Bokelskere.no

... Og Jacob Bidermann var født i 1578 - men hvor lenge levde han? På dansk, tysk og fransk wp døde han 20. august 1639 i Roma. På engelsk wp døde han 20. august 1627.

Og når kom egentlig Bidermanns Utopia ut? Jeg oppdaget nemlig at dansk og tysk wp sier 1640 (eng. wp tidfester ikke dette verket, og fransk wp nevner det ikke) - Store Norske Leksikon sier 1644. Nå er dette utvalget for snevert til å kvalifisere som grunnforskning, men OM Bidermanns Utopia kom ut omkring 1640, så er jeg redd Cervantes ikke kunne rukket å lese den før han døde i 1616 - hvor fant du opplysningen om at Utopia kom ut i 1604, KjellG? Dersom norsk wikipedia skal få en artikkel om Bidermann og Holberg-linken, så hadde det vært greit å få avklart sånne ting først, ikke sant? :-)

Og på dansk wikipedia fant jeg at en norsk forsker tok doktorgraden på Jacob Bidermann i 2006 - på tide da å få Jacob Bidermann omtalt på norsk wikipedia også, må man jo tenke da... Tar du stafettpinnen, KjellG, siden du tydeligvis kan noe om Bidermann fra før?

Nei. Det vil si sett det har jeg åpenbart - men tatt det inn over meg? Niks. Så neida, joda: jeg tenkte på Thomas Mores Utopia, jeg, og det er den boken jeg har. Glimrende at du er tankeleser som fersker når andres tanker går i kryss - det trengs iblant, er jeg redd. Jaja - så "slapp" jeg å lese Thomas More i denne omgang, da. :-D

(Hmmm... Jacob Bidermann? Psst, wikipedia: herover, jeg har noe å spørre deg om!)

Så morsomt - at Thomas Mann hadde med seg DQ over Atlanteren, og sågar skrev om det! Jeg har også vært i Lübeck, men rakk ikke Manns barndomshjem - tvilsomt om jeg hadde festet meg ved hans Cervantes-lesning den gang, uansett. Men du må absolutt gi oss en underretning når du har lest Meehrfahrt mit DQ!!!

Jeg har samlet de "diverse-bøkene" jeg så langt har støttet meg til under DQ-lesningen, i en egen hylle (her på bokelskere, og fysisk i stuen), kjekt å ha alt på et sted. Men jeg var ikke klar over at Utopia hørte til der, nok en interessant opplysning, KjellG! (Om enn forbindelsen er temmelig indirekte, så ga det meg en liten aha-opplevelse at Holberg bygger på Utopia (uff ja, for også denne boken hører til mine utallige uleste...), og at det kan være grunn til å spekulere på om også Cervantes har blitt inspirert av den... Men man lærer, man lærer! (Som du sier: "du verda så mykje det er å lære i denne samlesinga!")

Virkelig godt sagt - at teksten begynner å "synge" når man har jobbet seg inn i den. Og da er det en fryd å lese videre, absolutt!

Det er noe med at forfattere (i alle fall de gode) gjerne har jobbet intenst for å finne akkurat de riktige ordene og formuleringene, og da er det liksom dårlig gjort å erklære at dette holder ikke mål i dag, her må vi nok modernisere, gamle ørn!

Jeg synes for all del at det er mange av dagens forfattere som evner å skrive så bra at teksten "synger" - og nå sitter jeg og lurer på om det funker allegorisk å foreslå at vi like gjerne kunne oversette Edvard Hoems "Engelen din, Robinson" til bokmål, eller Ingvill Rishøis "La stå!" til nynorsk, som å oppdatere Johan Bojers "Den siste viking" til 2011-språkdrakt?....

Interessant! Dette hadde ikke jeg heller fått med meg... og etter å ha hatt "En passende ung mann" stående ulest på norsk i nærmere to tiår, byttet jeg den ut mot en engelskspråklig utgave i sommer i håp om å komme nærmere en realisering av leseplanene. Vikram Seth er jo en veldig interessant forfatter, og jeg har likt det lille jeg har lest av ham hittil. Og nå skjønner jeg at jeg visst må skynde meg litt med "A suitable boy", MiaMaria - takk for info! (Festina lente er ganske riktig et passende motto i dette tilfelle...)

Jeg oppdaget akkurat at nrk2 sender et program om Olav Åsmundson Vinje og reisen han skildret i boken "Ferdaminne frå sumaren 1860" - i kveld torsdag 10. november kl. 22.30. Trolig verdt å få med seg for alle oss som har boken i hylla, men ennå ikke har kommet så langt som til å få lest den - og sikkert for mange andre også! :-D

Ja, jeg likte denne! Den handler om nobelprisvinneren Pearl S. Buck, og hennes roman Den gode jord er en gammel favoritt i min bokhylle. Derfor var det interessant å lese denne romanen basert på hennes liv - og samtidig få mer kunnskap om Kina; Pearl S. Buck vokste opp i et land som gjennomgikk enorme endringer i og med den kinesiske revolusjonen. I tillegg til å tegne et portrett av Pearl S. Buck, gir forfatteren Anchee Min oss innblikk i hvilke konsekvenser revolusjonen kunne få for enkeltmenneskene i en liten landsby, og hvordan maktspillet rundt Mao også kunne få ringvirkninger som nådde en slik liten landsbybefolkning. Jo, jeg synes denne var verd å lese. Jeg ga den terningkast fire da jeg var ferdig med den - ikke toppscore, altså, men definitivt lesverdig.

Ja, dette er en perle. Så fikk da også forfatteren Pearl S. Buck nobelprisen i litteratur for den - for den gang fikk de vel prisen for en spesifikk bok, og ikke for hele forfatterskapet sånn som nå.

"Den gode jord" er en fantastisk roman om en fattig kinesisk bonde og hans familie, og en flott kilde til innsikt i kinesisk historie. Pearl S. Buck hadde amerikanske foreldre, men vokste opp i Kina, og miljøet hun skildrer kjente hun inngående. Hun følte seg som kineser, ikke som amerikaner - jeg leste nylig Anchee Mins roman om hennes liv, Pearl of China, og den kan jeg også anbefale! Oppe i hodet mitt har jeg kategorisert Pearl S. Buck og Han Suyin på samme hylle - kjempelenge siden jeg leste Han Suyin, men jeg har tenkt å få tak i noe av henne for å lese henne på nytt. Skinnende dager er det eneste jeg har lest tidligere, jeg husker den var bra, men det er også alt jeg husker. Og så vet jeg at den i sin tid var kjempepopulær - vil tro den kan fortjene en renessanse...

Spør hun som driver bokhandelen - hun er veldig søt og hjelpsom! (Og så kan du få litt muntlig fransktrening også, om du vil - kjekk bi-effekt.)

Hva med en tegneserie? For ca. et års tid siden kjøpte jeg bind I og II av Le Retour à la Terre hos Zazie, og koste meg skikkelig med å sniklese dem før jeg ga dem bort (sjokkert? noen blir visst det av sånt...) - tegneserieskaperne Jean-Yves Ferri og Manu Larcenet var ukjente for meg fra før, men humoren deres gikk rett hjem hos meg. (Jeg skrev en omtale også, som du kan finne om du følger lenken og scroller ned på siden.) Så tegneserier = myk start? God tur, i alle fall - Jenni Canard har helt rett, det er trivelig på Zazie! (Hvorfor i all verden går jeg ikke dit oftere? Åjo - det var det at jeg skulle prøve å begrense bokanskaffelsene, ja. Sånn var det. Fat chance.)

På seg selv kjenner man andre, sies det jo...

Vi har verdens beste, rikeste og mest varierte språk.

Og det har alle med et annet språk også! Jeg sier meg absolutt ikke uenig med deg, GuroS, jeg klarer bare ikke å la være å tilføye at alle språk rommer det språkbrukerne har behov for å uttrykke - hvis og når nye behov oppstår, utvikler språkbrukerne språket slik at også de nye behovene kan dekkes. *(Dén påstanden har jeg ikke suget av eget bryst. Sist jeg husker jeg leste det, var i Åshild og Atle Næss' eminente Et hav av språk.)* Språk er forskjellige, men alle språk er rike. Senest i går måtte jeg bare protestere høylytt i en gruppe der lederen beklaget at norsk er så mye fattigere enn engelsk - nå fikk du meg til å snu 180 grader og gå i forsvar i motsatt retning.

Men at det er lov å være begeistret over alle mulighetene i - og all den flotte litteraturen på - sitt eget språk (i alle varianter) - ja, dét er klart!!!! :-D

(Det skulle vel ikke være at du har blitt "litt" påvirket av det faktum at Snape spilles av Alan Rickman i filmene? Etter å ha lest alle HP-bøkene var jeg ikke spesielt "tiltrukket" av Snape, men han fikk ganske riktig en ny appell da jeg så filmen (jeg har bare sett den første i serien). Og når du nå trekker ham frem, gikk det et lys opp for meg om en sammenheng her... i alle fall for mitt vedkommende! Så Snape - tja. Alan Rickman? Most definitely! ;-) )

Å, det bildet var flott! Glad for at du lar oss også få se! :-D

Ja visst, det oppdaget jeg etter å ha lest denne tråden, ved at en annen bokelsker opplyste det i en av de ørten andre diskusjonstrådene om denne debutboken. Skal nok få med meg oppfølgeren etter hvert. Takk til Rose-Marie her inne som introduserte meg for Helga Flatland, d.v.s. for boken hennes - den hadde sneket seg under radaren min, og man vil jo gjerne få med seg friske, nye forfatterstemmer, ikke sant? :-D

Flott at du holder oss underrettet - etter å ha lest Flatlands lovende debut, er jeg spent på oppfølgeren.

Din omtale sammenfaller helt med mine tanker om denne boken, Hege L. Jeg likte den, og synes også det er en sterk debut - men jeg ble ikke like grepet av alle delhistoriene. Og i den siste delhistorien ble det for denne leseren litt for forutsigbart hva "det store, usagte" skulle vise seg å være. Men dette er pirk - det blir kjempespennende å se hvordan dette forfatterskapet vil utvikle seg!

Måten hun veksler mellom bokmål og nynorsk hos de ulike fortellerstemmene, er vellykket, og gjør det lettere å følge perspektivskiftene. Det er dessuten nok et argument for å anbefale boka for videregående elever. Her fungerer nynorsktekstene vel så bra som de på bokmål.

Helt enig!

Aha, du er så heldig å ha en syvåring som fast publikum! Ja, men da forstår jeg. Og vil ABSOLUTT anbefale dere å teste ut Fjellmus- og/eller Peik-bøkene. (De begynner som "hver sine bøker", men etter hvert lar Barbra Ring Peik og Fjellmus stifte bekjentskap med hverandre; om dere liker disse bøkene, så vil dere oppdage hvordan etter hvert. Jeg tror jeg må ha ha vært på din datters alder da jeg første gang leste om Peik og Fjellmus - og jeg har altså ikke vokst fra dem ennå... ;-P

Sånn nysgjerrig er jeg også! Mange bra leseopplevelser som har kommet min vei på den måten...

Hyggelig at det finnes noen som skjønner min jakt på eldre utgaver av bøker jeg har fra før - jeg synes som oftest at når folk uttaler seg om gamle kontra nye utgaver, forteller de at de unngår de gamle. (Sånn går de glipp av mye sjarm, gitt! ;-) ) Ad Rølvåg har jeg vaklet litt mellom om jeg burde lese ham på norsk eller engelsk, men nå har jeg funnet ut at han skrev på norsk, så da skal de leses på norsk også. Fant en sjarmerende firebindsutgave i en misjonsbutikk i fjor, så da sender jeg den nye jeg hadde fra før, videre på loppis... Som du sier: det tar som regel bare noen sider før man er "inne i" uvante språkformer. Og hvilken forfatter av i dag ville likt at noen "besserwissere" gikk inn og endret på bøkene deres etter at de var sluppet på markedet? (Tenker det kan være tøft nok for Solstad, Ørstavik og Knausgård å bli enig med forlagsredaktørene, jeg, om ikke vilt fremmede mennesker etter slippdatoen skulle kaste seg over babyene deres og starte omfattende skjønnhetskirurgi helt uten opphavets tillatelse...)

For å runde av: på juleaften insisterer jeg på å synge "Her kommer dine arme små...", uansett hvor mange av den øvrige kirkelyden som følger teksten i de utdelte sangarkene og synger "Her kommer, Jesus, dine små...". Så dét så. (Har jeg sporet av igjen, nå?)

Stemmer - når du sier det, så har jeg "Josefa" i min utgave, jeg også - Gabriel Scott og jeg befinner oss i to forskjellige rom i skrivende stund, så dét hadde jeg glemt.

Kommentaren din til "Fant" ("Fant"/"Josefa"?) gleder jeg meg til - jeg må bare få lest selv først! Jeg er litt redd for å få vite for mye om handlingen i en bok på forhånd, derfor venter jeg som oftest med å lese bokomtaler til jeg har lest boken. (Men på forhånd sjekker jeg ofte "totalvurderingen" av bøker jeg er nysgjerrig på - det gir en nyttig pekepinn om hvorvidt jeg skal sette boken på ønskelisten eller ei.)