Bokelskere.no

Du er kjapp! Jeg fant Martineau-titler på amazon i går, men har ikke lesebrett - derimot fant jeg altså Feats on the Fiord" i antikvariat i går, bladde litt i den, og så at den klarte jeg ikke å la ligge igjen i butikken. Enig i karakteristikken din - fornøyelig og interessant. Den kom ut første gang i 1865, og det blir spennende å lese hvordan en engelsk forfatter skrev om Norge den gang. Gøy at du bekrefter inntrykket av at dette blir bra!

Igjen har du en rekke velformulerte og reflekterte synspunkter, Strindin. Ikke minst fikk jeg noe nytt å tenke på når du påpeker hvordan kvinnelige forfattere faktisk blir bebreidet for å være "for flinke" i anmeldelser/kritikker - har ikke merket meg at "flinke piker" så åpent blir straffet for å være flinke... Det er mye i innlegget ditt jeg må tenke mer over, skal vende tilbake til det du skrev i ettermiddag, når jeg har litt bedre tid!

Intervjuet med Unni Conradi Andersen var kjempeinteressant!!! Takk for at du postet lenke til det. I margen av det intervjuet fant jeg dessuten lenke til en annen interessant artikkel på forskning.no, nemlig om at forskere fra 23 europeiske land er i gang med å undersøke kvinners bidrag til europeisk litteraturhistorie - både som skribenter og lesere. Den biten er jo også viktig - og det var jo akkurat det du startet tråden om: hva finnes der ute? I går oppdaget jeg en sentral kvinne i viktoriatidens England: Harriet Martineau. Fant hennes bok Feats on the Fiord. A Tale of Norway, og ble nysgjerrig på forfatteren. Så viser det seg at det finnes en lang artikkel om henne på engelsk wikipedia - men på norsk wikipedia stod det itt'no. (Jeg startet en artikkel i går kveld, men det er en større jobb å få oversatt den engelske til et godt norsk, så enn så lenge fikk det være godt nok at damen i det minste var omtalt.) Dette viste seg å være en uhyre spennende dame - som i alle fall ikke jeg hadde hørt om før. Hun var en av ytterst få kvinner som klarte å leve av å være forfatter og journalist, og hun må ha vært meget radikal i sitt samfunnsengasjement, der hun tok for seg såvel maktfordeling i hjemmet som politiske, religiøse og institusjonelle forhold i samfunnet for øvrig. Anbefaler sterkt å titte på den engelske wp-artikkelen!

Amalie Skram og Cora Sandel er forresten også forfattere jeg har begynt å lese siden sommeren 2011 - de er nevnt ulike steder i denne tråden, og med rette, synes jeg! I dag plukket jeg med meg fra antikvariat novellesamlingen "Figurer på mørk bunn" som Cora Sandel ga ut i 1949. Mer spennende lesestoff i vente der, altså...

(Wikipedia har omtale av novellene i "Figurer på mørk bunn", men jeg har ikke noe med handlingsresymeene der å gjøre, så jeg går ikke god for gjenfortellinger og tolkninger i det oppslaget...)

Enig! :-D

Jeg må hive meg over "Under seil" når jeg kommer over den, skjønner jeg. Det er ikke så veldig mange av Rings "voksenbøker" jeg har lest ennå, men dem jeg har, kan du se her. Der fremgår det at jeg har gitt romanen "Fnug" terningkast seks - pinlig nok husker jeg ikke detaljer om boken akkurat nå, men jeg mente det sikkert da jeg leste den for to år siden............. Jeg får kanskje hente den frem igjen og friske på hukommelsen, slik at jeg kan legge ut noen ord om boken her inne? Jeg unner jo Barbra alt godt, så...

:-D !

Du trekker frem enda flere vektige argumenter i dette innlegget, Strindin - og jeg synes dette er interessante refleksjoner. At det er en kjønnsmessig skjevhet ute og går i hvilken litterær arv vi er oppmerksomme på - ja, det tror jeg ubetinget. Og at det handler mye om hvem som har entret scenen for å formidle hva arven består i - ja, det tror jeg også. Så er det vel ikke så rart, kanskje, om mannlige forfattere (/lesere/litteraturkritikere/....) først og fremst har tatt til orde for og fremhevet eldre mannlige kolleger - litt kan det handle om hvilke historier man kjenner seg igjen i, rett og slett; og litt om hvem/hva man vil identifisere seg med/bli identifisert med. MEN DERMED SYNES JEG VI KVINNER SELV MÅ TA ANSVAR FOR Å UTFORSKE KVINNELIGE FORFATTERSKAP - vi får entre arenaen, vi også, og synse, mene, lese og uttale oss i like stor grad som gutta. Igjen føler jeg trang til å presisere at jeg ikke proklamerer at bøker fortjener å leses/fremheves kun fordi de er skrevet av kvinner. Men de fortjener sørenmeg å leses, undersøkes, behandles og vurderes på like linje med bøker av menn - og dét kan vi kvinner ikke sitte og vente på at "noen" (= våre litteraturinteresserte brødre) skal gjøre for oss. Hmmmm... burde vi bokelskerinner kuppe 8. mars-toget i år, dere?

Det var jo hyggelig å høre, jeg blir nesten litt flau på egne vegne - men veldig glad på fru Rings vegne! :-D

Ja - man blir jo så nysgjerrig, ikke sant? Jeg glemte visst å innlemme deg i synderregisteret da jeg ga Karin og Lillevi skylden for at jeg kjøpte "Kvindesind". Men siden det var du som startet den "kvinnetråden", så synes jeg jammen du skal ha din del av skylden, du også! ;-)

Barbra Ring - altså, jeg synes i utgangspunktet det er kjempeinteressant å se HVA og HVORDAN kvinnelige forfattere skrev i første halvdel av 1900-tallet - særlig når de i tillegg solgte bøker i bøtter og spann. Rings bøker - de jeg har lest så langt - har altså gitt meg sans for damens "program", jeg tror hun hadde bein i nesa, et varmt hjerte og et skarpt blikk for urettferdigheter som helst rammer (/rammet) de små og forsvarsløse. Morsomt om du også tester ut et par av bøkene hennes, og forteller hva du synes, Strindin!

Fin omtale, Lillevi! Jeg fant novellesamlingen "Kvindesind" fra 1924 i dag, den siste ukens innlegg om Nini Roll Anker her inne gjorde det umulig for meg å gå forbi den... Der ser du hva blant annet Karin og du har fått på samvittigheten! ;-P

Nå har jeg akkurat vært inne på wikipedia og lagt inn liste over bøker av og om Nini Roll Anker - og i den runden oppdaget jeg at hun også ga ut bøker under psevdonymer: "Jo Nein" og "Kåre P.". Det morsomme var at da de tre Kåre P.-bøkene kom, i 1927 og 1930, trodde kritikerne at det var en ung mann som stod bak dem, og blant annet Sigurd Hoel var kjempekry over å ha oppdaget denne unge, friske fortellerstemmen. Jeg lurer nå fælt på hva gutta sa da de oppdaget at de var gått på limpinnen - jeg blir visst nødt til å få tak i ekteparet Ørjasæters biografi for å få svar???

Ahaaa - så det er kanskje DERFOR Norli i Universitetsgaten i Oslo har stående to bord med bøker til 50,-/stk akkurat nå.... De tilbudsbordene inneholder en salig blanding av skjønnlitteratur og sakprosa, smale titler og bestselgere. Jeg endte opp med seks bøker (klarte å legge tilbake én):

• Kader Abdolah: Huseet ved moskeen (på tide å få lest denne!)
• Hélène Cixous: Sypress
• Anne Kristin Aasmundtveit: Mirakelet i Amsterdam
• Einar O. Risa: M.Kanne & Søn - bind 3 (bind 3, ja - så nå må jeg lete opp bind 1 og 2 på salg også!)
• Henning Howlid Wærp (red.): De upåaktede liv. Om Cora Sandels forfatterskap
• Per Lars Tonstad: Farouk Al-Kasim. Hemmeligheten bak det norske oljeeventyret.

Det var stort sprik i utvalget ellers, fra smal lyrikk til bestselgere à la Cecilia Samartin og Camilla Läckberg (eller lignende! jeg husker ikke helt...)

Takk for positiv tilbakemelding, Karin! Vet du, "Benedicte Stendal" leste jeg faktisk sist sommer! Jeg likte den, tror jeg ga den terningkast fire, og har tenkt å lese mer av Nini Roll Anker også. Jeg ser i Wikipedia-artikkelen om henne nå at der er det også en jobb å gjøre (det bør i det minste komme en bibliografi der!!!) - men nå i kveld blir det ikke meg som gjør den jobben, er jeg redd. Men jeg fikk lagt til ekstern lenke til fordypningsartikkelen i SNL - takk for inspirasjonen til dét, Karin! Hvis du ikke har lest fordypningsartikkelen, bare "kortversjons-artikkelen", så anbefaler jeg deg å ta en titt på den andre også. Der står det blant annet:

Nini Roll Anker var en markert skikkelse i norsk mellomkrigslitteratur. Hun var både aristokrat og opprører. Hun var feminist, sosialist og pasifist, men hadde sosial omgang med kongefamilien. Det gav henne tilnavnet “kongelig norsk hoffkommunist”. Hun utgav 29 skjønnlitterære verker, en lang rekke kronikker og artikler samt erindringsboken Min venn Sigrid Undset. Kristian Elster d.y. kalte henne en “utpreget selvstendig og myndig personlighet”; Alex Brinchmann så henne som en “ubetinget forgrunnsfigur” i sin samtid. Hun ble nestformann i Den Norske Forfatterforening 1916 og var styremedlem og sentralt utvalgsmedlem i foreningen i flere perioder frem til 1940. En periode var hun leder av Det litterære råd.

Jeg nevnte ikke i forrige innlegg at også Barbra Ring var sentral i Forfatterforeningen på samme tid, styremedlem 1914-21 (og nestleder noe av tiden). Nok en indikasjon på at disse damene hadde større anseelse i samtiden enn det vi er klar over i dag? Og at dette kan ha noe å gjøre med kvaliteten på/betydningen av forfatterskapet deres?

Jeg tror du har helt rett, Strindin. Dette er en problemstilling jeg har hatt "i kikkerten" ganske lenge, spesielt de siste par årene, og for å holde oss til Norge akkurat nå, ser jeg en klar tendens til at kvinnelige forfattere som var virksomme - la oss si før 1970 (litt tilfeldig valgt skjæringspunkt), nå har gått i glemmeboken. Dét skjer naturligvis også med mannlige forfattere, men tenk selv: hvor mange "eldre" kvinnelige forfattere kan du ramse opp, og hvor mange mannlige? Jeg får iblant raptuser der jeg graver litt for å finne info om "eldre" forfattere jeg snubler over, og om jeg synes det er interessante forfattere, og ikke finner noe om dem på Wikipedia, så legger jeg informasjonen jeg har funnet ut der. Veldig ofte er det de kvinnelige forfatterne det mangler oppslag om på Wikipedia!Lizzie Juvkam er en av de "nyeste oppdagelsene" mine - jeg har ennå ikke lest noe av henne, men har funnet ut at hun i samtiden fikk veldig gode kritikker. Hun fikk til og med et forfatterstipend som ser ut til å henge ganske høyt, i hvert fall er nesten alle de andre navnene på listen over mottagere, folk som i mine øyne er "crème de la crème" blant norske forfattere. Men Lizzie Juvkam - jeg hadde ikke hørt om henne en gang!

Jeg mener jo ikke at bøker har kvalitet bare fordi de er skrevet av kvinner, absolutt ikke - og noen bøker er definitivt utdatert få år etter at de er skrevet. Men at vi går glipp av en dimensjon av virkeligheten, om vi ikke leser "eldre kvinnelige forfattere" i like stor grad som "eldre mannlige forfattere" - dét er jeg HELT sikker på.

Jeg kan nevne en annen forfatter, som kanskje flere av oss har hørt om: Barbra Ring. På Wikipedia står det blant annet:

I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi.»

Nå har jeg bare lest et fåtall av Barbra Rings bøker - og de fleste jeg har lest, er barnebøker. Men jeg blir provosert over en slik karakteristikk - jeg synes den smaker av mannssjåvinisme, ærlig talt. "Uten noen varig verdi"??? Det er greit at noen bøker blir utdatert med årene, og det utkommer til enhver tid uhorvelig mange forglemmelige bøker. Men "uten noen varig verdi" - jeg misbilliger den ovenfra-og-nedad-tonen, og synes den er blir veldig paternalistisk. Barbra Ring var en kjempepopulær forfatter i sin samtid, og det er interessant å sammenligne med omtalen i utdypningsartikkelen i Store Norske Leksikon:

Barbra Ring debuterte som voksenbokforfatter 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Senere skrev hun flere historiske romaner, bl.a. Leken på Ladeby og Leken blir liv, delvis bygd på kulturhistorisk familiestoff. Likevel er det først og fremst psykologiske konflikter hun skildrer, både her og i de mange samtidsromanene. Det kan dreie seg om kjærlighetskonflikter mellom mann og kvinne, men like ofte om forhold mellom foreldre og barn, og om hvordan barn kan lide under de voksnes uforstand. Motsetningen by–land står sentralt i en rekke av bøkene; det likevektige, rotekte bygdelivet verdsettes langt høyere enn det hektiske, tradisjonsløse bylivet. Romanene er av ujevn kvalitet, men de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter. I Før kulden kommer skildres ekteskapet mellom en blottende ung pike og en eldre, erfaren mann, og hva som skjer da kvinnen vekkes erotisk av en annen mann. Så tidlig som 1916, i romanen Under seil, skildrer Barbra Ring en uskjønn kvinnes problematiske psyke via en fint gjennomført indre monolog-teknikk. Med sin velutviklede og ujålete sans for språklige nyanser var hun også med på å fornye det norske bokmålet.

Jeg for min del har likt det jeg har lest av Barbra Ring så langt, kommer til å lese mer (når jeg kommer over bøkene hennes i brukthandelen, kjøper jeg dem), og akkurat NUH! skal jeg gå tilbake til Wikipedia-artikkelen om Barbra Ring og referere til SNL-omtalen som motstykke til sitatet fra Norsk forfatterleksikon...

Bra tema for en tråd, Strindin!

*Tilføyelse: Jeg tok en titt på tysk Wikipedias artikkel om Barbra Ring - slående hvor mange av bøkene hennes som ble gitt ut på tysk, gitt. Men så var hun da også bl.a. oversetter av Stefan Zweigs "Maria Stuart" til norsk, så jeg visste at hun hadde en "link" til tyskspråklig litteratur... Jeg anbefaler ellers VIRKELIG å lese SNL-artikkelen om Barbra Ring (lenke lenger opp)!!!*

Ja, Britt Karin Larsen skriver SÅ fine bøker! Tenk at jeg ikke hadde fått med meg at bok nr. 3 om Mostanmägg hadde kommet ut, da - tusen takk, Norah, for at du nevner dét i innlegget ditt! Anbefaler også Larsens trilogi om norske tatere til dem som ikke har lest dem (vet at du har lest dem, Norah, for vi har begge kommentert dem i en tråd her inne før) - tatertrilogien er faktisk ENDA bedre enn finnskogbøkene hennes, synes jeg! Og jeg liker finnskogbøkene veldig godt.

Tatertrilogien: * De som ser etter tegn * De usynliges by * Sangen om løpende hester

Siden jeg kjøper ganske mye (ålreit, veldig mye) bruktbøker, så synes jeg at 175,- for Stolthet og fordom høres dyrt ut. Med det forbehold at jeg gjerne kjøper pocket, og forsøker å vente på gode kupp når det gjelder klassikere jeg VET det må være mange av på markedet... (Og så skjønte jeg at du mente Jane Austen, jeg har det også med å blande navn når det gjelder bøker jeg ikke har lest, nemlig. Sent på kvelden begynner det også å bli!) Jeg har sett en god del Austen rundt omkring i brukthandler og loppemarkeder - men akkurat nå kan du jo sammenligne med treff på Stolthet og fordom på antikvariat.net - de andre syv utgavene som er til salgs der, er mye rimeligere...

Lykke til med videre funderinger! Merker meg at du tydeligvis skal lese (mer) Dickens i Dickens-året - og at det vekker en smule dårlig samvittighet hos meg... Hessen skriver jammen om mye rart, det vil si mye forskjellig, forstår jeg! Har ikke lest noe av ham, men han har jo interessante kronikker i Aftenposten dann og vann. Linné blir sikkert spennende å lese om!

Etter å ha lest tre av Sissel Lange-Nielsens bøker om medlemmer av Medici-familien fra Firenze på 1400- og 1500-tallet, fant jeg frem hennes trilogi I fiskenes tegn. Jeg hadde lest på vaskeseddelen og wikipedia at dette skulle være en trilogi om katarene i det sørlige Frankrike. I dette første bindet, "Korstog", aner man vel derfor at katarene kan komme til å få en større plass i de kommende bindene - som jeg ennå ikke har lest. Men "Korstog" handler - nettopp - om et korstog. Nærmere bestemt om det andre korstog (1147-1149) og noen av dem som deltok der. (Og jeg regner det som sikkert at det er forlaget/markedsførerne som villedet meg til å tro at "Korstog" skulle handle om katarer - de finnes der, som noen marginale bifigurer, men har ingen fremtredende rolle i denne boken.)

Sissel Lange-Nielsens Våren er en av mine favorittromaner. Den har for øvrig også blitt diskutert i en tråd om en annen av mine favorittromaner (et godt stykke ned i den tråden). Så jeg hadde STORE forventninger til "Korstog". De ble nok ikke helt innfridd - det tok mye lengre tid før jeg kom inn i denne romanen, og klarte å holde de mest sentrale personene fra hverandre. Det kan godt være at årsaken til dette ligger mer hos meg enn hos Lange-Nielsen! Forfatteren skriver godt, og historien hun ruller opp er troverdig. Til tross for at jeg lenge blandet sammen noen av navnene, syntes jeg personskildringene var hederlige, men jeg ble nok ikke veldig engasjert i deres liv og handlinger i starten.

Den sterkeste grunnen til å anbefale denne boken, er at jeg synes den gir en interessant fremstilling av europeernes annet korstog mot Jerusalem. Jeg må nok tilstå at jeg har hatt lite kunnskap om de ulike korstogene, slagene og personene som deltok i dem - "korstogene" har liksom gått litt i ett for meg. Takket være denne romanen har jeg nå endel knagger å henge detaljkunnskaper på - dét er ikke minst det jeg liker med (gode) historiske romaner. Og så satte jeg i tillegg pris på hvordan forfatteren fletter inn små glimt av "liv- og levnadsbeskrivelser" i sitt verk - som hvordan man kledde seg og tedde seg rundt 1150, hvilke erfaringer folk den gang bar på, og hvilke holdninger som var utbredt i ulike leire.

Det jeg i tillegg liker spesielt godt med Sissel Lange-Nielsens forfatterskap (jeg har til nå kun lest fire av bøkene hennes, altså - hun har skrevet MANGE), er at hun pleier å skrive et etterord der hun forklarer hva som er fiksjon, og hvilke personer og begivenheter hun har historisk belegg for i romanen sin. Det synes jeg er ryddig! Og hun har åpenbart gjort grundig research for sine historiske romaner - bakerst i "Korstog" er det for eksempel en litteraturliste, for den som vil gå til kildene hennes (i alle fall noen av dem). Følgelig får jeg som leser bedret mine "historiefaglig" kunnskaper også - for jeg får en anvisning fra forfatteren på hva som faktisk har skjedd, og hva som er utslag av hennes frie fantasi.

Romanen "Korstog" får i sum terningkast 4 av meg - jeg leter nå etter bind II "Gralen", og lurer på om katarene mon ikke vil få større plass der? (Og bind III har jeg liggende, så da leser jeg andre bøker i påvente av at jeg snubler over "Gralen" til spottpris en vakker dag...)

Nå har jeg tenkt å flisespikke litt, og ber på forhånd om tilgivelse for det - men jeg synes du bruker begrepet gjendiktning på en litt uvant måte? Man pleier for eksempel å si at Halldis Moren Vesaas gjendiktet Molières skuespill til nynorsk, André Bjerke gjendiktet Shakespeare til riksmål, og Edvard Hoem har gjendiktet Shakespeare til nynorsk. Og da ligger det implisitt i begrepsbruken at det er svært høyverdige gjengivelser av originalverket det er snakk om - ikke en versjon der man komprimerer, forenkler, bearbeider og ender opp med en slags kortversjon. (Her har du forresten Wikipedia-artikkelen om Gjendiktning - den er utstyrt med en etterlysning av kilder, men dog.)

Så jeg synes det blir litt rotete å introdusere "gjendiktning" som et begrep for det fenomenet trådstarter Marit Håverstad innledet diskusjonen her om - for jeg oppfatter at etter gjengs språkbruk er det nettopp alternativet til gjendiktning hun vil diskutere.

Har lurt litt på dét, men også på om jeg orker å begynne å administrere et sånt salg, sette meg inn i portoregler og så videre og så videre... Jeg er veldig lite av en kremmersjel, tror jeg! Forleden kveld forærte jeg dessuten bort endel av de beste til naboen, men jeg har jo noen esker til...

Jeg for min del ble nysgjerrig på hvilken bok du ikke våget å kjøpe i dag fordi du trodde du hadde den alt?

Uten selvironi blir det vanskelig å takle alle blemmene man nødvendigvis gjør her i livet!!! :-D

• Ad det der med analfabetisme og lesekyndighet fant jeg nå følgende i wikipedia:

Forskerne er uenige om når vi kan regne med allmenn lese- og skriveferdighet i landet. Noen mener det var utbredt leseferdighet allerede rundt 1730, andre mener leseferdighetene var meget mangelfulle rundt 1850. Det som er sikkert, er at lese- og skriveferdighetene ikke utviklet seg parallelt. I 1850 sendte Ringerike arbeiderforening en søknad til departementet om kjøpstadsrett for Hønefoss. 183 arbeidere underskrev søknaden, 140 av dem «med iholden Pen». Vi må anta at leseferdighetene varierte rundt omkring i landet.

(Artikkelen er Norsk språkhistorie (1830-1900)) - sitatet står under overskriften Språksituasjonen rundt 1850 og utviklingen mot 1900.)

Og så tilføyer jeg for egen regning at jeg lurer på om dette med eventuell lesekyndighet før almueskolen ble innført, ikke må sees i sammenheng med konfirmasjonsundervisningen? Man måtte jo gå for presten og bli konfirmert om man skulle kunne klare seg i livet, og da måtte man vel kunne lese sin katekisme og sin huspostill? Og nå slo jeg opp i wikipedia på Konfirmasjon:

Ved kirkeordinansen av 1537, en omfattende lovsamling som ble utgitt som en praktisk-teologisk håndbok for kirkens virksomhet i 1539, ble den evangelisk-lutherske kirke og obligatorisk konfirmasjon innført i Danmark-Norge.

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamenen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Grunnlaget for hva konfirmantene skulle kunne, var samlet i biskop Erik Pontoppidans bok «Sandhed til Gudfrygtighet». Full tittel: «Sandhed til Gudfrygtighet, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Mort. Luthers liden Cathechismo, indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre». Boken presenterte 759 forklaringer på bibelske tekster, og under eksaminasjonen i kirken skulle konfirmanten være i stand til å gjengi disse ordrett. Konfirmanten skulle også høytidelig gjenta sine dåpsløfter.

Så tenker jeg (men jeg mistenker at jeg ikke har suget dette av eget bryst, dog holder jeg det åpent hvor godt jeg har oppfattet sammenhengene), at for å lære seg de 759 forklaringene ordrett, OG dåpsløftene i tillegg - ja, om man ikke kan lese da, DA har man et problem... (Litt flåsete sagt av meg, men altså.)

Den var ny! (for meg.) :-D !!!