Hadde tenkt det, men så langt har det blitt sylting på meg i stedet. Nettopp ferdig med 2. runde plommesyltetøy; vurderer å kjøre kombi plommer og pærer i morgen. Plukkingen er unnagjort, så nå gjelder det å sylte mens frukten er fersk! Litt ergerlig, ettersom jeg hadde blinket ut noen interessante arrangementer. Kanskje jeg rekker et helt på tampen? God fornøyelse til deg hvis du skal fornøye deg og ikke bare jobbe!
(Selv om jeg ikke er sikker på om det er helt sant i alle fillete slitne misbrukemiljø...)
Jeg beveger meg på gyngende grunn her, men kan det være at det hersket en æreskodeks i disse fordums "alkis-subkulturene" som du ikke finner i nyere tiders dophue-/blandingsmisbruker-miljøer? Med andre ord: kunne disse historiene fra Tortilla Flat "tålt" å bli transportert til dagens Plata (e.l.)? Jeg famler etter noe her, fikk en følelse av et "paradise lost" (og jeg har ikke lest Milton, så det er ikke noe i teksten i hans klassiske storverk jeg har i tankene) uten helt å få tak på hva det innebærer. At verden er blitt råere, kanhende? Men verden var da sannelig rå nok før også. At Steinbeck romantiserer? Det gjør han utvilsomt. Kanskje jeg får grunne på det noen timer...
Men grenlandsdialekten (som snakkes i Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan, Kragerø - tja, nederst i Telemark, egentlig) har mangt og mye som du ikke finner i bokmål, forstår du! Og bøyningene av substantivet er nok et godt eksempel. Sånn som i "et hus - huse' - flere huser - alle husa". :)
Tja - egentlig er det vel bare ett spørsmål her, nemlig om du vil prioritere nattesøvnen eller imaget? Da jeg i studietiden bodde i kollektiv, taklet vi unge studinene både naboguttens OG hans fars høylydte hjemmealene-fester ved å ikle oss slåbrok før vi marsjerte ned for å lese synderen teksten. Om vi ikke var kommet så langt at vi hadde iført oss nattøyet når bråket begynte, skiftet vi naturligvis til pysjamas og morgenkåpe før vi gikk på nabovisitt. Det største problemet vårt var å få opprettet kontakt med festens vertskap; de hørte jo sjelden dørklokken...
Veldig, veldig enig med deg: Steinbeck har en varme som i alle fall jeg ikke finner hos Hamsun. (Jeg har tidligere her på bokelskere.no gitt til kjenne at jeg ikke "fikser" Hamsun, selv om jeg ser at det er stor litteratur – jeg synes bl.a. at Hamsun ler av folk der Steinbeck ler med dem. Takk til deg og Karin for at dere satte Hamsun og Steinbeck opp mot hverandre her; det hjalp meg enda litt på vei til å forstå hvorfor jeg blir så provosert av å lese Hamsun! ;P
Ja, jeg synes den er veldig sjarmerende - boken handler om løst og fast, stort og smått, og Bringsværd gjør et poeng av sin utstrakte bruk av fotnoter. Jeg koser meg med tankesprangene hans! Samtaler... er nært beslektet med London-boken hans; liker du den ene, bør du prøve å få tak i den andre!
:D! Der kan dessverre ikke jeg hjelpe deg, Marit - for jeg har lest boken på engelsk, ikke i oversettelse. Men jeg ville absolutt anbefale dere å lese Steinbeck på engelsk, altså - i alle fall disse supertynne romanene. Det er da verdt å prøve - jeg tipper at veldig mange her inne har mye mer engelsk (og svensk! og dansk!) innabords enn dere tror, takket være den velsignede, dubbe-frie tv-en og kinoen vi har her i Norge. Altså, jeg har stor - STOR - respekt for oversetteryrket og for gode oversettere - men når man lurer på om det er oversettelsen eller romanen man har litt problemer med, da kan det lønne seg å teste om man egentlig kunne holdt seg til originalen...
Jeg synes jo ikke hovedpersonene er så usympatiske, jeg da. Døgenikter og slabbedasker - jovisst, jovisst. Men Steinbeck klarer jo nettopp til å få oss til å fatte sympati for dem, selv om han ikke legger skjul på at de - mmm... - kommer til kort i visse moralske henseende. Og det er mulig at vi her (vel, jeg, i alle fall) driver litt ordkløveri; det du kaller "sjarm som ligger tykt" er vel det som får meg til å fatte sympati for disse gutta. Til tross for - og kanskje til og med på grunn av - deres tilkortkommenheter. Det er liksom noe avvæpnende ved en så gjennomført mangel på "ordning og reda", synes du ikke?
Men hvorvidt Danny egentlig er en hovedperson - tja? Det er kanskje egentlig ikke så opplagt at han er mer hovedperson enn de andre?
Absolutt - jeg glemte å forsvare "huser" som gangbart dialektord. I alle fall høyst gangbart i Grenland - interessant nok var oversetteren (som Lillevi har fortalt er Haakon Bugge Mahrt, og jeg har googlet ham) selv fra Vardø... (Men han skrev visst manus til filmen om tungtvannsaksjonen, så om ikke vardø-dialekten har samme grammatiske særegenhetene, ser jeg minst én mulighet for at han kan ha vært i befatning med folk lenger sørpå ;-P)
Tusen takk, Lillevi! Jeg synes det er et storveis tiltak du har dratt i gang - usikker på om jeg kommer til å delta i felleslesningen nå, men jeg ble enormt begeistret for Steinbeck p.g.a Tortilla Flat i fjor. Gymnasets pliktlesning av Grapes of Wrath kunne gitt meg avsmak for Steinbeck, men jeg har lært meg at skoletidens pensumlesning ikke gir grunn til å felle endelig dom over en bok eller et forfatterskap, og "Of Mice and Men" har vært en favoritt i mange år. (Vond, men fantastisk.) Så jeg kommer definitivt å følge med på felleslesningstrådene, og muligens slenge meg på etter hvert. Har ulest Steinbeck på plass i bokhyllen, så...
Jeg leste "Tortilla Flat", altså "Dagdrivergjengen" i fjor sommer (2012), og jeg storkoste meg hele veien. Ikke minst fordi språket var så glitrende - elegante, slentrende formuleringer, og plenty av underfundig humor. Jeg har ikke lest boken på norsk, men kommentarene deres i denne tråden så langt gir meg grunn til å mistenke at oversettelsen ikke yter originalen rettferdighet. Hvem er oversetteren - og når ble oversettelsen utgitt første gang? Sånt kan ha mye å si.
Jeg holder forresten p.t. på med Tor Åge Bringsværds "Samtaler med svart hund" (en samling av essays med en rød tråd (som er en svart hund ved navn Sheba) - boken anbefales!), og der har han et kapittel der han forteller om feiloversettelser av hans egne bøker. Hysterisk morsomt... ;-)
Jeg husker jeg stod overfor det samme dilemmaet i forbindelse med felleslesningen av Don Quijote, og der delte vi jo også opp verket i flere lesebolker, = flere tråder pr. bok. Derfor ble det kategorien "Om litt av hvert" på felleslesningstrådene for DQ. Det kompliserer jo også at alle utgavene av et verk ikke er samordnet her inne, slik at selv om en tråd ble opprettet på boken (og dukket opp i kategorien "Om bøker"), så ville den ikke automatisk bli knyttet til den utgaven nettopp du (eller jeg) hadde puttet i bokhyllen sin. Jeg ser f.eks. at når jeg leter opp (og putter i bokhyllen min) en engelsk utgave, får jeg ikke opp alle norske utgaver...
Å ja - så morsomt! Steinbeck og Twain - jeg heier på begge! :D
Oslo bokfestival går høsten 2013 av stabelen torsdag 12.- lørdag 14. september.
Min mor har de siste årene gjenlest Jalna-bøkene med stor leseglede, så jeg har lurt litt på å kikke nærmere på dem. De var jo hyper-populære i sin tid, også her hjemme. Derfor var jeg nysgjerrig på hva en "nåtidig leser" ville skrive om boken, men jeg kjenner at jeg blir bittelitte grann irritert - sorry! - over å få beskjed om at omtalen ligger på en blogg (som det ikke en gang er lenket til), og ikke her på bokelskere.no. Hvis du legger bokomtalen din her på nettstedet, vil jeg gjerne lese den!
Det er veldig bra at du fortalte om denne boken, Ellen - jeg hadde ikke registrert den av meg selv! Det har blitt vanskeligere å få med seg interessante bøker her inne, synes jeg - bokomtaler finner jeg jo bare om jeg aktivt søker opp en bok, og dét skjer jo ikke når jeg ikke har hørt om boken før. Bok-diskusjonstrådene forsøker jeg å se over, men de ruller så fort at det nok er mye interessant som drukner i mengden. Bra du skjønte at det var potensielle interessenter der ute, og postet om igjen!
Humorister? For en som (i likhet med meg) liker Erlend Loe? Sjekk David Sedaris(lenke til engelsk Wikipedia) - amerikansk komiker/forfatter som går fra underfundigheter til hysterisk morsomme tankesprang. En av mine favoritter - jeg kan anbefale deg å starte med "Me talk pretty one day" (muligens bare noe jeg anbefaler fordi det var den første Sedaris'en jeg leste...). Pass på om du skaffer deg andre titler - et par av bøkene jeg kjøpte senere, viste seg å ha nesten identisk innhold, men ulike boktitler. (Jeg husker ikke akkurat nå hvilke titler det gjaldt, dessverre - men den ene var en "julebok" (tittel = "noe med Christmas"? ETA: nei: "Holidays on Ice" var "reprise-boken". Bra (veldig bra) innhold - men jeg hadde altså kjøpt det før...) som inneholdt historier jeg hadde fra før.)
Jeg tror bøkene til nobelprisvinneren Richard Feynman kan være verdt å titte på om du liker "Thinking, Fast and slow" - Feynman regnes som en av 1900-tallets virkelig geniale formidlere, fordi han klarte å forklare vanskelige ting på en underholdende måte. Du kan lese mer om ham på Wikipedia om Richard Feynman - det er de populærvitenskapelige bøkene jeg foreslår at du kikker nærmere på, som du sikkert skjønner... ;-P
"Mors og fars historie" er alldeles strålende. Dét er også Hoems "Heimlandet. Barndom" – den boken ga han ut noen år før "Mors og fars...", men kronologisk handler den om årene etter handlingen i "Mors og fars...", nærmere bestemt om gutten Edvards tidligste barndomsår. Varm anbefaling av begge to!
Ibsens samlede kommer du til å finne billig igjen senere, mange, mange ganger. Ikke det du vil høre, det skjønner jeg godt - men dette er ikke et tilbud du aldri kommer til å komme over igjen, så ta det med ro. Om du ikke klarer å vente med å begynne å lese Ibsens samlede, så kan du helt, helt sikkert finne dem i hyllene på biblioteket. Helt og alldeles gratis...
En lett og underholdende "damekrim" som minnet meg en god del om skotske Alexander Smith McCalls bøker om botzwanske Mma Ramotswe. "Shadow Play" foregår på østkysten av Malaysia, og er den første i en serie krimbøker kalt "Kain Songket Mysteries". Kain betyr silke på malaysisk, og "songket" er navnet på en spesiell type vevde tekstiler der gulltråder veves inn i silkeveven - songket-tekstilene er kostbare stoffer som brukes i bryllupsklær og andre særskilt fine drakter. Mesterdetektiven i bokserien er en "godt voksen" dame som lever av å selge songket og batikk på markedet i en by i Kelantan-provinsen. Etter et drap i nabolaget beslutter hun at politiet ikke vil klare å løse saken uten hennes hjelp, og boken handler om hvordan saken gradvis rulles opp og mordgåten finner sin løsning.
Handlingen har et godt driv og det er lett å følge historieforløpet. Heltinnen er "et grepa kvinnfolk" som som nevnt har flere likhetstrekk med Mma Ramotswe. Bokens fremste fortrinn er at man får et innblikk i kultur og tradisjoner i Øst-Malaysia - som i parentes bemerket er eksotiske selv for innbyggerne i andre deler av landet. Jeg lot meg underholde, men irriterte meg litt over dårlig korrekturlesning og et par anakronismer - som at politiet i Øst-Malaysia påstås å bruke telefax til å sende bilder av mistenkte fra en stasjon til en annen; handlingen er lagt til 1970-tallet, og jeg betviler at politiet i bushen i Øst-Malaysia satt med fax-maskiner flere år før den første telefaksen ble tatt i bruk i Norge (dét skjedde i 1980, ifølge wikipedia) ...
Jeg har gitt "Shadow Play" terningkast fire, og ser ikke bort fra at jeg kan komme til å lese flere av bøkene i serien. Hovedmotivasjonen min vil i så fall være å få flere innblikk i kulturen I Kelantan-provinsen. Forfatteren har utført sosialantropologiske feltstudier i området, og jeg stoler på at de kulturelle rammene hun setter opp for fortellingene sine, er representative for det hun erfarte selv på 1960- og 1970-tallet.