Bokelskere.no

Tja, når vi tar i betraktning hans eget utsagn om at han aldri gir bort bøker til andre:

Jeg kjøper aldri bøker til andre. Bøker og kjæledyr skal ikke gies bort uten å ha tenkt seg godt om. Holder meg til gavekort.

så har han nok hatt seg selv i tankene hele veien under opplistingen av gavetips (for sitatet over kan jo ikke leses annerledes enn at han ikke finner det umaken verd å tenke seg godt om når det gjelder bokgaver til andre). Så gavetipsene han kommer med, er nok myntet på henholdsvis barnet i ham, ungdommen i ham, mannen i ham og kvinnen i ham. Vi får gi ham anerkjennelse for at han tydeligvis ikke er redd for å kjenne på sin feminine side - at kvinnen i ham ønsker seg Donald til jul forekommer meg ærlig talt mer oppriktig enn når mannen (?) i ham til stadighet slår inn åpne dører med Dostojevskij og andre døde mannfolk fra den litterære kanon. Donald Duck og eggmysteriet er for øvrig uforglemmelig - ikke minst de innfødtes stormende jubel over atter å få forskarar til middag!

Mitt ærend var ikke å svare for FruBang, men å hjelpe deg til å holde deg til kursen du selv staket ut for denne tråden.

Godt forslag - jeg har gått de siste dagene og tenkt at bl.a. Vikram Seths "A suitable young man" er en av bøkene jeg ville foreslått til en samlesning av "ikkje-vestleg" litteratur (sitat Olav Taklo, derfor nynorsken). Og jeg sliter som deg med å holde oversikt over hva som skjer rundt omkring i disse lesesirkel-trådene, jeg også. E.m.m. er det lurt å pensjonere gamle tråder før diskusjonene og starte en ny når diskusjonene om neste bok i sirkelen her tar til...

Er litt usikker på om avstemmingen for BOK 1 er avsluttet.

Jeg mener ikke å være sur (ikke i dag heller), men mitt råd er at har man først satt en frist, så bør det være den som gjelder - uansett om man opp mot fristens utløp får en stadig klarere indikasjon på hvilken vei det bærer. Ellers blir det lett litt Calvinball/Tommyleken over dette... I dette tilfelle spiller det ikke så veldig stor rolle - men jeg merker at min motivasjon for å delta i samlesning i denne lesesirkelen, påvirkes av min noe vaklende tillit til at de initielt oppsatte lesefrister vil bli bibeholdt. ;)

(---) de som leser noe du regner som...ikke av særlig høy litterær kvalitet (---)

stod det i startinnlegget som FruBang svarer på. Og da er det rimelig at det er dét utgangspunktet hun forholder seg til - mindre rimelig ville det være å forvente at hun skulle drive klappjakt på andre ytringer og synspunkter på livet i sin alminnelighet som trådstarter måtte ha kommet med i en etterhvert meget lang og uoversiktlig diskusjonstråd (enn si i andre tråder på forumet).

Se dét - takk! Nå har jeg samlet opp en liste på adlibris, så jeg får nok gratis frakt uansett når jeg tar motet til meg og går til kassen... ;|)

Og originalteksten fås helt ned i NOK 40,- på adlibris.no, oppdaget jeg nå. :)

Det er kanskje anarkisten i meg som kommer til overflaten, men selve lesesirkel-ideen appellerer mindre til meg enn tanken på å lese bestemte bøker sammen med andre. Så "hvis det nå er slik at vi skal ha et navn" er et spørsmål jeg også har stilt meg - jeg har ikke så stort behov for å bli med i en klubb, merker jeg. Men for all del - om folket har glede av å samles under et klubbnavn, så gjerne for meg. Men det er litt pussig at det i dag har vært mer aktivitet om navneforslagene enn om bøkene? Jeg mener ikke å være slem nå, altså - men anarkisten i meg roper altså på noen klarere rammer, tenk dét, Hedda!

Så fint å høre at jeg klarte å finne ord som også du kjente deg igjen i! Vi har kanskje også vært heldigere enn MiaMaria med de "analyserundene" vi har vært med på. Da jeg leste innlegget ditt nå kom jeg til å tenke på James Woods bok How Fiction Works - har du lest den? Jeg begynte å lese i den for et par år siden, og syntes den var glitrende - underholdende og lærerik om hvilke "grep" forfattere kan benytte for å få leseren med inn i sitt univers. Så var det bare det at jeg hadde lest så altfor få av de bøkene Wood henter eksempler fra, så jeg fant ut at jeg måtte lese meg opp før jeg gikk tilbake til Wood. Og så glemte jeg ham visst... I alle fall har jeg veldig gode minner om hans gjennomgang av Katherine Mansfields novelle The Garden Party, som jeg skjønte at jeg måtte ha lest tidlligere (for jeg gjenkjente gradvis og vagt den ytre handlingen i novellen han fortalte om), men på langt nær fått så mye ut av før Wood begynte å analysere den for meg. Så er jeg også en sånn en som liker å finne ut hvordan saker og ting blir til, så jeg kan bli jublende imponert over å oppdage hva en forfatter egentlig har gjort for å få meg til å lese verket på en bestemt måte. Og i det jeg skal til å avrunde dette innlegget slår det meg at det er litt som vitsefortelling: samme vits kan bli en pinlig og langdryg affære eller en historie som utløser store latterbrøl, alt etter hvem som forteller den. Og siden jeg selv ikke er særlig god til å fortelle vitser, synes jeg jo det er artig å reflektere over hva de gjør, de som eksellerer i kunsten!

Skjønner hva du mener - og skal ikke forsøke å "omvende" deg til å bli en samleser. Men jeg fikk lyst til å skyte inn at for meg er ikke poenget med samlesing å dissekere en bok, men å forstå den bedre enn jeg gjør på egenhånd. Ved å lese den sammen med andre engasjerte lesere, får jeg nyte godt av deres bakgrunnskunnskap og research underveis - slik at jeg får med meg poenger i boken som ellers ville gått meg hus forbi. Og jeg kan få luftet mine tolkninger og høre om andre tenker i samme baner, eller om jeg kanskje har misforstått fullstendig. Gode samlesninger - akkurat som gode litteraturforelesninger - åpner opp verket for deg, slik at opplevelsen blir rikere enn om du hadde lest helt alene. Jeg sier ikke at du ikke fint kan få en stor - stor "nok" - opplevelse på egenhånd, men altså - det er merverdien ved samlesningen som appellerer til meg. Jeg har ikke studert litteraturvitenskap, men jeg har studert språk, og da er skjønnlitteratur en del av pensum. Jeg slet for eksempel med Stendhals Rødt og sort - og skjønte ikke av meg selv at selve tittelen henspilte på hovedpersonens karrieremessige dilemma: skulle han velge en militær løpebane (rød uniform) eller en geistlig (sort prestekappe)? Dét måtte jeg på forelesning for å få vite...

Vellykket felleslesning kan være skikkelig gøy - som når Jostein Røyset nå i sted delte fruktene av sin research om kinesisk brennevin... Da blir jeg litt irritert på meg selv over at jeg ikke kom i gang med å lese Øst for Eden sammen med de andre nå - tenk på all moroa jeg dermed ikke får "live" mens jeg leser boken!

Det bildet ditt -eller rettere sagt de to bildene - om forfattere som "gjerne vil vise fram hvor pen sømmen er på vranga og hvor perfekt de har laftet tømmeret i hjørnene..." var knakende bra, forresten! Jeg tror ikke forfattere som "får det til" jobber på den måten, riktignok, men jeg humret godt.

...og for å følge opp nobelprisvinnerne og ikke bare Somerset Maugham: jepp, husker godt vi diskuterte nobelprisen i litteratur her inne, og da var jeg i likhet med flere inne og sjekket den oversikten - som tåler et gjensyn, bra du henter den frem! I tiden som har gått etter den nevnte nobelpris-diskusjonen har jeg faktisk både lest litt Grazia Deledda (1926) og sikret meg noen bøker av Gerhard Hauptmann (1912). Jeg fant dem brukt (d.v.s. Deledda oppdaget jeg i hyllen i mitt barndomshjem), og tenkte at "denne sjansen kommer neppe igjen". Har ikke lest dem heller ennå, men et samlesningsprosjekt kunne kanskje fått meg i gang...

Med nobelprisvinnerne, i alle fall de "eldre", kan det forresten bli en utfordring å få tak i bøkene på et språk man kan lese - men den tid, den sorg. Samlesning av nobelprisvinnere kunne bli bra!

Det visste jeg ikke - før jeg gikk inn på nb.no og søkte, og der var den, vet du! Den gang som i dag heter den, og trykker du på lenken kan du gå inn og lese hele boken (ikke store saken, ikke min penguin-utgave i alle fall) inne på Nasjonalbibliotekets sider. Oversetteren heter Randi Heddeland, og den norske utgaven har beholdt originalens illustrasjoner.

(Du har jo anbefalt "The Moon and Sixpence" ("Skillingen og drømmen") for meg flere ganger - den er fremdeles på vent i bokhyllen min, er jeg redd. Men i sommer leste jeg en god del av novellene hans, som forberedelse til en ferietur til Malaysia. Ulempen med "The Moon..." er at jeg har den i et bind med flere andre romaner, ergo er den mindre egnet til å ta med i vesken. Og da krever lesingen større "innsats" fra min side...)

Og da får du lov til å lese det når du må velge bok på skolen?

Psst - Lise! jeg tror du bør stemme på bok i den nyeste tråden nå!

For å gi mitt besyv med i laget: spørsmålet ditt er godt, og du har fått mange gode svar som stort sett peker i en retning: "det har bare blitt sånn - hittil". Strindin har lenger nede i tråden også påpekt at for henne blir samlesningsprosjektene en drahjelp til å komme i gang med bøker som hun har hatt stående - sånn er det for meg også. Jeg har fått lest flere bøker takket være samlesning på bokelskere.no, og hatt veldig stort utbytte av både selve lesingen, men ikke minst observasjonene og opplysningene fra andre bokelskere underveis. Og jeg er 100 % sikker på at selv om samtlige av disse bøkene både var bøker jeg hadde tenkt å lese "en gang", og bøker jeg var veldig glad for å ha lest da jeg var ferdig - så hadde jeg ikke lest en eneste en av dem ennå, uten samlesningsprosjektene.

Typen bøker som leses i fellesskap? Det er nok litt tilfeldig at de som har engasjert seg og satt i gang samlesningen, har gjort det fordi det var klassikere/eldre bøker de hadde lyst til å lese. Diskrimineringsteorien tror jeg ikke noe på. Men siden jeg selv har organisert én samlesning her inne, vet jeg at det krever bittelitt tiltak å være organisator - du forplikter deg jo til å følge opp over lengre tid, og legger bånd på din egen lesetid også. Derfor har jeg enn så lenge avholdt meg fra selv å ta initiativet til nye samlesningsprosjekter - og har holdt meg unna flere interessante samlesninger som har pågått.

For mitt vedkommende er det også slik at jeg ikke ser poenget i å lese "hvilke som helst" bøker sammen med andre. Mange bøker kan jeg fint pløye gjennom på egenhånd uten å få et "spark bak" av en leseliste, og jeg føler ikke behov for andres observasjoner og kommentarer. Men noen bøker dukker stadig opp i andre bøker, eller i den offentlige diskurs, eller man hører/leser at de har betydd mye for personer man av en eller annen grunn interesserer seg for - og de bøkene kan man gå i årevis og tenke at "jeg burde jo finne ut hvorfor det er/var så mye oppstuss om akkurat den boken/den forfatteren". De bøkene vil jeg gjerne ha drahjelp til å komme meg gjennom! Ofte - skremmende ofte - finner jeg jo ut at "klassikere" jeg har innbilt meg ville bli veldig tunge å komme gjennom, i realiteten er en fest å lese. Men da må jeg jo i gang først....!

Nå går jeg for øvrig med et spedt håp om at det kan bli en samlesning til her inne snart, med moderne(?) ikke-vestlige bøker på leselisten... Agnet er kastet uti, nå spørs det bare om det napper snart....

Å, men du vet at når det er snakk om obligatorisk lesing på skolen så vil det alltid være noen "luringer" som velger bøker bare for å bli raskest mulig ferdig med skolearbeidet. De skjønner jo ikke at de lurer seg selv og ingen andre - men det er jo deres problem. Hvilke bøker velger du da, når de "luringene" velger Rampete Robin?

Hvis jeg har stemmerett (selv om jeg ikke var blant de opprinnelige forslagsstillerne), stemmer jeg på Moby Dick. Den må jeg få lest, og jeg har lenge tenkt at jeg trenger drahjelp fra en samlesning for å komme i gang.

Jessssss!TAKK. :D

For min del gikk jeg rett i bokhyllen og plukket frem Things Fall Apart da jeg var ferdig med Americanah - fordi den førstnevnte boken (som er en moderne klassiker av nigerianske Chinua Achebe, som du jo nevner i innlegget ditt) er en av referansene til hovedpersonene i Americanah. Endelig fikk jeg altså lest Things Fall Apart - som var helt annerledes enn jeg forventet. (Er det ikke gjerne sånn med klassikere?) Enda mer sentral for hovedpersonene i Americanah er Graham Greenes The Heart of the Matter - så etter hvert må jeg få tak i den, slik at jeg skjønner hvorfor! (Det er liksom en bonus, når én bra bok leder deg rett over til andre bra bøker...)

ETA: Jeg sjekket boksamlingen jeg har registrert her inne, og oppdaget at jeg faktisk HAR "The Heart of the Matter" - skulle man sett! Da gjenstår bare å FINNE den i den fysiske samlingen...;P Men takket være dette nettstedet har jeg i alle fall muligheten til å unngå å kjøpe den enda en gang!

Postkolonial litteraturteori høres ut som et veldig interessant studiefelt - heldige du! (Er litt usikker på om jeg er kompetent til å forstå nøyaktig innhold i postkolonial litt-teori - men pyttsan. Du må jo lese selve litteraturen, og dét kan jeg i alle fall forholde meg til.) Kanskje du kan dra i gang en lesesirkel om, jeg mener med, ikke-vestlig litteratur? Det er jo et hav å ta av - men litt mer tilfeldig hva man slumper til å finne frem til på egen hånd. Akkurat nå er et slikt leseprosjekt kanskje litt mer fristende for mitt vedkommende, enn en sirkel som kretser om vestlig litteratur. Kanskje bare fordi jeg har samlest Cervantes og Steinbeck her inne tidligere, så det kunne vært gøy med en litt annen vri. (Og det kunne vært morsomt å kaste ball med ikke-vestlige titler i en egen tråd...)

Så gjerne, så gjerne - det var Olav Taklo som kom med forslag om de ferskeste vinnerne, og jeg synes forslaget er godt. Det samme er ditt "utvidede forslag" - du vet jeg leser mer enn gjerne gammalt og glemt også, jeg ;P. Rabindranath Tagore for eksempel - han er jeg skikkelig nysgjerrig på, og håper å finne ham på et bruktmarked en vakker dag...

(Forresten - apropos at du og jeg har "snakket" om Somerset Maugham før - begynte jeg i dag så vidt på en ny (ny for meg) Somerset Maugham, Then and Now, som handler om Machiavelli, jeg hadde nær sagt av alle ting. Veldig kjekk og hendig liten pingvin som passer utmerket i vesken - i lesende stund står Machiavelli bokstavelig talt på terskelen til sitt første møte med Cesare Borgia...)