Bokelskere.no

Nest etter(?) preposisjoner, er vel idiomer det vanskeligste av alt å forholde seg til på fremmedspråk... ;-P

Jeg for min del ble ikke irritert over egen vankunne, bare veldig, veldig skuffet... :-)

Dét visste ikke jeg heller - at "he bought the farm" er et idiom som betyr at fyren døde... Så jeg skjønner altså ikke engelsk, jeg heller. Min sympati går følgelig til oversetteren.... Men jeg liker å lære noe nytt, så takk for opplysningen! :-D (En dag jeg har ånden over meg, kommer jeg antagelig til å forsøke å finne ut av bakgrunnen for det uttrykket - eller kanskje du kan fortelle dét også, jengeno? Hvordan i all verden oppstod den koblingen mellom anskaffelse av landbrukseiendom og opphør av livsfunksjoner?)

Ellers er jeg ganske forbløffet over å ha lest noe av en forfatter som er utgitt i en serie som "på norsk" går (gikk) under navnet Pulp fiction... For uendelig mange år siden (= sånn cirka 20?) kom jeg over Jim Thompsons The Grifters, som jeg skjønner ble gitt ut på norsk med tittelen "Fikserne". En historie som levner lite tro på det lyse og gode i menneskene, det der... Noen år etter at jeg leste den, oppdaget jeg en film som åpenbart bygget på den romanen. Var det ikke Anjelica Houston som spilte den kvinnelige hovedrollen, tro? Kan være jeg husker feil. Boken var grei nok, for de anledningene man er på jakt etter lektyre om dysfunksjonelle relasjoner...

Jeg vet med meg selv at jeg for min del NEPPE kommer til å foreta slike reiser som f.eks. på-egen-hånd-i-Pakistan selv, så jeg griper fort til lommeboken når jeg får øye på reiseskildringer fra motsatt kant av kloden. Annenhåndsopplevelser er bedre enn INGEN opplevelser, ikke sant? All grunn til å være fornøyd med at man har kort vei til egne følelser, håper du ikke misforstod meg! Jeg trodde bare at jeg hadde skrevet ganske nøytralt og nøkternt ovenfor - men da velger jeg å tro at du er god til å lese mellom linjene, gretemor! :-D

Å. Ja, da så - da har jeg jo ikke stort jeg skal ha sagt, selvfølgelig. 8-O (;-D)

Du glemte oss Excel-vegrerne i det regnestykket, jengeno, du glemte oss... ;-)

Du verden - og så alt det jeg ikke fortalte fra boken, da! Man kommer til tider veldig nært innpå menneskene forfatteren møter - noe hun også problematiserer mot slutten av boken, ved at hun reflekterer over om hun kan hende har gått for langt i å utlevere mennesker hun har lært å kjenne og bli glad i. Hun konkluderer med at det er nødvendig å gå veldig nært for å kunne øyne allmenn-menneskelige likheter på tvers av kulturene - og jeg for min del synes hun klarer balansegangen. Så kunne jeg jo ikke lese disse refleksjonene uten å tenke på den voldsomme debatten om Åsne Seierstad og bokhandleren i Kabul... uten å ville innlede en diskusjon om den boken i denne tråden, kan jeg jo tilføye at jeg hadde stort utbytte av Seierstads bok også. Og nå tenker jeg at det kanskje kunne vært enda mer interessant å lese Jamies og Seierstads bøker opp mot hverandre? De har jo faktisk ganske mange likhetspunkter, men det er etter hvert ganske mange år siden jeg leste Bokhandleren i Kabul, så jeg husker den ikke godt nok.

Anbefaler deg i alle fall å vurdere å lese denne, gretemor - men ikke fordi du vil finne mange triste skjebner og felle flere tårer, for dette er ikke en bok om tragiske skjebner, altså! Kort oppsummert er det en bok om at mennesker er mennesker, uansett ytre sett totalt ulike liv og levekår... :-)

Enig - dette var en sterk debut! Rishøi skriver eksepsjonelt presist, og jeg er (i likhet med Rose-Marie!) særlig imponert over hvordan hun behersker fortellergrepet der hele novellen fortelles i jeg-form - jeg tror på fortelleren, hun eller han uttrykker seg troverdig og overbevisende "muntlig", og som leser danner jeg meg et klart bilde av disse ulike fortellerne. Rishøi har selv sagt (i et intervju på NRKs Bokprogrammet, om jeg husker rett?) at hun visst ikke er i stand til å skrive "lyse" historier - uttalelsen falt i et intervju i anledning utgivelsen av "Historien om fru Berg", men da jeg hørte dette intervjuet, hadde jeg ennå "La stå!" på vent. Etter å ha lest debutsamlingen, skjønner jeg imidlertid bakgrunnen for uttalelsen. Dette er såre historier som man ikke blir ferdige med med det samme novellen er lest ut.

Jeg kommer definitivt til å lese mer av Ingvild H. Rishøi; "Historien om fru Berg" må opp på ønskelisten med en gang!

Kathleen Jamie er en skotsk poet, men boken "Among Muslims" er en reiseskildring fra de nordligste områdene i Pakistan - helt opptil Himalaya, og på grensen til Kina og til den indiske delen av Kashmir. Boken ble opprinnelig utgitt under tittelen "The Golden Peak", og ble skrevet etter Jamies flere måneder lange reise sommeren 1991 i det som også i Pakistan kalles "The Northern Areas". Etter attentatene i USA 11. september 2001 ba Jamies forlegger henne om å dra tilbake til Pakistan og skrive en epilog der hun reflekterte over hvordan hun ti år senere opplevde de samme stedene.

Dette er en interessant beretning om en ung vestlig kvinnes reise på egenhånd på den pakistanske landsbygda. Kathleen Jamie forteller om stedene hun besøker, men ikke minst om menneskene hun møter - fra landsbygutten som er resepsjonist på et nedslitt småbyhotell, via de unge kvinnene som lever i "purdah" (tilbaketrukket fra omverdenen, iført chador når de en sjelden gang beveger seg utenfor hjemmet), til den diskusjonsglade majoren hun møter på det lokale biblioteket og den innpåslitne busspassasjeren som tar henne for en frivol vesterlending som kan tilbys penger for en hyrdestund i ly av mørket. Hun skildrer folks levesett, hvordan de kler seg og ter seg, hva de spiser og hvordan hjemmene deres er innrettet. Hun viser stor respekt og sympati for menneskene hun møter, og Among Muslims er i mine øyne en meget sympatisk bok. Ikke minst synes jeg det er interessant å få gjenfortalt hvordan levekår og skikker endrer seg fra sted til sted ettersom Jamie forflytter seg i regionen. Jeg tror ikke jeg har hørt eller lest noen fortellinger eller reportasjer fra Pakistans "Northern Areas" før, så denne boken har gitt meg litt mer begrep om livet i dette fjellområdet. Bokens eneste svakhet er et til tider litt vaklende språk (noe jeg finner litt pussig, ettersom forfatteren i følge vaskeseddelen er "one of the UK's foremost poets"), med litt haltende grammatikk her og der. Men dette er detaljer. Boken gir muligheten til å møte et stort spekter av mennesker på deres hjemmebane, og gjennom disse møtene få et lite innblikk i den nord-pakistanske kulturen. Som bonus får leseren også vite litt om skotsk kultur, ettersom forfatteren innimellom reflekterer over kulturforskjeller og -likheter ved å sammenligne opplevelsene i Pakistan med erfaringene fra sitt hjemlige Skottland.

Jeg har definitivt hatt utbytte av å lese denne boken - og den får terningkast fem av meg.

:-D Jeg mente "bokelskere" i betydningen "folk som er glad i bøker, og derfor ser betydningen av at også småfolk får tilgang på gode bøker" - men jeg ser jo at jeg lett kunne misforstås, og at det kunne se ut som om jeg siktet til medlemmer av dette eminente nettforum... :-D

P.S. Støtter deg i at Egner måtte med - hadde ikke listen din alt vært ferdig, skulle jeg jammen lagt inn et ord for "Doktor Dyregod" også. (Thorbjørn Egner oversatte den jo til norsk, så i hodet mitt er dét også en Egner-bok, er jeg redd. Det var vel han selv som illustrerte alle disse bøkene, også? Han var jo billedkunstner, vet jeg fra boken om "Gamle hus i Rauland"...) Men listen har blitt flott, okkesom - heldige dåpsbarn!

Oops - det overså jeg visst, at Inger Hagerup alt er kommet med. Sorry! Enig i at det å kjøpe dobbelt opp av alt vil bli litt rart. Jeg ble som sagt bare litt nysgjerrig... Ungene er i alle fall heldige som har bokelskere som faddere! :-D

Nei, helt enig - du skal absolutt bare glede deg over å ha fått sikret deg perlene! Det er deg vel unt!!! :-D

You're very welcome!!! Og god tur til Spania (men du rekker da vel ikke å lese der?)!

(Ad bibliotekenes bokkasser: dette må vi finne ut av snart, tror jeg. Nå som det knapt er mulig å få bøker eldre enn fem år i bokhandlene, er det jo bibliotekene som må sikre oss tilgangen på alle skattene av litt eldre årgang, synes jeg. Og de kan gjerne drive litt pushing, slik at vi blir klar over hvor mye flott de har på lager...)

Faktisk så har jeg selv gitt bort Asbjørnsen og Moe i dåpspresanger - det var vel derfor jeg straks tenkte på dem.... Hyggelig at tipsene mine falt i god jord - etter at jeg skrev forrige innlegg, kom jeg også til å tenke på Inger Hagerups barnerim - tror de ble utgitt under tittelen "Så rart..."? Jeg har stor tro på at rim og regler er viktige for å fremelske språkgleden hos små barn - for jeg har gjentatte ganger observert bittesmå vesener som knapt kan snakke, hoppe i takt til verserytmene - og lære seg hele bøker på vers utenat, lenge før de kan snakke rent. Putte i Blåbærskogen er kroneksempelet på slikt i min familie. André Bjerkes Morovers har du jo alt på listen, og den er jo bare til å fryde seg over...

Jeg ble litt nysgjerrig på dette med at dåpsgaven skal gå til tvillinger - skal de få en stabel hver, eller få en ideell halvpart i alle bøkene?

Der var du jammen heldig, Solveig, så bra! - men jeg lurer samtidig alvorlig på det biblioteket på dine kanter, som kan finne på å kvitte seg med en så fantastisk bok??? Med mindre de hadde mange eksemplarer, selvfølgelig. Ellers blir jeg alvorlig betenkt over at låntagerne i din bibliotekkrets blir "snytt" for denne boken... Men i alle fall: hjertelige gratulasjoner til deg ang. dette varpet - ja, ikke sant man blir helt oppslukt? :-D

Veldig fin idé - jeg applauderer begeistret fra sidelinjen, og vil veldig gjerne legge inn et godt ord for Asbjørnsen og Moe! Viktig kulturarv i folkeeventyrene våre... og de inneholder så mye forskjellig at de kan følge barna (og foreldrene) i årevis. Tenk bare på eventyret om pannekaka, alle Askeladden-fortellingene, (Prinsessen som ingen kunne målbinde, Askeladden som kappåt med trollet, Askeladden og de gode hjelperne...), eventyret om villgjessene, historien om hvorfor bjørnen er stubbrumpet...

Og hva med Alf Prøysen og Teskjerringa? Elsa Beskow ser jeg du har på "sjekke ut-listen" - Putte i blåbærskogen og Okke, Nutte og lille Pillerill synes jeg også bør vurderes... :-D

Ja, To levende og en død kjenner jeg til, men har ikke lest den. Nå har jeg vært på wikipedia og lest om Sigurd Christiansen, for jeg ble litt flau over ikke å kjenne en eneste annen boktittel fra hans bibliografi - "I forfatterskapet drøfter han etiske spørsmål med dypt alvor", står det blant annet der. Og det høres jo ut som et forfatterskap det må være verdt å se nærmere på! Og når du i tillegg forteller at det var slikt driv i Mannen fra bensinstasjonen... Høstjakta erklæres herved for innledet... ;-D

P.S.: Wikipedia minnet meg også på at Tor Bomann-Larsen kom med en biografi om Sigurd Christiansen for noen år siden - den må jo også opp på ønskelisten/jaktlista! Det usynlige blekk er tittelen, forresten.

Dette høres spennende ut, Karin! Nok en boktittel jeg ikke kjente fra før, men skal holde utkikk etter. Kjempebra at du deler opplevelsen med oss - og jeg synes det er fint at du samtidig ikke avslører for mye om innholdet, for jeg liker overraskelser! :-D

Jeg kjenner ikke bøkene du tipser om, men et av forfatternavnene mente jeg å dra kjensel på, ved at jeg nylig hadde vært borti det. Jeg sjekket: hun ble kalt både Babbis og Babben Friis-Baastad - jeg har ikke lest noe av henne, men Lillevi her inne publiserte tidligere i høst en liste over høyt elskede barnebøker, og der oppdaget jeg at Babben Friis-Baastad var kvinnen bak Barnetimens hørespill om Tulutta og Makronelle, som jeg vagt husker kjenningsmelodien til! På antikvariat.net fant jeg Friis-Båstad-bøker p.t. til salgs - og her er et resymé om forfatterens liv og forfatterskap. Håper du ikke synes jeg sporer av tråden din nå, GuroS - intensjonen var ikke bare å dele info om denne glemte(?) forfatteren, men også å gi deg litt mer grunnlag for å vurdere om boken hennes kan være aktuell for åtteåringen vi alle sitter og krysser fingrene for nå.

Nå har jeg lest omtalen din av Khirbet Khizah, Rose-Marie, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, for dette er en bok jeg ikke visste om, og som helt åpenbart må være et veldig sentralt verk i israelsk litteraturhistorie (som jeg antar man må anse at starter i 1948...???). Jeg ble overrasket over selve bokens eksistens, faktisk - det skyldes sikkert min egen fåkunne, men dog. Og så ble jeg oppløftet over det du forteller om at den har vunnet en rekke litterære priser i Israel. Jeg må innrømme at jeg trodde temaet - israelske militære overgrep mot palestinere i 1948 - i alle fall svært langt på vei var blitt tiet i hjel i israelsk offentlighet. Susan Nathan berører jo temaet i sin bok Ett annat Israel (boken hennes er omtalt annetsteds i denne tråden), og jeg har hørt om det før jeg lest den boken også - men at en tidligere israelsk soldat skrev bok om det i 1949??? Og at boken hans har blitt en klassiker i hjemlandet??? Da blir mitt neste spørsmål: betyr det at israelske skoleung(domm)er leser Khirbet Khizah som pensum????? (Neida, jeg venter ikke at du skal vite svaret, Rose-Marie, jeg bare undrer høyt (eller rettere sagt digitalt) - skjønt jeg ville ikke bli veldig forundret om du alt hadde funnet ut av det også! ;-) )

(...)men eg veit at forfattaren ikkje er oppteken av å forsvare ei bestemt side.

Det minner meg om noe Simon Sebag Montefiore sa i et intervju på svensk tv nylig (Babel fra bokmessen i Gøteborg), om sitt arbeid med å skrive Jerusalems biografi: han visste at om han lyktes med prosjektet, ville han få like mye kritikk fra både jødisk og arabisk hold... Jeg gikk og kjøpte boken hans etter å ha sett det intervjuet: Jerusalem. The biography! Jeg har riktignok ikke begynt å lese den ennå, men jeg vil tro at den boken må passe veldig godt inn i den tråden. Mener å ha registrert at den også nylig er kommet i norsk oversettelse.

Og David Grossmann har jeg også lest om, og sett intervju med - takk for påminnelsen, Elin! Nå skal jeg få ham inn på min ønskeliste også.