Bokelskere.no

Det har den definitivt gjort. Den har gjemt seg et-eller-annet sted blant det meste.... ;-P

Takk, takk, det trengs - jeg er på dypt vann nå!

Jeg kjøpte jo "The Pearl" på loppemarked i fjor - men hvor, hvor, hvor var det jeg gjorde av den? Stønn.

Nå har jeg tenkt å svare noe som enkelte kan bli provosert av: det å ha flere meter bøker i samme farge og størrelse i bokhyllen, tyder på at eieren er mer opptatt av bøkene som pynt enn som bruksgjenstander. Og dessuten på at eieren antagelig ikke har lest bøkene. Så etter å ha signalisert innledningsvis at jeg er smekkfull av fordommer, vil jeg gjerne uten baktanker spørre deg:

Hvorfor vil du helst "at bøkenes utseende er mer eller mindre likt"? Du skjønner at jeg blir veldig nysgjerrig på hva du (og andre, men det er deg jeg har sjansen til å spørre nå!) er ute etter når du vil ha så mange like bøker i hyllene. Det skal sikkert ikke mye fantasi til for å gjette seg til at mine bokhyller ikke er slik som jeg tror du synes er finest. Har du lyst til å fortelle hvorfor du vil begynne å samle på norske klassikere? Jeg har veldig lyst til å råde deg til ikke å samle på en serie, men heller jakte på bestemte bøker som du leser og så setter i hyllen - kanskje sette opp en liste over hva du skal begynne å lete etter? Da tror jeg du ville få en mye morsommere jakt... Men først og fremst vil jeg altså veldig gjerne høre mer om utgangspunktet for spørsmålene dine! :D

Jeg ble nysgjerrig, så etter å ha søkt litt rundt, har jeg trukket noen konklusjoner og lurer på om jeg på det grunnlaget kan gi et generelt tips.

Først forsøkte jeg å finne ut noe om den boken du leser nå. Jeg var innom amazon.com, den engelske Wikipedia-siden om Asli Erdogan, og Erdogans egen hjemmeside. (Den sistnevnte er på tyrkisk, som jeg ikke kan, men den var litt interessant likevel. Jeg kunne jo kjenne igjen årstall og gjenkjente noen av boktitlene...)

Av dette trakk jeg konklusjonen at akkurat den boken du leser, "Steinbygningen", rett og slett ikke har kommet ut på engelsk. (Men jeg så omslagsbildet av en fransk utgivelse på amazon, så om dine venner leser fransk også, så heter den "Le batiment de pierre" på fransk...) Men Wikipedia pleier å være et godt utgangspunkt - det er bare vanskelig å vite hvilken språkversjon av Wikipedia man skal starte med. Hver språkversjon utarbeides jo av frivillige som behersker de ulike språkene, så det som finnes på ett språk, har ikke nødvendigvis en artikkel på andre Wikipedia-versjoner. Det jeg pleier å gjøre, er å gå til google, skrive inn i søkefeltet f.eks. Asli Erdogan og Wikipedia, og så trykke på "søk". Selv om jeg da får opp treff på en Wikipedia-artikkel på et språk jeg ikke behersker, kan jeg gå inn på artikkelen og sjekke om jeg i alle fall finner en biografi med årstall jeg kan forstå, og så kan jeg sjekke i venstremargen på Wikipedia-artikkelen om det er lenket opp til en artikkel på et språk jeg lettere kan forstå. (Disse lenkene kalles "interwiki-lenker" - det er opp til de frivillige som lager Wikipedia på dugnad, å sørge for slike lenker også - de kommer ikke automatisk. Den gode nyheten er at hvem som vil kan bli wikipedianer og gjøre Wikipedia stadig bedre og mer informativt...!)

Håper dette var til litt hjelp, fru Bang!

Smått genial, spør du meg! :D

Yessss! :D

Da denne boken kom ut i 2007, bragte den engelske avisen The Guardian en anmeldelse med denne tittelen: This little gem is the best thing about the jubilee.

Jeg slutter meg fullt og helt til ovasjonene; "The Uncommon Reader" er en liten perle for bokelskere. Søt og underholdende - og litt uærbødig sarkastisk. Fra meg har den fått terningkast seks - og jeg har prakket den på flere som også har likt den godt.

Jeg har ikke lest den norske oversettelsen, så den kan jeg ikke si noe om, men i originalen er The Uncommon Reader/En uvanlig leser av Alan Bennett en liten perle. En tynn liten flis av en bok, søt og svært underholdende om hva som hendte den gangen den engelske dronningen plutselig fant ut at den lokale bibliotekbussen gjorde ukentlige stopp ved baktrappen på slottet. Virkelig en bok for bokelskere - og ikke minst for dem som kan sine klassikere!

ETA: Og her har du en anmeldelse fra The Guardian da denne boken kom ut i 2007: This little gem is the best thing about the jubilee.

Spennende - jeg har ikke hørt om NaNoWriMo før. Men det dreier seg nok om å skrive en roman, ikke en novelle... ;-)

Av en eller annen grunn dukket det opp en Nespresso-reklame i reklamefeltet oppe til høyre på siden her... (Helt sant! Tilfeldig? Neppe... :P)

Tjaaa... Interessant spørsmål Ingunn og du diskuterer her. Holder vi krimbøkene helt utenfor i denne diskusjonen, eller hva? Det virker som om Ingunn og du gjør dét, og jeg synes det høres ut som et greit skille i denne sammenhengen - da forenkler vi bildet litt, tror jeg. Så jeg tar dét som utgangspunkt: vi snakker om skjønnlitteratur minus krim.

Sånn umiddelbart når dere reiser spørsmålet, så begynner jeg å lure på: hvis norske lesere ikke leser (noe særlig) amerikansk skjønnlitteratur, men leser utenlandsk skjønnlitteratur - hvor kommer bøkene de leser flest av fra da, da? Tjaaa - jeg merker at jeg ved å ha sortert bort krimmen begynner å tenke sjanger på nytt. Vi har jo alle chick lit-seriene, for eksempel. Er ikke mange av dem amerikanske, da? (Eller er det flest britiske? De bøkene jeg tenker på som én sjanger nå, er f.eks. Shopaholic-bøkene og alle de som ligner når man ikke har lest dem... Er ikke de amerikanske?) Og så er det jo massevis av Fantasy-bøker i omløp for tiden - og mange av de forfatterne er vel også amerikanere? Eller?

Men jeg mener ikke å spore av her. Kan det være fruktbart å fokusere på nålevende amerikanske forfattere, og reflektere over høy/lav status på det grunnlaget? (Avdøde forfattere har dessverre høyere risiko for å bli "avskrevet som klassikere" - det er anerkjent at de er bra, men "ingen" leser dem lenger.;P) I farten kommer jeg på Philip Roth, Marilynne Robinson, Joyce Carol Oates, Siri Hustvedt, Paul Auster, Jonathan Lethem... der stoppet det i øyeblikket, men jeg tror heller "problemet" (for oss som er bokelskere) er at veldig mange (kanskje særlig i Norge???) ikke leser skjønnlitteratur punktum - ikke at det er nasjonaliteten som "avskrekker"??? Eventuelt at de som leser, foretrekker vestlig litteratur - og sjeldnere finner frem til bøker skrevet av forfattere som ikke er fra USA eller Europa? Dette var i alle fall gøy å fundere litt over!

Såvidt jeg vet, skriver Alice Munro utelukkende noveller - hun har ikke gitt ut noen romaner. Selv har jeg bare lest samlingen Too Much Happiness - men jeg var veldig begeistret for den, og ga den uten å nøle terningkast seks. Samtidig bestemte jeg meg for å lese mer Alice Munro, men så langt kom jeg ikke...

For øvrig gleder det meg litt ekstra at Nobelprisen denne gangen gikk til en novelleforfatter.

Lillevi, jeg trodde det var jeg som fulgte deg hva angikk Steinbecks intensjoner og hva han faktisk fikk til når det gjaldt Curly's wife... :D Men uansett har jeg tenkt å la ham beholde seks-tallet - på alle terningene. (Yatzy!) Det han fikk til, holder i lange baner, uansett hva han måtte ha planlagt å feste til papiret.

Malkovich? Nææ - jeg bare liker ham ikke. Han spiller bra, men jeg liker ham ikke. Sånn er det med den saken. Ikke noe å henge seg opp i. (Skrekkelig liten appell for meg i filmtittelen "Inne i John Malkovichs hode"...)

Bill.mrk. "Sær".

Neida, du er ikke treig, Lillevi, det er jeg som er tåkete! Derfor imponerende at du later til å ha skjønt hva jeg siktet til, likevel. Nå har jeg tenkt litt mer, og funnet ut at jeg nok var mer kategorisk på dette området i yngre dager enn jeg er nå. Men jeg skiller mellom dem som skaper og dem som kun beskriver det de har observert - ga det mer mening? Jeg mener (tror jeg - dette er vanskelig å formulere, som alle kan se) at det er en større kunstnerisk bragd å bruke egne erfaringer og observasjoner kun som utgangspunkt, og så legge dem i en støpeskje, varme opp til smeltepunktet for dernest å skape noe nytt. Når modellene for en historie kan kjenne seg igjen og si at "det der er jo bare en beskrivelse av meg og det som skjedde meg" - intet lagt til eller trukket fra - så synes jeg det blir litt.... fantasiløst? Uinspirert? Vanskelig, dette her. Og kanskje ikke så spennende for de fleste, heller.

Men jeg er heller ikke overbevist om at Steinbeck lyktes i å formidle til oss lesere en slik kvinne som han intenderte å skildre - jeg husker henne ærlig talt ikke fra filmen, det er så lenge siden jeg så den (og jeg har problemer med John Malkovic, så jeg har ikke lyst til å se filmen om igjen. Der har du meg).

Jo - enig i det, Marit;

Det at han påstår å kjenne henne, betyr vel ikke nødvendigvis at hun er en konkret person,

Og jeg er enig i det du skriver i fortsettelsen også - mitt "problem" i går kveld (natt!) var at jeg lurte på hvor mye han gjenfortalte, og hvor mye han foredlet - om du skjønner. (Nei, jeg vet ikke helt om jeg skjønner selv...) Jeg nærer større beundring for forfattere som foredler, som du kanskje leser mellom linjene - og jeg faller ned på konklusjonen at Steinbeck foredler, også de personene og hendelsene han eventuelt måtte ha basert på egne opplevelser/observasjoner.

Tror jeg parkerer filosofien der, jeg med. For denne gang, i alle fall. :)

Å, du verden! DET var en annen dame enn den Curly's wife jeg leste om.... TUSEN takk, Marit, nå ble jeg skikkelig imponert av Steinbeck. (Ja, jeg var imponert fra før av, altså - men den beskrivelsen av Curly's wife ga meg et inntrykk av dybden i persongalleriet hans. Han tok virkelig ikke lett på noe når han skrev - men så begynner jeg også å lure på hvor komplette personer han hentet fra det virkelige liv inn i bøkene sine. Altså: har alle skikkelsene vi møter i Steinbecks bøker, levd i virkeligheten? For da er jeg litt skuffet, tror jeg... Vel, konklusjonen for mitt vedkommende er visst: jeg er imponert og skuffet. Og det høres jo litt skrudd ut. ;P

Den har jeg for min del forlengst skaffet meg, og venter meg en stor leseopplevelse når jeg bare kommer i gang - så jeg tror at du har et supert lesetips der, Karin. Men egentlig er vel Alv Erlingsson litt for sent ute til å falle i kategorien "viking-litteratur"? Handlingen i denne boken starter ifølge vaskeseddelen på 1290-tallet, og ifølge Wikipedia-artikkelen om vikinger avgrenser man visst "vikingtiden" slik:

I den sene jernalderen deltok vikingene i landnåm, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet.

Ikke for å være vanskelig, altså - for i går holdt jeg nemlig selv på å nevne Kristin Lavransdatter i denne tråden, før jeg kom på at også den trilogien nok er litt for "ny" i denne sammenhengen.

Jeg har ikke lest den selv, men - først en nobelprisvinner: Sigrid Undset og hennes Viga-Ljot og Vigdis. Ellers ville jeg jo tro at Snorre måtte være midt i blinken for en som har blitt hekta på vikinger? Heimskringla, Kongespeilet... Snorre står ulest i hyllen min, og har stått godt der i altfor mange år. Enda jeg er interessert i middelalderhistorie....

En siste kom jeg på - jeg har ikke lest noe av henne, men Vera Henriksen var visstnok veldig omhyggelig med å gjøre research til bøkene sine, som jo var storselgere for noen tiår siden. Hun ble vel også litt satt i bås den gangen for å skrive "populærlitteratur for kvinner" eller noe sånt - og så slo pendelen litt tilbake, og folk med greie på middelalderhistorie gikk ut og sa at Henriksens bøker var bedre enn som så. Jeg skremmer deg kanskje bort, Kenneth, når jeg lanserer teorien at Vera Henriksen ble tatt litt mindre seriøst enn hun ville blitt om hun var mann, og at hennes sterke, kvinnelige romanfigurer også "skadet" hennes litterære status. Men du er vel tøffere enn det, kanskje, og våger å bla litt i Henriksens bøker i løpet av en bibliotektur?

:)