E. Phillips Oppenheim (1866-1946) var en uhyre produktiv forfatter som ble flittig lest i sin samtid. Han utga ifølge engelsk Wikipedia hele 150 (!) skjønnlitterære verker. Boken "Chronicles of Melhampton" ble første gang utgitt i 1928, og jeg fant en tidlig (men udatert) utgave i opphavets bokhyller.

"Chronicles of Melhampton" er en novellesamling. Alle novellene utspiller seg i landsbyen Melhampton, og hovedpersonen i den ene novellen opptrer gjerne som bifigur i flere av de andre novellene i samlingen. Jeg har lest på nettet at dette var et grep Oppenheim ofte benyttet. Samlet gir boken et bilde av en søvnig småby der alle kjenner alle. Nyinnflyttede og besøkende vekker oppsikt og ikke rent lite skepsis. Forfatteren skildrer landsbylivet med humor og overbærenhet, og gjør ikke så rent lite narr av det rigide klassesamfunnet. Vi møter den lokale banksjefen, jernvarehandleren, vertshusvertinnen og apotekeren - for å nevne noen. De opplever små og store dramaer i sine respektive noveller, som alltid får en lykkelig utgang. Særlig underholdende fant jeg beskrivelsen av dyrlegen som forelsket seg i barjenta på landsbyens vertshus, men som lot henne bli gående på gress fordi han fryktet at lokalsamfunnet ville anse henne å være under hans stand. En annen novelle som sitter igjen i hukommelsen er historien om innehaveren av stedets utstyrsforretning (hva kalles det ellers, butikker der man kjøper laken, sengetøy og gardiner?), som dristet seg til å søke om medlemskap for seg og sin familie i den lokale tennisklubben. Hvilken hodepine han dermed forårsaket hos klubbens medlemmer - som butikkinnehaver kunne han neppe anses for likeverdig med banksjefen, legen eller sognepresten, og hvor pinlig ville det ikke da være eventuelt å skulle omgås i selskapelige former i tennisklubben?

I sum er dette er en lettbent samfunnsskildring; underholdende men ikke særlig dyptpløyende. Ovennevnte Wikipedia-artikkel opplyser at P.G. Wodehouse dediserte boken 'Very Good, Jeeves' (1930) til Oppenheim, og det rimer godt - å dømme etter "Chronicles of Melhampton" er Oppenheim mindre ellevill enn Wodehouse, men jeg kan absolutt se slektskapet. Jeg gir boken terningkast 4, og leser gjerne mer av E. Phillips Oppenheim! (Nå skal det vel sies at jeg trolig er over gjennomsnittet interessert i slike forfattere bøker som solgte i bøtter og spann for hundre år siden, men som knapt noen har hørt om i dag....)

P.S. På denne siden av nettstedet Project Gutenberg kan man få gratis tilgang til en rekke av E. Phillips Oppenheims bøker - riktignok ikke "Chronicles of Melhampton", men jeg bringer likevel oppdagelsen videre. Wikipedia forteller at han regnes som den første som skrev spionromaner slik vi i dag kjenner dem - et mangslungent forfatterskap, altså. Kanskje Gutenberg-listen gir tilgang til et variert utvalg?