er eid av lensmann Ole Vik). I tillegg til kontorer for politifolkene har også en lege og en tannlege kontorene sin her. Og på toppen er Oles egen leilighet.

En dag blir tannlegen skutt på vei til jobben. Helt uforståelig! Kan dette bero på en forveksling? Så oppstår det en brann (tydeligvis påtent) i lensmannsgården. Huset brenner ned til grunnen. Legen som har kontor her, omkommer i brannen. Hektiske dager for lensmann Vik.

Lensmannskontoret må etablere seg på byens hotell. Sjefen her er en driftig dame som også er politiker Nå asåirer hun til å bli ordfører og kanskje også komme i regjeringa. Ole Vik har beundret denne foretaksomme dama Men har hun virkelig fortjent det? Kanskje hun og mannen hennes har det fulle ansvaret for alt det skumle som for tiden foregår i Fjellberghavn?

Grotesk! Umenneskelig! Hinsides all troverdighet!

Handlingen er lagt til Sønderjylland. På en høyde finner politiet et lik (som skal vise seg å være stjålet). På dette liket står bokstavene «Granberg» inngravert. Det er navnet til byens politimester som nå må sies å være inhabil i denne saken. Den vokser i omfang da man oppdager at en mengde ukjente kvinnelik ligge nedgrav under den første liket.

Kompetanse i etterforskningen av saken hentes inn utenfra – fra København kommer to ganske spesielle politimenn. Det viser seg at de nedgravde likene i stor grad kommer fra utlandet, først og fremst fra Romania. Derfor har man i liten grad i Danmark hatt noe informasjon om etterlysningen av dem. Det viser seg etter hvert at her har menneskesmuglere vært på ferde.

Granberg er en mektig og til dels fryktet familie på stedet. Den består av en eldre far og tre godt voksne sønner som har valgt hver sin vei her i livet. Politiet blir tidlig klar over at den skyldige må vre en av disse. Men hvem?

Bagger skriver godt. Flytende og originalt språk. Men på grunn av det noe usmakelige innholdet får jeg mindre lyst til å lese mer av forfatteren.

Erling, en sekstiårig mann, dør etter et sykkelvelt. I den siste tida har han vært rammet av flere uforklarlige uhell. Det oppdages også at de livsviktige medisinene han er pålagt å ta, er forsvunnet. Hva har skjedd? Enken hans, Evy, og tre voksne barn sitter igjen.

Det er Evy om forteller historien. Boka er komponert på en svært uvant måte. Det trekkes fram, i rotete rekkefølge, dager, måneder eller år både før og etter Erlings dødsfall. Kanskje ikke så underlig, for hver gang får vi lesere ny informasjon om denne familien.

En gammel venn av Erling dukker opp. De to har truffet hverandre med jevne mellomrom de siste årene, noe Evy ikke har hørt om.

Nye merkelige ting skjer, branntilløp i huset og utslipp av giftig gasser på hytta. Så kommer arveoppgjøret. Barna er strøket som arvinger, alle verdiene tilføres Evy. Hva har Erling ment med dette? Han visste jo at hver av de tre familiene hadde økonomiske problemer. Evy innser nå at det ikke bare var Erling som var truet av en morder, men også henne selv.

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.

Det første jeg gjorde etter at jeg hentet boka på biblioteket, var å sjekke gata jeg vokste opp i - Balchens gate. Begge foreldrene mine trodde at gata var oppkallt etter flygeren Bert Balchen, men her fikk jeg vite at den var oppkallt etter en prest på slutten av 1800-tallet, som t.o.m. satt to perioder på Stortinget!

En svært mangfoldig handling, mesterlig sammensatt. Temaet det dreier seg om er terrorisme i Sverige. Det hele innledes med funnet av to drepte personer, en politimann og en ung kvinne. Det viser seg at kvinnen er Natasja, en nær venninne av bokas hovedperson Vanessa Frank som jobber i poltiet. Hva har skjedd? Politiet jobber i blinde. Skal man lete i bakgrunnen til politimannen eller er det Natasja som først og fremst var offeret her? Vanessa går for det siste, noe hun lenge er alene om.

Boka har et stort antall personer, og mange av dem blir vi godt kjent med. Vi hører om enkeltpersoner som har voksr opp med krigen i Syria og som nå er helt traumatiserte. Hvilken retning skal de velge her i Sverige? Leve som svensker flest? Eller ofre livet sitt for islamismen? Gjennom det siste oppnår man martyrstatus, tror de.