Bokelskere.no

Jeg har begynt å tenke litt på hvem pengene mine går til når jeg kjøper noe på loppemarked. Som oftest handler det om å betale til et skolekorps (eller et veldedig formål, men for eksempelets skyld holder jeg meg til korps-loppemarked her) som skal finansiere driften av korpset frem til neste loppemarked. En gjeng foreldre arbeider gratis med å organisere loppemarkedet, og vi som kjøper noe, bidrar med våre kroner ved å kjøpe ting vi stort sett EGENTLIG ikke har "bruk" for, bare lyst på. Den ekstra tier'n utgjør ikke den helt store forskjellen i lommeboken min, men en ekstra tier fra eller til fra alle som kjøper bøker (eller andre ting) kan i sum utgjøre en stor forskjell for korpset. Så tierne fra meg bidrar til at ungene i lokalmiljøet får muligheten til å lære å spille et instrument og ha det gøy sammen med andre unger, samtidig som jeg får musikk i toget på neste 17. mai... Ikke misforstå, jeg er en hund etter billige bøker - men samtidig har jeg altså begynt å skjele til hvor kjøpesummen ender opp når jeg tar boken min med meg og går videre. Jeg er ikke lenger like ivrig til å prute på korpsets loppis eller Blå Kors' bruktbutikk, som hos "vanlig næringsdrivende" med bruktbøker i hyllene...

Absolutt - om det er "lov" å nevne sakprosa i denne tråden, så er Isabel Fonsecas Begrav meg stående et must på listen! Strindin, har du lest Princes among Men. Journeys with Gypsy Musicians av Garth Cartwright? Jeg kjøpte den fordi jeg likte Isabel Fonsecas bok så godt, men Cartwrights bok har jeg ikke kommet så langt som til å lese ennå...

Enig - Nina Solomins bok er velskrevet og interessant!

Kan (nok en gang) skrive under på din anbefaling, Rose-Marie - London er min favorittby, og denne lille London-boken har jeg kost meg med gjentatte ganger siden jeg kjøpte den for en god del år siden. En lun fortellerstemme (Bringsværds, og Bringsværds alene - jeg har boken på papir, ikke som opplesning) tar meg med på oppdagelsestur rundt i Londons gater, og krydrer opplevelsene med anekdoter og treffende observasjoner. Som det underlige i at engelskmennene legger vannrørene sine utenpå husveggen, og om man ymter frempå om at det hadde kanskje vært smartere å legge rørene inni veggen, så de ikke fryser til om vinteren, blir svaret: "Jo, men det er jo så mye lettere å komme til og skifte ut frostskadde rør når de ligger utenpå veggen..." (Og om dette låter etnosentrisk, så er Bringsværd kjapt på plass og påpeker like store logiske brister hos norske nordmenn fra Norge...)

Jeg synes boken fortjener terningkast seks, jeg - for jeg vet ikke hva som skulle til for å gjøre denne boken bedre? (Forresten, Bringsværd driver vel med kartozoologi, om jeg ikke husker alldeles feil? Og han og to kumpaner kaller seg "Norsk kartozoologisk selskap"? Det pleier å dukke opp intervjuer med dem i agurktiden hver sommer, har jeg inntrykk av...)

Tja.... det står VOX inngravert med gullskrift på omslaget, derfor kaller jeg den det - og nå har jeg sjekket via google - "VOX" er en spansk ordboksserie. Den jeg har, heter Diccionario General Ilustrado de Lengua Española, og er en svær, blytung, 1200-siders sak som jeg kjøpte på Norli for bortimot 15 år siden. Fikk den billig (tror det var slik at de hadde hatt den så lenge uten å få solgt den). Ellers sverger jeg til en spansk/dansk/dansk/spansk ordbok, du vet den med irrgrønne permer? Jeg vet bare ikke helt hvor jeg har den for tiden...

Her har du et knippe VOX-ordbøker av ulike kalibre.

Først av alt (og litt på etterskudd): Leseplanen for bok II er oppdatert!

Kanskje det dreier seg om et idiom som er så velkjent for spanjoler flest, herunder LAM, at han ikke finner det bryet verdt å kommentere tannpirkerne? Jeg har slått opp i min digre, spanske VOX-ordbok, uten å bli klokere. Det ER jo en bagatell i den store sammenhengen, men det hadde nå vært gøy å skjønne hva don'en tenker her, like fullt! Jaja - vi får gå videre til neste bolk med uforurettet sak...

Noe av det jeg likte best ved denne boken, er at annethvert kapittel fortelles av henne, annethvert av ham - og de forteller om akkurat de samme hendelsene. Det grepet behersker Katarine Mazetti godt, og resultatet er en fortelling om hvor fullstendig ulikt to mennesker kan oppfatte ting. Ulikhetene skyldes både at Desirée og Benny har så ulik "kulturell bakgrunn", men også at (forfatteren legger til grunn at) menn og kvinner er skrudd sammen på ulikt vis. Jeg kjøper (i alle fall langt på vei) de stereotypene Mazetti varmer opp og serverer her - det går på slikt som at "kvinner grubler over sånt som menn ikke legger merke til en gang". Det hadde vært veldig morsomt å høre en mannlig lesers tilbakemelding på kapitlene der Benny forteller. Har Katarina Mazetti klart å skape en mannlig hovedperson som menn tror på?

Mazetti skriver underholdende og morsomt, dette er reinspikka underholdning, men ikke uten dybde. Den som husker filmen, vil kjenne igjen typetegninger og miljø. Boken og filmen utfyller hverandre - begge er verdt å få med seg, for kosens skyld, og for påminnelsen om at det iblant er nødvendig å gå noen runder med seg selv for å finne ut hva som EGENTLIG skal få lov til å bety noe her i livet...

Ser du har blitt innmari hipp og kul og moderne og sånt, Lillevi, som slenger om deg med digitale slengkyss (som jeg etter hvert forstod at de tretallene antagelig måtte bety...) over en lav sko...

Må bare ile til og si fra om at jeg ikke mente å tigge stjerner, altså - det var ikke DET jeg hadde i tankene da jeg slo meg på brystet og mente meg verdig et poeng for blødme nummer 1003 eller deromkring... (Men tusen takk for stjernen altså, det var ikke meningen å være utakknemlig, jeg vil bare ikke ha sittende på meg at jeg tigger ved dørene, bordene eller i tråder... Nei, NÅ må jeg slutte for i kveld, altså. Sov godt, alle sammen! Drøm søtt om sukkulenter...)

(Og så trøster jeg meg med at det ikke var jeg som hverken så dobbeltbetydningen eller tok kjempespranget... jeg bare narret Lillevi utpå. Og bare den siste gangen.)(Derimot bør jeg gå meg selv etter i sømmene når det gjelder korrekt bruk og lokalisering av "hverken".)

Ååååå - så du har LEST deg til kunnskapene altså? Den eventualiteten falt meg ikke inn. Juks og bedrag, kaller vi slikt. Enten får man være på plass når begivenhetene finner sted, og ikke noe eller her. Nytter ikke å bløffe seg til kunnskap i etterhånd når man ikke hadde vett på å innfinne seg i tide da det gjaldt. Jeg for min del er prinsippfast, og akter ingenlunde å google noe som helst - nå går jeg og legger meg, så kan du diskutere videre med Marit hvordan det kunne ha seg at Sandie Shaw stilte uten sko. Jeg bare advarer: dere står antagelig på akkurat like bar bakke: Marit har antagelig sett en fotballkamp i stedet for Grand Prix-finalen der Sandie gikk til topps (jeg tror dette må ha vært pre-Pinocchio, muligens kontra-Pinocchio, i og med at Sandie som kjent (for oss født en smule tidligere enn visse andre) slo knock-out på konkurrentene med tittelen "Puppet on a string" - jamfør Pinocchios vitnesbyrd om at "There are no strings on me", altså him), og du - ja, altså av andre åpenbare årsaker er avskåret enhver førstehåndskjennskap til saken. (NEI, Solveig, at Sandie Shaw antagelig også er pre-annelingua har absolutt INGEN betydning for eller innvirkning på mitt standpunkt i så måte. God natt med deg. Altså dere.)

(P.S. DU skjønte at Veslefrikk = Rybak, hva? Jeg mener alt i første runde?)

Ja - men det var jo det jeg SA, jo. Veslefrikk. Med fela. A.k.a. (= also known as) A. Rybak. (Husket ikke navnet på ham i sted, jeg heller. Men Solveig forstod meg så, gjorde du ikke det da, Solveig? Eller trodde du jeg hadde gått meg bort i Asbjørnsen og Moes samlede? Nei, si du ikke gjorde det da - det hadde vært så godt å gå og legge meg med vissheten om at i det minste én bokelsker morset med samme kodenøkkel som meg...)

Marit: er redd jeg må gi deg medhold. Du må lese deg opp på MGP fort som svint - du aner ikke når du kan få bruk for de kunnskapene, skjønner du. (Hvis du lurer: jeg aner det ikke, jeg heller. Men best å være forberedt.)

"Stille flyter Don", kanskje? Da tror jeg det er Marit Håverstad du bør snakke med. For tiden driver hun og tier på harde livet om hvem hun sammenlignet med Pinocchio - vi snakker norsk Melodi Grand Prix-historie her - hun er ikke bare stille, hun er dørgende taus når det gjelder denne vitale opplysningen. Spør meg ikke hvorfor. Alt jeg kan si er at jeg begynner å mistenke at vi har en under-cover Prinsesse Ragnhilder i vår midte.

Om jeg ikke husker feil, så var det i alle fall en hel del jodling i Pinocchio-filmen til Disney (den sekvensen der han og andre dukker danser folkedans og synger attåt - den med klimakset "There are no strings on me!", vet dere). Så at joiking skulle være så utenkelig, kan jeg ærlig talt ikke forstå. Men Titten Tei-parallellen kan jeg medgi kan ha enda mer for seg. Men ærlig talt og velbekomme, Tornerose, jeg mener come on SELV, asså! HVEM MENTE DU DA, DA? (Makan til damemenneske, hun er så hemmelighetsfull at det skulle ikke forundre meg om hun for lengst er Prinsesse Ragnhilder av tredje grad - MINST.)

Det finnes grenser for hvor god oversikt jeg ønsker. Men det er nå meg. Jeg husker at det var en del snakk om hva Sverre Kjeldsberg skulle opptre i, og at han på forhånd bebudet at han skulle være iført et helt enkelt antrekk. Jeg oppfattet at det ble fnyst hånlig ("fnøset" høres feil ut?) da han entret scenegulvet i den internasjonale finalen i sine hvite gevanter, men neimen om jeg erindret at reaksjonen skyldtes benklærne og deres beskaffenhet. Hm, så hva betyr det - var jeg sløv eller dere enspora den gangen? (Og Solveig - var du i det hele tatt påtenkt da? ;-P)

Kan noen av oss gi deg en hånd og hjelpe deg opp igjen, tror du? Forutsatt at du vil opp igjen, naturligvis. Hvilket lass var det du datt av? Det har vært så travelt her i denne tråden, så jeg for min del har forlengst mistet oversikten.

:-) Intet i mot latinske navn, Kirsten, misforstå meg rett - det ble bare så overmåte fristende å erte Lillevi litt da hun selv kommenterte planten med det klingende tilnavn "herreanus"....! :-D

Erasmus Montanus er en fantastisk skikkelse - vi som leser Don Quijote her inne for tiden, har i bind II (som vi nylig har begynt på) stiftet bekjentskap med en ung student som i alle fall jeg mistenker for å være en åndsbror av Erasmus... Cervantes' student bærer navnet Samson Carrasco, det gjenstår å se om han er like "på tur" som Rasmus Berg, men det skal vel godt gjøres, kanskje. Og kjernen (den får jeg poeng for, vel???) i DQ er jo for såvidt at det er hovedpersonen don Quijote som ikke har tålt overdosen av boklig næring. Han er som kjent overernært på ridderromanser.

Kremt - nå synes jeg du bør ha sovet lenge nok, Marit, og i mellomtiden har det utviklet seg til et presserende behov hos meg å få kartlagt identiteten til den norske Pinocchio. Hvem i all verden har du i tankene, Tornerose? Jeg har grunnet og grunnet og endt opp med to kandidater, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å sjalte ut noen av dem i finalen: mente du Mattis Hætta? eller selveste Veslefrikk med fela? Enn så lenge er det bare meg som definitivt sitter med lang nese her, så nå må du gjøre rede for deg, det er min soleklare borgerrett (sorry, ble litt revet med: vi i urbane strøk har hatt valgdag i dag, og jeg har vært og utført min borgerplikt som seg hør og bør, nemlig.)!

I likhet med deg (åpenbart) leser også jeg skjønnlitteratur blant annet for å få større innsikt i hvordan folk tenker og lever i andre deler av verden (eller i andre kulturelle grupper enn jeg har førstehånds kjennskap til). Så jeg er også stadig på jakt etter gode bøker - skjønnlitteratur og sakprosa - som kan heve kunnskapsnivået mitt i så måte. Og det finnes så mange! Siden du ikke spesifiserer noen bestemt kultur, nevner jeg et lite knippe som jeg har gitt terningkast seks:

Britt Karin Larsens romansyklus om tatere i Norge er glitrende - de tre bøkene er De som ser etter tegn, De usynliges by og Sangen om løpende hester. Alle tre har jeg ranket som favorittbøker. Larsen har senere også skrevet om skogfinner, de bøkene er også absolutt lesverdige.

Hvis du vil langt av gårde, har jeg en favoritt fra Vest-Afrika: Wole Soyinkas Aké - en afrikansk barndom - en helt nydelig barndomsskildring der du møter hverdagslivet i en liten landsby, sett gjennom øynene til en liten gutt.

Den amerikanske nobelprisvinneren Pearl S. Buck kjente seg som mer kinesisk enn amerikansk; hun var vokst opp i Kina og snakket flytende kinesisk (husker ikke: kantonesisk? mandarin? jeg kan visst ikke navnet på flere språk fra Kina...); og opplevde et sant kultursjokk da hun ankom foreldrenes hjemland USA for første gang for å gå på college. Hennes nobelpris-vinnende roman Den gode jord/The good earth er en gripende fortelling om livet på den kinesiske landsbygda. Veldig ufortjent at den boken så sjelden trekkes frem i våre dager - handlingen er fra tiden før den kinesiske revolusjon, men den gir veldig mye bakgrunnskunnskap om kinesisk kultur og om de klasseforskjellene som beredde grunnen for revolusjonen.

Ja, også til sist må jeg bare nevne Chaim Potok som blant annet har flere fantastiske bøker fra chassidiske jødiske samfunn. Start med My name is Asher Lev/Mitt navn er Asher Lev (oversatt til norsk av Inger Hagerup), og jeg tipper at du vil kaste deg over så mye Potok som du bare kan få tak i...

Lykke til med letingen - og flott at du trekker frem denne "gevinsten" ved å lese skjønnlitteratur!

...hvem var det nå igjen som påstod at sukkulenter har så vakre og poetiske navn....;-P