Pass på vokalene – her skal det være en E i "vice", og ingen A. I romanske språk – som latin – uttales nemlig C foran A som KA, og det blir det et helt annet ord ut av! På norsk sier vi jo "vise versa", og vi har altså beholdt stavemåten fra latinen. :)
Aah - stemmer, der har vi Springsteen igjen, ja. Har ikke begynt å lese Grapes of Wrath på nytt (min Steinbeck omnibus er temmelig massiv; ikke aktuelt å ta den med i sekken på helgetur), men dere minnet meg nå på at Springsteen i 1995 ga ut albumet The Ghost of Tom Joad (måtte sjekke Wikipedia for årstallet; artikkelen anbefales, følg lenken!). Lenge siden jeg hadde på den platen, men den er jo kjempebra, så det er nok på tide å finne den frem. Her er tittelsporet på youtube — med sangtekst. Morsomt å bli ledet over i platesamlingen av denne tråden!
Takk skal du ha, gretemor - at romantittelen var derfra var alldeles nytt for meg; det kan jeg ikke huske at engelsklæreren nevnte noesomhelst om den gang i hine hårde dager da Grapes of Wrath var tvangslesning i 3. gym... Selvfølgelig har jeg hørt denne sangen - men neimen om jeg har bitt meg så merke i teksten.
MEN takket være at du postet "sangteksten" til The Battle Hymn of the Republic, begynte det å kverne opp under topplokket - hvor hadde jeg hørt den åpningslinjen ellers? Aaaaah, JO: Her! Det er helt mot slutten - men det er altså en linje som jeg først og fremst forbinder med - Bruce Springsteen. (Jada, jeg innrømmer det glatt.) Darlington County fra plata Born to Run - der er siste strofe slik:
Driving out of Darlington county
My eyes seen the glory of the coming of the Lord
Driving out of Darlington county
Seen Wayne handcuffed to the bumper of a state trooper's Ford
Tenk det, Hedda.
ETA: Når jeg tenker etter, ga visst Springsteen ut den platen det samme året som jeg hadde Grapes of Wrath som pensum. Go figure. ;)
Hmmm - i svaret til Eivind Vaksvik nedenfor ble det nok dessverre litt sirkelargumentasjon (også kalt tautologi). At "opplysningene ikke er relevante for saken" betyr at "opplysningene ikke er relevante nok" er jo ikke veldig oppklarende for deg, Rebecca...
"Å ha betydning for en sak" gir derimot god mening. Enda litt mer presist blir det vel kanskje om vi sier at "å ha relevans for/i" en sak er det samme som "å angå" saken. Og hvis du avfeier et argument eller en forklaring som irrelevant, er det det samme som å si at "det der har ikke noe med denne saken å gjøre". Hvis en skole for eksempel skal ansette en fransklærer, er informasjon om søkernes franskkunnskaper relevante opplysninger, men det er fullstendig irrelevant om søkerne er gode i sjakk eller ei. Med mindre den utlyste stillingen er tillagt undervisningsoppgaver i både fransk og sjakk - da blir også sjakk-kunnskapene relevante!
Å ja - selvfølgelig har man det. Tusen takk for at du ilte til og korrigerte! :D
Takker, bukker og neier - det er gøy å diskutere bøker!
Så trivelig å høre! Det å drodle sånn som vi gjorde for noen dager siden, er en god metode for å oppdage nye aspekter ved en bok - slik opplever i alle fall jeg det (og jeg vil tro Lillevi har det på samme måten). Fint at andre også har utbytte av det - det hender man lurer når man ser at man plutselig har vært veldig aktiv som innleggsprodusent... :)
Jeg åpnet mine "lukkede innlegg" nå, Marit - nå har vel de fleste som er med i samlesningen vært gjennom boken, så da er vel uansett ikke behovet for spoilere like stort?
Ellers kan jeg slutte meg til dine betraktninger - ikke minst at det allerede fra starten hviler noe skjebnesvangert over historien. Dette må gå galt - spørsmålet er bare på hvilken måte... Når det gjelder Curly's wife så er jeg litt i tvil om hvor grensene går mellom hva Steinbeck beskriver og hva vi som lesere tolker inn "fordi vi så gjerne vil nyansere bildet av dama"... ;-P
Fantastisk morsom observasjon!!! :D
Interessant. Mye ukjent, men også en del kjent (som jeg ikke nødvendigvis har lest, likevel) - jeg må innrømme at jeg ble litt begeistret over at han har satt opp Muriel Spark på listen sin. Jeg har et privat, langsiktig Spark-prosjekt på gang - hun skriver helt mesterlig, og jeg har gått og tenkt på at hun ser ut til å havne mer og mer i glemmeboken. Så jeg tenker at Bowie her bidrar til en Muriel Spark Revival, og all ære til ham for det!
Takk for at du tipset, Tor Arne Dahl!
Intenst interessant, Jostein - takk! Og - dermed minnet du meg på ordtaket "Man proposes - God disposes", som jeg vet finnes på ulike språk (om ikke akkurat på norsk?); et uttrykk for at du kan legge så mange planer og drømme så mange drømmer du bare vil - egentlig herre over din egen skjebne blir du aldri. Ganske defaetistisk, hva?
Forresten så ante jeg ikke at Browning skrev så "vanskelig" - les: skotsk - at han må regelrett oversettes til engelsk! Mye å lære i slike samlesningstråder... :D
Bare i farten, jeg skal svare bedre senere, når jeg har litt mer tid: jeg mente ikke at Lennie er/var en åndsfattig idiot, altså - jeg bare satte det på spissen, hvordan han kunne bli karakterisert/oppfattet av dem han kom i befatning med! Og poenget jeg ville ha frem, var jo nettopp at han på sett og vis var smartere enn "de andre".... :)
...Hvis du har lyst til å holde deg her på bokelskere.no før du stikker på biblioteket, så kan jeg tipse deg om denne tråden - Rose-Marie skrev en anmeldelse som vi var flere som responderte på. Siden den tråden, som dreier seg om novellesamlingen "La stå", har jeg fått tak i Rishøis andre novellesamling "Historien om fru Berg" - men jeg har ikke lest den ennå. "La stå" var imidlertid en stor leseopplevelse! :)
Jeg ble spinnende enda litt videre på det med Claraene som byr på surrogater: hvis denne tolkningen har noe for seg - skulle det da også ha betydning hvordan man forholder seg til det surrogatet som blir tilbudt? Lennie forkastet jo surrogatet, blir vi fortalt. Hvis han ikke kunne få den ekte varen, så kunne det åpenbart være det samme for ham. Og det er tydeligvis også flere som forkaster surrogatet som horemamma Clara tilbyr. Men ikke alle! Noen går hjulbente etter å ha tatt i mot tilbudet... Sier det noe om hvem som er mest karakterfast? Moralsk høyverdig? Lennie - den åndsfattige Lennie, idioten Lennie - han holder seg for god for slike erstatningsprodukter. Han vet kanskje ikke mye, men i stand til å skille ekte vare fra et surrogat, dét er han! Det kan man såmenn ikke si om alle som er utstyrt med høyere IQ og flere ressurser... Er jeg på jordet her, eller er dere med på dette som en mulig tolkning?
Aha - den var interessant! Jeg har ikke kommet lenger enn til å grunne over om det er noe med hore/madonna i disse Claraene, altså tanten Clara som (basert på det ytterst lille vi får vite) bare var god = forbarmet seg over og reddet den lille Lennie da ingen andre (formodentlig) ville ta ansvaret for ham, og så gjorde sitt beste for å ta vare på ham opp gjennom oppveksten. En madonna-figur stilt opp mot horemammaen Clara? For ikke bare er hun hore(mamma), hun driver en geskjeft som det virkelig bare fører ulykke med, skal vi tro de som uttaler seg i boken - du risikerer kjønnssykdommer om du frekventerer Claras hus i stedet for Susys... Men i grunnen så syntes jeg hore/madonna-teorien min var litt - billig? Litt for enkel? Det kan være gave-parallellen mellom de to Claraene er vel så givende. Men så får jeg det ikke helt til å passe at tante Clara blir synonym med en falsk/uekte gave, heller. Så da sitter jeg med spørsmålet: er Claraene to alen av samme stykke, eller to motpoler?
Jeg er høyst mottagelig for flere tanker innen dette blindsporet... Ellers grunner jeg også litt over bokens tittel. "Of mice and men/Om mus og menn". Ja-aa....? Hva er parallellen her - egentlig? At begge typer skapninger egentlig er like sårbare? Små? Ute av stand til å ta hånd om sin egen skjebne? Lette å ta rotta på (pardon the pun)?
Redigert for å tilføye:
Det slo meg plutselig (lyspære som i Donald!) at den der gummimusen kan være en nøkkel til en nabodør, også: Gummimusen er ikke bare noe falskt/uekte - den er et substitutt, et kjærlighetssurrogat. Og hva er horemammaens tilbud til klientellet? Ja, nettopp: et kjærlighetssurrogat, eventuelt et elskovssurrogat. Det eneste du kan få når det du egentlig vil ha, ikke er oppnåelig... Takk, Lillevi - nå falt det noe på plass her, tror jeg!
Kjære deg, Lillevi, jeg hadde jo garantert ikke fått lest Steinbeck akkurat nå om det ikke var for deg! (Jeg gikk faktisk rett over på The Moon is Down etter å ha lest ferdig Of Mice and Men, for den (altså The Moon) har jeg ikke lest før, selv om jeg har hatt den i hyllen i nesten tredve år! – Jeg oppdaget etter påbegynt lesning at felleslesningen har Druene før Månen på leselisten. Men The Grapes of Wrath må jeg uansett psyke meg opp til, etter at den kjedet livet av meg som pensum på gymnaset. Jeg var sikkert ikke moden nok den gangen, men "alligavæl"...)
Jeg tror kanskje ikke vi kan konkludere med at det "bare" var Steinbeck som var mannssjåvinist, eller preget av et kvinnesyn som vi opplever som utdatert. Blant annet tror/håper jeg Steinbeck var mer raffinert enn som så... Hun gjør jo egentlig et sterkere inntrykk når hun fremstilles så endimensjonalt? Og så har hun jo bare én "funksjon" i denne historien, nemlig å være den utløsende faktor; den som forårsaker katastrofen. Og da merker jeg at for meg er ikke katastrofen i denne historien at "Curly's wife" dør, ikke en gang når hun dør på en så grusom måte. Det er Lennies skjebne som er katastrofen her, ikke sant? Og dét er jo egentlig ganske sterkt, at man (nåja, i alle fall denne leser) på en måte tar heller lett på dette drapet – og engster seg desto mer for hvordan det nå vil gå med drapsmannen. Hmm... er ikke dette ganske snedig gjort av Steinbeck, da? Hvor lett lar man ikke følelsene ta overhånd når drapsofferet er fullstendig usympatisk fremstilt... Og dette er jo heller ikke denne kvinnens historie. Hun er bare en bifigur, om enn en som er helt nødvendig for handlingen. Men hadde det ikke vært henne som utløste katastrofen, så hadde det vært noe annet – ikke sant? Man sitter med en overbevisning om at før eller siden måtte dette gå galt, dette med Lennie? Kan bli en større debatt om adgangen til tvangsinnleggelser i psykiatrien av dette...
Når det gjelder hunden, så synes jeg den parallellen absolutt må tas med i betraktningen. Og dermed må man også vurdere om ikke den gamle gårdsarbeiderens forhold til sin gamle hund, er veldig likt Georges forhold til Lennie. Tenk også over Slims opptreden i forhold til begge "avlivningene"... Og så er det jo Carlsons våpen som brukes i begge tilfellene. Dessuten er det interessant å se nærmere på beskrivelsene av begge hendelsene. Først et sitat fra der hvor Carlson forsøker å overbevise Candy om at hunden bør skytes:
Carlson said: 'The way I'd shoot him, he wouldn't feel nothing. I'd put the gun right there.' He pointed with his toe. 'Right back of the head. He wouldn't even quiver.'
Og så et sitat fra siste side, der George og Lennie sitter side om side ved elvebredden:
And George raised the gun and steadied it, and he brought the muzzle of it close to the back of Lennie's head. The hand shook violently, but his face set and his hand steadied. He pulled the trigger. The crash of the shot rolled up the hills and rolled down again. Lennie jarred, and then settled slowly forward to the sand, and he lay without quivering.
– Forresten, en tredje ting: har dere lagt merke til at det finnes to Claraer i fortellingen? Jeg tygger litt på hva vi skal legge i dét. For tilfeldig – neppe. Til det er Steinbeck en for dyktig forfatter.
Jeg har lest boken om igjen i dag; første gang jeg leste den var på gymnaset (antagelig i engelsk valgfag, som stort sett bestod i å lese skjønnlitteratur), og den gjorde et sterkt inntrykk den gangen. Siden har jeg sett Of mice and men både som teater og som film, og husker den som en sterk, vond og gripende historie. Likevel husket jeg ikke alle hendelsene i boken, og ved dagens nylesning ble jeg nok en gang nesten overveldet over hva Steinbeck klarer å få til i denne relativt komprimerte fortellingen. Jeg lever meg nok en gang inn i historien, fortviler over at "dette kan bare ende med forferdelse" – og så oppdager jeg at jeg faktisk hadde glemt hvordan romanen ender. Etter å ha lukket boken i dag sitter jeg og grunner over parallellen mellom den gamle hunden og Lennie... Og over at "Curley's wife" aldri navngis... Og gleder meg til å høre inntrykkene fra flere lesere...
Du vil dessverre sjelden finne danske og svenske bøker på originalspråket ved boksøk her inne, men mindre det er noen selgere som har lagt dem ut (brukt, antagelig) på amazon.co.uk eller amazon.com. Årsaken er ikke at dette nettstedet er "bare et lokalisert amerikansk datainnhentingsverktøy", men at amazon har lagt ut på nettstedene sine en kode som programmerere omkostningsfritt kan kopiere og koble opp sine nettsteder til, slik at det kan søkes i amazon-nettstedene fra disse andre nettstedene. For øvrig har du kanskje sett at boksøkene du gjør her inne har den norske bokdatabasen som default-kilde? Mannen som har utviklet og drifter bokelskere.no (han heter André Nesse, for øvrig, og klekket ut nettstedet sammen med Tore Renberg), betaler for denne tilknytningen til den norske bokdatabasen - det er ikke gratis å hente opp informasjon derfra. Blant annet derfor har han måttet legge inn reklamefelter på bokelskere.no - det er gratis for oss bokelskere å bruke dette nettstedet, men det er på ingen måte gratis å drifte det! Selv har jeg for øvrig en god del danske og svenske bøker, og skulle gjerne sett at de bøkene var mulig å søke opp her inne, men det er visstnok slik at det ikke finnes en tilsvarende enhetlig bokdatabase hverken i Danmark eller i Sverige. Men du kan jo registrere bøker selv, for å få oversikt over egen bokbeholdning. Det gjør jeg - det er litt mer tungvint, men du venner deg til det.
Rebecca Hua har forresten rett i at det spørsmålet du stilte, egentlig hører mer hjemme i kategorien "Om bokelskere.no". Ingen stor sak, men blant annet tror jeg at ovennevnte André Nesse er lettere å treffe i den kategorien enn i de to andre kategoriene der vi snakker om bøkers innhold og alt mellom himmel og jord ellers.
Han som satt i stua og savnet trebenet som lå på loftet? :P Neida, jeg vet hvilken du mener. Han med den skumle stålampen.
(Men i så fall må selvgølgelig ALLE naboene dine ha en bisarr musikksmak. Og det ville selvgølgelig vært verdt å avdekke.)