Bokelskere.no

Den muligheten har jeg ikke tenkt på - de bøkene jeg registrerer selv, er gjerne så gamle at de er pre-ISBN, skjønner du! :-)

Bøker vi selv registrerer kan ikke søkes opp - annet enn ved søk spesifikt i en bestemt boksamling. Dumt, men sånn har det alltid vært her inne.

Så bra! Og Borgen har jo så MANGE bra noveller... :-)

Ja, jeg vaklet litt mellom terningkast fem og seks, det burde jeg kanskje tilføyd! Men jeg endte opp med en femmer fordi jeg tross alt slet litt med å holde personer og steder fra hverandre de første 150 sidene eller så... Og fordi jeg ikke i like stor grad ble sugd inn i handlingen som jeg har blitt av andre bøker. Små marginer her - "In an antique land" av samme forfatter fikk en sekser, for den klarte jeg knapt å legge fra meg. Du får lese Valmuesjøen og fortelle hva terningen din viser da, Lillevi!!!

P.S.: forfattermøtet med Amitav Ghosh i høst fortjente absolutt terningkast seks, forresten - makan til interessant fyr, med kunnskaper, karisma og humor i bøttevis... ;-P

P.P.S.: Jeg har forresten fra mange hold fått entusiastiske anbefalinger om Ghosh' "The Glass Palace" - som handler om Burma i nær fortid. Bind III i Ibis-trilogien er ikke ferdigskrevet ennå, så i påvente av den tror jeg at jeg skal sjekke ut en Ghosh-roman om en indisk fattiggutt som flykter og havner i Egypt... (Amitav Ghosh drev feltstudier i Egypt som antropologi-student - det vet jeg fra "In an antique land". Et interessant kulturmøte å lese om for en nordmann!)

Så pussig at du skulle spørre om det, Natalie - jeg lette den frem i Nasjonalbibliotekets digitale boksamling for bare et par uker siden! Dette er en av mine favorittnoveller, og har vært det siden jeg leste den første gang på gymnaset. Her har du lenke rett inn i novellen - i Johan Borgens "Noveller i utvalg 1936-1961" står den på s. 99:

http://www.nb.no/nbsok/nb/8640eba7158e46cccd5c1f4d07023cf2?index=5#101

"Bestefar er en stokk." Jeg sier ikke mer... ;-)

En fantastisk interessant historisk roman. Sea of Poppies/Valmuesjøen er en veritabel murstein, og det tok meg noe tid å komme inn i handlingen. Men etter å hørt forfatteren Amitav Ghosh på Litteraturhuset i Oslo høsten 2012, hadde jeg bestemt at denne boken skulle jeg lese. (Jeg har tidligere lest hans "In an antique land" som var en stor leseopplevelse og som handler om Egypt før og nå, og om de historiske handelsforbindelsene mellom Egypt og Asia. Og som ikke er skjønnlitteratur.)

Som sagt brukte jeg litt tid på å komme inn "under huden på romanen". Ghosh benytter en fortellerteknikk med mange parallelle historier som etter hvert (det skjønner leseren tidlig) vil knyttes sammen til ett stort epos. Skiftene skjer hyppig, og derfor strevde jeg litt i starten med å holde rede på alle de nye personene. Etter hvert blir man "kjent" med dem, og da går det lettere. Handlingen veksler også litt i tid og rom, men hovedsakelig befinner vi oss i 1838 i et India der opiumsdyrking mer og mer fortrenger "vanlig" jordbruk, og der de britiske koloniherrene driver gigantiske fabrikker som gjør valmuer om til opium som kan eksporteres til Kina med enorm fortjeneste. Gjennom knippet av hovedpersoner introduseres vi for en rekke ulike miljøer som er involvert i eller påvirket av denne opiumshandelen. Ulike nasjonaliteter og klasser presenteres, og forfatteren har gjort en imponerende research for å få alle detaljer til å stemme (såvidt jeg kan bedømme, da - men den historiske fremstillingen er svært overbevisende, og understøttes av et omfattende - og interessant! - kilderegister bakerst i boken).

Denne nitide researchen har også ført til at noen partier preges av sosiolekter som er mildt sagt noe av en munnfull. Bøker som er skrevet på engelsk foretrekker jeg å lese på originalspråket, og det er mulig at jeg dermed slet litt ekstra med disse partiene - men jeg er ubeskjeden nok til å betvile at den jevne engelsktalende leser er mer fortrolig enn meg med 1800-tallets seilskute-betegnelser eller koloniherrenes særegne talespråk spekket med indiske låneord. (Et sted i boken lar forfatteren en nyankommet amerikaner bli like forvirret som meg over den britiske losens talestrøm - det var en trøst, må jeg innrømme!) Jeg undret litt underveis i lesingen over hvordan den norske oversetteren ville gjengi de mest utilgjengelige replikkene - men jeg synes at forfatteren gjorde et riktig valg i å lese seg opp på og benytte seg av datidens pidginspråk og sosiolekter. Språk er makt, heter det jo - som generelt språkinteressert synes jeg det er ekstra interessant å se hvordan romanfigurenes språk avspeilet den tiden og situasjonen de levde i.

Disse særhetene som jeg har falt i staver over bør imidlertid ikke overskygge at boken er en fascinerende fremstilling av opptakten til den store opiumskrigen mellom det britiske imperiet og det kinesiske keiserriket. Jeg for min del hadde svært vage forestillinger om både de storpolitiske hendelsene og om hverdagslivet i India på den tiden - "Sea of poppies" har følgelig tilført meg "et hav av viten" om denne delen av verdenshistorien, og bare dét er jo en gevinst for meg som leser. I tillegg ble jeg engasjert i skjebnen til de mange romanfigurene, og jeg er nå godt i gang med bind II av Amitav Ghosh' Ibis-trilogi, som heter "A river of smoke" og som kom på norsk i høst under tittelen "En elv av røyk".

Sea of poppies/Valmuesjøen fikk terningkast fem av meg!

Ja, siden det er lett å bli feiltolket når man kommuniserer skriftlig, så får jeg vel ile til og si at jeg ikke tok forslaget ditt ille opp, altså! Jeg ville bare påpeke at vi er mange som ikke VIL være på Facebook, selv om vi vi ville vært fullt kapable til å melde oss inn om vi ønsket det! :-)

Det er klart det er fort gjort å lage en Facebook-profil! Jeg mistenker at Lillevi tilhører samme kategori som meg: vi som ikke har lyst på Facebook-profil....

(Årsak for min egen del: jeg har nok av "ting" og kanaler (digitalt og analogt!) å følge opp som det er, og bare tanken på å skulle fange opp interessante "ting " i de kanalene jeg ER på, gjør meg stressa i de mest hektiske periodene! Man kan ikke få med seg alt som skjer på alle arenaer, og mitt valg er at jeg heller får tåle å gå glipp av mulige interessante "ting" på Facebook. Av digitale tidstyver prioriterer jeg bl.a. bokelskere.no foran Facebook... :-) )

Du er sikker på at det var "Doreen", og ikke "Dora"? For Monica Dickens' "Follyfoot"-serie handler om hestejenta Dora - jeg har aldri lest bøkene, men husker vagt at den engelske tv-serien gikk på nrk. Noen av bøkene i Follyfoot kan du lese på norsk i bokhylla.no, så kan du jo se om du gjenkjenner universet...

Tre skjønnlitterære med en fugleart i tittelen?

Song of Solomon - Toni Morrison
Sangen om St. Croix - Gerd Brantenberg
Sangen om den røde rubin - Agnar Mykle
Song til Eirabu - Kristine Tofte?

Saa bra! Jeg for min del maa laere meg hvordan jeg faar norsk tastatur paa iPad... Og hvordan jeg slaar av stavekontrollen....

Du kan formatere hyperkoblingene selv - ikke med ref-tagger, men med "firkant-parenteser" (= ALTGR + 8/9) rundt lenketittelen, tett etterfulgt av "vanlige parenteser" rundt URL'en. Og hvis du bare vil ha en URL-streng med hyperkobling, funker det å sette den fullstendige URL'en inni "hustak-parenteser". Siden du liker litt håndkoding, regner jeg med at du skjønner hva jeg mener - dere som IKKE vil kode litt selv, har en knapp med "jordklode-ikon" lengst til høyre over ruten der dere skriver inn innlegget deres.

Du kan virkelig glede deg til Harper Lees bok - jeg leste den i 2012 etter å ha skjøvet den foran meg i årevis, jeg hadde liksom fått det for meg at den var så dyster og ville bli noe jeg måtte tvinge meg gjennom. Der tok jeg skammelig feil (ikke første gang, og helt sikkert ikke siste). En leseopplevelse av de helt store - høyst fortjent klassikerstatus (tenk dét, Hedda!).

Gapskratt fra sidelinjen! :-D

Jeg vil varmt anbefale fotobøkene til Rune Johansen - jeg har et par av dem ("Da æ var i Amerika" og "Så lenge det vara"), og de setter i alle fall mine tanker i sving med inspirasjon og undring.... På samme trefflisten som jeg lenket til ovenfor, finner du også Bjørn Gabrielsens "Asylsøker" - den kjøpte jeg på salg rett før jul og har ikke vært gjennom den ennå, men jeg vil definitivt tro at du kan ha interesse av å kikke nærmere på den, du også...

Ah - ja, den husker jeg jeg leste en anmeldelse av da den kom; helt bisarr bok, d.v.s helt bisarre hjem, for det meste. Vil definitivt tro at den boken kan sette i gang noen samtaler i sofaen..

Tok jeg en lille smule av der, kanskje? Eller fikk jeg lurt deg inn på Nasjonalbibliotekets digitale boksamling www.bokhylla.no for å snuse litt? Jeg minnes at du også har sansen for lettere antikverte bokskatter, så jeg anbefaler deg i alle fall å ta en titt! Det blir stadig mer å finne der inne, selv om det ikke er godt å forutse HVA som vil dukke opp mellom hver gang du er inne og søker.... :-)

P.S.: ....og nå lurte jeg meg selv tilbake til bokhylla.no - for noen søk på måfå. Jammen ligger det massevis av Amin Maaloufs bøker i norsk oversettelse digitalt tilgjengelig der inne, for eksempel, dét i seg selv er jo HELT fantastisk. Det jeg har lest av ham ER SÅ BRA, så nå skal jeg få lest mer Maalouf. (Trur eg.) Men relevant for denne tråden: Johan Borgens "Barndommens rike"! Erindringer fra starten av 1900-tallets Kristiania, veldig levende og godt fortalt. (Borgen tar seg garantert friheter i hvordan han gjengir sin barndom - det sier i alle fall hans biografer. Men jeg liker å lese Borgen både skjønnlitterært og selvbiografisk (hvilket i blant går over i hverandre), så jeg anbefaler Barndommens rike - i digital versjon.!

Det var da enda godt, at du som trådstarter synes det er OK at vi bragte tråden litt på vidvanke! :-)

Ja, Conradine Dunker er interessant! Har ikke lest henne ennå, men tenkt på det i årevis. Nå ligger hun tilgjengelig elektronisk på bokhylla.no - kanskje iPad'en min kan bli litt mer aktiv på den måten?

Dette skriver Norsk Biografisk Leksikon om Conradines "Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder":

Følsomhet og inderlighet, sans for dramatiske, bisarre skjebner – dvs. sterke romantiske innslag – foruten hennes mange humoristiske betraktninger, er fremtredende fortellerdrag. Conradine Dunker skriver i en lang, internasjonal memoartradisjon med intim kjennskap til forgjengeres og samtidiges bøker. En vid, kontinental orientering er synlig i hennes tekster og plasserer henne klart forut for sine norske samtidige. Fortellertonen er frisk, poengtert og musikalsk; innholdet er merket av hverdagsintimitet og et svært underholdende persongalleri. Språket er muntlig og klart, presist og lettforståelig, og skildringen er uten moraliserende refleksjoner.

På bokhylla ligger for øvrig ikke bare bøker om og av Conradine, men også sønnen Bernhards erindringer, OG datteren Vilhelmine Ullmanns erindringer fra 1820-tallets Kristiania - Vilhelmines lille bok "Fra tyveaarene og lidt mere" leste jeg faktisk på bokhylla.no i høst! Underholdende tidsbilde. Og Vilhelmine var jo mor til Ragna Nielsen, som etter å ha hjulpet sin mor med å drive pikeskole, selv startet "Fru Ragna Nielsens skole". En svært interessant familie i et kulturhistorisk perspektiv - Ragnas kusine var Aasta Hansteen, og ellers var de skolefolk og politisk engasjerte hele bølingen, og sentrale i samtidens kulturliv.