Interessant - ukjent forfatter for meg, men jeg skal holde utkikk nå: bra fortellerstemmer liker vi! :-)
Ja - ikke sant dette også må være utslag av Dickens' folkelivsskildring hånd-i-hånd med samfunnskritikk? At folk i absolutt alle aldre drakk alkoholholdige drikkevarer, var "normalt" en gang i tiden. Er jeg ute og kjører når jeg tror at det fortsatt ikke var særlig sunt å drikke vann i London på Dickens' tid - fordi vannkvaliteten var så dårlig? Her må dere gjerne korrigere meg, altså. Det var i forbindelse med at jeg lærte om bildene til William Hogarth at jeg tok inn over meg at småbarn fikk øl... Men det var på 1700-tallet. Hogarth laget noen bitende satiriske og voldsomt populære bildeserier om moral og (først og fremst) umoral - blant annet fremstilte han hvordan alkoholen ødelegger i samfunnet. De to trykkene Beer Street and Gin Lane er de fremste eksemplene på dette.
Så langt om alkoholens forbannelser - nå tror jeg at jeg må ta meg en tur ut på kjøkkenet og slå opp noen oppskrifter på punsj, bisp, eggnog - og dog's nose! Har jeg virkelig aldri hørt om før - en spesifikk takk for at du nevnte denne Lillevi, sånne detaljer bringer dagen da jeg skal sette meg ned med Pickwick-klubben for et nytt forsøk, stadig nærmere.... :-D
Strålende! Dette høres så ryddig og fint ut at det er rent til å bli lykkelig av (ok, ok - jeg tok visst av littebittegrann der). Siden jeg har sagt så mye i denne tråden allerede, skal jeg denne gang begrense meg til bare å tilføye at jeg gleder meg til at SNL-redaksjonsmedlemmene individuelt deler leseopplevelsene sine med oss andre her inne!
Ikke at jeg kan borge for kvaliteten i selve bøkene, men på Oslo Bokfestival overvar jeg en seanse med den finske forfatteren Timo Parvela, som har skrevet Ella-bøkene. Parvela fortalte at han er opptatt av å få inn mye humor i bøkene sine, og om jeg hadde hatt barn i rett alder for Ella-bøkene, skulle jeg absolutt tatt en nærmere titt på dem! Ella og vennene hennes er 7-8-9 år gamle, tror jeg...
Interessant (men ikke uventet, på bakgrunn av tidligere diskusjoner vi har hatt her inne) at uansett om vi har vendt tommelen opp eller ned i denne tråden, så er det ryddighet vi ønsker oss. Og jeg er i alle fall helt enig med deg, Strindin, i at det er ryddig å være åpen om det, om man i realiteten fremmer en organisasjons eller bedrifts interesser når man ytrer seg her inne. Så det vi har litt forskjellig syn på, er vel hvordan ryddigheten best kan ivaretas i praksis. Nå kjenner jeg at det hadde vært fint om Ida Jackson kunne komme inn på banen igjen med en nærmere presisering om hva hun og resten av redaksjonen egentlig har tenkt om bruken av bokelskere.no? Ida Jackson har jo vært aktiv her inne (til og fra) over ganske lang tid, og er antagelig den med suverent mest peiling på sosiale medier i SNL-redaksjonen (det er vel en viktig del av jobben din i SNL å hjelpe leksikonet inn i digitale medier, er det ikke det da, Virrvarr?). Så jeg antar at hun postet åpningsinnlegget først og fremst for å lodde stemningen og få innspill fra bokelskere - men kanskje hun likevel kan konkretisere litt mer, så vi får litt klarere for oss om vi diskuterer det samme, eller snakker litt forbi hverandre?
... og del 2 hadde jeg ikke registrert sendetiden for av meg selv, så supert at du varsler! Slo akkurat på pc'en igjen nå, og fant den blodferske meldingen din. Thank you!
... Du hadde rett - det viste seg at jeg ble sittende og se episode 1 en gang til...
Fornuftige innvendinger. Jeg er likevel ikke overbevist. Jeg tror det i praksis vil bli vanskelig å holde tunga rett i munnen både for redaksjonen og for oss som blir mottagere av redaksjonens ytringer. Og at det vil være ryddigere for både avsendere og mottagere om det går klart frem HVEM (les: hvilken person) som sier hva - er det et poeng at utsagnet kobles til SNL-redaksjonen, må det absolutt gjerne spesifiseres ("NN, redaksjonsmedlem SNL") - permanent på profilsiden, og/eller når redaksjonsmedlemmet kaster seg ut i en debatt.
På den annen side og samtidig: såvidt jeg har skjønt(?) har SNL nå blitt en markedsaktør på linje med andre "kunnskapsleverandører". Derfor synes jeg det vil være veldig ryddig AT redaksjonsmedlemmene presenterer sin SNL-kobling når de ytrer seg på en måte som kan tolkes som et promoteringsfremstøt.
Nja - jeg tror jeg heller til Jan Fongens standpunkt. For meg blir det litt rotete om SNL-redaksjonen qua redaksjon skal ha meninger her inne, herunder anbefale bøker. (Synes jeg skuer en opphetet debatt et sted i fremtiden om at SNL har promotert den boken og ikke den... Kan bli lite hyggelig.)
Men at dere i SNL-redaksjonen som individer er aktive her inne, og synser i vei - DET synes jeg vil være helt topp og fritt frem! Det må gjerne fremgå at dere ER redaksjonsmedlemmer, men jeg kjenner at jeg ikke føler meg helt vel tilpass ved tanken på en sammenblanding av redaksjonelt arbeid og personlig synsing...
Dessuten tror jeg mange mennesker foretrekker å forholde seg til meningene og anbefalingene til en person (selv om det eventuelt kun dreier seg om et nick og en IP-adresse), ikke til en ansiktsløs institusjon.
Det jeg tror at jeg ville svelge uten mothaker, er om dere (i egenskap av redaksjon) bruker profilen til redaksjonen til å gi oss statusoppdateringer/nyheter om SNL-fremdriften. Synsinger synes jeg derimot det ville være greit om dere bragte til torgs under egne, individuelle profiler.
Oppsummering: jeg vil veldig gjerne ha ALT det du foreslår - men jeg vil også veldig gjerne at det differensieres mellom avsendere av stoffet!
Ja, det var vel egentlig "Huset med den blinde glassveranda" jeg tenkte på i forrige innlegg - i farten husket jeg ikke at "Hudløs himmel" er oppfølgeren i trilogien. Den første av bøkene ga jo de sterkeste inntrykkene, for da var jeg mest uforberedt - leste alle tre i tenårene, tror ikke jeg vil orke å lese dem om igjen. (Har i alle fall ingen planer om det.)
...Og når vi så er kommet inn på de reisende i Storbritannia og Irland, kan jeg nevne boken Gypsy Boy som jeg kom over og leste i fjor. Det viste seg å være en selvbiografisk beretning om en gutt fra en reisende familie i England - og det var et lite sjokk å oppdage at dette er en overgrepshistorie, jeg tror ærlig talt at jeg hadde vært for feig til å starte å lese den om jeg hadde visst det. (Særlig fordi dette skal være en sann historie. Jeg mener - Wassmos "Hudløs himmel" var vond nok lesning i sin tid.) Som følge av overgrepene han ble utsatt for, er forfatteren (som skriver under psevdonym) naturlig nok sterkt kritisk til oppvekstmiljøet der overgrepene fant sted og ble tolerert. Jeg skrev en bokomtale av "Gypsy Boy" for et års tid siden, så jeg skal ikke gå mer i detalj om den i denne tråden, tror jeg.
Litegrann lenger ut i grøftekanten(det hadde vel ikke vært oss tre ellers...): Isabel Fonseca skriver ikke bare om sigøynere på Balkan i denne boken. Hun vier bl.a. en stor del av den til sigøynere i Tyrkia, om jeg ikke husker alldeles feil. Og hun har også god kjennskap til "travelers" i Storbritannia, men jeg husker ikke helt hvor mye av denne boken som spesifikt omhandler denne gruppen (rettere sagt disse gruppene - det er visst ikke riktig å skjære travelers i Irland og på den største øya over en kam).
Der sparte du meg for å lese den boken, tror jeg - men den velskrevne anmeldelsen din leste jeg med interesse. Jeg er nesten blitt så nysgjerrig på boken at jeg synes jeg må lese den, men jeg tror jeg sniker meg unna denne. Jeg har en følelse av at du har gjort jobben for meg her...
Godt tips! Så også programmet med Harald Medbøe (altså forfatteren av boken du nevner) forrige uke - og husket vagt at jeg hadde lest bra anmeldelse(r?) da boken var ny. Så gikk boken i glemmeboken - men nå håper jeg på en bokomtale fra deg før jeg gjør meg opp en mening om jeg "må" ha denne også... (plassmangel her, u c...)
... Og nå ser jeg at del II av "Folk i farta" med Harald Medbøe og om rom-folk sendes på nrk3 i kveld (søndag) kl. 22.40 - så da får jeg få med meg den episoden også. Så lurt.
Ja - stunden med vinsekken satte jeg også stor pris på! Og den ble toppet med Sanchos historie om de to forfedrene som fant både smak av jern og smak av lær i en vin - tankene mine gikk til de stadig tilbakevendende debattene om troverdigheten og sannhetsgehalten i de mest fantasifulle vinkjennernes vin-karakteristikker ("Mmmm - en kompleks vin; jeg kjenner bringebær, jeg kjenner cubanske sigarer, jeg kjenner måkeskrik over en trepram en stille kveld rett etter solnedgang..."). Og så lo jeg godt av poenget i Sanchos historie: da vintønnen var tom, viste det seg at hans to forfedre hadde truffet spiker'n på hue': i bunnen av tønnen dukket det opp en liten nøkkel festet til en lærrem.
Det er bra du forteller om Paypal - jeg har heller ingen betenkeligheter med å handle fra utlandet når selgeren tilbyr Paypal-betaling. Det kan tilføyes at svenskene har utviklet en tilsvarende tjeneste, Payson - jeg har brukt det også, med like god erfaring.
Ojsann - kjenner dere bibliotekarer oss SÅ vel, altså? Føler meg skikkelig gjennomskuet nå! :-D
Og ja - det er sant: leseplanen for bok II er oppdatert med lenke til ukens diskusjonstråd.
Da har vi fulgt Don Quijote i kamp mot Speilridderen, som viste seg å være en gammel kjenning av både oss og DQ. Jeg fatter etter denne bolken fornyet håp om at Cervantes akter å gi Samson Carrasco det jeg for noen uker siden inderlig syntes han fortjente: nemlig så hatten passer. Ellers synes jeg i denne bolken at Sancho Panza for alvor begynner å fremstå klokere og mer flerdimensjonal - jeg husker en-eller-annen-DQ-kommentator (husker ikke hvilken bok/hvilke bøker vi fant dette i) kommenterte dette forestående "forvandlingsnummeret" hos SP, så jeg har ventet på at SP skulle bli litt mindre av en enfoldig landsbytulling. Nå synes jeg omsider at det er mer forstand i ham, selv om han fortsatt strør om seg med språkblomster. Lojaliteten han viser overfor DQ er jo nesten til å bli rørt av! ikke minst fordi han i større og større grad later til å innse at DQ har mistet kontakten med virkeligheten i sin jakt på eventyr...
Derfor må jeg spørre deg nå: Hva slags bok er dette, hvordan fremstiller den sigøynerne/romfolket?
Du har fått litt mer info fra Strindin allerede, men for å tilføye litt:
Jeg leser Isabel Fonsecas bok Bury Me Standing/Begrav meg stående som et ønske om å forklare, ikke først og fremst forsvare, hvilke levemåter og normer hun har registrert i sigøynerkulturen gjennom års observasjoner av sigøynersamfunn rundt om i verden. Hun overlater egentlig til leseren å trekke sine egne konklusjoner.
Min konklusjon etter å ha lest boken, var at den for det ene ga et interessant innblikk i hvilke normer sigøynere lever etter, for det andre at boken er allmenngyldig i sin illustrasjon av hvordan en majoritetskultur og en minoritetskultur gjerne mangler reell kunnskap om hverandres normer og kår, og derfor lett misforstår hverandre, for dernest å fordømme hverandre. Dermed ikke sagt at alt fremmed er noe man skal trykke til sitt bryst om man bare "forstår" hva det egentlig "er" man står overfor - men om man i det minste skjønner hvorfor folk snakker og handler som de gjør, øker i alle fall sjansene for å unngå fiendeskap. Redigert: jeg aner ikke hvor jeg fikk ordet "fiendeskap" fra - jeg burde da vite godt at det heter "fiendtlighet" på norsk. ;-P)