Bokelskere.no

Haha - jammen gjorde jeg dét! Så gem du er, da - som tillegger meg en slik tilstedeværelse! :-D (går man lenge nok i sirkler, ender man til slutt opp der man startet ;-P)

Av de fem-seks Irving-bøkene jeg har lest, står En bønn for Owen Meany igjen som i særklasse den beste. Har fundert på om jeg skal lese den igjen - men vet ikke helt om jeg våger, for jeg husker den som så rørende... Og dét kan jeg ikke si å ha tenkt om hverken Hotel New Hampshire, Garps bok eller noen av de andre.

Lombards bok mener jeg å ha hørt om, ja - men jeg har den ikke. (Ennå. Jeg faller ofte for fristelsen til å kjøpe bøker om språk. Æh - for noe tull. Jeg faller ofte for fristelsen til å kjøpe bøker punktum.) Saho-eksempelet ditt traff veldig godt - akkurat sånt som får meg på kroken. Men har du lest Atle Næss og Åshild Næss (far og datter): Et hav av språk? Kjempebra! Og det samme gjelder Rolf Theils Skyformasjonane på San Fransisco sørhimmel i grålysninga 30. april 1882 og grunnane til at vi ikkje har sett namn på dei - men det er jo så utrolig mange bra språkbøker. Og jeg har bare lest en brøkdel av dem. (Ennå.) Skal notere meg at jeg må sjekke Alf Lombards bidrag til floraen.

Som bebudet i et innlegg lenger nede i tråden, har jeg kjøpt Amitav Ghoshs "Sea of Poppies" (En sjø av valmuer) og oppfølgeren "River of Smoke" (som kom på norsk i høst, husker ikke tittelen). Jeg er halvveis i Sea of Poppies, og den er veldig, veldig, veldig interessant. Jeg jobbet litt for å komme inn i romanen, blant annet fordi han gjør hyppige skift mellom ulike, parallelle historier (personene i de parallelle historiene begynner etter hvert å tangere hverandres liv, og da blir det lettere å holde tritt med skiftene). Og det er veldig mye tidstypisk sjargong og språkbruk, som blir en tilleggsutfordring (jeg leser mye engelsk skjønnlitteratur, men her er det voldsomt mange skipsuttrykk, og dessuten snakker flere av engelskmennene et kolonispråk som er fra forfatterens side er tilsiktet utilgjengelig ikke bare for 2000-tallets lesere, men også for flere av romanfigurene som IKKE tilhører denne lille gruppen av engelskmenn som har tilbragt noen decennier (eller hele sitt liv) i India. Jeg liker det, men utfordrende ER det.

Men altså: en vordende india-turist vil få masse interessant historie ved å lese disse bøkene til Amitav Ghosh! Og en spennende roman, ikke minst.

Måtte altså sondere litt selv underveis i forrige post, så jeg har ikke helt oversikten, jeg heller. Uten at jeg vil påstå at jeg har oppholdt meg SÅ mye utaskjærs... ;-P Men språk er interessant, uansett, så bra du de facto lokket meg inn i den stortingsmeldingen! :-)

Aha - klart du har lest Gorkijs erindringer, Karin, jeg vet jo at du er sterk på russere. Det er vel ikke uten grunn, da, at det er "Barndom" som dann og vann dukker opp på loppis og i klassiker-serier - de to oppfølgerne har jeg aldri sett i noen bokkasse. Det er kanskje ikke så rart at det er lettere å gjøre inntrykk med erindringer fra tidlig barndom, enn med ungdomsskildringer? Det er det samme med Roald Dahl, for eksempel - og med Johan Bojer. Kan tilføye Marie Hamsuns erindringer - fantastisk bra så lenge hun fortalte om barndommen. Så kom Knut Hamsun inn i bildet, og da tapte boken seg litt. Men jeg ga ikke opp før den utgivelsen jeg har, serverte meg Knut Hamsuns egne brev (til Marie, underforstått) - DA klarte jeg ikke mer. (HAR jeg slumpet til å nevne her inne at jeg ikke takler Knut Hamsun? Vel, det gjelder altså OGSÅ forfatterens brev. Han har en tone, en ytringsmåte, som jeg bare ikke kan fordra...!!! Men umiskjennelig hamsunsk, dét er han altså hele veien. Synes jeg.)

Helt enig, den parallellen tenkte jeg også på - nordmenn burde jo fint kunne lese i alle fall danske bøker uten oversettelse, men ingen stusser over at danske bøker oversettes til norsk? Og forskjellen på amerikansk og britisk engelsk er vel ganske sammenlignbar med forskjellen på norsk og dansk.

Mja - spørs vel hvordan du regner: nordsamisk skiller seg (har jeg blitt fortalt) vesentlig fra sørsamisk, for eksempel. Og lulesamisk er visst ganske forskjellig fra begge de førstnevnte. Så snakker du sørsamisk, skjønner du ikke nødvendigvis nordsamisk, med mindre du har lært nordsamisk på et eller annet vis, og så videre... I tillegg har jo kvensk, romanes og romani relativt nylig fått status som minoritetsspråk hjemmehørende i Norge, og så har du norsk tegnspråk som OGSÅ er et "opprinnelig norsk" språk Men NORSK språk har bare to målformer: bokmål og nynorsk. Den norske og nordiske språksituasjonen er beskrevet i St.meld. nr. 35 (2007-2008) "Mål og meining" - (jeg er nerd, jeg måtte inn på regjeringen.no og søke litt...)

...OK! Men da kan jeg fortelle at jeg har denne liggende på vent, og gleder meg stort til den:

Conrad Schwachs Erindringer af mit lif - et tidsbilde fra Norge 1790-1830. (Jeg har forresten også Arild Stubhaugs biografi om Schwach, med tittelen Helt skal jeg ikke dø - hurra, hurra.] Schwach var "kjempekjent" i sin samtid, han omgikkes alle "det var verdt å omgås". Han anså seg selv for å være en fremragende dikter, men der tok han skammelig feil... derimot er hans erindringer ansett for å være særdeles underholdende - jeg har hørt utdrag, og det har gitt mersmak! Han legger ikke bånd på seg, og avslører små hemmeligheter som hvordan navngitte sogneprester ordnet seg for å late vannet MENS de stod på prekestolen... (kanskje urettferdig og litt perfid å gjenfortelle akkurat den detaljen - men i vedkommende kirke bekreftes historien av funn av vedkommende avløpsrenne...)

Jeg gleder meg også til Maxim Gorkijs My childhood (finnes også på norsk, men jeg har den engelske) og til Montesquieus Persian Letters - men jeg har jo hatt dem begge i flere år, så jeg er ikke akkurat rask i avtrekket.

Men av dem jeg HAR lest, kan jeg varmt anbefale Roald Dahls erindringer "Boy" og "Going Solo", Selma Lagerlöfs fire (tynne) erindringsbøker, Sigrid Undsets "Elleve år", "Tolv år" og "Lykkelige dage", Alf Prøysens "Det var da det, og itte nå", Johan Bojers "Læregutt" og "Svenn", Isaac Bashevis Singers "In My Father's Court" og "A Day of Pleasure" - og Å! JA!: Astrid LIndgrens bok om besteforeldrene "Samuel August från Sevedstorp og Hanna i Hult".

............. :-D

Ehm, ja - jeg ser jo at jeg bare glatt har tenkt at erindringsbøker/memoarer passer inn i tråden her. Det er jo ikke HELT det samme som brev og dagbøker, for erindringer kan vel lett inneholde enda mer publikumsfrieri og skjønnmaleri enn brev/dagbøker. Men close enough, eller?

Jeg leste nylig Amalie Skrams brev i utvalg - og fikk i likhet med deg, Ellen, mye ut av dem. Jeg har lest flere av Skrams egne bøker, og Liv Køltzows biografi om "Den unge Amalie Skram" - brevsamlingen var et veldig fint supplement til både forståelsen av forfatterskapet og bildet av hennes samtid og hennes samtidige.

Brev og dagbøker er interessante, så jeg gleder meg også til å følge denne tråden! (Jeg har endel uleste liggende, men dem er det vel liten vits med å komme trekkende med her.. ;-))

Den eneste Vigdis Hjorth-romanen jeg har lest var "Fordeler og ulemper ved å være til" - og jeg syntes den var platt. Bra idé, jeg likte utgangspunktet om en alenemor som tar med seg datteren og kjøper et pensjonat i Vestfold for å starte på nytt. Men så klarte ikke forfatteren å holde på interessen min. Boken er så tynn at jeg fullførte bare for å kunne være sikker på at jeg ikke gikk glipp av noe - men livet er for kort til at jeg har tenkt å bruke tid på flere bøker av Hjorth. Det finnes SÅ mange andre bøker jeg heller vil fordype meg i. (Og jeg har tenkt å bli nitti, bare så det er sagt.)

Ja, altså: jeg glemte visst å få med at jeg tror den Koreakrig-boken (ja, for det var jo Korea, ikke Vietnam - flaut!) til Chaim Potok definitivt vil være verdt å ha lest, når jeg en dag får fullført den! Om jeg ikke husker feil, så tjenestegjorde Potok selv i den krigen, som rabbi for amerikanske soldater. Han visste altså hva han snakket om, når han beskrev krigens redsler og konsekvenser for den sivile befolkningen. Her er omtalen på amazon.com - og bokens tittel er I am the clay:

"Potok writes powerfully about the suffering of innocent people caught> in the cross-fire of a war they cannot begin to understand....Humanity and compassion for his characters leap from every page." SAN FRANCISCO CHRONICLE

As the Chinese and the army of the North sweep south during the Korean War, an old peasant farmer and his wife flee their village across the bleak, bombed-out landscape. They soon come upon a boy in a ditch who is wounded and unconscious. Stirred by possessiveness and caring the woman refuses to leave the boy behind. The man thinks she is crazy to nurse this boy, to risk their lives for some dying stranger. Angry and bewildered, he waits for the boy to die. And when the boy does not die, the old man begins to believe that the boy possesss a magic upon which all their lives depend....

Jeg håper absolutt at du gir "Asher Levs gave"/"The gift of Asher Lev" en sjanse også, Strindin - jeg er en varm tilhenger av begge! (Og av Chaim Potoks forfatterskap generelt - men jeg må nok innrømme at jeg har ikke ferdiglest alt jeg har begynt på av ham. Han har for eksempel én roman fra Vietnam-krigen, som jeg ikke husker navnet på nå, men som jeg la til side (foreløpig!....) for noen år siden. Det ble så kaldt og tungt og hardt og hungrigt for disse stakkars vietnamesiske krigsofrene, at jeg falt av lasset den gang da.)

Morsomt tema for en tråd, forresten - jeg har nok selv en stabel av bøker som kunne fått plass i denne tråden, men jeg har visst, lykkeligvis, fortrengt flesteparten av de bøkene som jeg ikke har kommet igjennom fordi de var for utfordrende (de som bare var "alminnelig elendige" føler jeg liksom ikke hører hjemme i DENNE tråden?). Men jeg har sagt det før her inne: HAMSUN er en forfatter jeg år om annet prøver meg på, men gir opp: jeg SER at det er bra, men det treffer meg ikke likevel.

Sier du det - The Namesake tangerte ikke novellene, altså? Interessant. Litt synd, men da skal jeg i alle fall prioritere den andre novellesamlingen hennes. (Noveller mestrer hun, derom hersker INGEN tvil!) Prøver meg nok på romanen også, jeg ble jo nysgjerrig nå! Men før det blir mer Lahiri, har jeg noe mer presserende på leseplanen: Bokpakke på vei fra amazon med to Amitav Ghosh-bøker i!

Av Amitav Ghosh har jeg foreløpig bare lest "In an Antique Land" (KJEMPEBRA! Men ikke skjønnlitteratur - og ikke om India per se, så den faller litt utenfor i denne tråden.). Jeg hørte ham nylig på Litteraturhuset i Oslo, og han levde opp til forventningene så til de grader. Nå har jeg altså bestilt "Sea of poppies" og "River of Smoke" fra amazon, som julegave til meg selv - gleder meg til å lese mer Ghosh! Besøket hans på Litteraturhuset gjaldt utgivelsen av "River of Smoke", så samtalen dreide seg mest om disse to bøkene (og litt om den tredje i trilogien, som han altså ikke har gitt ut enda...). Jeg har også hørt veldig mye bra om "Glass Palace". Han skriver så elegant, og skaffer seg så enormt god innsikt i det han skriver om (historie, samfunnsforhold, kultur) - jeg har enorme forventninger til mine neste Ghosh. Ettersom du høres ut til å ha likt "Unaccustomed Earth" like godt som meg, tror jeg du vil få mye ut av ham, du også!

Jeg diskuterte denne boken med en bokelsker en gang, og oppdaget at den andre bokelskeren har slettet sin profil og dermed også diskusjonstråden om "The Best Exotic Marigold Hotel". Filmen var knallbra, men boken er elendig - så jeg lenker opp mine sterkt nedsettende kommentarer om boken, slik at andre bokelskere kan være advart før de kaster seg over boken i fremtiden...

Tidligere diskusjonstråd (= trådstump) om "The Best Exotic Marigold Hotel"

Å ja - jeg leste nylig Jhumpa Lahiris "Unaccustomed Earth", og jeg gråt nesten da jeg var ferdig med den. Underveis i lesningen glemte jeg to ganger å gå av t-banen på riktig holdeplass - jeg var så til de grader inne i handlingen. En fantastisk bok - hun har jo også skrevet romanen "The namesake" ("Navnebroren") - den husker jeg fikk veldig bra kritikker da den kom.

Tidligere i år kom jeg over R.K. Narayan og hans "Skiltmaleren" - det var en sjarmerende liten bok, utgitt som pocket i Pax' Fakkel-serie for noen tiår siden. Narayan har ufølge engelsk wikipedia skrevet massevis av bøker fra en fiktiv indisk by, og å dømme etter "Skiltmaleren" (The Painter of Signs) gir hans forfatterskap et knakende godt innblikk i indisk hverdagsliv og kultur.

Til slutt: etter å ha nikost meg med filmen "The Best Exotic Marigold Hotel" på kino, spanderte jeg på meg boken den bygger på. Skikkelig tabbe - boken er helt elendig. Jeg ga boken en treer og skrev en liten omtale - den tråden ser jeg har forsvunnet, sikkert under omleggingen til Bokelskere 2.0. KORRIGERING: innlegget mitt om boken finnes langt inne i bokelsker-garnvasen - men trådstarter har tydeligvis slettet sin profil, og dermed forsvant trådstarten. Så dumt! Men jeg legger inn en lenke i en ny tråd på bokens side nå, slik at nye interessenter i boken kan få med seg min advarsel på veien...

E. Phillips Oppenheim (1866-1946) var en uhyre produktiv forfatter som ble flittig lest i sin samtid. Han utga ifølge engelsk Wikipedia hele 150 (!) skjønnlitterære verker. Boken "Chronicles of Melhampton" ble første gang utgitt i 1928, og jeg fant en tidlig (men udatert) utgave i opphavets bokhyller.

"Chronicles of Melhampton" er en novellesamling. Alle novellene utspiller seg i landsbyen Melhampton, og hovedpersonen i den ene novellen opptrer gjerne som bifigur i flere av de andre novellene i samlingen. Jeg har lest på nettet at dette var et grep Oppenheim ofte benyttet. Samlet gir boken et bilde av en søvnig småby der alle kjenner alle. Nyinnflyttede og besøkende vekker oppsikt og ikke rent lite skepsis. Forfatteren skildrer landsbylivet med humor og overbærenhet, og gjør ikke så rent lite narr av det rigide klassesamfunnet. Vi møter den lokale banksjefen, jernvarehandleren, vertshusvertinnen og apotekeren - for å nevne noen. De opplever små og store dramaer i sine respektive noveller, som alltid får en lykkelig utgang. Særlig underholdende fant jeg beskrivelsen av dyrlegen som forelsket seg i barjenta på landsbyens vertshus, men som lot henne bli gående på gress fordi han fryktet at lokalsamfunnet ville anse henne å være under hans stand. En annen novelle som sitter igjen i hukommelsen er historien om innehaveren av stedets utstyrsforretning (hva kalles det ellers, butikker der man kjøper laken, sengetøy og gardiner?), som dristet seg til å søke om medlemskap for seg og sin familie i den lokale tennisklubben. Hvilken hodepine han dermed forårsaket hos klubbens medlemmer - som butikkinnehaver kunne han neppe anses for likeverdig med banksjefen, legen eller sognepresten, og hvor pinlig ville det ikke da være eventuelt å skulle omgås i selskapelige former i tennisklubben?

I sum er dette er en lettbent samfunnsskildring; underholdende men ikke særlig dyptpløyende. Ovennevnte Wikipedia-artikkel opplyser at P.G. Wodehouse dediserte boken 'Very Good, Jeeves' (1930) til Oppenheim, og det rimer godt - å dømme etter "Chronicles of Melhampton" er Oppenheim mindre ellevill enn Wodehouse, men jeg kan absolutt se slektskapet. Jeg gir boken terningkast 4, og leser gjerne mer av E. Phillips Oppenheim! (Nå skal det vel sies at jeg trolig er over gjennomsnittet interessert i slike forfattere bøker som solgte i bøtter og spann for hundre år siden, men som knapt noen har hørt om i dag....)

P.S. På denne siden av nettstedet Project Gutenberg kan man få gratis tilgang til en rekke av E. Phillips Oppenheims bøker - riktignok ikke "Chronicles of Melhampton", men jeg bringer likevel oppdagelsen videre. Wikipedia forteller at han regnes som den første som skrev spionromaner slik vi i dag kjenner dem - et mangslungent forfatterskap, altså. Kanskje Gutenberg-listen gir tilgang til et variert utvalg?

Ja - der støtter jeg deg fullt ut. Det er kjempefint at vi er flere som anbefaler den boken her inne!

Jeg har ment å få lest Falkberget siden første gang jeg var på Røros (jeg har bare vært der to ganger, og det er lenge siden sist)... Den utgaven av An-Magritt jeg kjøpte i dag, har endel ordforklaringer som fotnoter - men for min del kunne de godt forklart mer. Her er det mange ord jeg aldri har vært borti før! Det skremmer meg ikke fra å lese videre, men det er fint å ha dere andre som back-up - og så så jeg jo at du hadde lenket til en ordliste på Falkberget-selskapets (?) nettsider. Godt å ha i beredskap! :-D Gleder meg til å lese mer om innvandrere og fastboende i 1600-tallets Norge...

Jeg prøver meg, jeg også - veldig fint at du samler oss om Falkberget, Lillevi!