Bokelskere.no

Så det er ikke slik Petter Dass uttrykte seg, altså? Ante jeg ikke. Fy skam. Selv irriterer jeg meg voldsomt hver julaften i kirken over at man nå forventes å synge "Her kommer Jesus, dine små" (teksten utdeles på ark med programmet for julemessen), i stedet for Her kommer dine arme små.

• For det første så synes jeg det er et overgrep mot salmeforfatteren (aner ikke hvem som skrev den der, forresten).

• For det andre så synes jeg det er misforstått å modernisere lyrikk (for en salme er jo lyrikk) - gammelmodige uttrykk eller ei. Ingen har vondt av å lære seg gammelmodige uttrykk (tvert i mot mener jeg det er bra å få et stadig større ordforråd!) - og når det nå en gang går på rim med melodi til, så er det jo lekende lett å lære seg teksten selv om man ikke skulle forstå de gammelmodige begrepene i starten.

• For det tredje så synes jeg det er synd på alle de små barna som går glipp av den misforståelsen som originalstrofen påførte min generasjon (og sikkert flere eldre generasjoner), nemlig at det var noen armer som kom gående. Det var da ikke så farlig om vi småttingene strevde litt med å skjønne hvordan det der kunne henge på greip?

Kostelig! Om Winnie-the-Pooh, altså. Du trengte vel ikke å åpne døren ut av butikken etterpå, vil jeg tro - hadde det vært meg, hadde jeg i alle fall vært så flat at jeg kunne smøget ut mellom dørbladet og terskelen... Jeg har blamert meg nok ganger her i livet til at jeg kjenner følelsen av å bli satt på plass! :-D

Ellers oppløftende å høre om andres bomkjøp (visste dere at engelskmennene har adoptert tyskernes "Schadenfreude" for vårt skadefryd?) - jeg holder for tiden på med å luke ut dubletter i egne hyller.

Men du (dere) - jeg mener at for få år siden var det noen norske forskere ute og utfordret den oppfatningen om at analfabetismen var så stor i Norge i gamle dager. De mente at det faktisk var en ganske stor andel av befolkningen som kunne lese. (Er ikke sikker på om folk dermed også kunne skrive - til min overraskelse oppdaget jeg for noen år siden at de to kunstene faktisk ikke trenger å være forbundet med hverandre.) Husker dessverre ikke hvilke forskningsmiljø eller flere detaljer om dette - bare at det var UHYRE interessant det som ble sagt. (Jada, jada - en gedigen selvmotsigelse, når jeg altså ikke har fått med meg mer av det hele.) Noen som kan mer om lesekunstens faktiske utbredelse i Norge i gamle dager, la oss si før 1850?

Tusen takk - og hyggelig med meningsfeller, så klart! :-D

Er ikke uenig, hverken med deg eller Jon_L i et annet innlegg, i at mange barn har fått lesegleden utviklet takket være "kortversjoner" (kaller dem det fra nå av, jeg). Jeg har definitivt også kost meg med sånne kortversjoner som barn! Men det jeg først og fremst tenker, er at det først og fremst er de virkelig gode bøkene, klassikerne, som blir "offer" for slike omarbeidelser. Og DA - tenker jeg - er det grunn til å spørre om disse bøkene, disse forfatterne, virkelig TRENGER den "hjelpen" for å nå frem til leserne? Jeg mener: Disse bøkene - i fullversjonen - har slått an så til de grader, og det er først etter at den suksessen er et faktum, at noen i det hele tatt har kommet på tanken med å utgi en kortversjon. Og DET betyr vel at forfatteren må ha gjort en knakende god jobb i utgangspunktet? Og ergo at det kanskje ikke er NØDVENDIG å "tilrettelegge" på annen måte en ved en ren oversettelse (som jammen er vanskelig nok å få til i utgangspunktet, om man skal gjøre det bra og være tro mot originalteksten)?

Og så er det i tillegg det der med respekt for forfatterens åndsverk, men det poenget tar jeg ikke opp i dette innlegget, tror jeg... ;-)

Et interessant spørsmål. Problemstillingen var jeg også borti senest i går, da jeg havnet innpå dette innlegget om Louisa May Alcotts "Småfrøkner/Little women" på nettstedet barnebokkritikk.no. Der forteller artikkelforfatteren om en høyt elsket bok fra barndommen, som viste seg å være en sterkt omarbeidet (og redusert) norsk versjon av originalteksten.

Den artikkelen fikk meg til å reflektere over at det der med "amputerte klassikere" må vel (forhåpentlig???) sies å være et fenomen som ikke er så vanlig lenger? I hvert fall ikke i Norge? For jeg TROR at den norske oversetterstanden i dag har en profesjonalitet og intern diskurs som resulterer i at de færreste av dem vil ha navnet sitt knyttet til en slik "amputert klassiker" som dem du skriver om, Marit. Det ville gått på æren løs for en moderne oversetter med solid kompetanse og faglig integritet - TROR jeg, som sagt. Og en seriøs bokanmelder/-kritiker ville definitivt slått hardt ned på slike "tilrettelagte" versjoner.

For eget vedkommende føler jeg meg avspist, snytt og lurt opp i stry om jeg oppdager at jeg intetanende har endt opp med en "abridged version" (Det Beste/Readers Digest var jo en STOR synder på det feltet, men jeg var et godt stykke ut i tenårene før jeg oppdaget dét). Likevel synes jeg ikke man skal være altfor nedlatende mot eller harmdirrende overfor oversettere som begikk slike forkortede versjoner for flere tiår siden - den gangen var det SVÆRT alminnelig at forlagene ga ut sliktno', og jeg velger derfor å se på dette som "et historisk interessant fenomen som er en anakronisme i våre dager".

Så der har dere meg....

Det håper jeg du gjør - for Bojer ER SÅ BRA!!! Til ytterligere inspirasjon (forhåpentlig - fordi han fortjener det) får du hermed en lenke til Bojer-listen min her på bokelskere.no - den listen er jeg snar til å pushe på folk som viser det aller minste snev av interesse for Bojer, forstår du. ;-D

;-)

Ohoi! Snakk om nedsabling... - jeg mener:

It's so awful, it's not even funny. There is not one decent sentence in the book, nothing but falsity and a useless sincerity. It may be the very worst novel I have read.

Skrekk og gru - her vises ingen nåde! Og det later ellers til at forfatteren har satset på kvantitet fremfor kvalitet - boken er på 773 sider, ifølge anmelderen...

Slenger på et tips: sett "hustak-parentes" (< og > - du finner dem under venstre lillefinger på tastaturet...), så får du blålenke på http-strengen når du poster! Slik:

http://www.guardian.co.uk/theguardian/2000/oct/05/guardianweekly.guardianweekly11

Så gøy å høre at du har fått en bra leseopplevelse av Bojer, du også! - var det "Læregutt" som ble den første Bojeren din, eller misforstod jeg nå? Hvis det er "Læregutt" du har lest nå, har du definitivt fått et "riktig" inntrykk av forfatterens stemme og fortellerstil, og du kan virkelig bare glede deg til romanene hans! (Skjønner at den sparingen av gode bøker er en "greie" for endel bokelskere - for mitt vedkommende blir bøker jeg venter meg store ting av, liggende fordi det er så mange av dem at jeg ikke rekker alt på en gang. Men bra vi er forskjellige - ellers hadde det jo blitt en kjedelig verden!) :-D

Ja, det skal jeg nok - særlig når du kan fortelle at den holder koken frem til siste side, det er greit å vite! :-D

Ja, det skal jeg nok - særlig når du kan fortelle at den holder koken frem til siste side. :-D

Å - da må det være denne boken jeg plukket ut av bokhyllen på kafeen på Litteraturhuset (Oslo) sist høst! Jeg fikk lest halve boken - den svenske originalen - før jeg måtte gå, og den var altså absolutt lesverdig i mine øyne. Trivelig, ikke stor litteratur, men underholdende og lettlest, helt enig. Får se om jeg får tatt meg en ny pause på Litterathuset - jeg liker at de har bøker tilgjengelig for kafegjestene, det kler konseptet. (Men de bøkene får man altså ikke kjøpe om man vil lese videre hjemme... Og det er Litterahusets egne folk som plasserer bøkene der, fikk jeg vite; hverken kafeen selv eller bokhandelen i motsatt ende av lokalet har noe med de bokhyllene å gjøre.)

Måtte bare sjekke: den svenske tittelen er Kleopatras kam, fant jeg ut på capris.no, må tilstå at jeg likte den tittelen bedre... (Og tittelen = navnet på foretaket de tre vennene starter.)

Å ja - den sikret visst jeg meg på loppis, men så har jeg i grunnen glemt å lese den.. flott med påminnelsen, Bjørg, takk!

Hyggelig at tipset slo an - og du vet at Ann Fadiman har kommet med TO slike litteraturessaysbøker? Har begge - liker du den ene, så liker du den andre også: At Large and at Small, jeg ga den også toppscore i fjor....

Ah - okay, ja, men da har jeg jo lest det, da. Om enn det begynner å bli en stund siden. Det var nesten en lettelse - jeg følte så veldig at jeg hadde gått glipp av noe :-D! Men moro var'e lell, at også Bojer stakk innom på tampen av DQ-prosjektet. Takk, Karin - nå får jeg sove i natt, skal du se!

P.S. Ja visst - "Svenn" er knallbra. Selvfølgelig.

Ah - okay, ja, men da har jeg jo lest det, da. Om enn det begynner å bli en stund siden. Det var nesten en lettelse - jeg følte så veldig at jeg hadde gått glipp av noe :-D! Men moro var'e lell, at også Bojer stakk innom på tampen av DQ-prosjektet. Takk, Karin - nå får jeg sove i natt, skal du se!

P.S. Ja visst - "Svenn" er knallbra. Selvfølgelig.

Ja - nettopp, "Ex Libris" er den ene av de to bøkene til Ann Fadiman som førte til at jeg oppdaget essayene til Charles Lamb (lenker i mitt innlegg under). Essays om bøker er i det hele tatt en subsjanger som har gjort meg nysgjerrig på mye forskjellig av bøker og forfattere! Jeg har en egen hylle kalt "Bøker om bøker", og når du også (som jeg) likte "Ex Libris", Lilja Maria, så vil jeg tro at Howards End is on the Landing også må være noe for deg?

Spenstig plan - men du verden så intens, da! Jeg forsøkte meg på bind I for en del år siden, startet med en del skepsis, og ble overbevist tilhenger da jeg leste passasjen med de gamle tantene og vinen de får i gave. Javisst, dette ble internt - de som har lest bind I, husker kanskje passasjen; poenget mitt her er at dette var så treffende observert, og så levende gjengitt, og så så morsomt... at jeg ga meg over og gikk ut og kjøpte de fem neste bindene. Og så kom jeg aldri i gang med bind II... Og har derfor ikke komplettert serien heller, for jeg synes jeg må ha lest dem jeg har først...

Så det er et fristende agn du har kastet ut, men for meg blir det dessverre for mye å gape over. Likevel minnet du meg på at jeg jo egentlig har veldig lyst til å lese mer Proust, så kanskje 2012 blir året der jeg får tatt ham frem igjen? Lykke til med prosjektet, du får garantert mange flotte leseopplevelser i år!

Så gøy! Nemi også, da gitt... men det er vel heller tvilsomt om jeg kan ta den referansen til min inntekt. ;-P

Jeg samler stadig Bojer-bøker når jeg finner dem - leser jo endel annet også, så nå har jeg flere nye (vel, "nye" for meg, da) å ta fatt på. OG jeg fikk franske P.G. La Chesnais' Bojer-biografi (på norsk, altså) fra 1932 med meg fra Damms antikvariats flyttesalg rett før jul - et kupp! Antar jeg - i alle fall morsomt å ha fått kloa i.

Det er også skrekkelig morsomt å få "Bojer-innspill" fra andre - det blir liksom som en felles oppdagelsesreise, dette her. (Og du og jeg er jo også på fellesekspedisjon i "Don Quijote" for tiden - det er så fint å ha fått bokelskere.no, og få impulser fra andre underveis i lesingen!) Og så gjorde du meg også nysgjerrig på hvilke artige historier dikteren gikk glipp av når det gjaldt Jakob på lofotfiske....