Bokelskere.no

Her er bøkene jeg leser for årets leseutfordring hos Sarpsborg bibliotek.

Dette er forfatterens første bok om etterforskeren førstebetjent Jack Caffert. I Greenwich i London ble det funnet på en byggeplass fem nedgravde lik. De er alle ille tilredt. Det viser seg at kvinnene er prostituerte. Noen av dem har ennå ikke rukket å bli savnet. Det dreier seg om seksualdrap. Det påfallende er at samleiene må ha foregått etter
at døden hadde inntruffet. Kvinnene hadde fått operert inn en levende liten fugl i brystet sitt. Når den slo ut med vingene, fikk overgriperen inntrykk av a tklvinnen levde.

Caffery forstår tidlig at overgripsmannen må inneha spesielle kunnskaper. Trolig har han studert medisin. Kanskje er han ansatt ved et av byens sykehus. Ett sykehus i London peker seg ut som spesielt mistenkelig. Politiet tror at de har funnet den skyldige. Men så skjer det at denne mannen tar livet sitt ved å hoppe på sjøen. Likevel fortsetter drapene etter hans død. Kan det også dreie seg
om en annen drapsmann?

Mens etterforskningen pågår, må Jack Caffrery også slite med sine egne demoner. Hans yngre bror forsvant sporløst mens de to guttene var opptatt med å bygge en hytte oppe i en tretopp. Dette har i alle år siden tynget førstebetjenten. Hva må han gjøre for å komme videre, for å forsvare seg?

En tvers gjennom grotesk historie (helt urealistisk). Likevel den er fortalt på en så fascinerende måte at man kn ikke la være å like den.

Planen er at lensmann Ole Vik skal på ferie i Hellas med kjæresten sin Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg. Her blir de vitne til e bankran. Raneren tvinger med seg Hilde bort i en bil. Ole prøver å ta opp forfølgelsen, men kolliderer selv. Begge to – både Ole og Hilde – ender opp på sykehus. Hilde med alvorlige skader, særlig traumatiske, men litt etter litt kommer hun seg.

En ransbølge skyller over distriktet. Det kommer etter hvert fram at bak det hele ligger det en storslått narkotikahandel. Brukerne må ty til ran for å finansiere forbruket sit. Politiet jakter på bakmennene.

På grunn av skade er Ole sykemeldt fra jobben sin. Likevel tar han ikke fri. Det er politimesteren i Borg som nå har hovedansvaret fo etterforskningen, en person Ole har vansker med å tilpasse seg etter. Dette skaper morsomme passager i et ellers seriøst og litt tungt innhold.

Dette er en tykk, vidtfavnende bok, mye er konsentrert omkring to handlingselementer. En liten jente (Suzanne) blir en dag kidnappet fra banehagen. Den snedige kidnapperen forsyner barna i nærheten med godterier, og de grådige barna glemmer helt å legge merke til det som forgår framfor øynene deres.

På et sted i den samme byen (Hønefoss) bor hasjdyrkeren Hugo sammen med Hanna. Kvinnen Linda flytter inn. En dag blir hun funnet drept. Samtidig er Hanna forsvunnet.

Etter å ha satt seg inn i historiens mange forgreininger oppdager leseren at det er en sammenheng mellom disse to historiene. Suzanne er et adoptibarn. Hanna (som egentlig heter Turid) er moren hennes. Nå har den biologiske mora fått dattera ulovlig tilbake. Over det hele står Turds far som tilsynelatende har jagd bort sin datter for flere år siden. Men det er bare tilsynelatende.

Boka har en broket gruppe etterforskere med Wilhelm Gran i spissen. Han er en mann som ser ut til å ha gått lei av både jobben og ekteskapet sitt. Og når kona så er blitt gravid..... Hvem kan være faren? Wilhelm er sterk knyttet til hunden sin «Satan». Og så er det kollegaen Mia som har en skarp intuisjon, men er mindre god til å takle fryktsomme situasjoner.

Boka blir litt fo omfattende og kjedelig på slutten. Den gir et detaljert bilde (kanskje for detaljert) bilde av politiarbeidet.

Begjær og besvær

«Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».

Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.

De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.

Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedrev tiden med, og hvor hun har vært før hun kom tilbake til Smalånger. Når Jana kommer hjem er det for å redde tvillingbroren som heter Bror, og som holder på å drikke seg i hjel. Teksteksemplet er fra de første sidene der Jana har kastet ut enorme mengder søppel og skrot og nå er det tid for å vaske:
«Det sies at alle mennesker er gode til noe. Jeg nøt å se det åremønstrede såpegulvet tre fram og limfargen på brystpanelet lyse igjen. Nøt at kokende vann løste opp mat fett oppkast og andre substanser som hadde fått ligge igjen som en hard skorpe på fliser og benker i kjøleskap og i det store spiskammerset. Jeg nøt til og med å se den snurrende vaskemaskinen løse opp måneder kanskje år av skitt på sengetøy gardiner tepper og klær og til slutt å få henge dem opp i tørkeskapet. Jeg skulle vaske bort angsten til broren min akkurat slik jeg vasker bort min egen. Det var som å spille tetris. Bitene falt på plass og skubbet bort alle tilløp til andre tanker.

Bror satt i kjøkkensofaen og så likegyldig på. Av og til tok han en slurk øl. Da flaska var tom gikk han til spiskammerset og hentet én til. Kanskje jeg hadde kommet for seint»

Grusom barndom

Jana prøvde å drepe faren med en høygaffel da hun var tretten år. Hun lyktes ikke, og hver gang hun tenker på faren er det med «må du hvile i ufred.» Faren var et monster, en brutal og hjerteløs mann, og moren var så underkuet at hun ikke kunne stoppe ham, verken for egen del eller når han gikk løs på tvillingene. Det er grove overgrep som gradvis blir avdekket uten at jeg skal avsløre for mye nå.

Hjemmetjenesten i Smalånger trenger vikarer, og Jana får seg jobb der. Hun blir kjørende rundt i den ligge bygda for å stelle syke og døende mennesker som stadig vekk minner henne på hvem hun var, og hvem faren var. Hun blir kjent med John, naboen som bor alene i et hus uten strøm, og som har mange indre demoner å kjempe med. John er den harde, hårete, ruglete mannen som er blitt beskylt for å drepe Maria, en kvinne Jana aldri hadde hørt om før hun kom tilbake til Smalånger, men som viser seg å være hennes halvsøster. Jana prøver å holde seg borte fra John, men hun trekkes likevel stadig mot han og det han kan tilby henne.

Oversetter Monica Aasprong har gjort en utmerket jobb selv om Karin Smirnoff ikke har gjort det lett for henne. Smirnoff har tatt noen uvanlige litterære grep som fungerer godt, men som må ha vært en stor utfordring for Aasprong. Det finnes ikke et eneste komma i teksten, og de fleste egennavnene blir skrevet med liten forbokstav og med både for og etternavn sammen; janakippo og brorkippo. Dialogene er ganske ofte på dialekt, og her har oversetteren blandet dialekter fra Troms og Finnmark og skapt noe helt nytt.

Jeg dro ned til bror er en av disse bøkene som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper mange får øynene opp for Karin Smirnoff og hennes forfatterskap. Jana Kippo fremstår som en blanding av Lisbeth Salander og Shuggie Bain. Knallhard, sårbar og skadeskutt, men likevel full av livslyst og begjær. Romanen ble nominert til August-prisen i Sverige, og bøkene om Jana Kippo har nå solgt over 500 000 eksemplarer i Sverige. Karin Smirnoff (f.1964) har tidligere jobbet som fotograf, journalist, karateinstruktør og i restaurantbransjen. Smirnoff er bosatt i Piteå

Handlingen foregår i sin helhet i den oppdiktede kikke byen Fjellberghavn. Sentralt står Lensmannsgården (som er eid av lensmann Ole Vik). I tillegg til kontorer for politifolkene har også en lege og en tannlege kontorene sin her. Og på toppen er Oles egen leilighet.

En dag blir tannlegen skutt på vei til jobben. Helt uforståelig! Kan dette bero på en forveksling? Så oppstår det en brann (tydeligvis påtent) i lensmannsgården. Huset brenner ned til grunnen. Legen som har kontor her, omkommer i brannen. Hektiske dager for lensmann Vik.

Lensmannskontoret må etablere seg på byens hotell. Sjefen her er en driftig dame som også er politiker Nå asåirer hun til å bli ordfører og kanskje også komme i regjeringa. Ole Vik har beundret denne foretaksomme dama Men har hun virkelig fortjent det? Kanskje hun og mannen hennes har det fulle ansvaret for alt det skumle som for tiden foregår i Fjellberghavn?

Grotesk! Umenneskelig! Hinsides all troverdighet!

Handlingen er lagt til Sønderjylland. På en høyde finner politiet et lik (som skal vise seg å være stjålet). På dette liket står bokstavene «Granberg» inngravert. Det er navnet til byens politimester som nå må sies å være inhabil i denne saken. Den vokser i omfang da man oppdager at en mengde ukjente kvinnelik ligge nedgrav under den første liket.

Kompetanse i etterforskningen av saken hentes inn utenfra – fra København kommer to ganske spesielle politimenn. Det viser seg at de nedgravde likene i stor grad kommer fra utlandet, først og fremst fra Romania. Derfor har man i liten grad i Danmark hatt noe informasjon om etterlysningen av dem. Det viser seg etter hvert at her har menneskesmuglere vært på ferde.

Granberg er en mektig og til dels fryktet familie på stedet. Den består av en eldre far og tre godt voksne sønner som har valgt hver sin vei her i livet. Politiet blir tidlig klar over at den skyldige må vre en av disse. Men hvem?

Bagger skriver godt. Flytende og originalt språk. Men på grunn av det noe usmakelige innholdet får jeg mindre lyst til å lese mer av forfatteren.

Erling, en sekstiårig mann, dør etter et sykkelvelt. I den siste tida har han vært rammet av flere uforklarlige uhell. Det oppdages også at de livsviktige medisinene han er pålagt å ta, er forsvunnet. Hva har skjedd? Enken hans, Evy, og tre voksne barn sitter igjen.

Det er Evy om forteller historien. Boka er komponert på en svært uvant måte. Det trekkes fram, i rotete rekkefølge, dager, måneder eller år både før og etter Erlings dødsfall. Kanskje ikke så underlig, for hver gang får vi lesere ny informasjon om denne familien.

En gammel venn av Erling dukker opp. De to har truffet hverandre med jevne mellomrom de siste årene, noe Evy ikke har hørt om.

Nye merkelige ting skjer, branntilløp i huset og utslipp av giftig gasser på hytta. Så kommer arveoppgjøret. Barna er strøket som arvinger, alle verdiene tilføres Evy. Hva har Erling ment med dette? Han visste jo at hver av de tre familiene hadde økonomiske problemer. Evy innser nå at det ikke bare var Erling som var truet av en morder, men også henne selv.

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

Nå er det bare en uke igjen av 2023, så nå er det på tide å føre over bøker til 2024 års liste.

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.

Det første jeg gjorde etter at jeg hentet boka på biblioteket, var å sjekke gata jeg vokste opp i - Balchens gate. Begge foreldrene mine trodde at gata var oppkallt etter flygeren Bert Balchen, men her fikk jeg vite at den var oppkallt etter en prest på slutten av 1800-tallet, som t.o.m. satt to perioder på Stortinget!

En svært mangfoldig handling, mesterlig sammensatt. Temaet det dreier seg om er terrorisme i Sverige. Det hele innledes med funnet av to drepte personer, en politimann og en ung kvinne. Det viser seg at kvinnen er Natasja, en nær venninne av bokas hovedperson Vanessa Frank som jobber i poltiet. Hva har skjedd? Politiet jobber i blinde. Skal man lete i bakgrunnen til politimannen eller er det Natasja som først og fremst var offeret her? Vanessa går for det siste, noe hun lenge er alene om.

Boka har et stort antall personer, og mange av dem blir vi godt kjent med. Vi hører om enkeltpersoner som har voksr opp med krigen i Syria og som nå er helt traumatiserte. Hvilken retning skal de velge her i Sverige? Leve som svensker flest? Eller ofre livet sitt for islamismen? Gjennom det siste oppnår man martyrstatus, tror de.

Boka handler om den unge mannen Tor og bestefarenhans Bår. Som gutt pleide Tor å tilbringe ferienehos besteforeldrene på Sundalsøra. Han var mye sammen med bestefaren som ble hans store helt. Bår arbeidet på Verket. Resten av dagene tok han seg veldig mye av barnebarnet, tok ham med på små utflukter, lagde ting sammen med ham og ellers lærte ham mye. På sine senere dager ble Bår rammet av en alvorlig sykdom som etter hvert invalidiserte ham mer og mer. Han havnet til slutt irullestol og så døde han brått. Tor ble helt satt ut da meldingen om bestefarens død kom, og han orket ikke å være med i begravelsen. Senere har han heller ikke satt sine bein på kirkegården for å oppsøke Bårs grav.

Nå, flere år senere, har Tor kommet tilbake til Sunndalsøra. Han bor som før hos bestemora og har nå tatt seg sommerjobb på Verket. Han vil utforske bestefaren (som egentlig hadde litt forskjellige sider), og ikke minst vil han få ordentlig rede på hvordan bestefaren døde. Hver gang han spør bestemoren om det, trekker hun seg vekk, orker ikke å snakke om det.

Atmosfæren på Verket er slett ikke bare positivt innstilt overfor Tor. Noen av arbeiderne viser en rent ut sagt fiendtlig holdning. En av dem går til og med til fysiske angrep på ham. Dette henger nok sammen med bestfarens stilling på fabrikken. Noen av arbeidskameratene likte ham, andre slett ikke. Men Tor biter tennene sammen og greier å utføre det tunge arbeidet på en tilfredsstillende måte, samtidig som han setter seg i respekt hos de andre arbeiderne.

Han møter også ei jente, Synne, om har mistet søsteren sin, og som har gjennomgått en liknende situasjon som Tor.

Denne (av mange høyt bejublete bok) falt ikke sørlig i smak hos meg. Jeg hørte den som lydok og opplevde de mer enn 14 timene boka varte som som ganske tregt og kjedelig.

Bokas hovedperson er kvinnen Violette Toussaint. Hun har hatt en traurig barndom, der hun vokste opp i utallige forterhjem. Som hely ung arbeider hun på en nattklubb. Her møter hun mannen Philippe Toussaint. Han sies å være utrolig vakker. Alle kvinner faller for ham, og Philippe forsyner seg grådig. Ellers er han bare opptatt av å spille dataspill og å reise rundt på motorsykkelen sin. Violette blir gravid og gifter seg med Philippe. De får seg jegg som voktere på Frankrikes siste manuelle togbom. Det er bare Violette som tar seg av jobben med å heve og senke bommene bæde natt og dag. Mannen Philippe gidder ikke.

Også foreldrene hans vender seg bort fra svigerdattera. De vil ikke vite noe av Violette. Men pliktoppfyllende som hun er, utfører hun alltid arbeidet sitt til punkt og prikke. Så blir også denne bommen automatisert, og ekyeparet må se seg om etter en ny jobb. Violette søker og får jobb som gravlundsvokter. Hun steller gravene på en kirkegård og utfører jobben med stor innlevelse og flid. Hun kjenner navnene på alle de døde som ligger der, dyrker selv blomster og tar seg av alle herreløs hunder og katter som reker omkring.

Violette føder en datter som får navnet Léonine. Hun vokser opp som et yndig barn, høyt elsket av sine foreldre og besteforeldre på farssiden. Hun elsker å bli med mora til Middelhavet der Volette har en meget god venninne. En sommer skal Léonine tilbringe ferien på et slott, innredet som feriekoloni. Mens hun er der, oppstår det en natt brann på rommet som Léonine deler med noen andre jenter. Alle disse omkommer i brannen.

En stor del av bka er viet til mysteriet om hvordan brannen oppsto og om hvem som er skyldig i jentenes død.

I tillegg til å løse en forbrytelse tar denne romanen opp et utbredt problem, nemlig vold i nøre relasjoner. Her dreier det seg særlig om en familiefar som stadig går løs på kona si. Han ende med å bli dømt. Kona og den lille sønnen fått hjelp til å etablere seg på et nytt og ukjent sted under nye navn. Men så dukker mannen opp her også. Da kona blir funnet død inne i leiligheten og sønnen ligger drept ute i skogen, er det svært nærliggende å anta hvem som er gjerningsmannen. Men så enkelt viser det seg likevel ikke å være. Her er det flere som peker seg ut som potensielle drapsmenn, og innen politiet er det stor uenighet om i hvilken retning man skal dreie etterforskningen.

I det hele er psykisk ubalanse et viktig tema i boka. Ofte ligger det traumer fra forhold bak som gjør det vanskelig for noe å håndtere mestringen. Det ser man her også innenfor politiet. En politimann kom hit til landet som barn etter å ha opplevd etter å ha opplevd de verste grusomheter. En kvinnelig Kriposetterforsker som er tilkalt, har også en muslimsk bakgrunn. De to støter til stadighet sammen i krass munnhoggeri. Dette er også med på å skape liv og framdrift i handlingen.

Handlinga foregår i Australia, på et idyllisk lite sted ved kysten. Her har hvalfangere sitt tilholdssted, og det foregår sightseeing i seilbåter med turister som vil se definene som boltrer seg i sjøen, og noen ganger er det også mulig å få øye på noen hvaler. Men idyllen skjemmes ofte av store turistskip fulle av bråkede turister og svært høy discomusikk.

På stedet ligger et lite familiedrevet hotell. Eieren er en gammel dame. Også niesen hennes Liza og hennes 4 år gamle datter bor her. Liza er en svært følsom person som har opplevd store traumer. Hun har rømt fra England etter en svært dramatisk situasjon med den tidligre samboeren sin. Den gang fikk Liza melding fra svigermoren om at yngstedatteren var omkommet i en bilulykke. Liza hadde selv indirekte skyld i det som skjedde. (Hun hadde ubemerket gitt sterke sovepiller til samboeren for å kunne snike seg ut av hjemmet. Men så hadde hun og yngstedattera kjørt av gårde.)

Først lenge etter at Liza har kommet til Australia blir hun i stand til å fungere normalt. Også dattera er ulykkelig, hun savner sterkt søstera si. Til dette hotellet kommer en dag den driftige finasmannen Mike fra England. Han ser seg etter et sted der firmaet han er ansatt i, kan bygge et kjempehotell og etablere et tilbud om vannsport for turistene. Dette er mange folk på stedetsterkt imot. Men foreløpig er alt hemmelig. Men så kommer plutselig alt fpr en dag, og Mike får stempel som en store forræderen som vil ødelegge for delfinene og hvalene. Ekstra vanskelig er det at Mike og den skjøre kvinnen Liza Har forelsket seg i hverandre.

To dramatiske hendelser utspeilerseg i det følgende. Mike ser at planene om storhotellet er ødeleggende. Mn hvordan få firmaet i England og investorene til å gi opp planene? Den andre dramatikken gjelder Liza. Hun har etter hvert innsett at hun må melde seg for politiet i England og ta den eventuelle straffen sin.

På slutten av boka løses begge dilemmaene, Til og med den såkalt døde dattera dukker opp i levende live.

Sentralt i historien står politimannen Tom Grayston. Boka starter med jakten på den som har utført to særdeles groteske drap. Den ene drepte mannen har f¨tt kjønnsorganene sine såret over av, og disse er så blott stappet inn i munnen på det andre offeret slik at han ble kvalt. Jakten på de skyldige fører politiet inn i et miljø med transpersoner og prostituerte. Det mest skremmende er at ofrene ofte er svært unge jenter, oftr fargede, som er blitt lokket i kriminaliteten. Enda verre blir det når det viser seg t den organisasjonen som står bak, består av samfunnstopper og også noen av politiets egne. Men det hele går enda lengre. Vi hører om en lege som i skjul foretar transplantasjoner der vitale organer hentes ut av fattige mennesker og selges videre.

’Boka er krass i sin umenneskelige fortelling. Satt opp mot dette står Tom Grayston som den modige og følsomme helten.

1. Locked-room mystery
2. Bibliosmia: A smelly book
3. More than 40 chapters
4. Lowercase letters on the spine - LEST
5. Magical realism
6. Women in STEM
7. At least four different POVs - LEST
8. Features the ocean - LEST
9. A character-driven novel
10. Told in non-chronological order - LEST
11. Title starting with the letter “K”
12. Title starting with the letter “L”
13. An academic thriller
14. A grieving character
15. Part of a duology
16. An omniscient narrator
17. Nominated for The Booker Prize
18. An apostrophe in the title - LEST
19. A buddy read
20. A revenge story
21. Written by a ghostwriter
22. A plot similar to another book - LEST
23. The other book with the similar plot - LEST
24. A cover without people on it - LEST
25. An author “everyone” has read except you
26. Hybrid genre
27. Be a neurodivergent author
28. A yellow spine
29. Published in a Year of the Dragon
30. Picked without reading the blurb - LEST
31. Includes a personal phobia - LEST
32. Time frame spans a week or less
33. An abrupt ending
34. Set in a landlocked country
35. Title matches lyrics from a song
36. Has futuristic technology
37. Palindrome on the cover
38. Published by Hachette
39. Non-fiction recommended by a friend
40. Set during a holiday you don’t celebrate
41. A sticker on the cover - LEST
42. Author debut in the second half of 2024
43. About finding identity
44. Includes a wedding
45. Chapter headings have dates - LEST
46. Featuring Indigenous culture
47. Self-insert by an author
48. The word “secret” in the title
49. Set in a city starting with the letter “M”
50. A musical instrument on the cover
51. Related to the word “Wild”
52. Published in 2024