Bokelskere.no

Ja - Montesinos hule vil jeg også gjerne vite mer om. Jeg tolket jo soga dithen at jeg trodde hulen - og/eller Montesino - hadde forbindelse til Rolandskvadet, og ble derfor drevet til å lese Thorleif Dahls oversettelse av historien om Roland. Givende, det - men ikke hva den hulen angikk, der er jeg fortsatt like blank.

... Og ergo lurte jeg nå meg selv ut på en googlesurf etter Montesinos hule. Jeg antar at dominikanermunken Montesino(s) er et blindspor. Men oppdager at spanske turistmyndigheter gjerne vil ta oss med på en oppdagelsestur i Montesinos hule - et senere påhitt, montro? Jeg betviler liksom at Cervantes' samtidige kjente til Montesinos hule som et geografisk faktum - eller hva tror dere? Den aktuelle hulen er i alle fall smekkfull av flaggermus, i tillegg til at den påstås å være forbundet med Don Quijote... Så fant jeg hjemmesiden til et firma som har tatt navnet Montesinos, og som hevder at den hulepassasjen i DQ del II dreier seg om alkymi:

Origin of Montesino’s Name: In Cervantes’ masterpiece, Don Quixote availed himself of alchemy when he transmuted a half-hour in Montesinos' dark cave into three days in a crystal palace.

Jeg tror jeg legger Montesinos hule-ekspedisjonen i bero nok en gang, og avventer KjellGs rapporter i sakens anledning...

Som KjellG har jeg også spart Ben Okri-essayet til jeg er ferdig med selve boken. Så der har vi i grunnen laget oss en "uoffisiell" bolk helt til slutt i prosjektet...

Ad Maurerdreperen i denne bolken, så syntes jeg den ble ekstra interessant ved at jeg nettopp hadde gitt Cervantes et imaginært klapp på skulderen for beskrivelsen av møtet mellom Sancho Panza og maureren (moriscoen) Ricote. (Se diskusjonstråden for forrige bolk.) Og lovtalene om "Maurerdreperen" var nok utvilsomt mer etter Inkvisisjonens smak, enn den sympatiske maureren Ricotes fremtoning og Sanchos sympati for den samme. Men som KjellG biter jeg meg merke i Sanchos troskyldige(?) spørsmål om det reelle behovet for å stenge Spanias grenser (og underforstått bekjempe og nedkjempe alle maurere på spansk jord): jeg velger å tro at Cervantes til tross for ELLER takket være sitt lange fangenskap på maurisk jord, hadde et mer nyansert og "moderne" syn på sine mauriske medmennesker, enn datidens herskere og (kanskje/antagelig) spanjoler flest.... Så trekker jeg jo enn videre en parallell fra DQs og SPs filosofiske utlegninger om og lovtale til friheten, tilbake til Cervantes' før nevnte fangenskap. Mannen visste jo hva han snakket om, så dette må man kunne tillate seg å oppfatte som et sentralt budskap fra forfatterens side?

Til sist nevner jeg at jeg har oppdatert leseplanen for DQ del II, slik at det også er blålenke til denne diskusjonstråden.

At vi har blitt færre i løpet av en så lang ferd, det var å vente. Jeg er sjeleglad for å ha selskap fortsatt, jeg - for (som jeg visst har avslørt endel ganger nå) jeg hadde definitivt valgt minste motstands vei og hoppet over til annen lektyre om jeg skulle stå løpet ut alene. Det har variert STERKT hvor fenget jeg har blitt av denne boken - men at den er verdt "jobben", det er jeg absolutt ikke i tvil om.

I denne bolken satte jeg stor pris på møtet mellom Sancho og maureren (eller moriscoen, som KjellG korrigerer Worren - se det, se det: en viktig korreksjon). Det varmet mitt hjerte at Cervantes syntes å bekrefte min mistanke om at han hadde mer til overs for maurere enn sine samtidige landsmenn - men dere: han (altså Cervantes) MÅ da ha tatt en risiko på dette punkt, når man vet hvor mektige inkvisisjonens menn var på den tiden, og hvor nådeløst de slo ned på alt som kunne smake av "ikke-katolisisme"? (Jeg nevnte i tråden for en tidligere bolk at jeg leser en biografi om jødiske Samuel Pallache, som var Cervantes' samtidige, og den boken blir relevant også i forbindelse med dette Sancho-Ricote-møtet i DQ del II, i den forstand at nevnte biografi drøfter inngående hvor farlig det kunne være å havne i Inkvisisjonens søkelys. Og det finnes jo selvsagt et stort antall andre bøker - sakprosa som skjønnlitteratur - som belyser det samme.)

Altisidoras sang - som vel nærmest er en smedevise - jeg reflekterte litt over hvor påfallende uelegant den lød, eller nærmere bestemt over at Worrens versjon haltet litt stilmessig i mine ører? (Hm - jeg tar visst ut endel frustrasjon over egen tilkortkommenhet, ved å hakke på Worren...) Vil veldig gjerne høre om den spanske versjonen vingler mellom "vanlig" eller til og med litt "små-elegante" formuleringer, og direkte plumpheter? Jeg får liksom ikke helt tak på Altisidora i den passasjen: var hun bare frekk, eller var det gjennomført "folkemål" i disse versene i originalen?

At helsen til SP (og eselet?) etter fallet ned i kløften var god, sunn og katolsk - det der møter vi jo igjen i neste bolk (for jeg kommenterer denne bolken langt på etterskudd, og har derfor lest videre enn denne...): der er det snakk om at gråskimmelen (eller var det Rosinante?) var katolsk, i betydningen i fin form. Uten annet belegg enn ren gjetning tolker jeg denne bruken av "katolsk" som at det var katolsk man burde være om alt var på stell. I motsatt fall var det jo bare elende, ettersom såvel protestanter som jøder og muslimer var gjenstand for straffeforfølgelse. Ergo: katolsk = bra, ikke-katolsk = dårlig. (Mens i Norge etter reformasjonen har det jo opp mot våre dager hett om folk som åpenbart lider av vrangforestillinger eller på annen måte må ha en skrue løs, at "han er helt katolsk i hodet". Så der ser man altså, det er helt og holdent øyet som ser det kommer an på... )

Den Aftenposten-kronikken (?) 31.12.2011 gikk jeg søren meg ta glipp av. Men tilfeldig? Nei, har vi ikke sluttet å tro på tilfeldigheter i forbindelse med DQ, da?

For øvrig så har jeg oppdatert leseplanen for DQ del II igjen, slik at de nyeste bolke-trådene har blitt lenket opp der.

Næh - hvilken Bojer-bok??? Dette har visst gått meg hus forbi, enda så hardt angrepet jeg har blitt av Bojer-basillen. (Lest ti - seks på vent i bokhyllen pr. dags dato.) Karin, her MÅ du ile til med tilleggsinfo, bare så du vet det!

Ellers helt enig: samlesing av DQ viste seg å være avgjørende for at jeg skulle komme meg gjennom dette storverket - og så har jeg lært MASSE underveis. Litt på forskudd, siden det ennå gjenstår noen bolker, men jeg sender takknemlige tanker i alle retninger til dere som har vært med på hele eller deler av denne samlesingen. Jeg har såmenn trengt drahjelpen deres i visse partier!

Stemmer at nordmenn med fordel kan søke seg til danske ordboksmakere, i alle fall - i mine oversetterdager var det dansk-fransk og fransk-dansk som gjaldt "i miljøet": begge veiene var det to-bindsutgaver, og de var blå. De norske blå, til Kunnskapsforlaget, hadde et heller tvilsomt rykte (da sikter jeg til norsk-fransk/fransk-norsk, ikke til andre språkversjoner), fordi de ikke var presise nok. Husker dessverre ikke hvilket danske forlag som stod bak disse to tobinds-ordbøkene, men det er vel ikke SÅ mye å velge mellom, i Danmark heller? (Den store norsk-franske fra Universitetsforlaget som du lenker til, KjellG, kjenner jeg ikke. Men det gjør tydeligvis du - og da regner jeg med at din anbefaling er verdt å følge.)

Fransk-fransk - der støtter jeg Wolfcats anbefaling av La Petite Larousse, den brukte vi på Universitetet i Oslo, og jeg brukte den som oversetter. (Og "Petite" betyr at det er en massiv ett-binds-ordbok vi taler om - ikke flerbindsverket. Og altså ikke noen lommeparlør...)

Fint tema for en tråd! Jeg leser også gjerne essays innimellom alt annet - blant de du nevner, har jeg bare lest Lagercrantz ("Om att lesa och skriva" pluss barndomserindringene hans), Englund (noen av de beste essayene jeg har lest, de essayene hans om ulike gjenstanders og fenomeners historie! "Tystnadens historia och andra essays" mener jeg den samlingen heter - er litt for lat til å sjekke nå som klokken har passert midnatt...) og Ruskin (kun litt i forbindelse med kunsthistoriestudier - har siden skaffet mer som skal leses. En dag.). (Ja, og så har jeg Orhan Pamuks "Other colours" liggende ulest - Mohamed A har jo nevnt den i sin tråd, og den bestod i det minste prøven i bokhandelen og fikk lov til å bli med meg hjem...) Siden vi i alle fall har tre essayister "til felles", så fremmer jeg kandidaturet til et par til av mine favoritter. Har talt varmt om dem på bokelskere.no før - men de er så bra at de bare MÅ med i denne tråden også.

• Amos Oz: Hvordan helbrede en fanatiker - dypt humanistisk - den utgaven jeg lenker til, inneholder også et essay av palestinske Izzat al-Ghazzawi, som et fint supplement til israeleren Oz' refleksjoner om hvordan hat kan oppstå og ødelegge et samfunn - og om hvordan man kan unnlate å gi hatet grobunn.

• I samme gate: Amin Maalouf: Identitet som dreper

• Etter å ha lest Ann Fadimans essays om litteratur, fant jeg på loppemarked en essaysamling hun gjorde meg nysgjerrig på: [Charles Lamb: Essays] - skulle gjerne hatt dem på engelsk, men enn så lenge er det kun en norsk oversettelse jeg har kunnet oppdrive på bruktmarkedet her i byen (= Oslo). (Forsøker å holde amazon-kjøpene på et lavest mulig nivå, derfor har jeg ikke aktivt søkt opp Lamb der inne.) Til gjengjeld har jeg sett den lille norske Lamb-samlingen i flere brukthandler siden - og jeg anbefaler absolutt å sjekke ut Charles Lamb - her står det om ham og essayene hans på wikipedia, forresten. Underfundig og historisk interessant - jepp, Lamb må frem i lyset.

Håper denne tråden får mange flere tips - gode essays blir man (forhåpentlig!) klokere av, i alle fall er potensialet der.

En smule forvirret av innleggene lenger ned - har du fått et svar du var fornøyd med allerede?: Edvard Hoem skrev i alle fall om sin egen far, den omreisende predikanten (emissæren), i "Mors og fars historie" (og forsåvidt også i "Heimlandet. Barndom" som kom ut først, men kronologisk er oppfølgeren til "Mors og fars historie"...)

Flott at du holder både koken og sendeskjemaet, Bjørg! Jeg pakker ned DQ i feriebagasjen og satser på å bli ajour igjen i romjulen - enn så lenge har jeg i alle fall oppdatert leseplanen for DQ del II til og med denne bolken. Vi møtes i nye DQ-tråder på nyåret - riktig god jul så lenge!!!

Enig, Ellen (og Ragnhild): om forfatteren legger (vesentlige deler av) handlingen bakover i tid, fremfor til sin egen samtid - så passer merkelappen "historisk" roman/krim/....

Litt flåsete kan man si at dersom du som leser enten imponeres av at forfatteren har gjort så bra research, eller himler over at h*n har begått noen skikkelige heidundrende brølere i forhold til å treffe tidsånden - ja, da er det snakk om en historisk roman...

Forlagets bokomtale:

Claus Ørntoft (født 1959) er en af Danmarks betydeligste nulevende billedhuggere. Han arbejder fortrinsvis i granit og forener i sine skulpturer interessen for det romanske og det nordiske.

Hans værker viser ofte dyr, mennesker og væsener, der bryder frem af stenene med energi og kraft. Skulpturerne synes at være både på mytisk afstand og i levende, dynamisk nærvær på samme tid.

Gennem årene har mange af hans skulpturer fundet en plads i det offentlige rum, idet de er blevet opstillet i gadebilledet, i parker og på pladser rundt om i landet. Mange mennesker har således i tidens løb fået en oplevelse af og med Ørntofts værker.

Denne bog åbner for et nærmere indblik i Claus Ørntofts arbejde og udvikling. Rigt illustreret går den bag om kulissen i kunstnerens værksted og giver en mulighed for fordybelse i en spændende kunstners samlede værk.

Jeg for min del har ikke lest noen av dem, er jeg redd - så jeg våger ikke å vende tommelen hverken opp eller ned. Du kan jo forsøke én, og se om du liker måten hun skriver på?

Av Sandro Botticelli: Primavera - som Sissel Lange-Nielsens har hentet tittelen på sin bok fra (primavera = vår på italiensk), og Botticellis bilde er med i handlingen i romanen hennes. OG pryder bokomslaget - i alle fall på min utgave.

Fesjå er vel fort vekk det det ender opp med, okkesom, enten vi kaller dem "kule", "heite", "hotte" eller noe annet - at det i bunn og grunn er snakk om en eksteriørbedømmelse blir bare litt mindre tydelig når det er *mannfolk som blir lista opp, for dét er det ikke like ofte vi ser (edit: og derfor er vi ikke like trenede i å gjenkjenne fenomenet som "missekonkurranse" når kvinner oppfordres til å rangere menn) ...

Om middelaldrende mannfolk lager lister over hvor tiltrekkende kjente damer er, er jo ikke dét det spøtt annerledes enn om (mer eller mindre) middelaldrende damer rangerer Knausgård, Heivoll, Michelet og Mytting basert på bilder av dem i media - men er det greit å lese om godt voksne mannfolks synspunkter her på bokelskere.no, på om blonde babes er kulere/heitere enn rampejenter med blonde-bh? (Jeg VET at jeg nå kan beskyldes for å altfor seriøs og ikke se humoren i det opprinnelige spørsmålet - og believe me: det er HELT greit!)

Javisst - OG et bilde. Fantastiske, hver på sitt vis!

Og vips - så fant jeg i dag både "Laokoon - historien til Giulio de Medici" og "Guds død - historien om Caterina de Medici"! (jada: på omslagene står det til i den første undertittelen og om i den andre.) Så dermed er jeg (forhåpentlig) et stort steg nærmere å få lest dem også - og i samme jafset tok jeg med meg "The Devil's Broker. Seeking Gold, God, and Glory in Fourteenth-Century Italy" av Frances Stonor Saunders - så har jeg litt mer å lese på. Aldri hørt om den sistnevnte før, som er en biografi (om en engelskmann i Italia) og ikke skjønnlitteratur, men den ser lovende ut!

To sjeler - én tanke, Ann Christin. Så for å se hvordan det vil ta seg ut, oppfordret jeg følgelig Jan Fongen til å gi oss sin rankingliste, jeg - litt lenger nede i tråden... At han må begrunne listen, tar jeg som en selvfølge.

For all del - gjerne det... d.v.s. nå fikk du meg plutselig til å tenke på filmen "A Fish called Wanda", hvor det tydelig fremgår at for noen (i filmen the chick (not the fish) called Wanda) er fremmedspråklige utlegninger det som virkelig gjør susen - hvem vet, kanskje Jan Fongen har det på samme måten? Men da hadde han kanskje ikke holdt seg til nordmenn i sin innledende name-dropping... Nei, skal vi la dét også være opp til Jan, eller hva synes du, Brit?

Æ - kom igjen nå, forfatteryrket har da ikke noe med saken å gjøre, det er kjendisranking du er ute etter. Så ikke vær smålig, la alle kjendiser få være med i kåringen. Og dermed lurer jeg: hvilke kjente damer (? - eller gjerne menn, men av spørsmålsstilllingen fikk jeg et visst inntrykk av du ...), nei, jeg får vel omformulere for å være på den sikre siden: hvilke kjendiser har draget på deg da, Jan? Og hvorfor? Kom så, frem med det. Dette er jo bare en uhøytidelig lek, så ikke vær blyg nå! Hvilke kjendiser appellerer sterkest til deg? Kun vurdert på bakgrunn av hvordan de ser ut og ter seg? Få høre, nå!

:-D

Fra bokens vaskeseddel:

Christian II's smukke og begavede datter Christine blev født 1521 og som ganske lille overladt slægtninge ved det nederlandske hof. Hun stod brud første gang som 11-årig, og igen som 20-årig. Ind imellem oplevede hun et berusende kærlighedsforhold, som imidlertid blev forpurret af hendes morbror kejser Karl V, der regerede det meste af Europa på den tid.

Christine levede i det århundrede, hvor Europa blev regeret af kvinder i et omfang, der aldrig er set før i historien - og heller ikke siden. Hun fik sin egen rolle i det europæiske magtspil med kupforsøg i Sverige og farlige intriger mod den danske trone.

I Wikipedias artikkel om Christine kan man også se det samtidige portrettet maleren Hans Holbein d.y. malte av prinsessen da Henrik VIII var på utkikk etter en ny gemalinne, og sendte Holbein rundt i Europa for å male kandidatene...

Ha - den fikset jeg lett! Kun tre uker etter at du hadde gjort meg oppmerksom på denne boken, Karin, fant jeg den i en bokkasse til kun kr. 20,- i går. Om den ble med meg hjem? Klart den gjorde! Har såvidt begynt å lese i den. Dette blir spennende...