Bokelskere.no

Jeg sjekket kveldens tv-programmer i frustrasjon over "Karl Johan" på nrk1 - og gjorde en oppdagelse som minnet meg på en gammel diskusjonstråd her inne. Så:

I kveld (fredag 13.12.2013) kl. 23.35 viser svt1 filmen om Temple Grandin - her er programpresentasjonen:

Amerikanskt drama från 2010. Ett porträtt av en annorlunda kvinnas fantastiska liv. Temple Grandin var autistisk och i sin brist att fungera med andra människor utvecklade hon istället insikter om djur. Hon kämpade sig igenom skolan för att så småningom bli en framgångsrik vetenskapsman, författare och banbrytande djurrättsaktivist. Hon arbetade för djurens välmående och designade bland annat humanare slakthus. I rollerna: Claire Danes, Catherine O'Hara, Julia Ormond m m. fl. Regi: Mick Jackson.

Jeg var inne på den ikkje-vestlege litteraturen som et forslag lenger oppe i tråden, faktisk - benytter anledningen til å anbefale Chimamanda Ngozi Adichies "Americanah" som jeg slukte for et par uker siden - men ellers ser det ut til at det hittil er bare Strindin, du og jeg som har tatt til orde for ikke-vestlige forfattere. Skal lure meg på om det blir en eller flere lesesirkler gående her inne - noe som heller ikke vil være et problem, selvfølgelig. Jeg kjenner personlig en bokelsker som er medlem av tre-fire lesesirkler på en gang - så man kan jo til og med delta i flere parallelle, om boklistene blir interessante. Kaos kan være fruktbart - men leselister tror jeg bør ha en viss struktur. Vi får se hva fremtiden - og kjellk - vil bringe... ;)

Takk skal du ha - men du vet at de første ordene i tråden synes jo på diskusjonsoversikten fremdeles, da, så problemet består.... Kunne du legge inn en mer "nøytral" førstesetning i trådstarten din, kanskje? (Jeg er kanskje både pirkete og storforlangende nå, men altså....)

Jeg gleder meg til boken, Roy Jacobsen er e.m.m. en av de beste nålevende norske forfatterne, så jeg venter meg store ting! Skal forsøke å "melde fra" når jeg har lest boken - men vær forberedt på at det kan drøye litt før jeg kommer så langt. Jeg har mange bøker i kø! ;)

æææ - Jostein, da! Jeg har ikke lest boken ennå, og behendig unngått å lese selv vaskeseddelen for ikke å få med meg for mye av handlingen - og så planter du en sånn opplysning rett i fleisen på meg slik at jeg MÅ se den bare ved å skumme gjennom diskusjonsoversikten på bokelskere.no! Og det funker vel neppe med en spoileralert på selve trådstarten... isj, dette var ugreit, du.

Jeg lurer på om ikke A tree grows in Brooklyn av Betty Smith ville være midt i blinken for deg? Den har kommet på norsk også, under tittelen Det vokser et tre i Brooklyn - men det er lenge siden, så du må nok gå på biblioteket for å få tak i den. (De kan sikkert bestille den fra et annet bibliotek dersom lokalbiblioteket ditt ikke har den i hyllene sine.) Jeg synes dette er en av de nydeligste bøker jeg har lest, og hovedpersonen er en jente på din alder. I USA er dette en bok "alle" kjenner til, men her hjemme er det dessverre få som har hørt om den. For noen år siden hadde vi en liten diskusjonstråd om boken her på bokelskere, jeg lenker til den slik at du kan få litt mer informasjon om du vil.

Er det lov med et sært bidrag fra en bok som garantert hverken har vært, er eller vil bli noen kioskvelter?

Drammen er ein uvanleg vakker by, kransa av åsar og fjell, og Dramselva som renn breid og tung kløyver byen i to. Her bur eit greidt og tiltaksamt folk som er glad i byen sin og gjer alt for at ferdamannen skal få mest mogleg att for eit upphald der. Frå alle kantar av landet er det lett å koma til Drammen, og det er like festleg å vitja byen til alle tider av året.
Norske ungdomstiltak, s. 45.

Jeg har en forkjærlighet for bøker av typen "Slik lever dei der" (noen som husker denne programtittelen fra NRKs skolefjernsyn på 1970-tallet? det hører vel med til historien at jeg den gangen syntes de programmene var ubegripelig kjedelige...) - og det gjelder også bøker (og tidsskrifter!) som beskriver Norge i forgangne tider. Så da jeg kom over dette plettfrie eksemplaret av en oversikt fra 1935 over norske kaffistover og overnattingssteder drevet av bondeungdomslag og/eller målrøyrsla i det ganske land, måtte jeg bare slå til. Vel verdt sine 30 kroner - etter min mening... ;)

Jeg regner vel med at de som har andre litterære preferanser enn meg, ville parere eventuelle forsøk fra min side på å

vise de hva kvalitet faktisk er

med å svare noe à la

Jeg går mine egne veier og gir vel egentlig blaffen i andres merkelige behov for å fortelle hvordan andre skal leve.

Det er ikke ord jeg selv ville valgt, men jeg tillot meg å sitere en annen bokelsker, med andre preferanser enn meg.

Nå synes ikke jeg at det har vært noe problem at tidligere leseprosjekter har begrenset seg til ett forfatterskap (at det har vært oppslutning om de leseprosjektene, viser jo at de har hatt livets rett, synes du ikke?) - men jeg synes absolutt at det også kan være interessant med leseprosjekter der fellesnevneren er "ei bok frå kvart tiår frå 1800 - 2000" eller lignende - "ei bok frå kvar nobelprisvinnar dei siste 20 åra" synes jeg dessuten var et særdeles spennende forslag! Lenger oppe i tråden tok jeg til orde for en viss tematisering av leselisten, og den tankegangen fant jeg igjen i innlegget ditt. Dermed antar jeg at du også er ute etter en aldri så liten rød tråd i den kommende leselisten... ;)

Det er givende å lese sammen med andre her inne, så jeg slutter meg til applausen for forslaget ditt om en lesesirkel!

I praksis vil jeg imidlertid tro at det kan bli krevende å realisere en lesesirkel her inne som ikke har en viss tematisk ramme - for selv om jeg selvfølgelig skjønner at man kan velge å "stå over" bøker innimellom, er vel tanken din at det skal være en viss kontinuitet, slik at endel av de samme leserne er med over et lengre tidsrom? I så fall bør det kanskje være noen fellesnevnere mellom bøkene - kanskje jeg tar feil, men jeg tenker at et for stort sprik på leselisten kan svekke følelsen av at man har et fellesprosjekt på gang. Det skulle være mulig å velge et løselig fellestema som gir en variert leseliste, samtidig som det da blir meningsfylt å trekke paralleller fra den ene boken til en tidligere bok på leselisten. Mulige temaer kunne være "historiske romaner", "norsk skjønnlitteratur", "nordisk skjønnlitteratur", "skjønnlitteratur fra 1900-tallet", "skjønnlitteratur fra 2000-tallet", "skjønnlitteratur fra andre land enn Europa og Nord-Amerika" - eller noe helt annet, selvfølgelig. Jeg tror også en slik tematisering ville kunne gjøre det lettere å enes om en felles leseliste...

Jeg ser slett ikke bort fra at jeg kan komme til å hive meg på lesesirkelen, men for min del vil det avhenge av to ting:

1) bøkene på leselisten
2) organiseringen av lesingen. Jeg ser at for min del stopper det opp når samlesningen fordrer at jeg skal lese veldig lange bolker (eller hele bøker) av gangen. Det som gjør samlesning givende for meg, er at man kan bore litt dypt i teksten, og da bør alle som deltar befinne seg omtrent på samme sted fra gang til gang, slik at det gir mening å stoppe opp ved utvalgte passasjer og granske dem sammen. Om man skal lese en hel bok (eller altså veldig lange bolker) før diskusjonstråden startes, blir det fryktelig mye å fordøye og motivasjonen til å diskutere detaljer man merket seg for 200 sider siden, blir ikke så stor. Mulig dette bare gjelder meg, men for meg blir altså felleslesning mer fristende om bøker stykkes opp i kortere bolker med diskusjonstråder for hver bolk. (Unntaket er kortere bøker som Steinbecks "Tortilla Flat", "The Moon is Down" o.l.) Er det andre som har noen synspunkter på dette?

Og så ville jeg gjerne slå et slag for å inkludere en eller flere noveller på en leseliste. Saktens kunne man lage en egen lesesirkel basert på en novelleantologi, som for eksempel Hølmebakks Cargo! :D

Boken gir en oversikt - med fotografier - over kaffistover og lignende "ungdomstiltak" i Norge pr. 1935, og inneholder også mange morsomme reklameannonser. En midlertidig pdf-fil med bokens innhold ligger pr. desember 2013 på denne bibliografi-nettsiden.

Som eksempel på innholdet kan siteres innledningen til oppslaget om Steinkjer:

"Beint upp frå jarnvegsstasjonen har vi Grand Hotell. Her er det greidt å taka inn, og sers lagleg er det for folk som er ute i forretningar. Over gata er post og telegraf og tett attmed har Fylkesbilane i Nord-Trøndelag sentralstasjon med bilrutor over Namdalseid til Namsos eller kring i distriktet. Hotellet ster for bilparkering og har greide utpakkingsrom. Hotellet er no umbygt og har 27 vakre gjesterom, koseleg peisestove, stileg matsal, gjestestove og bad. Kjøkenet er heilt fyrsteklasses. Landet kringum har eit vakkert og skiftande skiterreng, og det er høve til jakt og laksefiske i elvane." Så gis det en beskrivelse av alt Steinkjer og omegn har å by på - for "Steinkjer er ein lagleg handelsstad i framvokster," må vite, og "(h)er bur eit tiltaksamt og greidt folk som tek godt imot den framande, og alle får ei kjensle av godhug for folka og byen." (s. 107)

Nå er det verdt å merke seg at forfatterne av denne boken later til å ha "hugnad" for alle stedene og etablissementene de har "vitja" - de var for eksempel tidlig ute med å rose Drammen: "Det er herleg å taka ei ferd til Drammen, og ferien kan ikkje nyttast betre enn nokre dagars upphald i Drammen." Så vet vi det. Men lovsangen tar ikke slutt med dette - etter noen avsnitt om infrastruktur og handelssamband med opplandet avrundes oppslaget med fynd og klem: "Drammen er ein uvanleg vakker by, kransa av åsar og fjell, og Dramselva som renn breid og tung kløyver byen i to. Her bur eit greidt og tiltaksamt folk som er glad i byen sin og gjer alt for at ferdamannen skal få mest mogleg att for eit upphald der. Frå alle kantar av landet er det lett å koma til Drammen, og det er like festleg å vitja byen til alle tider av året." (s. 45)

Det er umåtelig mye som er "greidt" rundt om i Norges land, i følge denne boken. Det er greidt å finne frem, det er greidt å fara kringum - og f.eks. på Heimen i Oslo er det "lagt vekt på å få godt og greidt husvære til ein rimeleg pris." De fleste serveringsstedene later til å ha framifrå matstell - også det til rimelige prisar - og veggene i matsalene ser uten unntak til å være "festleg måla" - kaffistova til Sandefjord og Sandar mållag er et godt eksempel: "Her likar ein seg med det same ein kjem inn. Det er ljose, vene og hugnadsame serveringsrom so ein blir i godlag. Veggene er måla med festlege stykke frå natur og arbeidsliv i Vestfold"

De mange annonsene i boken har utvilsomt vært måten boken har finansiert utgivelsen på. Blant Drammens-annonsørene finner vi blant annet foretaket Arthur Buchardt i Nedre Storgate 17, - jeg tipper det er en bestefar av den Arthur Buchardt som i dag figurerer i avisene i forbindelse med hotellplaner og eiendomsutvikling. Datidens A. Buchardt drev en spesialforretning for linoleum, tapeter og fliser, fremgår det av annonsen. En annen drammenser som har vært med på å sponse bokutgivelsen er H. I. Rostock - annonsen lyder i sin helhet:
"Rostock har solgt utstyr i 75 år.
Det forplikter. -

H. I. Rostock"

Fåglane må vite hva slags utstyr hr (?) Rostock solgte.... Men de lokalkjente visste det nok, og klarte nok å dirigere tilreisende framandfolk til forretningen om annonsen i "Norske ungdomstiltak" hadde pirret interessen.

Man vet aldri hva man kan finne... ;P Og for øvrig absolutt - Britt Karin Larsen skriver glitrende! "Varlig" er et ord jeg tenker på mens jeg leser bøkene hennes. Og så kan hun kunsten å beskrive det som skjer uten å pensle ut alle detaljer - hun stoler liksom på at leseren klarer å tenke seg til resten selv, så ingenting av det som står på papiret, blir overtydelig og platt. Gled deg! :D

En stemme som jeg tenker bør nevnes i denne tråden (selv om du nedenfor la listen en god del høyere ved å etterlyse det store nordnorske EPOSET!), er Aina Basso? Jeg har ikke lest henne ennå, men jeg skal. Hun er fra Nordmøre selv, men har skrevet skjønnlitteratur med handling fra Finnmark - her er et avisintervju.

:) Men bare for å ha sagt det: taterne og skogfinnene er to forskjellige folkeslag, altså. Følgelig tror jeg ikke du vil finne "dine" taterrøtter på Finnskogen. Selv ble jeg forholdsvis nylig klar over at en av mine forfedre var skogfinne - tatere har vi foreløpig ikke funnet noe til i slekten, men det hadde jo vært en morsom overraskelse, det også. ;P Men les bøkene til Britt Karin Larsen, du - de er også veldig fine til å få bedre innsikt i disse minoritetenes levekår og tradisjoner! Riktig nydellige bøker, er de.

Oj da - og jeg gikk ut i 110. Snakk om å rette baker for smed... Enorme bokstaver ble det også på hele innlegget der, takket være et manglende linjeskift etter sitat-formateringen. (Akkurat det gikk jeg inn og rettet på nå, for det så så unødvendig dumt ut, men ellers står mitt forrige innlegg uredigert.)

Beklager misforståelsen, Tao - men da lurer jeg i stedet på: mener du at nordnorske forfattere er så sky og tilbakeholdne at de brenner inne med den store episke romanen fra Nord-Norge, altså? At evnen er der, men at de er for unnselige til å skrive det uuuut???

Det er som om det er en slags vegring mot å la nordnorge (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme.

Nei vet du, Tao - den konspirasjonsteorien (?) tror jeg ikke noe på. Jeg kunne like gjerne påstått det samme som telemarking: "Det er som om det er en slags vegring mot å la Telemark (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme." For hvor mange store og kraftige stemmer fra Telemark kan du ramse opp? Jaja - du klarte i alle fall å provosere meg aldri så lite grann. Men jeg mener ganske sterkt at det ikke er særlig mange av oss som leser endel, som ville styre unna en bok fordi den var/er fra Nord-Norge eller har tilknyttning til de tre øverste fylkene våre - og det må vel være den potensielle lesermassen som har interesse når forlagene velger hvilke bøker de skal satse på, og bokbransjen samt anmelderapparatet undertrykker eller gjemmer neppe bort bøker fordi de har "noe med Nord-Norge å gjøre"????

Njei - du har kjøpt de tre første bøkene i Finnskog-syklusen hennes - hittil har det kommet fem. Tatertrilogien består av "De som ser etter tegn", "De usynliges by" og "Sangen om løpende hester. Og så har hun i alle fall en bok til der hun bygger på det stoffet hun samlet under arbeidet med tatertrilogien - Et annet folk heter den. Jeg har den, men jeg har ennå ikke lest den. Dette sier bokdatabasen om den* boken:

Boka handler mest om en av forfatterens kilder, Alfred i Tajet. Boka handler om de reisende, men også om å følge sporet av et folk og omsette det til litteratur. Slik handler denne boken også om Britt Karin Larsens arbeid med tater-trilogien, og hvordan hun som forfatter opplevde å skrive med bundet mandat. Mest av alt handler boka om å være et menneske på leting.

Men gretemor, du fikk meg til å starte på treeren fra Finnskogen - Som steinen skinner - nå, tusen takk skal du ha for det!

Jeg tror jeg vet hvor du fikk tipset fra. Det gleder meg stort at du likte boken så godt!

Jeg har foreløpig bare lest de to første, og kan love deg en fin leseopplevelse. Og så er tatertrilogien hun har gitt ut tidligere, også helt fantastisk - jeg måtte bare ile til og si det! ;)

Godt du bringer tråden inn på rett spor igjen - min dårlige samvittighet meldte seg da jeg postet mitt forrige innlegg, som kun omtalte søringer... ;(

Jeg synes du har satt fingeren på noe veldig interessant med denne tråden, og noe jeg (som er fullblods søring) sant å si ikke har reflektert noe videre over tidligere: at det ser ut til å være forholdsvis få nordnorske forfattere som har fått gjennomslag utover sin egen landsdel. (Jeg regner med at det i de nordligste fylkene finnes lokale forfattere som kanskje kan regnes som hjemstavnsforfattere og har et visst publikum i lokalmiljøet, men som får få lesere i andre deler av landet. Sånn er det jo i de strøk her sørpå som jeg personlig har litt befatning med...)

På den annen side: det er vel slik at når forfattere når ut til lesere landet over, så slutter vi liksom å tenke så mye over hvilken landsdel de hører hjemme i (eventuelt stammer fra). Unntaket er så klart forfattere som veldig klart bruker sitt hjemsted som "åsted" for (majoriteten av) litteraturen sin - da tenker jeg for eksempel på Johan Bojer (Trøndelag), Gunnar Stålesen (Bergen), Lars Saabye Christensen (Oslos vestkant).

Men siden jeg synes en av de mange gleder skjønnlitteraturen kan gi, er innblikk i lokalmiljøer som leseren ikke kjenner fra før, synes jeg definitivt at det hadde vært fint å få oppmerksomheten rettet mot flere nordnorske forfattere! Her MÅ da finnes flere navn enn de få vi hittil har funnet frem til i denne tråden?

Og jeg leser "Brødrene Henriksen" på nytt nå, for jeg ble inspirert til gjenlesning etter "Mors gaver". Lurer på om det blir "Se i nåde" også snart - i så fall skal jeg melde fra om resultatet, d.v.s. bedømmelsen, etterpå. :)