Ringeren fra Notre Dame ble lest nå i november i forkant av en kjærlighetstur med kona til Paris. Vi hadde bestemt oss for å klatre opp i toppan av Notre Dame og boka måtte selvfølgelig leses før det skjedde. Min versjon...239 sider, ca. 40 % av orginalverket hvis sideantallet er noe å gå etter. Fant ikke en full oversettelse på biblioteket heller. Snytt...JA, men jeg visste jo at jeg ble det (litt som et marked i Spania). Gjendikninger (jeg klarer ikke å kalle det forkortede utgaver) er OK det, så lenge det står fremst i boka og så lenge orginalen er tilgjengelig.
Hadde litt samme forholdet til Jane Eyre. Hadde en utgave i bokhylla, men giddet ikke å begynne på den fordi jeg visste at den var gjendiktet (forkortet). Ventet til jeg fant den komplette utgaven utgitt av Pax forlag. Gjendiktning blir litt som å kjøpe en Bruce Springsteen plate og oppdage at det er Elg fra Dance With A Stranger som synger...
Viser 6 svar.
40 prosent av originalverket kaller jeg en kraftig forkortelse, men kall det gjerne gjendiktning hvis du foretrekker det. Fikk du også vite "gjendikteren"s navn? (Elg?)
Nå har jeg tenkt å flisespikke litt, og ber på forhånd om tilgivelse for det - men jeg synes du bruker begrepet gjendiktning på en litt uvant måte? Man pleier for eksempel å si at Halldis Moren Vesaas gjendiktet Molières skuespill til nynorsk, André Bjerke gjendiktet Shakespeare til riksmål, og Edvard Hoem har gjendiktet Shakespeare til nynorsk. Og da ligger det implisitt i begrepsbruken at det er svært høyverdige gjengivelser av originalverket det er snakk om - ikke en versjon der man komprimerer, forenkler, bearbeider og ender opp med en slags kortversjon. (Her har du forresten Wikipedia-artikkelen om Gjendiktning - den er utstyrt med en etterlysning av kilder, men dog.)
Så jeg synes det blir litt rotete å introdusere "gjendiktning" som et begrep for det fenomenet trådstarter Marit Håverstad innledet diskusjonen her om - for jeg oppfatter at etter gjengs språkbruk er det nettopp alternativet til gjendiktning hun vil diskutere.
Jeg registrerer at Wikipedia har en annen og mere høyverdig vurdering av hva en gjendiktning er. Jeg leser for tiden "Faust" av Goethe i Andre Bjerkes gjendiktning, og dette er hva jeg kaller en høyverdig gjendiktning slik Wikipedia beskriver det. Man kan gå inn i den tyske originalteksten og finne Bjerkes gjendiktning i poetisk form på norsk, men svært gjenkjennelig fra originalen. Men det er Andre Bjerkes verk!
Så har vi de gjendiktningene (jeg fortsetter å kalle det det) som f.eks. min versjon av Ringeren i Notre Dame eller Jane Eyre o.l. Dette er ikke forfatterens originalverk, i mine øyne. Oversetteren har tatt et originalt verk, oversatt det og gjort et personlig utvalg av hva som han/hun ønsker skal være med i "sin" versjon. Resultatet kan fullstendig ødelegge en klassiker. Jeg leste Adam Bede av George Eliot, der den research'en jeg gjorde i forkant av lesingen beskrev den sentrale scenen i boka som noe av det ytterste som er skrevet av dyp psykologisk innsikt. I min "oversettelse" var dette kapittelet redusert til en og en halv side med pjatt, som jeg aldri ville ha tillagt en ordets mester som George Eliot å ha forfattet. At resultatet av en gjendiktning er et forflatet språk og i mange tilfeller en mangelfull oversettelse uten den poetiske karakter og sjel som VANLIGVIS brukes når man snakker om gjendiktning, forhindrer ihvertfall ikke meg i å påstå at dette er ikke forfatterens originale verk i oversettelse, dette er oversetterens gjendiktning av verket.
Jeg tviler på at et forlag gir så vide fullmakter til en oversetter som det du beskriver her. Det må nok ha vært en redaktør inne i bildet, sanksjonert av forlagsledelsen.
Bokserien som både Adam Bede og Ringeren i Notre Dame kom ut i, het Store klassikere og utgitt på de unges forlag i 1972. I boken står det oversatt av Sverre Brændeland, uten noen angivelse av at det er en kraftig forkortet utgave.
Har forresten i natt tenkt litt på bruken av ordet gjendiktning, og har vel landet på at jeg skal ikke kalle disse forkortede og mangelfulle utgavene for gjendiktning lenger, men heller kalle det de faktisk er...
...gjenfortelling av originalhistorien på en oversetterlignende måte :-)
Gjenfortelling er et bra ord. Men jeg tror altså ikke at det er oversetterne som gjenforteller.
Sist sett
