Jeg har også planer om å kjøre begge listene. Synes de er spennede begge to og jeg leser såpass mye :-). I år har jeg også som ambisjon å få lest en del fra egne hyller. Klarte å plassere mange av dem i listene, så det er jo bra. På popsugar starter jeg med punkt 29. A book with "love" in the title. Her har jeg valgt "Kjærlighet" av Toni Morrison. På Goodreads starter jeg med punkt 15. A book by an author from a Mediterranean country or set in a Mediterranean country. Her har jeg valgt ". Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas . Begge fra egen hylle. Så bra start :-)

Jeg elsket denne boka i likhet med den forrige! Språket er godt og historiene er elegant sammenvevd med hverandre. Men trenger ikke å ha lest første bok om Lucy Barton i det hele tatt for å lese denne.

Jeg fikk Dronen av Unni Lindell og Kastanjemannen av Søren Sveistrup, Alltid kjærkomment med bøker i julegave,

Men hvorfor skal du "få bukt med dette etterslepet", Jostein? Er det ikke deilig å vite at du har et ulest bibliotek du når som helst kan forsyne deg av.

Vet ikke hvor mange uleste bøker det finnes her i huset. Ingen hast med dem; ser på dem som en skattkiste eller et "nødlager", alt etter som :-)

Det er svært lite ytre handling i denne boka som er femte (og siste?) bok i en serie om folkene på Neshov. Derimot blir vi ført langt inn i tankeverden til personene. Særlig følger vi tankene og følelsene til to på hver sin måte outrerte personer, gamle Tormod og snobben Erlend.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
I forrige bok vendte Torunn tilbake til gården Neshov som hun nå er fast bestemt på å ta over. Torunn har skaffet seg en hund, Anna, og hun er fullt i gang med å pusse opp alle soverommene i huset. En helg får hun også besøk av sin mor og sin venninne fra Oslo. Ellers har hun tilbudt seg å hjelpe onkelen Margido med oppgavene i begravelsesbyrået hans De mange gjøremålene og spesielle skikkene knyttet til begravelsesagentens arbeid får stor plass i boka.

Mye plass brukes også til å fortelle om Erlends liv i Danmark. Samlivet med Krumme er nå blitt beriket med tre småbarn som passes vekselvis av de to mennene og av barnas mødre. Krumme har arvet en gammel, storslagen villa. Hit er det meningen at hele storfamilien skal bo så snart huset er ferdig oppusset. Erlend går helt opp i planleggingen av dette arbeidet, bl.a. har han fått tak i fliser som har tilhørt et italiensk klostergulv. Krumme går iherdig inn for å slanke seg av helsemessige grunner. Erlend på sin side vansmekter seg gjennom de felles spartanske måltidene, og mange kanskje vel latterlige tanker målbæres i den anledning.

Sentralt i boka står også Tormod som har tilpasset seg livet på gamlehjemmet i den grad at han nekter å forlate rommet sitt for en aldri så liten utflukt. Derimot har Tormod nå for første gang fått rådighet over en liten pengesum, og den gamle mannen gleder seg over å kunne spandere ting som en ny flaggstang på Neshovgården. Det er noe utrolig sårt over tankene til den gamle mannen. Han er et menneske som har levd på nåde gjennom hele livet, og først nå på slutten får han oppleve et snev av respekt og nærhet. Torunn besøker ham ofte Hun har med seg hunden sin, Anna. Tormod blir fort nær knyttet til dyret, og godt er det at kjærligheten er gjensidig. Den beskjedne Tormod er en stor kontrast til de to mennene i Danmark og deres ødsle liv.

Den eneste hendelsen i boka som betyr en forandring, er at Margido plutselig dør. Til stor forferdelse for alle faller han plutselig om mens han er på besøk hos Tormod. Enda så trist denne hendelsen er, bringer den også noe godt med seg. Den skaper større nærhet mellom de andre personene. Erlend som ikke har hatt kontakt med Torunn på 3 år, reiser nå til Neshov for å være med på begravelsen, og endelig lar Tormod seg lokke ut av rommet på gamlehjemmet.

Man kan kanskje lure på hva som er vitsen med en så handlingstom bok Mye av det som fortelles er bare gjentakelse av de forrige bøkene. Men leserne som har levd seg inn i denne familien, sikkert fornøyd med å møte dem på nytt.

For flere år siden leste jeg den første Keplerboka ”Hypnotisøren”. Den falt ikke helt i smak. Altfor mye vold, konkluderte jeg med. Så dukket Paganinikontrakten opp i samlinga mi (en bokklubbok som jeg hadde glemt å avbestille). Lenge har den ligget ulest. Da jeg til slutt forbarmet meg over den, ble jeg gledelig overrasket, i hvert fall i begynnelsen…….
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En av de viktigste personene i boka er den unge kvinnen Penelope Fernadez. Som barn kom hun til sverige sammen med sin mor. Penelope er fredsaktivist og styreleder i Det Svenske Fredsforskningsinstituttet. Nå er Penelope ute på sjøen sammen med kjæresten Bjørn Almskog. I siste liten har også Penelopes lillesøster Viola også fått bli med i Bjørns båt. Penelope observerer en mann i en gummibåt like ves skipssiden. Noe senere går Penelope og Bjørn på land på en holme. Da de kommer tilbake, finner de Viola liggende død i senga Hun må ha blitt drept av den ukjente mannen. Penelope og Bjørn må komme seg i sikkerhet, men båten kræsjer mot en brygge, og de må komme seg videre til fots. De ukjente mannen er hele tiden bak dem. Forsøk på å få hjelp eller låne en mobiltelefon fra forbipasserende mislykkes. Til slutt ender flukten opp i et sommerhus. Her blir de overrasket av eieren, en ytterst merkelig mann. Så innfinner også forfølgeren seg. Bjørn blir skutt der han står og ser ut av vinduet. Nå er også politiet på stedet, og et politihelekopter svever over dem Man er i ferd med å heise Penelope opp i helikopteret da alt eksploderer, men nok en gang lykkes det Penelope å unnslippe med livet i behold.
Politietterforskeren som får ansvaret for saken er Jonna Linna. Han aner at dette er en sak med store forgreninger. Før båtturen er Bjørn blitt observert da han oppsøkte Penelopes leilighet uten at hun selv var til stede. Etter noen minutter kom han ut igjen. Det lar seg gjøre å følge sporene hans til en internettkafé. Man bringer på det rene at Bjørn sender en melding til Carl Palmcrona. Denne mannen er inspektør for strategiske produkter i Sverige. Det vil si at han er ansvarlig for våpensalg ut fra Sverige. Det merkelige er at han nylig er funnet død i sin egen leilighet. Han hadde hengt seg. Politiet klarer også å bringe på det rene at det Palmcrona hadde mottatt fra Bjørn var et utpressingsbrev. Bjørn sitter på et fotografi (det var dette som han hatt hentet hos Penelope) .Han vil ha penger før han utleverer bildet. Da han så ut fra Palmcronas reaksjon forsto hvor brennbart det hele var, sendte han likevel fra seg bildet. Dette har Jonna nå tatt hånd om.
Det fatale fotografiet viser fire personer som sitter og drikker champagne i et konsertlokale. Personene lar seg identifisere som våpeninspektør Palmcrona, Pontus Salman fra en svensk våpenfabrikk, en kvinne som er tilknyttet den sudanske regjering pluss en italiensk våpenhandler Raphael Guido. Det er tydelig at de feirer inngåingen av en ny kontrakt og at det gjelder våpensalg til Sudan. Et slik salg er nå forbudt siden det er borgerkrig i landet. Spørsmålet blir da om denne kontrakten stammer fra tiden før eller etter at Omar al-Bashir overtok som sudansk statsleder borgerkrigen startet. Avbildet er også noen av musikerne som spilte på konserten. Jonna stiller spørsmålet om det er mulig ved å studere de enkelte musikernes fingersetting og sammenholde det å komme fram til hvilket musikkstykke som blir framført. Det som klarer det er mannen Axel Riessen. Denne mannen er ikke bare en ytterst habil fiolinist. Det er også han som blirCarl Palmcronas etterfølger. For øyeblikket har Axel Riessen fått en kontrakt om våpensalg til Kenya som han må undertegne. Axel trenerer undertegningen. Ved å sammenlikne repertoaret ved konserter bildet kan stamme fra, ser man at dette bildet er tatt etter at det ble forbudt å forsyne Sudan med våpen. Hva med forsendelsen til Kenya? Kommer den til å ende opp i Sudan? Nå er det krefter som pusjer på og vil tvinge fram den nødvendige tillatelsen fra Axel.
Helsemessig er Axel i en spesiell situasjon. Leveren hans er i ferd med å gå dukken. Han har alvorlige søvnproblemer, men kan ikke ta medisiner. Det eneste som hjelper ham til å falle i søvn er at han får ha i sengen og holde om en ungjente, Berverly, som for tiden leier hos ham. (en svært eksepsjonell situasjon!!!) Så skjer det at noen menn bryter seg inn hos Axel Riessen. De bedøver våpeninspektøren, pakker ham inn i plast og får fraktet ham ut til Raphael Guidis yacht som nå ligger ute i Østersjøen. Her gjør Guidi det han kan for å få Axel til å skynde seg med å undertegne forsendelsen til Kenya.( Og ganske riktig er dette våpen som i virkeligheten skal videresendes til borgerkrigen i Sudan.) Guidi er kjente som en ubønnhørlig person. Han får alltid makt over andre mennesker ved å angripe deres største svakhet. Nå sier Guidi at han vil ordne det slik at Axel endelig kan få en ny lever. Guidi skal ha funnet en donor med de riktige verdiene. (Det som egentlig har foregått, er at den mektige mannen har ordnet det slik at Axels bror, Robert, skal legges inn på sykehus til en hjerteoperasjon. Under operasjonen skal noe gå galt slik at mannen dør. Dermed er leveren til broren klar for transplantasjon i Axel.)
Men før denne planen rekker å bli satt i verk. Jonna med en medhjelper kommet seg om bord i yachten. Her finner en lang og spektakulær kamp sted. Over dem svevet et helikopter som Guidi skal flykte med sammen med Axel som nå blir holdt som hans fange. Men denne flukten lykkes ikke. Til slutt blir Guidi skutt og Axel blir brakt i sikkerhet.
Boka er full av oppsiktsvekkende, spektakulære episoder. Jeg kan ikke la være å tenke at her skorter det på sannsynlighet og troverdighet. Mye av dette ville aldri kunne ha skjedd i virkeligheten. Men boka er godt fortalt. Det er scener med detaljerte beskrivelser som leseren lett kan leve seg inn i. Mange mennesker må bøte med livet i løpet av handlingen. Er det nødvendig å gjøre det hele så blodig? Når mennesker så lett drepes uten videre konsekvenser, føler jeg at det ligger et menneskesyn bak som jeg ikke liker noe særlig.

Ikke Kate Mortons beste synes jeg, men inneholdt jo alt slik den skal av mysterier, kjærlighet og engelsk landsbygd. Jeg koste meg underveis.

Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.

Det er et tydelig sosialt delt islandsk samfunn vi møter i denne boka. På den ene siden har vi de aller fattigste og ynkverdigste som mannen Andres, og på den andre siden rikingene, de som boltrer seg i rikdom og gjerne lever over evne, her materialisert gjennom noen bankmenn.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen er denne gangen en ny etterforsker – politimannen Sigurdur Oli. I starten virket han på meg som ganske arrogant og selvopptatt, men etter hvert framsto han som mer sympatisk og framfor alt som en dyktig politimann. Den motstridende framtoningen henger kanskje sammen med foreldrene hans som virker svært ulike. Sigurdur Oli har levd sammen med Bergtora, men nå har de gått fra hverandre, noe Sigurdur Oli har problemer med å forsone seg med.
Boka starter med at den narkomane Andres er i ferd med å lage en slaktermaske. En slik brukte de på landet der han tilbrakte noen år i barndommen. Dette var forøvrig de eneste lykkelige årene i hans liv. Andres har nå møtt igjen mannen som var hans stefar og hans store plageånd da moren hentet ham hjem igjen. Denne mannen misbrukte gutten, og enda til filmet han overgrepene. Nå er tiden inne for å hevne seg.
For Sigurdur Oli begynner handlingen med at han får en henvendelse fra noen venner som har drevet med partnerbytte. En avde impliserte Sigurline (Lina) sexualaktene, og nå truer hun med å offentliggjøre bildene dersom hun ikke får de pengene hun forlanger. Sigurdur Oli drar hjem til henne for å prøve å overtale henne til å gi opp utpressingen. Han kommer dit samtidig som en ukjent mann er i ferd med å slå ned Lina. Inntrengeren flykter, han er rask og klarer å unnslippe. Lina havner på sykehus hvor hun dør av skadene. Linas mann er Ebeneser. Han er fjellfører. Sammen har Ebeneser og Lina arrangert turer som bl.a. noen bankfolk har vært med på En gang da fire menn fra banken var sammen på tur, forsvant en av dem, Torfinnur. Senere ble han funnet igjen, omkommet. Var dette en ulykke eller et planlagt drap?
Etter som saken rulles opp, viser det seg at disse mennene hadde fått låne en masse penger til gunstige betingelser. Hvor disse pengene egentlig kommer fra, er lenge uvisst, men til slutt røpes det at storparten stammer fra pornobransjen og da særlig barneporno. Det skal mange samtaler til med de tre andre bankmennene før Sigurdur Oli kommer helt til bunns i saken. Det hele hadde startet under et seminar i London der to av de islandske bankmennene hadde deltatt. Der var de blitt kjent med Alain Sørensen fra en bank i Luxembourg. Han hadde presentert dem for et prosjekt. De skulle få låne av ham penger, masse penger. Når de så dro nytte av det høye rentenivået på Island, kunne det hele resultere i et enormt utbytte som de senere kunne dele. De to islandske bankmennene biter på dette tilbudet, og etter hvert får de også med seg to kolleger, deriblant Torfinnur. Men da det så kommer ut at dette er hvitvasking av kriminelt ervervede penger, blir Torfinnur svært oppbrakt. Han vil gå til politiet og fortelle alt, og om de andre delaktighet. Det var dette de tre andre ikke ville la skje, derfor den skjebnesvangre fjellturen.
Men hvem sto egentlig bak drapet på Lina? Bankmennene sverger her på sin uskyld. Takket være noen telefonutskrifter kommer Sigurdur Oli også til bunns i denne saken. Den hadde sitt opphav i utpressingen rundt sexbildene, og den som må sies å være ansvarlig er kona til en nær venn av Sigudur Oli. Hun hadde selv kontaktet torpedoene, for å få dem til å skremme Lina selv om hun naturligvis ikke ønsket at det skulle gå så langt som til drap.
Til slutt i boka kommer også Andres ugjerning fram i lyset. Han har gitt politiet deler av en filmrull som viser svært groteske barnepornobilder. Han har også forsøkt å fortelle hva det gjaldt, men kommet til kort. Etter stefarens misbruk har Andres utvikling bare gått nedover. Nå ligger stefaren hans død etter at Andres har brukt slaktemasken og slått en spiker gjennom hjernen hans.
Her har vi tre tilsynelatende helt forskjellige forbrytelser, med ulike personer implisert. Men de tre har noe felles, alle har opphav i pornobilder, og da særlig barneporno.

<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.

Dette er en bok full av fortettet spenning. Men det er ikke fordi det skjer så mye grufullt her. Spenningen ligger mye på det indre plan. Det er flere ytterst sårbare personer her som hver på sin måte står overfor situasjoner de ikke er komfortable med.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen her må kanskje sies å være den 11 år gamle gutten Benjamin. Han skal på seilerleir på Näckholmen. Det har faren hans, Christian Dufva, bestemt. Foreldrene til Benjamin er skilt, og når faren er sjelden gang dukker opp, kan ikke Benjamin annet enn å rette seg etter hans vilje. Men Benjamin får det ikke greit på leiren. Han er svært liten av vekst og ellers blant de aller yngste og blir et perfekt mobbeoffer for to større gutter av verste sort. Et annet problem er lederen for gruppa hans, den halvvoksne Isak. Også han sliter med dårlig selvtillit. Han er ganske labil og kan lett kjefte på ungene. Særlig får han Benjamin til å føle at han ikke strekker til.
En annen hovedperson i boka er statsadvokaten Nora linde. Allerede ved bokas åpning er hun oppskjørtet og nervøs, og det av to helt forskjellige grunner. Om noen dager skal hun og Jonas feire bryllup, men flygeren Jonas sitter fast i Bangkok, og det er uvisst om han rekker hjem i tide. Minst like viktig er det at nora, som aktor, står midt oppe i en krevende rettssak. Det dreier seg om mannen Niklas som er anklaget for økonomisk svindel. Noras hovedvitne for å få Niklas dømt er Christian D, men nå har firmaet gått konkurs.Dufva (altså benjamins far). De to mennene har tidligere vært partnere i et byggefirma Christian anklager Niklas for underslag, men Niklas selv har en annen historie. Også han er fra bokas begynnelse i en opprevet tilstand. Han har betydelig spillegjeld og har lånt store pengesummer. Nå har han noen litauiske torpedoer som stadig kommer med skremmende trusler. Niklas er oppsatt på at han må få Christian til å la være å vitne mot ham. Stadig forsøker han å få kontakt med Christian, men denne svarer ikke på telefonen. Da Christian møter i retten, har han snudd helt om. Han renvasker Niklas og er villig til å påta seg selv skylden. Hva har skjedd? Hvorfor denne helomvendingen?
Tidlig i boka får vi møte en mann som har kommet med båten sin til Näckholmen. Han er svært opptatt av barn og er tidligere dømt for pedofili. Et av barna han tidligere har vært borte i , døde under akten, men her han man foreløpig ikke oppdaget hans delaktighet. Nå lusker denne mannen omkring rundt leirhyttene, og en dag er han inne i en hytte mens barna er ute og seiler.
Handlingen tilspisser seg da det en morgen oppdages at Benjamin er borte. Det letes overalt, men ingen Benjamin blir funnet. Utspørring av ungene bringer på det rene at Benjamin har vært utsatt for gjentatt grov mobbing. Isak (gruppelederen) burde ikke bare ha visst om det, men burde også klart å sette en stopper for det hele. De voksne lederne ser med misbilligelse på unggutten. Da det også viser seg at Isak har gitt en mann, som i telefonen utga seg for åvære Benjamins far, opplysninger om guttens soveplass på leiren, er de voksne lederne ikke sene med å klandre ham. Følelsen av egen utilstrekkelighet overmanner unggutten. Dette orker han ikke lenger. Neste gang noen ser Isak, henger han i et tau under taket i badstuen. I siste liten klarer man å få ham ned og brakt til sykehuset.
I mellom tiden får vi lesere et innblikk i Benjamins nåværende situasjon. Han ligger innesperret i et slags kjellerrom, og her er han forlatt i flere dager uten mat og drikke før han endelig blir funnet av politiet. Hovedetterforskeren her er politimannen Thomas. Også han sliter av private grunner. Samboeren hans, en typisk karrierekvinne, lar for tiden jobbrelaterte ting gå foran familielivet og ansvaret for deres felles datter. Dette får Thomas til å lure på om dette samlivet er noe å satse på framover. Desto større blir presset fordi han nå også selv har hendene fulle med å oppklare kidnappingssaken.Den pedofil mannen blir tidlig koplet inn i saken, men han benekter kidnappingen. Politiet søker på steder mannen er knyttet til og finner omsider levningene av den forrige forsvunne gutten, men ingen spor etter Benjamin..
Til slutt viser det seg at Benjaminsaken har sammenheng med striden mellom Niklas og Christian. Torpedoene som hat truet Niklas, har også vendt seg mot Christian. Det er litauerne som har tatt hånd om Benjamin. De har låst ham inne i en hytte som tilhører Niklas. Planen bak er at Niklas skal få skylden. En av de to tidligere partnerne har vært i banken og tatt ut et stort pengebeløp fra firmakontoen. Christian har hele tiden påstått at det var Niklas, men overvåkingsbilder fra banken som Nora i siste øyeblikk har fått tilgang til, avslører at den skyldige var Christian selv som hadde kledd seg ut som kompanjongen.
At det går an å skrive en kriminalroman uten drap og andre uhyrligheter, er denne boka et godt eksempel på. Riktignok har mange av personene her det vondt i løpet av handlingen, men så snur det seg for de snille og skurkene får sin velfortjente straff.

Jeg henvender meg til andre som har lest boka Filledokka av Daniel Cole. Selv orket jeg ikke å bruke for lang tid på den, og sitter derfor, irriterende nok, igjen med uløste spørsmål.(se bokomtalen min). Det virker som om flere har likt boka godt. Kan dere hjelpe meg med å oppklare det hele?

”Grotesk” er det mest dekkende ordet jeg kan bruke for å karakterisere denne boka. Her møter vi en opphopning av grusomheter, ikke bare når det gjelder de ytre hendingene. Det er i det hele tatt noe oppjaget, nervøst over alt som foregår i boka. Miljøet blant politifolkene virker masete og ukontrollerbart. De blir tatt av saken og så satt på igjen, i ett kjør.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……***

Hovedpersonen i boka er politietterforskeren William Fawkes, gjerne kalt Wolf. Handlingen starter da dommen i en rettssak faller. Saken gjelder mannen Naguib Khalid som er anklaget for å ha tatt livet av 17 unge jenter. Men bevisene mot ham er mangelfulle, og det hele ender med at juryen går inn for å frikjenne ham. Raseriet bobler opp i Wolf. Han styrter fram, og i rettslokalet går han løs på Khalid. Denne oppførselen kommer han i fengsel for. Han er nettopp sluppet ut og er tilbake i jobb da hovedhandlingen starter.
I en tom leilighet blir det funnet et horribelt lik. Det er satt sammen av seks deler hver av dem hentet fra ulike mennesker. Politiet trekker den slutning at alle seks må være døde, sannsynligvis myrdet. Men hvem dreier det seg om? Raskt blir det slått fast at hodet tilhører ingen ringere enn Naguib Khalid (den frikjente barnemorderen). Politiet får et møysommelig arbeid med å spore opp eierne til armene, beina og torsoen. Erter hvert avtegner et bilde seg – alle de impliserte har hatt noe å gjøre med rettssaken rundt Naguib. Det blir også funnet en liste med seks navn der nøyaktig dødstidspunkt er påført, alt i umiddelbar framtid og med få dager i mellom. Politiet setter alt inn på å forhindre de varslede drapene. Det er viktig at hvert potensielt offer er i sikkerhet, under omhyggelig overvåking den dagen det er sagt at drapet skal foregå. Men det blir til liten hjelp. Uansett hvilke forholdsregler politiet tar, kommer den usynlige morderen dem i forkjøpet. Sistemann på morderens liste er Wolf selv. Nå vil han ha hovedansvaret for overvåkingsprosessen for han føler at dersom han klarer å bryte rekken av drap før morderen kommer så langt som til ham, da har han vunnet, da må drapsmannen gi seg Og siden saken alltid løses i en kriminalroman, er det slik det også ender i denne.
På slutten av boka får Wolf endelig has på den grufulle massemorderen som kalles Masse. Likevel er det mye her som forblir uklart. Hva er egentlig relasjonen mellom Wolf og Masse? Hvorfor ble alle disse menneskene drept, og lå det noen mening bak hver av de valgte drapsmåtene? Det er mye i boka som tilsynelatende ikke tas grundig nok opp. Og leseren blir lett sittende igjen med en mengde spørsmål. Eller var det bare jeg som ikke var tilstrekkelig oppmerksom under lesingen????

Visst er dette egentlig en svært god roman. Den er ordrik, nærmest en eksplosjon av ord. Samtidig er den svært fremmedartig fordi så mye av det som skjer og sies, er så fjernt fra vår (nordmenns) hverdag. Boka er tung å lese. Det er ikke så lett å få sammen heng i hendelsene og oversikt over personene. At de (personene) er så mange og at de har så fremmedartede navn, gjør det ikke lettere. Man blir lett rebet med under opplesinga av boka (jeg hørte den som lydbok). Likevel må man nærmest melde pass når handlingen skal gjenfortelles. Kanskje dette skyldes at handlinga appellerer mer til følelsene enn til intellektet.

To personer, begge kvinner, må sies å være hovedperson i hver sin del av boka. Først møter vi Anjum. Hun blir født inn i en muslimsk familie i Dehlis gamleby. Familien har allerede flere døtre og moren gleder seg over at den nyfødte er en gutt. Men til sitt sjokk oppdager hun at barnet har to sett kjønnsorganer – både mannlige og kvinnelige. Det tar en tid før hun våger å fortelle dette til mannen sin. I tidlig alder drar Anjum (som selv velger å leve som kvinne) hjemmefra, Hun slår seg sammen med noen andre transvestitter i et kollektiv som også fungerer som et slags bordell. Senere flytter Anjum inn på en gravplass der hun oppretter et pensjonat for folk som vil leve på sin egen måte. En av vennene hennes er en mann som kaller seg Saddam Hussain. Den tidligere irakiske herskeren er for ham et slags forbilde.

Dette er muslimer- mennesker som er i sterkt mindretall i India. Forfatteren , Arundhati Roy, har engasjert seg i kampen mot hinduene og deres kastesystem.
En del av handlinga i boka er lagt til Kashmirdalen i det nordlige India, et naturskjønt område, men også sted for langvarige konflikter. Siden delingen av britisk India har det vært uroligheter her, kniving mellom India og Pakistan, mellom hinduer og muslimer. I Kashmir levde også kvinnen Tilo og de tre mennene som var forelsket i henne. Tilo selv elsker Milo. Han er politisk aktivist og stadig på flukt.

Når det gjelder å gi denne boka terningkast, kan jeg ikke annet enn å melde pass. Etter språket å dømme er boka et mesterverk. Jeg syntes å høre opplesingen av boka. Men straks denne var slutt, satt jeg igjen med svært lite konkret stoff å formidle videre.

Man kan nærmest få inntrykk av at denne boka forteller to (eventuelt tre) forskjellige historier, hver sine egne hovedpersoner. Det er historien om en kvinne med røtter fra Bangladesh som familien vil tvangsgifte. I minst like stor grad er det historien om to tvillingbrødre som er blitt brukt i et høyst tvilsomt forskningsprosjekt. Lisbeth Sander er også der og binder de to historiene sammen på et vis, samtidig som vi kan si at hennes søken etter sannheten om egen barndom, utgjør bokas tredje historie.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Boka starter med at Lisbeth Salander er i fengsel. Her soner hun en kortere dom for bortføringen av en liten gutt (se forrige bok i serien). I fengselet blir hun kjent med Faria Kazi som igjen terroriseres av den fryktinngytende mafiakvinnen Benito som alle (også fengselsbetjentene ) er ekstremt redde for.
Faria sitter fengslet fordi hun er ansvarlig for at hennes ene bror døde. Familien ville tvinge Faria til å gifte seg med en rik slektning. Hun rømte hjemmefra og tok inn hos en venn, Jamal. De to ble kjærester, men storebrødrene hennes sporet henne opp. De klarte å stelle i stand en ulykke ved å dytte Jamal under t-banen. I Farias fortvilelse da hun får vite dette, kom hun til å puffe til sin ene bror slik at han falt ut av vinduet.
Lisbeth søker informasjon om barnehjemmet der hun ble plassert som barn. Hennes gode venn Holger Palmgren vil hjelpe henne. Men før han kommer i mål, blir han drept av en mystisk kvinne. Men først rekker han å gi Mikael Blomkvist noen opplysninger å søke videre på. Disse fører ham til kvinnen Hilda non Kantenborg. Hun kan fortelle om et forskningsprosjekt og om de involverte psykiaterne. De ville finne ut met om hvilken vekt arv kontra miljø har på et menneske. I prosjektet sitt brukte de tvillingpar, helst eneggede, hentet ut fra forskjellige barnehjem. Disse tvillingene ble så plassert hver for seg i fosterfamilier. Det spesielle var at det overhodet ikke ble tatt hensyn til barnas beste da de valgte ut familier. Det som telte for dem var at fosterfamilien for hver tvilling skulle være så ulike som mulig. En av psykiaterne knyttet til prosjektet var Rakel Greitz. Nå vil hun for all del skjule hva hun holdt på med den gang. Derfor dreper hun Holger Palmgren før han rekker å undersøke mer.
Lisbeth er toegget tvilling. Selv ble hun som liten fjernet fra moren og plassert på barnehjem, mens søsteren ble tatt hånd om av den heller onde faren. Leo og Daniel er eneggede tvillinger. Leo vokste og i rikdom, omgitt av stor kjærlighet. Tvillingbroren Daniel ble plassert hos en heller fattig bonde der han måtte slite ute på markene fra morgen til kveld. Begge brødrene hadde stort talent for musikk, men istedenfor å bygge videre på det, ble Leo lokket inn i finansverden. Daniel lærte seg selv å spille gitar og rømte fra gården. I årevis levde han fra hånd til munn, først i Sverige og deretter over i Amerika. Som voksne møtes de to tvillingene, men også Rakel Greitz er der. Tvillingbrødrenes nærvær reiser spørsmål som kan spolere planene hennes. En av dem (Leo) må vekk og den andre (Daniel) må ta hans plass. En sprøyte innsatt med gift får Leo til å miste bevisstheten. Rakel og hjelperen hennes frakter de to brødrene ut i skogen for å finne en plass der liket av Leo kan skjules. Men Daniel setter alt inn på å gi broren kunstig åndedrett. Han lykkes til slutt både i å redde brorens liv og å lure Rakel og hjelperen hennes. Resultatet blir at Leo kommer seg levende unna, og i all stillhet forlater han landet. Daniel blir værende i Stockholm, nå under navnet Leo Mannheimer.
Lisbeth på sin side er truet av fare fra to sider. Benito og Bashir (Farias bror)somhar sitt å hevne. De får fatt i Lisbeth og kjører henne ut i ødemarka i den hensikt å gjøre kål på henne for godt. Men Lisbeth, som er både oppmerksom og smart, klarer å overliste de to andre. Hjelp får hun også gjennom vennene sine i Hakkerrepublikken som følger ruten hennes på datamaskinene og videresender informasjon til politiet. Også Faria, som samtidig sitter i samtale med advokaten sin (Mikael Blomkvists søster), bidrar til at politiet kan dukke opp og arrestere både Benito og Bashir. Nå er det ikke så vanskelig for Lisbeth å få satt en endelig stopper for den nå så kreftsyke Rakel Greitz. Historien som Rakel hadde satt alle krefter inn på å skjule, er nå klar til offentliggjøring i neste nummer av tidsskriftet Millennium.
Underlig nok opplevde jeg det som litt strevsomt å komme gjennom denne boka. Kanskje skyltes det et relativt stort persongalleri eller også fortellerstilen. Mye av den nødvendige bakgrunnen for handlingen blir formidlet gjennom samtaler mellom personene, samtaler der man som leser ikke alltid formår å fange opp det som er viktig for den senere handlingen. En tredje litt trøblete ting er tidsaspektet. Ikke alle hendelser skjer i samme rekkefølge som de dukker opp i boka, f.eks har møtet mellom de to tvillingbrødrene skjedd halvannet år før resten av handlinga.

En ganske så mangslungen bok! Her beveger man seg gjennom de forskjelligste miljøer, fra uteliggeren til slottsherren. Forbrytelsene selv har også noe dobbelt over seg, Tilsynelatende er løsningen å finne hos noen østeuropeere, men over dem igjen står representanter fra det danske maktapparat, og disse må sies å være de egentlige skurkene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen i boka er Niels Oxen. Han er krigsveteran, og sies å være Danmarks høyest dekorerte. Da vi møter ham første gang, lever han nærmest på gata i København og livberger seg av maten han finner i andres avfallsdunker. Oxen er til stadighet hjemsøkt av mørke mareritt. Han er sterkt traumatisert etter opplevelser han har hatt under krigene på Balkan og i Midt-Østen. Derfor bestemmer han seg for å forlate storbyen og søke fred og ro ute i skogen på Nord-Jylland. Som eneste følgesvenn har han hunden sin White. Her lever han av fiske og fangst. I nærheten av tilholdsstedet hans ligger et stort jaktslott, Oxen er nysgjerrig og drar dit for å se nærmere på det. Han observerer at slottet er påfallende sterkt bevoktet gjennom både vaktmenn og utstrakt videoovervåking. Ikke desto mindre skjer det samtidig som Oxen lusker omkring utenfor slottet at slottsherren, ex-ambassadør Corflitzen, blir drept inne. Oxen blir oppsporet og innhentet av politiet, Også etterforskningstjenesten blir trukket inn i saken, men sjefen her som kjenner til Oxen fra før. tilbyr ham å få være med på den videre etterforskningen. Som makker får han en politikvinne, Margrethe Franck. Om Oxen har problemer på det mentale plan, ligger hennes handikap på den fysiske siden, der hun går rundt med en beinprotese.

Flere danske samfunnstopper mister livet på omtrent samme trid. Dødsfallene skjer på ulikt vis, likevel er det også en fellesnevner.I alle tilfellene blir også herrens hund drept, hengt opp i et tre. Hva er det som foregår?
Oxen vil utforske Corfitzens eiendom nærmere Han blir stanset av en vakt.En kamp på liv og død oppstår. Oxen kommer fra det med en opplysning som kan bringe etterforskningen videre. Viktige spor er gjemt under golvet i en jakthytte. Oxen klarer å oppspore hytta, og der finner han videofilm fra et møte de samme, nå døde, samfunnstoppene har hatt. Bilder viser ankomsten til mennene, og sammen med dem tre kvinner som skal vise seg å være eskortedamer fra Litauen. Andre bilder viser en av disse damene i seng med en mann som man kan identifisere som Danmarks justisminister. Samleiet utarter seg til en regelrett brutal voldtekt. Man bringer på det rene at to av kvinnene reiser tilbake til hjemlandet. Men hvor er det blitt av den tredje? Det skal vise seg at den brutale skjendingen av kvinnen endte i i drap. Kommer dette ut, vil det bli en katastrofe av dimensjoner. Kort tid etter er også de to andre kvinnene døde, drept på ulikt vis. Nå har søsteren til den ene reist sammen med en russisk fetter ut på hevntokt. Det er de som står bak mordene på danske samfunnstoppene, men så i Danmark blir det deres tur til å miste livet.
Oxen mener at Corfitzens slott rommer store hemmeligheter. Sammen med Margrethe går han på leting og finner skjulte trapper og hemmelige rom med bortgjemte bøker og papirer, bl.a. håndskrevne bøker om Daneveldet (en organisasjon som offisielt skulle vært oppløst under Erik av Pommern). Daneveldet er nå en liga, avslører nedtegnelsene de finner. Mange av Danmarks mektigste menn er nå medlemmer her. Mens Oxen og Margrethe leter rundt på slottet, blir de angrepet. Oxen klarer å gjemme unna en av bøkene fra samlingen. Da de senere kommer tilbake, er alt fjernet, bortsett fra boka Oxen tok hånd om. Denne gir han videre til en bibliotekar, i håp om at stoffet senere skal bli offentliggjort.
Boka slutter med en mottakelse arrangert av politietaten for å feire at saken er avsluttet. Oxen mistenker at den slett ikke er det. Mektige krefter vil dekke over det som egentlig skjeddele som rent hykleri, og da han skal motta en hyllest, sniker han seg isteden ut.
Boka er et angrep på maktforholdene i et land. Kanskje ikke særlig realistisk med alle mordene som skjer og alle hemmelighetene som avdekkes.

Dette er en noe annerledes kriminalroman. Årsaken til det er vel først og fremst hovedpersonen, de 10 år gamle jenta Ruby. Vi får et godt blikk i hennes i liv, i hennes tanker og følelser. Originalt er det at hovedpersonen verken er gjerningsperson, etterforsker eller mordoffer. Etter hvert skal det vise seg her at jenta helt uvitende blir brukt som et slags agn for morderen.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlingen er lagt til et lite forblåst sted ved den engelske kysten. Her har liver nærmest gått i stå etter at stedets skipsverft måtte stenge. Rubys far samt en masse andre menn ble da oppsagt. Nå har John Trick gått uten arbeid i 3 år. Den lille familien må da klare seg med det moren tjener. Hun er den ansvarlige i familien, ofte må hun mase for å få mannen til å hjelpe med den minste ting. Ruby er i en alder mellom barn og ungdom, og hun er i en situasjon der hun må velge mellom lojalitet til faren eller til moren. Ruby velger faren. Samværet med ham fortoner seg på mange måter som en lek. De to har hemmeligheter sammen, og han tar henne med ut på spennende oppdrag. John Trick kler seg ofte ut som cowboy og treffer likesinnede på den lokale kaféen. Dette synes Ruby er spennende. Om kvelden tar han ofte datteren med på bilturer i omegnen. Enslige. Unge kvinner som går langs veien får gjerne tilbud om gratis skyss. Når kvinnene ser at mannen har med seg datteren sin i bilen, aner de bare fred og ingen fare. Sannsynligvis tror de at alt er i orden når han senere kommer forbi og er alene i bilen. Så skjer det to ganger at unge kvinner blir overfalt av en maskert mann. Han truer dem til å kle av seg alle klærne og deretter ringe hjem og fortelle sin mor hva som er i ferd med å skje dem. I begge isse tilfellene klarer kvinnene å unnslippe, men fra og med det tredje offeret lykkes det morderen å gjennomføre hele planen sin. En av kvinnene som blir drept er Rubys lærerinne. Klassen har drevet med et dagbokprosjekt. Elevene har skrevet ned hva de har foretatt seg hver dag Noe av det Ruby har notert, uroer lærerinnen. Etter hvert begynner også Ruby å ane sammenhenger, bl.a. ser hun at flere av de drepte kvinnene tidligere har sittet på med henne og faren i bilen.

Boka ender opp med en høyst dramatisk scene. Et voldsomt uvær herjer med storm og kraftig regn. Havet velter inn over land og bryter seg inn i husene. Ruby våkner opp om natten og oppdager ødeleggelsene. Faren er ikke hjemme, og Ruby trygler moren om at de må komme seg vekk før faren får tak i dem. (Her har vi allerede blitt fortalt om situasjoner der John Trick har mistet hvert snev av fornuft og blottet sin onde side). Ruby og moren vil prøve å komme seg opp til en høytliggende gammel hytte. Men plutselig er faren etter dem. Han har en revolver og truer dem. Ruby tror at den ikke er ekte, for det har han selv sagt tidligere. De delvis råtne gulvplankene i hytta brister, og faren blir hengende etter føttene Ruby får tak i revolveren og trekker av Hun blir selv svært forbauset over at den går av. Faren forsvinner i dypet, og Ruby kaster revolveren etter ham. Politiet som akkurat har skjønt sammenhengen, dukker opp. Ruby og moren forteller alt unntatt poenget rundt revolveren.

Sammenhengen i boka er god. Alt det viktige er i forkant solid begrunnet gjennom tidligere (første gang bagatellmessige) hendelser. Forfatteren er en mester i beskrivelser. Leseren rives med i skildringer av f.eks det trøstesløse været eller utbroderingen av en særdeles tilskitnet og uappetittlig leilighet. Også morsomme innslag finnes her. En av politifolkene, Calvin, er livredd for å gifte seg med kjæresten pga. alle bryllupsforberedelsene som må gjøres.

Suveren historiefortelling!

Litt om forfatteren:

Philippe Sands (f. 1960) er advokat og professor i internasjonal jus ved University College London. Han er født i England, og er av jødisk herkomst på morssiden. Sands har vært involvert i en rekke sentrale internasjonale rettssaker, og anses som en meget fremstående menneskerettighetsjurist.

Sands debuterte som forfatter i 1988 med boka "Chernobyl: Law and Communication", og han har siden utgitt en rekke bokverk om internasjonal rett, om utviklingen av menneskerettigheter, om miljørett m.m. I sin siste bok "Tilbake til Lemberg" forteller han historien om opphavet til begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Boka ble kåret til årets sakprosabok i Storbritannia i 2017.

Bakgrunnen for boka:

Det hele startet med at forfatteren ble invitert til å forelese i Lviv i Ukraina i 2010. Dette ble starten på en reise, der Sands blant annet gravde seg ned i sin egen families historie. Lviv - eller Lemberg som byen het den gangen - var nemlig hans bestefar Leon Buchholz´ hjemby. Den gangen besto 1/3 av Lembergs befolkning av jøder. Etter nazistenes okkupasjon av Polen, som Lemberg den gangen var en del av, forsvant alle jødene. De fleste ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire. Familier ble slettet fra jordens overflate, utelukkende fordi de tilhørte "feil" rase ...

Hva boka handler om:

"Tilbake til Lemberg" er ikke bare historien om Philippe Sands familie, men også om det som foregikk forut for, under og etter Nürnbergprosessen. Dette handler om dannelsen av det vi i dag kjenner som folkeretten, og om muligheten for å straffe suverene stater og deres maktpersoner for forbrytelser mot menneskeheten (og senere også folkemord).

Hersch Lauterpacht (f. 1897), professor i folkerett, har fått æren for dannelsen av begrepet forbrytelser mot menneskeheten, mens Raphael Lemkin (f. 1900, offentlig anklager og jurist) har fått æren for dannelsen av begrepet folkemord. Sistnevnte fikk bare delvis gjennomslag i forbindelse med Nürnbergprosessen (dette var med i tiltalepunktene, men ingen ble dømt for folkemord), men begrepet har absolutt fått stor betydning senere. I boka belyser Sands motsetningen mellom disse to personlighetene; Lauterpacht som akademikeren av rang, og Lemkin som en nærmest løs kanon på dekk, og som med sin emosjonelle fremferd svekket sin sak i sin samtid. Underveis i sitt gravearbeid kom Sands frem til at de begge hadde nær tilknytning til Lemberg. Dessuten var de begge jøder. En annen person som vies stor plass i boka er for øvrig Hans Frank (f. 1900), også han advokat og i en periode Adolf Hitlers rådgiver. Frank hadde en sentral betydning i det okkuperte Polen, og sto som ansvarlig for massedrap av jøder, intelligensiaen i Polen, sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede etc.

Leon Buchholz var en av dem som forlot Lemberg og endte opp i Wien. Østerrike flommet på den tiden over av jøder på flukt fra pogromene i Øst-Europa, og for de aller fleste fristet en heller kummerlig tilværelse i dette landet. Leon var imidlertid blant dem som lyktes. Lauterpacht ankom i 1919, etter at pogromer gjorde det umulig for ham å fortsette sin juridiske utdannelse i Lemberg.

"I 1919 var Wien hovedstad i et krympet land, den siste rest av et monarki som hadde eksistert i nærmere tusen år. Det var en by av forfalne og forsømte bygninger, av demobiliserte soldater og hjemvendte krigsfanger, av en galopperende inflasjon og en østerriksk krone som "løste seg som gelé mellom fingrene". Stefan Zweig beskrev en "forstemmende" vandring gjennom en østerriksk by knuget av hungersnød. Han skrev om "de sultende gule, farlige øyne", om brød som ikke var annet enn noen "få svarte smuler som smakte bek og lim", om frostskadde poteter, om menn som vandret omkring i gamle uniformsjakker og bukser laget av gamle sekker, og om et "allment moralsk sammenbrudd". Likevel ga byen håp for Leon og familien hans, som nå hadde bodd der i fem år. For en som Hersch Lauterpacht måtte byen, med sitt liberale kulturliv, med alt den hadde å by på av litteratur, musikk og kafeer, og universiteter som var åpne for alle, ha vært særlig forlokkende." (side 110-111)

Sitatene fra Stefan Zweig er mest sannsynlig hentet fra hans memoarbok "Verden av i går", der han skriver om tiden etter første verdenskrig, mellomkrigstiden og dens galskap, som førte til at han valgte å reise fra Wien. (Linken peker til min omtale av boka.)

Under arbeidet med boka var Sands i kontakt med både Lauterpachts sønn Eli og Hans Franks sønn Niklas. Begge kom med verdifulle bidrag. Lemkin etterlot seg ingen livsarvinger, men derimot boka "Axis Rule" der han forfektet idéer om beskyttelse av grupper, i motsetning til Lauterpacht som var mest opptatt av beskyttelse av individer (forbrytelser mot menneskeheten). Lauterpacht var engstelig for at for mye fokus på grupper (folkemord) ville føre til ytterligere polarisering og skape mer av det man nettopp søkte å bekjempe.

"Lauterpacht var bekymret for at beskyttelsen av grupper ville underminere beskyttelsen av enkeltmennesker. Det burde i hans øyne ikke være lovens hovedfokus." (side 153)

Underveis får vi høre om et møte mellom Hans Frank og den italienske journalisten Malaparte på Wawel-slottet i Krakow. Malaparte skrev som kjent "Kaputt", som ble utgitt i 1944. Boka ble skrevet mens krigen pågikk, og Malaparte forutså den gangen langt på vei hvordan krigen kom til å gå. Hans Frank beskrev han i forbindelse med et senere møte som "en syk mann". (Linken peker til min omtale av boka.)

Bokas siste tredjedel er viet Nürnbergprosessen. 24 mennesker sto tiltalt, blant dem blant annet Hans Frank (generalguvernør i Polen), Hermann Göring (riksmarskalk), Rudolf Hess (Hitlers stedfortreder), Alfred Jodl (leder for generalstaben), Alfred Rosenberg (Hitlers fremste raseteoretiker), Baldur von Schirach (sjef for Hitlerjugend) og Albert Speer (rustningsminister).

En av de viktigste problemstillingene dommerne sto overfor var hvorvidt det kun var krigens forbrytelser de tiltalte kunne dømmes for, eller også for det som skjedde før krigen (dvs. Krystallnatten, alle raselovene, ghettoene og utsultingen av folk, tyverier fra jødene osv.). Dette ble i praksis en kamp mellom de juridiske begrepene forbrytelser mot menneskeheten (som kun gjaldt i krig) og folkemord (som også gjaldt andre forhold, før krigen). Folkemord-begrepet var sensibelt, fordi alle hadde sine svin på skogen. Amerikanerne for hvordan de hadde behandlet indianerne og nå behandlet de fargede, engelskmennene for hvordan de behandlet folk i koloniene, russerne for hvordan de behandlet politiske dissidenter ... Det tryggeste og minst belastende var tross alt å konsentrere seg om krigens uhyrligheter.

Beskrivelsen av det som foregikk under Nürnbergprosessen er meget interessant lesning! Her kommer vi tett på både de tiltalte og juristene som jobbet med saken. Dette var første gang man anvendte folkeretten for å stille en suveren stat og dens maktpersoner til ansvar for sine ugjerninger. Det var med andre ord slutt på tanken om at en stat kan behandle sine innbyggere akkurat slik man ønsker så lenge dette er i tråd med gjeldende lover og regler i aktuelle land. Hans Frank gjorde det han kunne for å redde seg selv fra galgen. Han påtok seg ansvaret for ting han mente han som leder hadde ansvaret for, men innrømmet ikke egen skyld. Det oppsto spørsmål om hans oppriktighet. Var dette kun et spill for galleriet, eller mente han dette? Alle involverte hellet i retning av at han forsøkte å manipulere omgivelsene. Han ble dømt til døden.

Nürnbergprosessen fikk store konsekvenser for videreutviklingen av folkeretten. FNs generalforsamling gikk nemlig lenger enn dommerne i Nürnberg-prosessen, og bekreftet at folkemord er en forbrytelse ifølge folkeretten. "Der dommerne hadde vegret seg, gikk regjeringer inn og vedtok en rettsregel i tråd med Lemkins ideer." (side 459)

"Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin var to unge menn i Lemberg og Lwów. Deres ideer har vunnet gjenklang over hele verden, og arven etter dem strekker seg vidt og bredt. Begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har utviklet seg side om side i et samspill som forbinder enkeltmennesket og gruppen." (side 461)

Samtidig underslår ikke Sands at bruken av begrepene skaper et merkbart spenningsforhold. "På den ene siden drepes mennesker fordi de tilfeldigvis tilhører en bestemt gruppe; på den annen siden sannsynliggjør lovens anerkjennelse av denne kjensgjerningen muligheten for konflikt mellom grupper gjennom å styrke følelsen av gruppeidentitet. Kanskje Leopold Kohr hadde rett da han skrev sitt skarpe brev til vennen Lemkin og advarte ham mot at rettsbegrepet folkemord til slutt ville bidra til å skape de samme konfliktene det søkte å dempe." (side 464)

Min vurdering av boka:

Først og fremst vil jeg understreke at denne boka handler om så mye, mye mer enn det jeg har vært inne på så langt i denne omtalen. Vi får høre om de verste uhyrligheter, som levende barn som blir slengt inn i kremasjonsovner, om familier som blir skilt fra hverandre, om følelseskalde drapsmenn som nyter sin kunst med den største emosjonelle innlevelse, om tilfeldige drap nærmest som underholdning, om avhumanisering av mennesker, om antisemittisme som var utbredt i befolkningen, om mange som så en annen vei når folk ble mishandlet på åpen gate ... Men vi får også høre om heltedåder begått av uselviske mennesker, som satte andre foran seg selv, med fare for eget liv. Noen skjønte hvilken vei det gikk, og kom seg unna i tide. Flertallet hadde imidlertid ikke fantasi nok til å fatte i hvilken retning det faktisk gikk. Virkeligheten overgikk fantasien på absolutt alle punkter.

"Tilbake til Lemberg" er skrevet som den reneste thriller. Gravearbeidet tok tid, noe vi ikke minst skjønner når vi leser forfatteren takkeliste helt bakerst i boka. Hvorfor reiste Leon fra Wien til Paris uten sin kone Rita, og hvorfor var det kun datteren - forfatterens mor - som reiste sammen med miss Tilney på et senere tidspunkt? Hva gjorde Rita igjen i Wien, og hva førte til at hun likevel vendte tilbake til Paris noen år senere? Hvilken rolle spilte Emil Lindenfeld i dette? Møysommelig pusler han sammen bit for bit, inntil et større bilde dukker opp og kaster lys over fortidens hemmeligheter.

Jeg er selv jurist, og leste selvsagt med stor interesse om de juridiske problemstillingene som dannelsen av folkeretten og Nürnbergprosessen skapte. Men bare for å ha presisert det: man trenger ikke å være jurist for å forstå problemstillingene som presenteres i denne boka.

Lemkins desperate kamp for å få folkemord-begrepet til å bli en del av rettsprosessen, og den mer avbalanserte og akademiske Lauterpachts avmålte holdning til det hele, har aldri tidligere blitt løftet frem på den måten Philippe Sands her gjør. Gjennom sin bok har han udødeliggjort dem begge, og samtidig gikk flere andre mennesker en solid oppreisning. De blir ikke glemt, men levendegjøres i denne spennende historiefortellingen. Her møter vi også barn av krigsforbrytere, som takler minnet om sine fedre på høyst ulikt vis. Det er i og for seg forståelig, påvirket som de var av det far-sønn-forholdet som opprinnelig var der.

Philippe Sands skriver svært godt og med et levende engasjement, som lett smittet over på meg som leser. Jeg elsker bøker som dette, som belyser kjente hendelser på en ny og forfriskende måte. Boka er den reneste pageturner, og jeg hadde store vanskeligheter for å rive meg løs fra den underveis i min lesning.

Dersom du bare skal lese en bok i år, så er det denne boka du skal lese! Du blir hektet fra første stund!

Jeg anbefaler "Tilbake til Lemberg" sterkt!

Jeg synes ikke det var noe problem å lese denne frittstående, siden jeg ikke koblet den til tidligere bøker i det hele tatt. ( husket ikke at han hadde hovedpersoner med navnet før). Syntes boka var utrolig velskrevet. Tenker at en bok som jeg blir slukt inn i som egentlig har lite ytre handling, det betyr godt språk og høy grad av skrivekunst.

Pageturner om tarmen!

Berit Nordstrand (f. 1966) er en norsk lege med spesialisering innenfor farmakologi og rus- og avhengighetsmedisin, forfatter og foredragsholder. Hun har utgitt flere bøker om kosthold og helse. "Tarmens medisin" er hennes siste bok. Denne handler kort og godt om en 6-trinnsmetode for å endre tarmfloraen og få store helsegevinster av dette.

Boka er delt inn i fem deler. Den første delen handler om tarmens medisin, og tar for seg tarmens funksjon, konsekvensene av en svekket tarmbakterieflora (forvirret immunforsvar), og hvordan man løser utfordringene med dårlig tarmhelse. I andre del presenteres 6 trinn for bedre tarmhelse. I del tre presenteres oppskrifter på alt fra fermentering av grønnsaker til baking av surdeigsbrød. Del fire har overskriften "Nødhjelp" og handler om irritabel tarm, autoimmune lidelser, ADHD og autisme, depresjon, demens og nevrogenerative lidelser. Del fem inneholder sjekklister for ulike lidelser, dvs. hvilke prøvesvar som kan være relevante for evt. å utelukke eller bekrefte mangelsykdommer før man tyr til medikamentell behandling. Dessuten finner vi ordliste, kildehenvisninger og register i denne delen.

Essensen i bokas første del er at vi må spille på lag med tarmfloraen dersom vi vil sikre oss god helse. Vi får de bakteriene vi forer, og dersom vi bare tilbyr dem dårlig mat, får vi oppvekst av de dårlige bakteriene. De gode bakteriene dør. Dermed skapes en ubalanse i kroppen, som kan gi seg utslag i mange helseplager.

"Hjernen registrerer både prompegass og tarmlekkasje, musklene verker, og bukfettet vokser. Hjernen har problemer med å fornye sine egne celler i mangel på råvarer fra en sliten tarm. Dere nyttige bakterier ber i deres stille, mens de dårlige bakteriene herjer, setter sitt preg på matsuget og får kroppen til å fylle på med enda mer dårlig mat. Når de ugunstige bakteriene får prege hylekoret, er det søtsug og matsug som gjelder. De blir aldri tilfreds og får kroppen til å "gresse" som om den var ei ku". (side 15)

Det er særlig to bakteriestammer som det er gunstig å ha i tarmene sine. Den ene er bifidobakterier og den andre er laktobasiller. De første er spesialister på å holde gjærsoppen Candida og dårlige bakterier i sjakk, og de andre produserer B-vitaminer og hjelper blant annet kalsium inn i kroppen. Dessuten bryter de ned døde bakterierester som ellers kunne ha gitt betennelse. Begge deler sikrer man seg gjennom å spise fermentert mat.

Omega 3 er viktig for hjernen, og mangel på dette kan svekke følsomheten for insulin og gi type 2-diabetes dersom man er disponert for dette. Fysisk aktivitet kan bremse forfallet av hjerneceller i hukommelsesbanene hos eldre og bedre deres kognitive funksjon. Og slik ramser forfatteren opp forhold som er viktig for å bedre vår helse - både på kort og lang sikt.

"Tryptofan for et lysere sinn
Du vet nå at et rikt mangfold av hjelpsomme tarmbakterier er avgjørende for å holde produksjonen av tryptofan oppe. Tryptofan er en aminosyre som kroppen ikke kan lage selv, men den er påkrevet som byggekloss når hjernecellene skal produsere lykkekjemi eller serotonin. Det er økosystemet i tarmen som påvirker hvorvidt tryptofan blir brutt ned eller gjort tilgjengelig for kroppen og hjernen. Lite tryptofan er forbundet med depresjon." (side 26)

Men hvorfor blir ikke alle syke? spør Nordstrand. Fordi vi er like forskjellige innvendig som utenpå. Imidlertid sliter mange med diffuse helseplager uten engang å vite at det er en helseplage. Uansett - et forstyrret tarmbakteriemangfold utvikler forskjellige symptomer hos genetisk ulike individer, påpeker Nordstrand.

"Myndighetene definerer grenser for hva vi kan tåle av kjemikalier i maten vi spiser. Grensene endres til stadighet, samtidig som de varierer fra en råvare til en annen. Er det mindre farlig med et plantevernmiddel i bananer enn i appelsiner? Er trygghetsgrensen endret fordi plantevernmiddelet er blitt mindre farlig, og hvem er det farlig for? Er det kreftrisiko for kroppens celler som avgjør, eller tar myndighetene også hensyn til at plantevernmidler, tilsetningsstoffer og miljøgifter kan drepe våre venner mikrobene?" (side 29)

Og hva med "coctaileffekter"? Heldigvis er det nedsatt et utvalg som skal granske dette. For antall plantevernmidler er doblet siden 1977, samtidig som antall kontroller er halvert. I dag blir bare de mest spiste råvarene kontrollert. De kontrollene som er utført viser urovekkende mye mengder med plantevernmidler - godt over grenseverdiene. Av den grunn anbefaler Nordstrand at man holder seg til økologisk dyrkede grønnsaker og frukt. Avlingene er lavere, prisene høyere - men maten er sunnere og sikrere.

Utviklingen i vårt kosthold viser at vi har gått fra fermentert, næringsrik, naturlig fet og syrnet mat til kjemisk konservert, raffinert, næringsfattig, mager og søt mat. (side 35). Samtidig har vi som befolkning blitt fetere og fetere. Nordstrand anbefaler oss derfor å fermentere og melkesyregjære maten eller heller handle syrlig enn søtt. Hun presenterer oppskrifter på hvordan man kan lage beinkraft av knoker, skinn og brusk, og hun anbefaler vill fisk fremfor oppdrettsfisk. Hun anbefaler belgfrukter, korn, nøtter og frø som helst skal bløtlegges og spires før man spiser maten. Og hun anbefaler at man spiser surdeigsbrød - dvs. slik brød ble laget i gamle dager. Det handler også om å tilberede maten uten å ødelegge proteinene, og hun viser til at for hurtig oppvarming av mat kan gi betennelse i kroppen. Årsaken er at det skapes oksidativt stress i kroppen. Forsiktig oppvarming er derimot viktig. Underveis kommer hun med mange mattips.

Kapittelet om 6 trinn til bedre tarmhelse handler om følgende:
1. Sikre deg fermentert mat og drikke
2. Spis lavkarbo - reduser inntaket av karbohydrater og sikre deg godt fett
3. Beinkraft, animalske råvarer fra beitedyr og sjømat
4. Nok fermenterbare fibre og antioksidanter
5. Bløtlegg korn, belgfrukter, nøtter og frø
6. Grønn te, rødvin, kakao, sjokolade, kaffe og uraffinert søtt

Teoriene og innvendingene mot lavkarbodietter har vært mange i årenes løp, men selv har jeg merket meg at denne dietten har overlevd likevel. Folk går på lavkarbodietter som aldri før. Selv gikk jeg på denne dietten i tre år, med godt resultat. Det er viktig å presisere at dette ikke handler om ekstremvarianten med inntak av mengder med bacon og den slags, men at det handler om å styre unna de verste raske karbohydrat-kildene. For egen del følger jeg fremdeles mange av de gode prinsippene ved lavkarbodietten, men er ikke fanatisk hva gjelder brødmat, selv om jeg også forsøker å begrense dette.

"Ett land i EU ser imidlertid ut til å ha stanset den bekymringsfulle fedmeepidemien. Vårt naboland Sverige er, så vidt jeg vet, det eneste landet som kan peke på en positivt vektutvikling. Det kan selvsagt ha ulike forklaringer, men en trolig forklaring er svenske myndigheters anbefaling av lavkarbodietter. De gikk ut med en slik anbefaling allerede i 2008, utløst av en tilsynssak mot den kostholdsengasjerte Annika Dahlqvist. Hun hadde oppnådd vektreduksjon selv ved å kutte ut sukker og stivelse og hadde suksess i sin egen legepraksis med lavkarbo til overvektige og til pasienter med begynnende type-2-diabetes.

Etter to års studier kom svenske helsemyndigheter til en konklusjon: Legen hadde helt rett. Det svenske helsedirektoratet gjorde helomvending. Kostråd ble endret, og utviklingen i ettertid taler for seg." (side 55)

Der er ikke Norge ... I stedet bruker man mot dietten at den har like dårlige varige effekter som alle andre såkalte quick fix-kurer ... Ja, det er kanskje ikke så rart all den tid varene som tilbys i butikkene er tilpasset helt andre kostholdsråd fra myndighetene. Dermed er det ikke mulig å forholde seg til det ordinære utvalget av varer i butikkene etter endt vektnedgang, hvor man ønsker å leve normalt igjen. Matvareutvalget tilpasses selvsagt de til enhver tid gjeldende normer for hva et vanlig kosthold bør bestå av. I det siste har også proteinrike matvarer fått gjennomgå i mediene. Men dette er et marked som er kommet for å bli, og jeg håper at i det minste produsentene forstår at det er en del å tjene på å tilby kundene et variert utvalg av proteinrik mat, slik at dette ikke forsvinner som "nok en motebølge".

Tallerkenmodellen er velkjent for alle som har prøvd å gå ned i vekt, og ønsker å finne suksess-formelen for et kosthold det er mulig å leve med resten av livet, uten å risikere å gå opp i vekt igjen. Minst halve tallerkenen skal dekkes med grønnsaker, 1/4 med animalsk protein og 1/4 med stivelsesrike matkorn (evt. enda mer grønnsaker). Tallerkenen bør inneholde naturlig og skånsomt behandlet fett, og inntaket av rotgrønnsaker (dvs. grønnsaker som vokser under jorden - typisk poteter og gulrøtter) må ikke overdrives. "Alt med måte, så går det fint!" (side 59)

Nordstrands bok om tarmen og kosthold for å holde tarmfloraen i orden, er uhyre interessant og den reneste pageturner. Selv leste jeg hele boka ut på mindre enn et døgn, fordi jeg rett og slett ikke klarte å legge den fra meg. Jeg fikk så mange aha-opplevelser underveis, og jeg ble kjempeinspirert! Jeg er allerede i gang med å planlegge å lage beinkraft, og å fermentere grønnsaker. Dette skal bli moro!

Denne boka anbefaler jeg av hele mitt hjerte! Måtte riktig mange finne frem til den! Boka inneholder mange vanskelige begreper, men disse er svært pedagogisk forklart, slik at boka er både tilgjengelig og lettlest. Dessuten er det ikke meningen at man skal gå rundt å huske absolutt alle begrepene, men i stedet bruke boka som et oppslagsverk som aldri er langt unna når man trenger den.