Bokelskere.no

Jo, du har helt rett - det er tre til. Fra renessansens Italia, altså. Som jeg ikke har lest - men de står på ønskelisten min. Mener de er om Mediciene, de også - men nå skal jeg sjekke wikipedia om Sissel Lange-Nielsen - ja: etter "Våren" følger "Laokoon", "Guds død" og "Kjærlighetshoffet", i den rekkefølgen. Og ja - alle handler om medlemmer av Medici-ætten.

Og så har Lange-Nielsen mange andre bøker også, fra andre epoker og himmelstrøk - som jeg heller ikke har lest. Det kan det godt være jeg gjør noe med (trilogien hennes om katarene frister kanskje særlig) - men resten av Italia-kvartetten hennes vil få forrangen, når jeg finner dem! Enda en norsk forfatter som ufortjent har gått litt i glemmeboken, føler jeg...

Så BRA - der var du heldig! Og "Skyld" - den har ikke jeg! (Jeg har til nå samlet meg 15 av bøkene hans - men mannen var jo så produktiv, så dét er jo bare en brøkdel...) Jeg måtte slå opp i wikipedia om Johan Bojer - der ser jeg at den kom i 1948, altså en av de seneste bøkene hans (boken som kom etter "Svenn"). Spent på å høre hvilken dom du feller når du vel får lest den....

Gratulerer med fangsten!!!

Jo - men den bønnen tar ikke jeg ansvar for å innfri. Sorry! Håper du blir bønnhørt av mektigere lyttere. Tvi-tvi.

Bitteliten bok spekket med interessant historie. Her er forlagets omtale av boken og forfatteren:

Under sin snabba expansion över fyra kontinenter tog araberna intryck av de besegrade folkens kultur. I Bagdad, som då kallades fredens stad, översattes från mitten av sjuhundratalet till åttahundratalets slut klassiska grekiska verk till arabiska och bevarades därmed för eftervärlden. Araberna räddade och förvaltade på så sätt det grekiska kulturarv som vi i Europa så ofta åberopar.

Ingmar Karlsson är diplomat och författare, filosofie och teologie hedersdoktor.

Og her er lenke til tidningen Kulturens anmeldelse av boken. P.t. har jeg ikke lest boken ferdig (har så mange bøker under lesning parallelt...), men jeg kan allerede underskrive på konklusjonen i Kulturens anmeldelse:

Vårt arabiska arv är ingen murbräcka mot okunskap och fördomar, men den är ett nålstick på eurocentrismens och historielöshetens varböld.

Anbefales!

Un hombre en tres mundos: Samuel Pallache, un judío marroquí en la Europa protestante y en la católica - den ene av forfatterne er jo spansk, mens den andre er nederlandsk. Jeg kom over boken på Norli for noen år siden - har lest i den tidligere, men så ble den liggende. Forfatterne har ikke helt klart å levendegjøre stoffet, synes jeg da - mens jeg leser, grunner jeg over hvordan de kunne fortalt historien mer fengslende, uten at jeg har klart å finne svaret ennå. Men STOFFET er altså kjempeinteressant, og boken er absolutt verdt å ta en titt på!

Samtidig nevner jeg en annen bitteliten sak jeg fant i hyllen (min egen - der er det mye ulest!) i dag: Vårt arabiska arv av Ingmar Karlsson. Nærmest essaystørrelse på hele boken - den er utgitt på SNS Förlag. Fant den til salgs i en nettbokhandel - og her er tidningen Kulturens anmeldelse av boken. Denne er velskrevet og fengslende i tillegg til å behandle interessante temaer! E.m.m., altså.

Eller har godt av å sette tennene i lektyre av litt annet kaliber enn kjendis.no kan tilby. Sløvt stoff sløver hjernen, vet du. (Æda-bæda - den anser jeg at du ba om. Og dessuten at du tåler. Så det, så.) ;-P

Er klar over at "vikarierende historiefortellere" var vanlig - jeg syntes bare plutselig at Cervantes ble veldig insisterende med å trekke frem denne mauriske "fortellervikaren" nå mot slutten av del II. Men det er nok mest meg som har fokus på maurere for tiden - har nettopp kost meg med "Rena rama arabiskan" på SVT2 i kveld, som for tiden er tirsdagskveldenes høydepunkt, samtidig som jeg har et par andre bøker som toucher innpå maurisk-europeisk historie gående...

Er det mulig? Tenkte du ikke på det? Trodde den mistanken ville ligge der nærmest som ryggmargsrefleks, jeg - men da er vel jeg enda større nerd enn deg, tenker jeg. Ikke utenkelig, dét....

Moralen her er, følgelig: tro aldri at norske "journalister" (ærlig talt synes jeg "bladfyker" er en mer dekkende term i dette tilfellet - i og med at jeg implisitt langt på vei underkjenner den journalistiske innsatsen som er lagt ned på norsk hold her...) har bedrevet selvstendig tankevirksomhet når de viderebringer stoff fra det store utland - med mindre du har annet belegg for at vedkommende norske medie-arbeider kan forventes å utøve journalistisk arbeid av en viss kvalitet. Eller noe sånt. ;-P

Jeg har en veldig sterk fornemmelse av at her er det dårlig oversettelse fra en engelskspråklig originaltekst som har skylden - for at det ER en elendig setningskonstruksjon på norsk, mener jeg det ikke kan være tvil om. (At fyren i tillegg heter ALEC B og ikke Alex - vel, det bekrefter vel at presisjonsnivået ikke har vært av det høyeste hos vedkommende kjendis.no-ansatte som har byline på oppslaget? Som du ser, måtte jeg bare følge lenken din - håpet mitt var å finne en amerikansk kilde nederst/øverst, slik at jeg kunne fastslå hva original ordlyd har vært. Men SÅ heldig var jeg altså ikke...)

Jeg tipper på at originalversjonen KAN ha vært noe sånt som:

He was out of luck, Alec Baldwin, when he boarded a flight heading from Los Angeles for New York....

Hadde jeg orket å bruke enda litt mer tid på Alec B og den norske gjenfortellersken, kunne jeg kanskje klart å komme opp med et bedre forsøk - tilgi meg, men jeg nøyer meg bare med å gi deg min fulle støtte, jengeno: den ser overhodet ikke bra ut, den setningen kjendis.no serverte sine lesere. (Men kjendis.no? Neppe litteraturens, enn si grammatikkens, høyborg, dét? ;-P )

Selvfølgelig. At jeg kunne glemme melankolien, da. TAKK!

I denne bolken ble jeg visst mest grepet av at don Quijote grep til lutten - og sågar visste å traktere den! Er det noen av dere som har fått med dere tidligere at vår beleste ridder også var i besittelse av et musikalsk snille? Æ e imponert!

Det med baskeren lurte jeg på da jeg leste det - flott med forklaringen fra LAM om at baskerne hadde monopolisert sekretær-geskjeften (på det nærmeste da, i hvert fall?). Ikke godt å vite: plutselig så får man nytte av den opplysningen i en helt annen sammenheng!

Siden jeg helt nylig leste at muslimene ble kastet ut av Spania i 1609, har jeg nå begynt å lure på om ikke det var først i del II, altså boken som kom i 1615, at Cervantes introduserte Cide Hamete Benengeli som "historiefortelleren"? Eller møtte vi ham også i bok I fra 1605, altså før den endelige fordrivelsen av maurerne? Jeg har ennå ikke kommet så langt som til å gå tilbake for å sjekke...

Jaja - der fikk dere meg til å gripe til Wordsworth Classics-utgaven:

(---)let me tell you, sir, she may thank Heaven for (that look of health) in the first place, and next to that, two issues in both her legs, which she keeps open to carry off the ill humours, with which the physicians say her body abounds. 'Blessed virgin,' cried Don Quixote, 'is it possible the Duchess should have such drains? (---) Well, I am now persuaded such sluices may be of importance to health.'

Vet ikke hvor meget klokere dette gjorde meg, men "ill humours" får meg i alle fall til å tenke på de gamle grekernes tro på at det var fire kroppsvæsker som måtte være i balanse for at legemet skulle være sunt; for meget av én væske, og man endte som sangviniker, flegmatiker, koleriker eller ---. Isj - så dårlig jeg husker: den fjerde "typen" er jeg ikke i stand til å huske. Men mon det er noe av dette vi står overfor her - at damebesøket insinuerte at grevinnens legeme var i ubalanse på gammelgresk vis? For den kroppsvæske-teorien deres stod vel ved lag i europeisk medisin inntil for få hundre år siden - trur eg???

Ah - det er meg enn STOR glede å få reklamert litt for slike bøker, du kommer til å like Våren, Solveig! Jeg garanterer! :-D

Dette ble jeg også litt klokere av, gretemor - takk skal du ha! Skjønt enig med deg i at Rousseau neppe hadde brydd seg, enn si latt seg irritere, om ikke gravskriften Sta viator... hadde blitt hyppig brukt. (Jeg har jo ikke lest Emile, selvfølgelig, så jeg ante ikke at han synset noe om dette der...)

Som berilia (innlegg nedenfor) og sikkert også andre bokelskere, skulle jeg gjerne ha tilbake muligheten til å søke opp bøker på litt flere språk enn norsk og engelsk... Kunne vi hjelpe deg med fransk og tysk amazon-tilknytning, f.eks.? Jeg for min del kan fransk, men er ikke helt sikker på hvilke franske opplysninger på amazon.fr du trenger for å koble opp dem igjen. Men jeg forsøkte å sammenligne amazon.co.uk og amazon.fr:

Dersom det du trenger er å "build affiliate links", altså det som finnes på denne siden på amazon.co.uk, så finner du tilsvarende infopå denne siden på amazon.fr.

Hvis inngangen til koden du trenger for å koble opp til amazons søkefunksjon, IKKE ligger på den amazon.co.uk-siden jeg fant, så kan jeg forsøke å finne riktig fransk amazon-side om du forklarer hvor den ligger på amazon.co.uk. (Jeg forsøker å få lurt meg selv til å lese mer fransk litteratur, så iveren etter å få tilbake søk i amazon.fr er direkte relatert til min egen selvbedragsstrategi, forstår du. ;-P )

Å - så dumt; da vet jeg ikke annen råd enn at du blir nødt til å dra til Firenze med det aller første. Nå har du vel (?) vært i Madrid og sett Guernica, så da må du så klart ned til Firenze og kjøpe flere postkort av Våren... ;-P

Jeg har også sett Botticellis Våren - og en masse andre fantastiske kunstverker, naturligvis - i Uffizi-galleriet i Firenze, og jeg passet på å lese Lange-Nielsens Våren om igjen før den turen. Dette er også en av de romanene jeg kan lese om og om igjen, nemlig... Tenker jeg fristet deg litt ekstra med den opplysningen? ;-D Etter Firenze-turen fikk jeg det forresten for meg at jeg måtte lære meg litt mer om Medici'ene, så jeg skaffet meg en bok eller to om den klanen - men har ennå ikke kommet så langt som til å lese den. Den heller. 'Story of my (reading) life....

Jeg var ikke på plass da du stakk innom - så jeg slutter meg til jubelkoret en uke på etterskudd og istemmer: veldig hyggelig å se (fotfaret etter) deg, gratulerer med politikervervet, og jeg regner med at jeg har "de andre" bak meg når jeg runder av med å si at jeg håper du får mer tid til oss igjen etter hvert! :-D

Jeg mener jeg så frakkeskjøtene av AnjaE her forleden? Ja, rett og slett lenger oppe i denne tråden? Det var et veldig hyggelig gjensyn, vi er nok mange som har satt stor pris på alt hun har formidlet her inne tidligere. Omtalen hennes av "Den tvilende Thomas" er et godt eksempel! Håper hun får mer tid "til oss her inne" etter hvert...:-)

Det at "Den tvilende Thomas" var en bok som du ville like, Lillevi - ja, det kunne jeg nok tenke meg! Veldig hyggelig å høre at det stemte... - og jeg vil jo veldig gjerne at gode bøker skal få flere lesere, så jeg støtter deg i oppfordringen til KjellG.

Har du lest Sissel Lange-Nielsens Våren? For den har havnet i samme bås hos meg - altså en favorittbok med terningkast seks, og en fantastisk levende roman med tilknytning til et eksisterende kunstverk. Og i Lange-Nielsens roman er det Mediciene (først og fremst Lorenzo Medici, da) og maleren Botticelli vi blir kjent med, samt andre i bystaten Firenze mot slutten av 1400-tallet. Like fengende som Næss' "Den tvilende Thomas" - og mens vi hos Næss møter (indirekte) nonnen Teresa av Avila, er det munken Savanorola som opptrer som bifigur i "Våren".

Siden jeg skrev dette første gang, har "Bojer Revival" nå på sett og vis blitt min private lille kampanje (som alle er hjertelig velkomne til å delta i!) for å få fornyet interessen for Johan Bojers forfatterskap. (En "revival" kan vel best oversettes med en "gjenoppliving".) For han skriver så FANTASTISK bra at jeg unner mange flere å oppdage bøkene hans! Men det virker som om nesten ingen leser ham lenger...

Selv så jeg lyset ved et tilfeldig kjøp av "Den siste viking" hos Fretex i Brevik sommeren 2010 - hittil har jeg lest ti av bøkene hans (romaner, historier og erindringer), og jeg jubler fortsatt.

*(Leseplanen for del II er oppdatert med lenke til denne diskusjonstråden - bare for å ha nevnt dét innledningsvis.)*

Jeg leste ferdig denne bolken for en god stund siden, men nettproblemer har (som nevnt i en annen tråd) forsinket meg i å melde meg på i diskusjonen om bolkene.

Denne bolken gled lettere for meg enn den umiddelbart foregående - dels var det på høy tid at SP fikk prøve seg som guvernør (selv om det er bare han som tror at det er en øy han har fått "tildelt"). Det viser seg altså at han oppviser sunt bondevett og dermed skjøtter seg riktig så bra som "guvernør" - det vil vise seg om dette er for godt til å vare!

Ellers har jeg sant å si fått nytt vann på mølla i min småfrustrasjon over endel av Worrens valg i oversettelsen - det ER pirk fra min side, men jeg synes altså at han ikke har helt styring på dette med samsvar mellom subjekt og predikat o.l..... Skal se om jeg kan finne tilbake til noen eksempler. Men kanskje nettopp på grunn av disse små uregelmessighetene (etter mitt skjønn) fra oversetterens side, så morer jeg meg litt ekstra når Cervantes gjør seg morsom på oversetteres bekostning, eller påstår at historien har blitt forvridd av en oversetterfeil - slik som f.eks. i åpningen av kapittel XLIV, s. 710 i Worren pocket:

Det sies at i den egentlige originalen til denne historien - oversetteren har ikke gjengitt dette korrekt - innleder Cide Hamete Benengeli dette kapitlet med å beklage, som maureren uttrykte det, at han har gitt seg i kast med en så tørr og så begrenset historie som den om don Quijote.

Ellers i denne bolken så moret jeg meg over DQs mange råd til SP på terskelen til sistnevntes tiltredelse som guvernør. Og her er det mye allmennyttig som noen og enhver kan skrive seg bak øret. "Gå ikke omkring, Sancho, med blafrende og hengende klær uten belte, da det tyder på et slapt sinn, om da ikke skjødesløsheten og slappheten faller inn under affektert frekkhet, som det ble sagt om Julius Cæsar." - Don Quijote hadde neppe satt særlig pris på sægger-bukser... Men hva er dette med Julius "Spis ikke løk eller hvitløk, slik at lukten avslører din lave herkomst." Siden jeg elsker hvitløk, kommer jeg nok til å heve meg over denne leveregelen - men jeg tar poenget, DQ, jeg gjør dét. "Vær behersket når det gjelder drikke, ettersom overmål av vin hverken bevarer hemmeligheter eller holder ord." - Ja, dét var åpenbart et råd som har tålt tidens tann. Og kan være like gyldig for en påtroppende guvernør som for en vanlig lønnsmottager på vei til julebordet...

Ved siden av Don Quijote og et par andre bøker holder jeg for tiden på med en interessant biografi om en marokkansk jøde som var Cervantes' samtidige - han døde faktisk i 1616 akkurat som Cervantes (og Shakespeare). Denne mannen, Samuel Pallache, var etterkommer av spanske jøder som ble forvist fra Spania og derfor slo seg ned i Marokko. Til tross for at Spania nektet jøder adgang til riket, tilbragte Samuel (og hans bror) flere år i Spania, og dessuten i Amsterdam og andre deler av Europa, dels som rådgiver for europeiske fyrster, dels som handelsmann, dels som spion - en uhyre sammensatt og spennende karriere, som de to historikerne Mercedes García-Arenal og Gerard Wiegers møysommelig har puslet sammen bildet av ved å søke i et stort antall europeiske arkiver. Boken A Man of Three Worlds. Samuel Pallace, a Moroccan Jew in Catholic and Protestant Europe er et interessant tidsbilde, og flott supplement til Cervantes-lesning!