Bokelskere.no

Perlen står for tur i vår felleslesing av John Steinbecks verker.
Leseperioden er fra fredag 8.11. til fredag 15.11. – én uke på disse vel hundre sidene.

I min utgave fra 1950, oversatt av Johan Borgen, og kjøpt av bokelsker Karin, har den forrige eieren (viss navn jeg ikke kan tyde) skrevet med fyllepenn: ”I sandhed en perle!!”
For å si det som det er – jeg kunne ikke dy meg, har allerede lest boken og kan bekrefte den tidligere eierens jublende utsagn. Gled dere!

Alle kommentarer er hjertelig velkomne!

Perlen – Omtaler, andre diskusjoner, sitater og lister

Her er samletråden John Steinbecks forfatterskap – felleslesing. Det er fint om dere bruker denne tråden til innlegg som går mer generelt på Steinbeck og hans forfatterskap.

Jeg reiser nå på ferie, og det er usikkert hvor mye dere vil høre fra meg. Min venn John Steinbeck er med. Jeg leser bøkene og prøver å henge med som best jeg kan.

God lesing alle sammen!

Når det gjelder Perlen, må jeg må si meg enig med Marit Håverstad, som lenger nede skriver at hun har lest et eventyr. Har også sansen for Josteins bokomtale av den engelske utgaven. Vippet mellom en firer og en femmer, og det ble en svak femmer fra meg.

Nå gleder jeg meg til et gjenhør med Øst for Eden, for jeg har tenkt å høre den som lydbok denne gangen.

Jeg har hørt Perlen som lydbok og ble litt skuffet. Det var ikke noe overnaturlig i historien som fikk meg inn i eventyrmodus, kanskje med unntak av størrelsen på perlen. Ikke passerer den som fabel heller, selv om moral og etikk er et viktig tema. Som roman var personene ikke særlig troverdige syns jeg. Kanskje var jeg rett og slett ikke i riktig humør til en slik type historie akkurat nå.
Steinbeck har jo også tidligere beskrevet at mennesker ikke nødvendigvis blir lykkeligere av jordisk gods og det er vel fortsatt et aktuelt tema. Jeg synes han behandler det bedre i f.eks. "Dagdrivergjengen" hvor gutta er svært så lykkelige med ingenting og det blir mistenksomhet, sjalusi og paranoia når eiendelene dukker opp.
De gjenstår det bare å glede seg til "Øst for eden" som jeg har lest før, men ikke husker.

Jeg ble også litt skuffet over denne. Selv om jeg aldri så mye prøvde å se på det som et eventyr, fikk jeg det ikke helt til. Ser at det er en variant over et velkjent tema, men det er ikke den mest vellykkede framstillingen jeg har sett. Enig med deg i at måten det gjøres i "Dagdrivergjengen" er bedre.

Har lest boken, den var forholdsvis raskt unnagjort - både fordi boken er tynn og fordi det er fasinerende lesning. Men jeg vet ikke om jeg synes det er stor litteratur. Da jeg ikke har deltatt i felleslesning tidligere er jeg usikker på hvordan jeg skal forholde meg til samlesningen. Tolkningen av boken er vel ganske klar, også moralen. Når jeg leste boken tenkte jeg: Kan misunnelsen være så sterk, kan virkelig et helt samfunn påvirkes så negativt av en annen manns lykke og avle så mye ondskap, kan en god mann virkelig bli en brutal morder og endre personlighet p.g.a et lykketreff som kan gjøre han rik? Kjente at jeg nesten ble litt sliten av all elendigheten, fikk lyst til å lese ekstra fort for å slippe alle detaljer om ondskapen. Det fantes ingen nyanser, det virket som om misunnelsen og ondskapen var total. Bortsett fra broren var alle de andre fiender og potensielle tyver, mordere og uærlige sjeler. Selv om fattigdom er roten til mye vondt, selv om kanskje de fleste mennesker kan utvikle lignende tendenser under gitte forhold og omstendigheter, selv om alt dreier seg om overlevelse og mulighet for å tilfredsstille basale behov, må det da finnes noe medfølelse og nestekjærlighet selv i de mest primitive samfunn?
Beskriver Steinbech her et uvanlig primitivt samfunn hvor nestekjærlighet er ikke eksisterende? Er jeg på villspor eller er ovennevnte relevante refleksjoner i denne felleslesningen? Jeg vil gjerne lære. Har aldri deltatt i lesesirkel eller felleslesning tidligere, er derfor usikker.
Ser fram til reaksjoner.

Refleksjonene dine er relevante nok: Her er det ikke mye snakk om vennskap, lojalitet og nestekjærlighet. Men innledningen forklarer vel litt? Jeg vet ikke hvilken utgave du har, men regner med at innledningen er den samme i alle utgaver, og at det er Steinbeck sjøl som har ført den i pennen. Ut fra det vi får høre der, er dette ingen hverdagshistorie med nyanser, men et slags sagn som er overlevert gjennom generasjoner:

Og, som med alle historier som blir fortalt og fortalt og som lever i godtfolks hjerter, så rommer historien bare gode og dårlige hendelser og forteller bare om svart og hvitt og om godt og ondt og ikke om noe midt imellom.

Takk for godt svar. Jovisst, det er riktig og selvfølgelig viktig å ta med når fortellingen skal tolkes. Her står det jo svart på hvitt. Når jeg la fra meg boken var forfatterens egen innledning faktisk blitt skjøvet i bakgrunnen. Satt bare igjen med en vemmelig følelse. Selv om Kino tok til fornuft og kvittet seg med perlen, ble det allikevel ikke noen lykkelig slutt, altfor mye var blitt forandret og ødelagt. En sterk fortelling. Min bok er for øvrig oversatt av Johan Borgen.

Jeg har nettopp lest et eventyr. Med dramatisk handling og klar moral. Her skilles det skarpt mellom de "snille" og de "slemme", og hovedpersonen Kino er den eneste som gjennomgår en utvikling etter hvert som historien rulles opp.

John Steinbeck har en gang skrevet en historie (novelle? erindring? - det må jeg visst finne ut av) om en gutt som belærer sin far når det gjelder rollene i westernfilmer: Han med svart hatt er "the bad guy", han med hvit hatt er "the good guy", og så er det en med grå hatt, "the in between guy", som utvikler seg enten til det verre eller til det bedre i løpet av handlingen. Kino: en typisk "in between guy".

Assosiasjonene ble mange etter hvert - først tenkte jeg på eventyret om fiskeren som fanget storkveita og lot den gå - mot å få oppfylt tre ønsker. Her var det kona som tok styringa fra første stund, og det gikk ikke så bra. I Perlen er det jo omvendt: Juana ønsker seg egentlig ingen ting og vil helst kvitte seg med skatten.

Siden streifet jeg innom kong Midas: Plutselig rikdom fører til økt grådighet, som igjen forårsaker knall og fall. Fram og tilbake er like langt ...

Jeg vaklet mellom fire og fem på terningen, men valgte femmeren, i hovedsak på grunn av miljøskildringene: For mitt indre blikk fikk jeg gjenskapt både natur, fiskerlandsby og "bysentrum" så jeg nesten følte at jeg var der.

Her fant jeg sannelig "bad guy"- historien. En avisartikkel var det!

Har kome eit godt stykke på veg no (det er jo ei kort bok, så det skal ikkje så mange sider til før ein er "eit godt stykke på veg" ...) og det melder seg eit par tanker.

Først, det gjekk lenge før deg gjekk opp for meg at gulfen det er snakk om i boka ikkje er Mexico-gulfen, men Californiabukta (Gulf of California på engelsk, men i boka blir den konsekvent omtalt som berre "the Gulf". Kva heiter det i den norske utgåva?)

Så har eg av ein eller annan grunn begynt å tenke på "Den gamle mannen og havet" (DGMOH) av Hemingway. Dette er ei bok eg ikkje har lest enno, men eg forestiller eg at ein kan trekke enkelte paralleller; begge bøkene handlar vel på kvar sin måte om nokon som tilsynelatende har lukka med seg, med utsikter til stor rikdom, men som ender med å bli skuffa.

DGMOH blei i følge wikipedia skrive i 1951, og kom ut i 1952, altså 5-7 år etter Perlen. Kan Hemingway ha henta inspirasjon til DGMOH frå Perlen, eller blir det tøvete å spekulere i den retninga?

I min utgave omtales bukta som "golfen".
Når det gjelder Den gamle mannen og havet, foreslår jeg at du leser den. Så kan du spekulere videre etterpå.

Takk. Mexico-golfen, meinte eg sjølvsagt, ikkje gulfen.
Det var når det blei nevnt at Kino måtte først reise over havet, deretter over fjellet, for å kome til hovudstaden, at det gjekk opp for meg på kva side av kontinentet historia utspelar seg.

Eg kjem nok til å lese Den gamle mannen og havet før eller seinare, men det blir nok ikkje før etter felleslesinga av Perlen er ferdig. (Har lest berre ei bok av Hemingway før, Farvel til våpnene, den likte eg ikkje så godt. Men det er mange år sidan, og eg burde nok gi Hemingway ein ny sjanse)

I beg to differ - det er da helt stuerent å si "gulfen"? Dét gjør nemlig jeg.... ;P (For i mitt målføre er "golfen" den idretten du vet - men riktignok snakker jeg om Golfstrømmen og ikke "Gulfstrømmen", så helt konsekvent er jeg ikke.)

Hemingway har ikke jeg hatt det store hellet med, heller - jeg har prøvd meg på noen forskjellige fra hans penn, men ikke fullført. Men for endel år siden hadde en av mine nieser DGMOH i hjemmelekse (på videregående), og da leste jeg den novellen for første gang. For jeg syntes det var for galt at hun dømte den så totalt nord og ned - og da måtte jeg jo lese den for å kunne snu henne. Vi jobbet oss gjennom DMGOH sammen, og hun fikk faktisk en femmer på den leksen! Jeg gjorde krav på min del av den femmer'n, så klart. På den bakgrunn støtter jeg Marit: Den gamle mannen og havet er verdt et forsøk, selv om du har slitt med andre ting av Hemingway! Og så er den altså så velsignet kort..... ;)

Helt stuerent er det visselig ikke å kalle det gulfen, men live and let live, sier nå jeg.

Hemingway er ingen favoritt hos meg når det gjelder romaner. I kortformat, derimot, er han bortimot uslåelig!

DGMOH er temmelig annerledes enn Farvel til våpnene. Og mye kortere. Jeg tipper at du vil like den.

Hadde, uten å vite at den skulle lanseres som felleslesning, tatt den fram for lesning. Ble jo inspirert av tråden din, Lillevi. For øvrig kom jeg opp i "The pearl" i engelsk muntlig for veldig mange år siden. Denne felleslesningen vil jeg delta i. Egentlig lå Alice Munro øverst i bunken men jeg foretar gjerne en omprioritering. Gleder meg.

Så artig, Brit! Hjertelig velkommen til felleslesingen skal du være. Hvordan gikk det da du kom opp i "The Pearl" i engelsk muntlig? Hvilke spørsmål stilte dine sensorer?

Så vidt jeg husker gikk det bra. Men hvilke spørsmål...nei, det husker jeg ikke.

Jeg hørte Perlen som lydbok for bare et par måneder siden, så jeg hopper over akkurat denne boken i felleslesingen. Men slutter meg til deg og den forrige eieren av din utgave, Lillevi: Den er en sann perle!

Riktig god ferie, Lillemor! Og riktig god lesing til dere andre!

Men du kan vel bidra med synspunkter? Jo flere, desto bedre!

Jeg kjøpte jo "The Pearl" på loppemarked i fjor - men hvor, hvor, hvor var det jeg gjorde av den? Stønn.

La oss få vite hvor du fant den - når du finner den. Små bøker kan kile seg innimellom det meste ...

Jeg fant, jeg fant - jeg fant den i en bokstabel i går, skjult mellom diverse titler av Saul Bellow (får håpe jeg liker Saul Bellow, så mange bøker av ham som jeg har slått kloa i) og litt Herman Bang, Johan Borgen (hmmm - nei, dette er ikke egentlig en bokstabel for forfattere på B) og annet jeg har funnet brukt. Jeg fant "The Pearl"-utgaven min da jeg egentlig jaktet på tre bøker av henholdsvis Sinclair Lewis og Upton Sinclair - i denne stabelen fant jeg bare en av dem (som til gjengjeld pussig nok var "Babbit", så det virker som om stabelen har et B-element likevel.

Bonus ved gjensynet: min bittelille Penguin-utgave viser seg å inneholde ikke bare "The Pearl", men også "Burning Bright" - aner intet om sistnevnte, og sparer researchen til jeg har lest The Pearl. Er såvidt i gang...

Jeg gleder meg til å lese kommentarene i denne tråden når jeg er igjennom "The Pearl"!

Denne lille boka synes jeg var en liten perle, likte den veldig godt.

Det er ikke til å tro! Hurra!!
La oss få del i dine synspunkter på Perlen, da.

(Hvorfor etterlyse morsomme tråder på bokelskere.no når vi har deg ♡)

Hurra tiltredes! Jeg visste jo at jeg hadde den. Nå spørs det om jeg finner de andre jeg egentlig leter etter... Rapport skal bli. ;)

Det har den definitivt gjort. Den har gjemt seg et-eller-annet sted blant det meste.... ;-P

He, he, en velkjent situasjon... Lykke til på perlejakt!

Takk, takk, det trengs - jeg er på dypt vann nå!

Jeg skal forsøke meg på lydbok denne gangen, håper det blir bra. Ønsker deg en riktig god ferie Lillevi.

Lurer på om det er fint å sitte i forfatterhjørnet der oppe og se at man er så høyt elsket her nede, på denne lille flekken av verdensveven.