Bokelskere.no

Det er selvsagt sant :-) men så er spørsmålet hvor mye tid er man villig til å bruke på å venne seg til å lese f. eks svensk når det er så mange gode bøker å lese på norsk.

Jeg for min del finner det å lese svensk ganske hemmende. Leser en del svenske magasiner og der går grensen av tålmodigheten min liksom :-) men er man så heldig som du å leser på svensk like god som norsk er det en stor fordel. Nå har det seg slik at jeg hører mest på svenske lydbøker da utvalget på svensk er mye større enn på norsk og ergo får jeg med meg utrolig mye bra svensk litteratur som ikke er oversatt til norsk som f. eks Roslund & Hellström - Flickan under gatan som er utrolig bra informativ krim

For meg har det ikke noe betydning i det hele tatt. Men kommer man over en bok hvor de første linjene er bra ja så er ikke det å forakte som f. eks
"It was the best of times, it was the worst of times; it ws the age of wisdom, it was the age of foolishness; it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity; it was the season of Light, it was the season of Darkness; it was the spring of hope, it was the winter of despair; we had everything before us, we had nothing before us; we were all going directly to Heaven, we were all going the other way."

Har bøkene til Per Anders Fogelström og Kerstin Ekman liggende på vent. Men nå tok de et stort hopp oppover på lista mi :-)
Og så vil jeg anbefale deg å lese Maria Ernestam tror nok du vil like hennes bøker også :-)

Roslund & Hellström er samfunnskritiske så det holdet.! Nå har jeg kun lest de tre siste bøkene deres som ikke er oversatt til norsk dessverre. Men de første bøkene deres er oversatt til norsk.

Er akkurat ferdig med den og hadde den ikke vært skrevet så bra ville jeg ha lagt den ifra meg uten å fullføre. I alt for stor del av boken satt jeg å tenkte "hva vil du si" masse ord som var satt sammen på en flott måte med uten å finne noe grobunn i meg i alle fall. Men så plutselig begynte ting å lysne, det ble klarere og klarere hva som ville formidles (til meg). Så den første halvdelen får en 3’er for godt språk mens den siste halvdelen får en 5’er for god språk og meningsfylt innhold.

Snorre og Bibelen var hva jeg tenkte også :-)

Det må ha blitt "Snorre" spennende lesning men er nok nødt til å lese den noen hundre ganger skal jeg huske mer enn litt av innholdet :-)

Som oftest bruker jeg ikke å tenke over titlene. Unntakene er de gangene titlene er spesielt gode/dårlige som f. eks "Hudløs himmel/Fakta om Finnland"

Er stort sett enig med deg. Men det var ikke mye spenning i boken synes jeg, da A fulgte B uten noen overraskelser.

Jeg også synes han faren i "The road" var en enkel karakter å forstå :-) var ikke så mange lag å krype ned i der nei. Tenkte vel mer på å ikke kjenne seg igjen på et følelsesmessig plan og ikke et intellektuelt ett :)

Flott innlegg forresten!

God påske til deg Jan og alle andre bokelskere :-)

Sirkusdirektørens datter eller Maya :-)
Grunnen til at "Sirkusdirektørens datter" har fått et terningskast mer enn Maya er dens slutten. Vanligvis bruker jeg å være ganske flink til å legge sammen hint i en bok og dra noenlunde rette konklusjoner. Men i denne boka var jeg så fjernt fra å skjønne slutten at jeg ble gående å mumle for meg selv i flere dager etter at den var ferdiglest :-D

Kanskje det er fordi kvinner er mer selvkritisk enn menn ?

Siden vi bokelskere bør hjelpe hverander når vi kan, så tenkte jeg at du kanskje ville vite hvordan man lager direkte link til internettsider :-) man setter linkadressen mellom < >

Man kan jo se hvem som eier en bok hvis man vil :-)

Min også :-) (ser man det ;)!!).
Forstår deg godt der Rose-Marie. Egentlig skulle jeg lest boka både på engelsk og norsk for å vite om man mister noe ved å lese den på norsk (og du kan selvfølgelig heller ikke vite om leseropplevelsen din ville ha blitt enda mer fantastisk hvis du hadde lest den på engelsk ;) !)
Men disse to bøkene er faktisk de eneste hvor tanken på at jeg var veldig glad for å ha valgt orginalspråket stadig dukket opp i hodet mitt. Normalt bruker jeg ikke å tenke over slike ting :-)

Når jeg leste innlegget ditt kom to bøker opp i hodet mitt. Disse to bøkene tror jeg ikke ville gjøre seg så godt på norsk som på orginalspråket.
Hos Harper Lee "To Kill a Mockingbird" er handlingen lagt til sørstatene og språket er deretter og Tony Morrison - "Beloved" som er afroamerikaner og dette kommer tydelig til utrykk i bøkene hennes.
Selvfølgelig er sikker oversettelsene god men jeg tror nok man allikevel vil miste litt av stemningen forfatteren forsøker å formidle hvis man ikke leser disse på orginalspråket :)