Bokelskere.no

Ah - den av Marie Ndiaye fikk den høythengende franske Goncourt-prisen da den kom, så det borger for kvalitet! Jeg begynte på den i fjor, og likte den - men jeg kjøpte den på fransk og klarte ikke å holde meg selv i ørene lenge nok til at jeg hadde lest den ferdig. Det var ærlig talt ikke det at språket var så vanskelig, heller - mer et utslag av barnslig opprør mot min selvpålagte pliktøvelse. Jeg synes nemlig egentlig at jeg bør lese litt fransk litteratur, for det gjorde jeg jo faktisk den gangen jeg tok fransk grunnfag... Ndiaye er ekstra interessant (synes jeg) fordi hun beskriver kvinner som flytter seg mellom ulike kulturer (europeisk og afrikansk). Og det er jammen ikke hver dag at vi får franske forfattere oversatt til norsk - ikke en gang Goncourt-prisvinnere, så her er det mange grunner til å sveipe innom en bokhandel, folkens.... Vi er bare 15 bokelskere her inne som har registrert boken, enn så lenge!

Jo, men i tillegg synes jeg jo kronikken var preget av en slående mangel på stringens, koherens og retning... HVA VILLE DE EGENTLIG MED DEN? Som debattinnlegg var den jo fullstendig blottet for poenger som kunne brukes konstruktivt videre i en diskusjon. Jeg klarer ikke å få noe annet ut av innlegget enn et sammensurium av sammenraskede påstander som egentlig ikke underbygger noe som helst annet enn forfatternes ønske om spalteplass...

En kollega bragte for øvrig kronikken på bane ved lunsjbordet i dag - det viste seg at rundt bordet var det bare han og jeg som hadde lest den (Takk skal du ha, Strindin - uten deg hadde jeg ikke fått den med meg!), så jeg var raskt ute og bedrev litt nedlatende synsing om hele tekststykket og dets tvilsomme premisser. ;-P

Før jeg begynner å lese kronikken, så legger jeg til en lenke for oss som sitter på pc: Dagbladet-kronikken "Feminine menn i verdens lykkeligste land" som lenke for pc - lenken din fikk jeg ikke opp, Strindin, og på URL'en så det ut som om du hadde lest den på mobil, så antagelig var dét grunnen til lenkeråten.

:-)

• OK, sånn. Nå har jeg også lest kronikken. Det var noe salig virrvarr, gitt! Enig med deg, Strindin: kortslutningene var spredt tynt utover av herrene Ihle, Eia og Brenna. Ellers må jeg ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønte hvor de ville hen, bortsett fra at de åpenbart gjerne ville ha en kronikk på trykk i avisen. Lenge siden "Hjernevask", kanskje? Begynt å bli lit lite oppmerksomhet? De påstandene om "det høykulturelle" og "det lavkulturelle" som så fjernt fra "det kvinnelige"... - for meg ble dét ikke bare virrvarr, men vissvass. Jaja.

Merket meg ellers dette avsnitet:

Den nederlandske sosialpsykologen Geert Hofstede er av dem som har arbeidet lengst med å kartlegge nasjonale kulturforskjeller. På bakgrunn av omfattende spørreundersøkelser i over 70 land har Hofstede og hans kolleger kommet fram til at Norge og Sverige har verdens minst maskuline kulturer. Ingen andre folkeslag er mer opptatt av å inngå kompromisser, er mer motstandere av selvhevdende, brautende oppførsel og er mer enige om at trivsel på arbeidsplassen er viktigere enn lønn.

Så da er det altså opplest og vedtatt at det er typisk maskulint med kompromissløs adferd, selvhevdende, brautende oppførsel og utrivelige arbeidsplasser? Stakkars menn....

Oj, denne må jeg få tak i - og lese (;-P) - skjønner jeg! Jeg har "Alv Erlingsson" liggende, den fikk jo panegyriske kritikk da den kom, og så kommer du og forteller om en bok nr. 2 som jeg ikke har hørt om, og som er enda bedre? Tusen takk, Ellen - jeg gleder meg!

Jeg var på boklanseringen på Litteraturhuset i Oslo, og kjøpte boken da. Ikke lest den enda, men alle bidragsyterne fortalte om sine bidrag, og derfor skjønner jeg godt at du finner boken interessant! Det jeg liker allerbest med et sånt konsept, er at den gir et innblikk i vanlige liv på et historisk tidspunkt. Skal nok få lest dette, etter hvert... Motiverende med positiv rapport fra deg!

Skal se du har rett der. Hm. Egentlig burde kanskje ALLE bøker selges med "nøytrale" forfatternavn.... Og gråpapir-omslag.... Hmmm - plutselig begynte den ideen å utvikle seg i veldig øst-europeisk-kommunistisk retning.....

:-D

Ja, det gjorde hun også, minsanten - det tenkte jeg ikke på!

Jeg liker Marianne Fredriksson, men har ennå ikke lest så mange av bøkene hennes. Kan du ikke fortelle litt om hvorfor du synes nettopp denne er så fin?

Tja, jo - min første reaksjon var "hvorfor i all verden..." Min andre reaksjon var: tja, kanskje det omslaget kan tiltrekke lesere som ellers ikke ville ha...

Det med omslag har jeg reflektert endel over før, særlig fordi jeg ser at samme bok ofte får VELDIG forskjellige omslag på det amerikanske og det britiske markedet. Amerikanske omslag har en tendens til å bli veldig "kiosklitteratur-aktige" (sorry!) - det registrerte jeg første gang som student i USA i 1992. Og så har jeg tenkt, at "de vet nok hva de gjør". Ulike markeder er mottagelige for ulike visuelle uttrykksmidler - så når man først er bevisst dét, kan man forsøke å oppdra seg selv til å se forbi omslaget og sjekke innholdet litt nærmere.... OK, lett er det ikke alltid, det er jeg den første til å innrømme! Men altså...

Nå kom jeg forresten i tanker om Harry Potter-serien - husker dere at de bøkene etter hvert ble utgitt i "voksne" parallell-utgaver, fordi det visstnok var mange voksne lesere som ikke ville sees på bussen med nesen begravd i en barnebok? Alt var likt inni, det var bare omslaget som ble endret! :-D Verden vil bedras.... Man skal ikke skue hunden på hårene.... osv., osv., osv.

Hysj da - du må ikke røpe noe av handlingen, kan du skjønne!

Jeg er helt enig (med både jengeno og deg, Marit), og litt redd: jeg som snakker så fort og slurvete (det hører dere heldigvis ikke her inne!), klarer jeg egentlig å si det ordet ordentlig?

Har testet noen titalls ganger høyt her hjemme i stuen, og det høres ut som det går bra hver gang, men hvem vet om ikke dét bare er fordi det ikke er "på ordentlig"? Jeg mener, ALLE kan jo svømme på land, ikke sant - det er først ute på dypet du ser forskjellen på teoretikere og praktikere, 'sant?

Tja - noen stor LITTERÆR opplevelseer det ikke snakk om. Ikke som jeg husker, heller. Det er mer en "rusle-bok" - litt løst og litt fast ("flanerier" kalte Odd Eidem det vel - ikke at jeg har sansen for Odd Eidem, altså, men betegnelsen har noe for seg.... Forresten, kanskje det var Arne Hestenes som drev med de flaneriene?). Men jeg husker den som a) interessant (mange planter jeg hørte om for første gang, eller lærte noe nytt om) og b) stemningsfull. Eller kanskje "trivelig" er et bedre ord? Men det hører muligens med til historien at jeg for min del liker veldig godt sånne bøker som blander historier og oppskrifter litt hulter til bulter.... (kanskje jeg bare liker litt rot?....)

Nei, der kan du se: det er nok på tide at jeg leser Urtehagen på Knatten en gang til. (Forresten kan det godt være at ordboken sier at "skvallerkål" er normert norsk skrivemåte - men du skjønner at jeg er vokst opp med "enorme" mengder skvalderkål i hagen, og en uttale med en alldeles distinkt D i ordet. Så derfor blir det helt feil for meg å skrive "skvallerkål" - sorry!) Jeg er veldig glad i ruccola - så det spørs om jeg ikke må ut under hekken til våren og ta meg en jafs... ;-D

Ikke vet jeg -har ikke lest Turgenjev siden gymnaset, og har ennå Stille flyter Don til gode. Men kanskje du kan sjekke om en annen oversetter har løst oppgaven annerledes... En eldre norsk utgave, en dansk, en svensk?

:-D !

... Men du vet dét, Karin, at det sier litt om at Bojer TRENGER en revival fortsatt, det at Norah ikke luktet lunten... Hadde du skrytt av Isben eller Hasmun hadde hun nok... Nei, kanskje ikke, i grunnen. ;-D

Ikke Boyer, Norah: Johan Bojer! Da er han vel ikke så ukjent lenger - for vi har da hatt masse tråder om ham "i årenes løp" her inne? Jeg ønsker deg i alle fall hjertelig velkommen til å bli med på "the Bojer Revival"! Du har SÅÅÅÅÅ mye bra i vente der... (Psst, her: listen min over endel Johan Bojer-bøker

Såvidt jeg minnes, synger Annemarta skvalderkålens pris også. Din lovtale til brenneslen minnet meg i alle fall på at skvalderkål visstnok kan spises - det er noe i det der med å spise seg gjennom ugresset i stedet for bare å meie det ned eller rykke det opp....

Jo'a, jeg slår garantert til den dagen jeg kommer over et eksemplar av "Urtehagen på Knatten"! :-)

Jeg ser du har Borgens "Lillelord" i hyllen her inne, Karin - da er du "reddet", det er fengslende litteratur. De to neste bøkene i "Lillelord"-trilogien har ikke gjort like stort inntrykk på meg, jeg er faktisk usikker på om jeg har lest begge.... Men det kan være at jeg ikke helt husker hvor "Lillelord" stoppet og bok nr. 2 begynte. Og så er han jo en novellenes mester da, Johan Borgen. ("Kaprifolium"! "Jorun og Lillebror!" "Du er grei kar du, Richard!"!) Han hadde en ENORM produksjon, og det er vel ikke alt som bedømmes å være like glitrende, men det beste er suverent. Det var jo forresten han som skjulte seg bak pseudonymet "Mumle Gåsegg" - han havnet på Grini for sine petit-skriverier i Dagbladet under det navnet, og endel av disse epistlene ble utgitt i bokform etter krigen, under tittelen "Far, mor og oss". Veldig morsomme - det er betraktninger lagt i munnen på jentungen Turid, som i jeg-form på tilforlatelig "troskyldig" vis blottstiller sin families hverdagsliv, og gjenforteller episoder som viser hvordan okkupasjonsmakten turer frem og åpenbart bare er til skade og plage for folk flest. (Redigert for å korrigere meg selv: jentungen som FORTELLER heter slett ikke Turid - Turid er en av de to SØSTRENE til fortelleren! AT jeg kunne surre sånn, da - men jeg kom på det "helt av meg 'lene", i det minste. Dét er da noe.)

Og Annemartas "Urtehagen på Knatten" kan man virkelig drømme seg bort i - min mor hadde den (på dansk!), og i mine tidlige tenår inspirerte den boken meg til å dyrke borago officinalis (agurkurt) flere somre på rad. (Himmelblå, spiselige blomster? What's not to like!) Jeg husker ennå at Annemarta (gjennom boken sin, altså!) lærte meg at alt som har "officinalis" i navnet kan spises! Det gjelder dermed også ringblomst, for den heter calendula officinalis på latin. Men nå er det noen år siden Urtehagen på Knatten var fremme sist - det var masse oppskrifter og mathistorie i den, på tide å få tak i mitt eget eksemplar, kanskje---?

Så bra!!! Du vet, den som venter på noe godt... :-)

Helt enig. Ikke at jeg har lest alt av ham, men alt jeg har lest av ham, har vært bra! :-)