Bokelskere.no

Ordentlig fint å få flere med på å promotere Barbra Ring - den damen skulle jeg forresten gjerne ha møtt!

Synes definitivt du skal spørre etter Barbra Ring på biblioteket! Bøkene hennes hører sikkert til de faste "hyllevarmerne" - jeg leste en gang her på bokelskere at bibliotekarer blir lykkelige når de får vinke "på gjensyn" til bøker som sjelden forlater hyllene, så da kan du gjøre en bibliotekar glad, også! Jeg vil si at historien om Marte Svennerud er ganske typisk for Barbra Rings "humanistiske forfatterprofil": humoristisk sans og blikk for de svake i samfunnet. "Lille-Mette" er et annet eksempel: den boken handler om et lite barn som ikke lider noen nød materielt sett, men hun lider av mangel på omsorg fra ekstremt selvopptatte foreldre. (Men ellers vil jeg ikke spesielt trekke frem "Lille-Mette" om du skal gå på Ring-jakt, altså. Det er en ok bok, fine skildringer, og interessant som tidsbilde. Men du kan sikkert få like mye utbytte av andre Ring-bøker.)

Barbra Ring var født i 1870, og i 1902 skilte hun seg fra sin første ektemann etter et kort ekteskap. I 1924 ga hun ut Vi fraskilte barn. Ved et av dem - den boken kommer jeg til å kaste meg over når den en dag dukker opp fremfor meg. Tror den må være interessant lesning!

Forresten: hvorfor vil du lese høyt? Ikke at det er noe galt i høytlesning, altså - jeg ble bare litt nysgjerrig?

Jeg kjøpte "Fant" på bruktboksjappe i sommer etter å ha fått fornyet nysgjerrigheten på den norske taterkulturen via Thor Gotaas' bok Taterne. Interessant at du leser "Fant" nå - Gotaas skriver for øvrig litt om Scott og forholdet hans til taterne. Det blir spennende å ta fatt på "Fant" - om du får lyst til å lese mer om taterkulturen når du er ferdig, kan jeg anbefale både Gotaas' bok og Britt Karin Larsens tater-trilogi.

Mer kuriøst kan jeg nevne at jeg i vinter tilfeldigvis kom over barneboken På eventyr med Tater-Nils fra 1946, og den handler også om "sjøfanter". Hovedpersonen får bli med på en fanteskute, og eieren av skuta blir veldig sympatisk fremstilt, noe jeg vil tro ikke var vanlig da boken kom ut. Artig å ha lest, men stor litteratur er det jo ikke, akkurat.

...så kan man jo lure på om han er enfoldig eller om han tar en utspekulert hevn?

Jeg tror SP er innful. Det tror nå jeg. En skikkelig innful trøndertype... nei vent, han skravler for mye. OK - så er han vel bergenser i ånden, da. ;-P

Jeg er med fortsatt - bare litt treg for tiden! Morsomt å se at KjellG innledet denne bolkens tråd med refleksjoner om Sancho Panzas fremkomstmiddel; mitt første hodebry i denne bolken oppstod allerede på bolkens første side (Worren pocket s. 623, del II kap XXVIII), der fjerde avsnitt innledes

Da satt Sancho allerede til hest, hjulpet av Don Quijote, som likeledes selv besteg Rocinante, og litt etter litt nådde de inn i en liten skog som dukket opp en kvart postmil lenger borte.

Jeg prøver å se for meg scenene etter hvert som de utspiller seg i boken, men denne setningen fikk meg til å sette Sancho opp på Rocinante sammen med DQ, og dét bildet trodde jeg liksom ikke helt på? Ok, så går det vel ikke an å si på godt norsk at "han satt til esel" - men etter alt det snakket om hester og esler og gråskimler ble jeg altså litt forvirret, jeg ble det. Men Wordsworth Classics ryddet all tvil av veien:

By this time Don Quixote had helpet Sancho to bestride his ass, and being himself mounted on Rocinante, they paced softly along, and got into a grove of poplar-trees, about a quarter of a league from the place where they mounted.

Kall meg et petimeter, men jeg synes altså Worren ikke var helt heldig med ordvalget i ovenstående passus. Ikke noen stor sak, men altså.

Ellers morer det meg å høre at Cervantes lot prestemannen sjikanere DQ som "don Tonto". Ikke minst fordi jeg i sin tid av pur høflighet ble med på å se en stupid amerikansk komedie på kino i Granada, den ble selvfølgelig ikke mindre stupid av å bli dubbet til spansk, men i alle fall het filmen i originalversjonen Dumb and dumber, og den spanske tittelen var Dos tontos muy tontos - altså "To veldig tullete tullinger" eller noe sånt. (Riktig, den er med Jim Carrey, og het "Dum og dummere" på norsk, tror jeg.) Det eneste morsomme ved den filmen var at en av hovedpersonene het Lloyd, og siden to L-er på spansk uttales som "J", ble fyren konsekvent omtalt som "Joyd" i spansk dubbing. For øvrig feiket jeg at jeg sov gjennom mesteparten av filmen, for da kunne jeg unngå å synse noe om innholdet etterpå.

Interessant å høre at "el barco encantado" var et hyppig forekommende fenomen i ridderlitteraturen, det bragte nytt lys over episoden. Jeg merket meg bare at DQ må ha hatt traumatiske opplevelser med møller i sin barndom; hver gang han støter på noen slike, være seg vindmøller, valsemøller eller møllekverner, så sortner det jo for ham. Åpenbart et ubearbeidet traume begravet der.

Etter å ha hatt "Korsvei i jungelen" ulest i hyllen i sikkert 15 år, fikk MiaMaria meg til å hente den frem nå i ettermiddag. Jeg har nå lest over halvparten, den ligger an til en firer på terningen min, tror jeg. Christov skriver bra, på vaskeseddelen fremheves det at

(h)ennes mange romaner, skuespill og hørespilll er preget av stor psykologisk innsikt og et sterkt engasjement i tidens problemer.

Korsvei i jungelen ble første gang utgitt i 1959, så periodemessig skulle den passe inn i denne tråden. Men jeg tror du vil bli skuffet, Lillevi, om du velger å lese den primært for å fylle ut bildet av "dagliglivet i Norge på 1950- og 1960-tallet". Les den gjerne, men da av andre grunner. Boken kretser om hva som gir livet mening, hvordan man velger å leve sine liv, hvordan ulike mennesker møtes og konfronterer hverandre... slike temaer. Eksistensielle spørsmål - tidskoloritten "er" der, selvfølgelig, men ikke særlig fremtredende. (Altså i mine øyne.)

Jeg liker de "historiske trådene" dere har startet, MiaMaria og du, Lillevi - veldig morsomt, og høyst betimelig, å få mer eller mindre halvglemte forfatternavn opp i dagen igjen!!!

Skal vi se... i forordet til Ingen frøkensport skriver Haslund:

I 1987 ga jeg ut en erindringsbok, Som plommen i egget. Den skildret min barndom og ungdom frem til sommeren 1945. To år etter fulgte Med vingehest i manesjen og i 1992 Ikke naken, ikke kledd, erindringer fra et reiseliv. Nå som jeg er 91 år gammel, har forlaget mitt oppfordret meg til å fortsette der Vingehesten endte og fortelle om de siste tyve årene av mitt liv, en skjellsettende tid i den store verden, men også i min tilværelse.

Blommenholm, 23. april 2009

Ebba Haslund

Så i dette tilfelle er det vel kanskje Vingehesten du skal holde utkikk etter, Lillevi?

Aha - ja, da skjønner jeg hvorfor du assosierte deg frem til Ona fyr, Karin. Jeg likte jo boken da jeg leste den jeg også, som sagt. Og den inneholder mye "lurt" om hva som motiverer folk og skaper gode fellesskap - enig i at den kan leses av alle som interesserer seg for slikt, uansett hvilken "verden" de beveger seg i.

Og jeg for min del sitter nå og ser bort på Bjørnstads "Historien om Edvard Munch" i bokhyllen min - jeg har hatt den lenge, men ikke kommet meg til å lese den. Men når du omtaler den som "lysende", så blir jeg jo ekstra nysgjerrig, og tenker at jeg snart bør strekke ut hånden og fiske den boken ut av hyllen... :-)

Jeg sitter akkurat nå med to nyervervede Haslund-bøker som jeg "har under lesning": selvbiografiske Ingen frøkensport og romanen Sekskanten, som Haslund ga ut så sent som i 2008, og som er en frittstående oppfølger til Bare et lite sammenbrudd. Nå har ikke jeg lest Bare et lite..., så den må jeg spore opp etter hvert - men jeg ville tipse om oppfølgerens eksistens, i tilfelle dere ikke hadde fått den med dere. Den handler om eldre damer som (blant annet) reflekterer over sin fortid - og dermed over både 50- og 60-tallet, skulle jeg tro (har bare lest noen få sider ennå). Og Haslunds erindringsbøker (hun har skrevet to eller tre, tror jeg) kan vel være interessante også i denne trådens sammenheng?

Og så falt tankene mine på Lars Saabye Christensen og Beatles - reinspikka 60-tall dét, med mye "60-talls-følelse". Men ellers faller den visst litt utenfor det du er på jakt etter? Jeg bare liker den boken så godt, så jeg benyttet sjansen...

I samme åndedrag: Roy Jacobsens Seierherrene og Vidunderbarn - jeg synes Jacobsen er knallbra både på miljøskildringer og typetegninger, og disse to havner jo i rett tidsepoke også.

Så flott! At Hellemyrsfolket, Skram og Armand falt i smak, altså - dette trekløveret var litt av en åpenbaring for meg også, og slike skjelsettende opplevelser unner man jo andre også, så klart! Tør vel ikke helt å påstå at Barbra Ring og Amalie Skram er sammenlignbare, Skram er nok litterært sett størst - men Ring er definitivt MYE lysere! :-D

Jeg fikk lyst til å slå et slag for datidens barnebøker! Det er ikke utenkelig at det er nerden i meg som titter frem her, men jeg synes gamle barnebøker er en ypperlig kilde til økt innsikt i hverdagsliv dengangda. I dette tilfellet vil jeg spesielt anbefale Barbra Rings barnebøker: Peik-bøkene, Fjellmus-bøkene, Babbens dagbok, Anne Carine Corvin-bøkene, etc. - alt du kan komme over (garanterer at du finner dem om du snuser rundt i brukthandler og på loppemarked). Barbra Ring skrev fantastisk godt, og disse bøkene er morsomme og levende barndomsskildringer (jada, for voksne også!) - men i tillegg får du altså innblikk i hverdagslivet den gang disse bøkene ble skrevet.

Forresten skrev Barbra Ring også en mengde bøker for "ungpiker" og voksne kvinner - jeg har lest endel, og kan uten forbehold anbefale dem også! Igjen: de burde ikke være vanskelige å finne på bruktmarkedet. Bonus (for meg, og kanskje for deg også, MiaMaria?): de har kvinner i hovedrollen, og dermed får man også innsikt spesielt i kvinners muligheter og mangel på sådanne den gang bøkene ble til. Barbra Ring fremstår for meg som en samfunnsbevisst, observant og ytterst skrivefør dame med velutviklet humoristisk sans - jeg synes hun fortjener å bli lest!

Hyggelig at du likte listen, Solveig! Om du får lest noen av bøkene der, håper jeg du forteller hva du syntes.

Den boken til Mario Vargas Llosa har jeg på min side faktisk ikke hørt om en gang, jeg starter med å sette den opp på ønskelisten min også, fluksens! Kremt, jeg har faktisk ikke lest noe annet av Vargas Llosa heller, jeg bør nok få gjort noe med det, og da kan vel denne boken bli en fin start?

Har du lest Atle Næss' "Den tvilende Thomas"? Den synes jeg er lysende - men jeg har faktisk laget en liste som jeg har kalt Romaner om bildekunstens mestere; har du vært innom noen av bøkene der? (Noen av bøkene på listen har jeg ennå bare på ønskelisten, etter å ha blitt tipset om dem av andre bokelskere.)

Nettopp - veldig bra formulert om hvorfor og hvordan skjønnlitteraturen utdyper og supplerer kunnskapene om andre(s) kulturer!

Nei - "Ona fyr" er definitivt ikke skjønnlitteratur. Jeg leste den - med begeistring også - den gang den var ganske ny, og vil karakterisere den som en slags "pep talk-bok for folk som vil styrke fellesskapsfølelsen på jobben". I ettertid har jeg fått litt nok av Ingebrigt Steen Jensens mange opptredener på nær sagt all verdens arenaer, men "Ona fyr" hadde mange bra poenger, den...

Men Karin, hvorfor tenker du at den boken bør være med i akkurat denne tråden? Her hang jeg ikke helt med, jeg heller...

Jeg ble nysgjerrig på kronikken du nevner, Lillevi, så jeg gikk til Aftenposten.no - og her er førstepris-kronikken fra 2010 De stumme plagede. Velskrevet og viktig - jeg har nok hørt før om at tidligere akutt-syke lett havner i en "glemt pasientgruppe" når de skal leve videre med helseskader som skyldes nødvendig behandling mot livstruende sykdom. Men jeg har inntrykk av at historiene om disse senskadene som regel formidles "privat" blant slekt, venner og bekjente av de tidligere akutt-syke. Jeg selv har hørt om slike senskader som følge av brystkreft-behandling, ved at det må fjernes så mye av lymfekjertler (og annet vev?) i armen at den aldri får tilbake full førlighet eller blir smertefri, og at man bl.a. ikke vil kunne løfte/bære sånt som handleposer, barn(ebarn), skulderveske,.... Jeg ser at Mette Grøholdt har fått sine helseskader etter å ha blitt behandlet for livmorkreft. Kan det være at kvinners senskader vies særlig lite oppmerksomhet? Uansett ser dette ut til å være en bok som fortjener mye oppmerksomhet - ikke minst fra helsemyndighetene og helsepolitikerne som legger føringer for hvordan helsebudsjettene skal brukes?

Åååååå - din heldiggris! Har bare vært i Praha én gang (ennå), men det ga mersmak. Og da så jeg Mozarts Don Giovanni som dukketeater - ustyrtelig festlig! Må da være midt i blinken for musikklassen din også å få med seg en dukketeaterforestilling - den gang jeg var i Praha, var det et teater i Stare Mesto som vekslet mellom to marionette-opera-oppsetninger (husker ikke hva den andre var), åpenbart rettet mot turister, men det var vel verdt å få med seg, e.m.m.). Håper du finner en forestilling, guiritana - kos deg i Praha med studentene dine!!!

Jeg liker Toril Brekkes bøker veldig godt (har vel lest fem-seks; den første Brekke-boken jeg leste var vel "Granitt", den var jeg glødende begeistret for, anbefaler å ta en titt på den om du ikke har lest den alt). Men Bojer er større for meg - mulig at det har mye å gjøre med at jeg falt pladask for nettopp fortellerstilen hans. Han er så lun og underfundig - mannen MÅ ha hatt en velutviklet humoristisk sans! Jeg leter ham opp på loppemarkeder og i bruktbutikker, og nå har jeg begynt å bytte ut moderniserte utgaver med eldre bøker der jeg kan lese historiene i akkurat den språkdrakten han ga dem. (M-hm, jeg er nok litt rar, ja.) Uansett om man foretrekker Brekke eller Bojer, så er det interessant å lese begges utvandrer-bøker, og fundere litt over forskjellene. Jeg har utvandrerbøkene til Ole Rølvåg på "fjernlager"; når jeg får hentet frem dem, blir det spennende å sammenligne dem med Brekke og Bojer.

Det er veldig flott å høre at jeg har vekket nysgjerrigheten din, Illuminert! Jeg er en nysgjerrigper selv, og liker at det er flere i denne nysgjerrigper-klubben.... :-D

Så bra du hadde nytte av listen - jeg er som du skjønner storfan av Bojer. Du minnet meg indirekte også om at jeg må oppdatere listen - jeg har fått lest "Dyrendal", og har fått tak i enda en roman "Kongens karer", siden sist jeg var inne og redigerte den. Jeg håper virkelig du vil bidra på bokelskere.no med dine synspunkter etterhvert som du får lest flere av bøkene hans - Bojer Revival er fortsatt en fanesak for meg, men det er jo morsommere (også for andre) jo flere stemmer som omtaler bøkene hans... :-D