Bokelskere.no

Jeg ser du holder til i Akershus - om du er innom Oslo sentrum, så har Norli i Universitetsgaten en billigavdeling der en stor stabel med An-Magritt pr. i dag var priset til kr. 10,-! (De hadde dessverre ikke resten av syklusen. Men for øvrig: den avdelingen skal tydeligvis tømmes helt, for nå koster ingen av bøkene der mer enn kr. 20,-. Jeg bar tungt på vei hjem denne lørdagen... ;-P Og på hjemveien startet jeg å lese An-Magritt!)

Ja, dette var en fantastisk leseopplevelse. Jeg visste at det var en novellesamling jeg begynte på, men ettersom den første novellen utspant seg, begynte jeg å håpe på at jeg hadde tatt feil, og at det skulle vise seg at jeg var i gang med en roman. Årsak? - Jo, jeg ble sugd inn i historien, ikke på grunn av ytre dramatikk, men fordi forfatteren evnet å engasjere meg i det livet og de relasjonene hun beskrev. Da den første novellen nådde siste punktum følte jeg meg bent frem snytt - jeg ville jo vite mer! Mer om hva som skjedde i livene til disse personene jeg hadde fulgt så tett gjennom mange sider. Og høydepunktene fortsatte å komme, gjennom hele boken. To ganger glemte jeg å gå av på riktig stasjon fordi jeg var så dypt inne i Lahiris univers. Stadig vekk ble jeg imponert over forfatterens evne til å utvikle historiene i retninger jeg ikke forutså. En merverdi ved denne boken - men på langt nær det eneste som bærer den - er at alle disse novellene skildrer Jhumpa Lahiri mennesker som har emigrert fra India og etablert seg i Vesten. De fleste har bakgrunn i den bengalske kulturen, formodentlig i likhet med Jhumpa Lahiri selv? Hun gir oss små detaljer om familierelasjoner, tradisjoner og spisevaner som vil være ukjent for de fleste norske lesere. Enda mer interessant er fremstillingen av forholdet mellom immigranter og vertsland. Og best av alt: Jhumpa Lahiri er en strålende forteller. Terningkast seks - ingen tvil.

Det er jo en del andre sider der de "innloggingsnavnene" også dukker opp - for å eksemplifisere trenger jeg en bokelsker med to forskjellige navn, så jeg bruker deg, André - OK?

På profilsiden til André kan man gå ned på venstremenyen. Nederst finner vi de to menyvalgene "Følger an" og "an følger". Altså: André kaller seg "an" når han logger seg inn. (Nå ser jeg at URL-en til Andrés profilside er http://bokelskere.no/an - og dermed gikk det opp for meg at brukerprofilene våre er knyttet til innloggingsnavnet, ikke til det jeg tenker på som "profilnavnet"/det åpne navnet. Betyr det at ønsket mitt om å få skjermet innloggingsnavnene er urealistisk??? Hos meg er det jo ikke forskjell, så jeg har ikke sett den sammenhengen før....)

Og det er flere andre sider/funksjoner som viser innloggingsnavn og ikke profilnavn - sjekk selv hvem du har fått stjerner av, for eksempel. Da jeg var ny her inne, ble jeg litt forvirret av at jeg fikk stjerner av bokelskere jeg aldri så snurten av i trådene - inntil jeg oppdaget at folk flest hadde to navn...

Ikke sant? Det er ytterst sjelden at jeg tar til tårene når jeg leser, men denne historien er så sterk - ikke minst fordi den på ingen måte er enestående, men bare eksemplifiserer hvordan uskyldige mennesker ble forfulgt og drept etter at nazistene kom til makten og fikk lov å omsette sine forkvaklede ideer i handling - at det flommet over da jeg satt og leste slutten på en stille kafé en sen høstkveld. Hadde det ikke vært for at jeg mener pensum-bøker starter i motbakke bare fordi de er pensum, ville jeg tatt til orde for at "Käthe, alltid vært i Norge" burde inn på pensumlistene i videregående.

Espen Søbyes Käthe, alltid vært i Norge er en uhyre velskrevet og gripende bok som jeg vil anbefale på det varmeste. Her er bokdatabasens beskrivelse:

Forfatteren bruker biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte fremstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne familien. Den 1. desember ble Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Jeg foreslår at "innloggingsnavnet" ikke lenger vises i parentes ved siden av "profilnavnet" rundt på nettstedet. Selv har jeg lagt inn samme "navn" i begge feltene (= på oversikten over bokelskere vises jeg som annelingua (annelingua)) - men det kan virke som om en god del bokelskere har oppgitt "innloggingsnavn" som de har komponert for å høyne nettsikkerheten sin. Og da er det jo uheldig at innloggingsnavnet blir "blåst" på et ellers så trygt og fint nettsted? (Det er vel egentlig ingen god grunn til at folk får TO åpne "identiteter" her inne? Én holder vel i massevis?)

Jeg fant "Det nye vannet" i bruktbokhandelen på lørdag, og da nølte jeg ikke med å plukke frem femten kroner for å få den med meg hjem;-P. Begynte å lese boken på bussen i morges - i pocket er dette en perfekt "veskebok". Jeg er veldig glad for at du gjorde meg oppmerksom på boken gjennom denne tråden, Karin - dette virker lovende, og jeg synes definitivt at din beskrivelse passer bedre enn forlagets!

Den som var så fin? Jeg husker jeg var helt fengslet av På vei til en venn - husker jeg riktig, klarte jeg dessuten nesten ikke å legge den fra meg før den var ferdiglest.... ;-)

Veldig bra.

Ja, da skjønner jeg - fenomenet tidspress er velkjent, dessverre. Men nå har du sikkert vært i Roma - fin tur? Fant du deg noen bøker med handling fra Roma/Italia? Morsomt å høre om, i så fall!

:-D - Da får jeg sove godt i natt også - nå som jeg slipper å ligge og vri meg i tanken på hva du kunne gått glipp av. Sjelefreden min er gjenopprettet, og godt er det.

Aha - ja, det kunne jeg vel tenkt meg.... :-D Men jeg har nå noen litterære vannhull her i byen, så vi får se, vi får se - utrolig hva som kan dukke opp der også!

Jepp! Sitter tindrende klar her borte! :-D

Heldiggris! Dette heftet skulle jeg gjerne hatt kloa i, du. Nå er jeg bare så grønn av misunnelse, Karin... :-)

Du Marit, jeg må bare få lov å si det, altså: Bojers selvbiografier går romanene hans en høy gang! Og så utdyper de både hans eget forfatterskap, tiden han levde i, og - ja, de er altså en fest å lese, både Læregutt og Svenn... Jeg håper du ikke har kategorisk bestemt deg for ikke å lese dem, for jeg tror d-e-f-i-n-i-t-i-v-t du vil like dem!

Det hadde jeg helt glemt - at Johan Bojer skriver om Peter Egge i Læregutt! Etter å ha gått forbi Peter Egges bøker i antikvariater i flere år, kjøpte jeg to av romanene hans og en biografi om ham på posesalg i går. Så oppdager jeg i kveld sitatet du skrev inn for ti måneder siden, gretemor - hvilket morsomt sammentreff! Og i sommer kjøpte jeg en roman av Gerhard Hauptmann, fordi jeg da jeg leste Bojers "Svenn" oppdaget nobelprisvinneren Hauptmanns eksistens... Slik er det å lese en biografi! ;-)

Jeg er enig - jeg vil også veldig gjerne ha mer info om bøkene når jeg holder pekeren over dem!

Jeg for min del er så å si aldri inne på forsiden (index/default-siden). For meg fungerer Diskusjoner > Oversikt som startside, det er der jeg orienterer meg om siste nytt. Mistenker at flere kan følge samme mønster? I likhet med Hilde S. synes jeg det blir rart at det er nødvendig å sjekke på to unike sider hva som har skjedd i det siste - og i likhet med Hilde S. synes jeg også skillet mellom "bokomtaler" og "bokdiskusjoner" skaper "brydderi". Jeg sier med Steve Krug: "Don't make me think!"

Denne skal jeg holde øynene åpne for - tyrkisk kultur og historie er spennende (ikke at jeg kan så mye, jeg har ikke vært i Tyrkia, en gang. Ikke ennå!), og det er visst ikke så mange skjønnlitterære fremstillinger av Atatürk-perioden tilgjengelig for oss i Europa. Opp på ønskelisten min med seg... :-)