Bokelskere.no

Circe er en fantasyroman skrevet av amerikanske Madeline Miller. Den forteller historien om den greske gudinnen Kirke, på en ny og moderne måte. Den originale historien finner vi hos Homer. Der er Kirke gudinnen Odyssevs ble hos i ett år og som sa han måtte binde seg selv til masten da han skulle forbi sirenene. Kirke er datter av guden Helios (solen) og nymfen Perse, det vil si at hun er en av titanene.
Det var utrolig morsom å lese denne boken. I tillegg til Kirkes historie får vi blant annet høre om monsteret Scylla, Minotauren, Zevs og Athene. De fleste historiene var kjente for meg og det var gøy å slå opp Kirkes historie underveis og se at til og med små detaljer stemmer med Homer. Det er ikke så lenge siden jeg leste om Jason og argonautene for eksempel, eller for den saks skyld om Oddyssevs familie Penolope og Telemakhos som kommer og bor hos Kirke etter Odyssevs er død.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Endelig var det noen som startet helgens lesetråd :)
Her i huset er det en ganske normal fredag. Fredagstacoen er fortært, lillegutt er lagt og sover godt, mens jeg sitter i sofakroken med en god bok. Denne helgen leser jeg Herman av Lars Saabye Christensen. Som de aller fleste har jeg hørt om denne lille gutten som plutselig mister håret, men jeg har aldri lest boken før nå.

Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.

For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.

Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.

Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.

Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.

Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.

Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.

Det er litt av en reise hun har hatt hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er faktisk den mest fantastiske boken jeg har lest siden Harry Potter og De vises stein, uten å overdrive. Jessica Townsend har klart å skape et solid magisk univers og det finnes ikke slurv i den første boken om Morrigan Crow, hverken grammatisk eller når det gjelder handlingen. En bokelskers hjerte fryder seg!

Boken er altfor detaljert. Tidvis oppleves det mer som å lese en historiebok enn en roman. Den er nok mer interessant for lokalkjente eller de som kjenner den omtalte familien.

Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)

Denne helgen skal jeg begynne på Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. Forfatteren har i løpet av de siste årene blitt en av mine favorittforfattere når det kommer til norsk krim, så jeg har store forventninger til denne boka.

Tidvis hysterisk morsom, men den snart attenårige jenta blir for meg kunstig. Nå har ikke jeg en jente, men en snart atten år gammel gutt og mens jeg finner han særdeles umoden til tider kan han ikke sammenlignes med henne.

Hele tiden mens jeg leste tenkte jeg at dette er en 6'er bok. Jeg trodde på handlingen, karakterene, drivkraften for plottet. Og så ramlet alt sammen på slutten. Faktisk så skjønner jeg ikke slutten helt. Sjefsetterforskeren går fra å være handlekraftig og tilstedeværende gjennom hele boken, for så å virke nærmest sykelig og forvirret på de siste sidene? Jeg vil uansett anbefale andre å lese Udyr fordi den er så drivende god helt til det gjenstår tjue sider.

(Anmeldelsen gjelder The Woods are Dark)

I 2018 avsluttet jeg året med den merkeligste boka jeg noensinne har lest ...

Den er hverken sjokkerende eller original, men tvers gjennom banal. Men av og til trenger man slike bøker. Jeg gjør det. Det er min måte å slappe av på.

Herlig, gammeldags slasher
Richard Laymons bøker er "b-versjon" og minner veldig om slashere fra 80-tallet. Det er drastisk, mørkt og humoristisk. Det er ikke bøker for alle, for Laymon skriver også svært grovt og vulgært, bare for å advare om det. Det er ikke bøker for ungdom.

Denne boka er fra forskjellige perspektiver. En familie er på kjøretur, og bestemmer seg for å overnatte i et lite sted i California. Faren oppdager til sin forskrekkelse at overnattingsstedet de nettopp har singert seg som gjester i, er falskt. Det er bare en slags "kulisse". Historien veksler frem og tilbake fra denne familien til to collegejenter som blir kidnappet og fraktet inn i skogen. Der tilhører en menneskegruppe som kalles "Krulls". Nakne kvinner og menn kvinner kidnapper folk, og de har sin grunn som jeg ikke kan røpe her, for det forklares i boka, og jeg vil ikke avsløre noe. Hvem er "Krulls", og kommer familien og collegejentene unna disse voldelige skapningene?

The Woods are Dark er ikke for alle da den er pervers, vulgær, og kannibalistisk. Ikke nok med det ... Den er veldig voldelig, brutal, inneholder noen voldtektsscener, og er veldig hinsides på mange måter. Horror og slashere er jo sjangere som er kjent for å provosere og sjokkere. Synes ikke denne klarer å provosere, og heller ikke å sjokkere. Men med disse nevnte stikkordene er det kanksje feil å si at boka er veldig underholdende, men husk at dette er fiction. Det er horror blandet med slasher, og da må man tåle at det blir litt drastisk, da det er meningen med begge sjangrene, spesielt innen slashere. Også må man huske på som sagt at dette er fiction. Da er det lov å kalle det underholdende.

Datteren til Laymon tar opp kampen angående boka
Richard Laymon slet med å slå gjennom i USA, men var populær blant annet i Europa. Han døde dessverre altfor tidlig i 2001, og ble bare femtifire år gammel. Han døde av hjerteinnfarkt. Da han ga utThe Woods are Dark for første gang, ble han veldig redigert av forlaget som tok vekk mange sider av manuskriptet. Etter hans død gikk datteren hans gjennom skriveriene hans, og ville at hele The Woods are Dark skulle bli utgitt på nytt uten sensurering. Den usensurerte versjonen ble publisert av Cemetery Dance Publications i 2008. Det originale manuskriptet ble først utgitt av Warner Books, og det var også de som redigerte bort en stor del av manuskriptet.

Dette er ingen bok for sarte sjeler. Men tåler du en dose svart humor og er vant til sjangeren, vil du få igjen mye underholdning. Synes dette er en av Laymons beste, og det er synd at den ødelegges litt på grunn av en cheesy avslutning.

Min utgave er fra 2006.

Fra min blogg: I Bokhylla

Her i Hammerfest er det full storm i kveld, og med andre ord perfekt lesevær. Denne helgen leser jeg Friluftsliv i Finnmark av Randulf Valle. Forfatteren er opprinnelig fra Hedmark, men han har bodd mange år her i Hammerfest. I denne boka tar han oss med på mange flotte turer rundt om i Finnmark. Noen av stedene har jeg allerede besøk, og denne boka gir meg lyst til å utforske ennå flere perler her i Finnmark.

Jeg irriterer meg over at det er færre instillinger for boksidenes utseende og at den ikke husker innstillingene mine fra gang til gang, likte det bedre i den andre appen. Savner også sidetall i boken. Og synes mulighetene for avgrensning i søk er for få.
Har inntrykk av at det er færre bøker i denne appen enn i den gamle, det er flere bøker som sto på huskelisten min som jeg ikke finner i denne appen.

Det passer jo perfekt! Takk for tipset!

Ja, jeg synes også at jeg ble presentert for veldig mange mennesker i løpet av de første sidene. Har kommet litt lenger ut i boka nå, og begynner å få mer oversikt.

Flott, takk for hjelpen!

Første lesehelg i 2019 leser jeg En grav for to av Anne Holt. Jeg startet så vidt på boka i gårkveld. Må si at jeg sliter litt med å komme inn i handlingen i denne boka, så håper det bedrer seg når jeg får lest noen flere sider. Min første bok av Anne Holt var Det som aldri skjer. Jeg leste den med stor iver da den kom ut i 2004. Det har blitt noen flere bøker av denne forfatteren siden den tid, men jeg må innrømme at de ikke har falt like mye i smak hos meg. Håper denne boka blir en opptur.