Det er vel tvilsom at det er ment slik. Da hadde de ikke gitt oss boka så tidlig skulle man tro?
Fugleinfluensaen har nådd Gotland, og smitten når en sommerleir for unge fotballspillere. Barn og trenere blir satt i karantene, og da foreldrene får vite at det ikke finnes noen effektiv medisin, oppstår det panikk. Sjukepleieren Sandra Hägg gjør en fryktelig oppdagelse, og hennes jakt på beviser koster henne livet. Kriminalinspektør Maria Wern blir satt på saka, og sakte men sikkert begynner hun å samle trådene.
En annerledes krim som tar for seg et aktuelt tema. Jeg liker Anna Janssons bøker veldig godt og denne skuffet ikke.
Nå har det vel seg sånn at det ikke bare "å kjempe" som har forandret sin opprinnelige mening. Tror nok at hvis vi leter vil vi finne mange ord og utrykk som har fått en annen mening enn det opprinnelig hadde. Og da må man jo ta meningen ut i fra dagens forståelse av begrepet mener nå jeg.
Jeg har ikke lest "Min kamp" men kikket på et intervju av Knausgård. Nå er dette en stund siden så jeg kan ikke huske hva han eksakt sa. Men når jeg leste innlegget ditt husker jeg inntrykket jeg fikk og det var:
At bøkenes tittel handler om at han måtte overvinne seg selv og hvem han er for å kunne skrive dem. Hvis jeg ikke misforsto er han en person som han vanskelig med å være ærlig og unnviker å si åpent hva han mener for å slippe konfrontasjoner med andre. Så for å kunne skrive bøkene måtte han kjempe med seg selv for å våge å være ærlig, eller noe slik :-). I min forståelsesverden er det også en kamp.
Etter alle disse tiårene siden jeg hørte den som hørespill sitter den fortsatt spikret fast i bevisstheten min. Anbefaler den til alle litt større barn.
Likt god første halvdel men så ble den for erotisk fiksert for min del. Har ikke imot små doser av erotikk i bøker. Men foretrekker sånn i virkeligheten ikke bøkene ;-D Natalie sier over at hun synes den var spennende men det er jeg ikke enig i. Synes den var mer interessant enn spennende
I ønskelista er de bøkene som jeg ønsker å kjøpe.
Skal lese er de bøkene jeg skal låne fra biblioteket etterhvert.
Vil anbefale alle de bøkene Karin nevner pluss Vindens Skygge :-) men hadde jeg vært deg hadde jeg startet med En by som Alice
Dette dikte hørte jeg akkurat oppført som musikk av Vicky Maria Hvidsten. Helt fantastisk vakkert er det. http://www.youtube.com/watch?v=xcWrni302Hw&feature=player_embedded
av Inger Hagerup
To tunger
To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbel form
der kurrer det en due
der hvisler det en orm.
To tunger har mitt hjerte.
Høre på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Var dum nok til å starte med "Nattevakten" rett etter jeg avbrøt "Tipping the velvet", som jeg ikke gadd å lese de siste 50 sidene av. Ergo var tålmodigheten min liten, så "Nattevakten" ble avbrutt ganske så raskt og etter din anmeldelse var det kanskje ikke så dumt allikevel :-)
Har vel 50 sider igjen av boka og merker at jeg ikke bryr meg om å finne ut hvordan ting ender så den havner under "avbrutt"
Leste den før jeg tok ex.fak og elsket filosofidelen. Gaarder er virkelig flink til å gjøre ting lett forståelig og interessant. Samme gjelder Arne Ness synes jeg, uten sammenligning eller :-D
Gjorde ikke noe inntrykk på meg heller :-) men hva mener du med "på ordentlig" ?
Selvfølgelig kjenner jeg også folk som er reflektert og åpne uten å ha lest en bok i sitt liv :-)
Men er veldig enig med Hilde.S som klarer så god å sette ord på det jeg tenker :-)
Etter å ha tilbringt en tid på Facebook synes jeg å se en forskjell på de bekjente som leser mye og de som ikke gjør det.
De som leser virker mer åpen for nye ting i samfunnet og dømmer ikke så lett.
Er det slik at vi som leser får større innlevelsesevne og ergo blir bedre menneskeforståere?
Hva tror dere?
Det er jeg enig med deg i. Men den handler da om noe ;-)
Der fikk du meg til å lure på hvilke bøker det er? :-)
Egentlig krever vel det å brenne kirker ikke så stor tankevirksomhet, skulle de derimot ha skrevet en bok om det de mente så hadde det krevd så mye mer av dem. Men så engasjert i saken er de åpenlyst ikke.
Jo det er det helt sikkert :-) men engasjerer jeg meg nok til å kunne skrive troverdig om det som er galt. Nei. Og slik er det vel med mange av dere forfattere også.
Mens det derimot krever lite eller ingen forstudier for å skrive om det nære. Vi har vel kanskje hatt det for godt for lenge? Eller noe slik :-)
Er det nå ikke slik at forfatterene gjenspeiler det samfunnet de lever i?
Jeg for min del synes den er den beste :-)